Partick Thistle v Motherwell 08.05.2018

 

Tirsdag 08.05.2018: Partick Thistle v Motherwell

 

 

Kun drøyt 28 timer etter at Norwegian sitt kveldsfly fra Praha hadde landet på søndagskvelden med meg og min bror ombord etter en fantastisk helg i den tsjekkiske hovedstaden, var jeg faktisk igjen oppe i otta for å legge ut på ny ferd. Da jeg hadde kommet hjem fra min store påsketur, hadde jeg trodd at det var punktum for min britiske fotballsesong 2017/18, men så ble det plutselig altså en tur til. I løpet av påsketuren hadde jeg planlagt besøk hos Ball Haye Green som etter alle solemerker ville kastes ut fra sin hjemmebane etter sesongen, og da kampen ble avlyst trodde jeg jeg hadde mistet siste mulighet. Men med omberammede kamper og forlenget sesong ut i mai måned fikk jeg en ny sjanse, og dette var grunnen til at jeg i det hele tatt begynte å kikke på en mulig siste svipptur over dammen før sesongslutt.

 

 

Nå ble den også litt mer utvidet enn opprinnelig planlagt, og jeg hadde 8-9 dager på balløya foran meg da jeg litt etter klokka fire denne morgenen ble skysset til Korsegården av min snille mor. Jeg fikk meg en snau halvtime på øyet på flybussen opp til Gardermoen, og igjen litt søvn på Ryanairs morgenfly som landet på ‘essexsk’ asfalt i henhold til ruteplanen. På togstasjonen ved Stansted Airport skulle jeg få en aldri så liten forsmak på togklusset som ventet meg den neste dagene, for de togene som ikke var kansellert var nå voldsomt forsinket grunnet en signalfeil ved Bishops Stortford. Jeg hadde ikke regnet med å rekke 09.30-toget, men det hadde blitt forsinket såpass at det ikke hadde avgang før etter klokka ti. Det var da visstnok den første avgangen på over en time, og det førte selvsagt til at toget var fullstendig stappfullt.

 

 

Etter en svært lite komfortabel reise ned til Tottenham Hale, var det en lettelse å komme seg av toget og ta tuben til Euston for å ta plass på 11.30-toget til Glasgow. Når jeg skulle starte turen med kamp i Skottland, var det selvsagt langt fra ideelt å fly til Stansted, men da jeg booket fly for kun 193 kroner, var det fortsatt noe uvisst hvor jeg ville se kamp denne dagen. Først noen dager senere bestemte jeg meg for å benytte anledningen til å besøke Partick Thistle. Togturen opp til Skottlands største by gikk da også veldig greit, for etter å ha stappet i meg et smørbrød sovnet jeg og sov helt til vi var et godt stykke inne i Skottland. Idet klokkene slo fire spaserte jeg ut av Glasgow Central og gikk for å ta metroen til Cowcaddens.

 

 

Rett i nærheten av metrostasjonen der ligger easyHotel Glasgow, der jeg hadde betalt £24,99 for overnatting. Jeg var lite imponert ved min forrige overnatting her, men skulle bare sove, og det var jo rimelig. I tillegg var klokka allerede såpass mye at jeg slapp å vente på innsjekking, og jeg fikk rasket slengt fra meg bagen og kommet meg av gårde igjen. Turen gikk nå med buss til Maryhill-området av Glasgow, der Partick Thistle spiller, for til tross for navnet er det nå rundt 110 år siden de faktisk spilte i Partick. Maryhill ligger nord i Glasgow og strekker seg visstnok over en mil langs Maryhill Road, og det var langs denne veien at jeg gikk av for å bevilge meg turens første pint ved puben The Strathmore. Der fikk jeg også servert en aldeles herlig porsjon med haggis før jeg beveget meg videre til Munns Bar, der utsmykningen vitner om at det åpenbart er en base for mange Partick Thistle-fans.

 

 

Partick Thistle skulle spille en viktig kamp mot Motherwell, men det skotske fotball-oraklet Scott Struthers hadde ment at det ikke ville by på problemer å skaffe seg en billett på kampdagen til tross for at de kanskje ville være i en situasjon der de måtte vinne for å holde seg oppe. Det viste seg å holde stikk, og situasjonen var uansett ikke helt slik da jeg spaserte ned til Firhill Stadium for å bytte £22 mot en kampbillett. Når sant skal sies hadde jeg også kikket innom allerede tidligere, før jeg gikk til The Strathmore, men billettkontoret hadde da ikke åpnet ennå. Det hadde det nå, og på utsiden fikk jeg også sikret meg et eksemplar av kveldens kampprogram (£2,50) før jeg stakk snuta kjapt innom klubbsjappa. Med en drøy halvtime til kampstart gikk jeg omsider gjennom telleapparatene på Jackie Husband Stand på den ene langsiden.

 

 

Partick Thistle ble stiftet i 1876, og var i 1981 en av klubbens som var med å stifte Scottish Football Alliance som en konkurrent til Scottish Football League. Dette var imidlertid en ganske kortlevd liga som snart så den eldre rivalen ‘stjele’ flere av sine klubber, og den ble til slutt lagt ned i 1897. Partick Thistle var blant klubbene som i 1893 tok steget over i Scottish Football League for å bli med i den nye andredivisjon. De rykket opp og ned mellom de to divisjonene noen ganger, før opprykket tilbake til toppdivisjonen i 1902 var siste gang på nesten 70 år at de byttet divisjon (i 1970). Klubbens største triumf er utvilsomt seieren i den gjeveste skotske cupen i 1921, da Johnny Blair scoret det eneste målet i finalen mot selveste Rangers. Ni år senere var The Jags igjen i finalen mot samme klubb, men da vant Rangers etter omkamp. I ligaen ser det ut som om en håndfull tredjeplasser (i både 1940- 1950- og 1960-årene) er deres beste plassering, mens de i 1972 spilte seg frem til finalen i skotske ligacupen.

 

 

I den turneringen hadde de i 1950-årene vært tapende finalist tre ganger på seks år, og de var voldsom underdog nå Celtic var finalemotstander på Hampden Park. The Jags sjokkerte imidlertid med å lede 4-0 ved pause, og en Celtic-redusering fra Kenny Dalglish var ikke nok til å hindre Partick Thistle i å vinne enkelt 4-1 og hanke inn ligacuptroféet med en aldri så liten skrell. Klubben havnet etter hvert i store problemer, og i 1998 var det kun etter kampanjen «Save the Jags» at man unngikk konkurs, men samtidig hadde de det året også surret seg ned på ligaens tredje nivå for første gang, og var også en hårsbredd fra ytterligere ned rykk til ligaens kjeller-divisjon. Etter en positiv periode under ledelse av John Lambie var det nye sportslige problemer etter at han ga seg i 2003. Det sier litt om jojo-tilværelsen at The Jags i perioden 1006-2006 rykket opp eller ned hele sju ganger.

 

 

De hadde nå vært tilbake i toppdivisjonen siden 2013, da de vant det som nå er Championship, men deres plass i Scottish Premiership var altså alt annet enn trygg når de nå skulle ta imot Motherwell i nest siste serierunde. Mens gjestene hadde lite å spille for i ligaen og nok ventet mer på cupfinalen mot Celtic, kjempet Jags for livet der de befant seg på nest siste plass med kun Ross County bak seg. Ett lag skulle direkte ned, mens neste siste plassen betyr playoff mot en klubb fra Championship. Partick Thistle hadde to poeng ned til jumboen Ross County og tre poeng opp til Hamilton Academical, men hadde også den dårligste målforskjellen av de tre, så en seier i sesongens siste hjemmekamp i ligaen ville komme godt med.

 

 

Partick Thistle hadde levd en nokså omflakkende tilværelse i Partick-området før de i 1891 slo seg ned på Meadowbank ved den nordlige bredden av elven Clyde, men i 1908 be de kastet ut for å gjøre plass til et skipsverft. Den nå hjemløse klubben fant snart en tomt i Maryhill-området og kjøpte den av Caledonian Railway for £5 500. Her ble Firhill Stadium bygget og åpnet på sensommeren 1909, og klubben har spilt her siden selv om anlegget i seg selv naturlig nok har endret seg en del i løpet av årene siden. Den flotteste tribunen er den gamle Main Stand fra 1927, og det er denne som først og fremst gir anlegget sin karakter. Dessverre ble det i 2006 bestemt at denne med visse unntak ikke lenger skulle brukes på kampdager, men etter opprykket tilbake til toppdivisjonen i 2013 ble den gjenåpnet som bortetribune, slik at det nå var Moterwell-fansen som hadde tilhold der.

 

 

På motsatt langside hadde jeg selv altså valgt meg plass på den nye Jackie Husband Stand, som ble bygget i 1994 og som er oppkalt etter en tidligere Jags-spiller. Den nyeste tribunen er imidlertid John Lambie (North) Stand som på den ene langsiden er oppkalt etter den tidligere Jags-manageren. Begge disse to er nye og moderne sittetribuner, og jeg hadde valgt tribune med tanke på å få fine bilder over mot gamle Main Stand. Den sørlige kortsiden er for øvrig uten tribunefasiliteter og er utilgjengelig for publikum. Oppe på tribunen fikk jeg uansett anledning til å knipse et bilde av klubb-maskoten Kingsley som har vært gjenstand for stor oppmerksomhet grunnet sitt spesielle utseende. Man kan i det hele tatt bare undre seg over hva han faktisk skal forestille, men maskoten som var et resultat av ny hovedsponsor, kan vel best beskrives som et ‘sol-monster’.

 

 

Hjemmelaget startet friskt, og Kris Doolan – som i løpet av sesongen har blitt første Jags-spiller til å passere 100 ligamål – var tilrettelegger med gode innlegg da Conor Sammon headet like utenfor og da Ryan Edwards hadde bedre retning på sin heading. Dessverre for ham gikk den rett på Well-keeper Trevor Carson som gjorde en refleksredning med beina. Det tok litt tid før gjestene kom seg ordentlig inn i kampen, men da hadde de en serie med hjørnespark som dog ikke utgjorde noen voldsom trussel, og Partick Thistle virket fortsatt skumlere da de kom fremover på banen. Da Well-keeperen måtte gi retur på et skudd fra Martin Woods, ble han reddet av at Charles Dunne kom seg tilbake tidsnok til å hindre Doolan i å sette inn returen, men det var fortsatt målløst da dommeren blåste for pause.

 

 

Det hadde vært positive tegn for hjemmefansen, og de våknet ytterligere til liv da nyheten om at Ross County lå under spredte seg tidlig i andre omgang. Conor Sammon var nære på med et skudd som suste like over, men Motherwell hadde etter pause virket litt giftigere fremover, og hjemmelaget fikk et slag i trynet da et frispark ble slått inn i feltet og Ryan Bowman kontant headet inn 0-1. I en jevnspilt andre omgang kunne også Motherwell doblet ledelsen like etter, men Curtis Main skjøt like over målet til Jags-keeper Tomas Cerny. Vertene forsøkte å flytte seg høyere opp på banen i jakt på utligning, men det virket som om frustrasjonen var i ferd med å bre seg både på tribunen og ute på banen. Sammon skjøt igjen like over, et skudd fra Christie Elliott ble reddet av keeper Carson, og innbytter Miles Story hadde en avslutning som snek seg gjennom hele feltet og like utenfor bortre stolpe.

 

 

Dermed endte det 0-1 foran 3 320 tilskuere, og det var tilløp til buing på noen deler av tribunen. Det var imidlertid status quo i nedrykksstriden der alle de tre involverte hadde tapt, og det betød at alt ville avgjøres i siste runde. Med tanke på målforskjellen var Hamilton i realiteten sikre, og det beste Jags kunne håpe på var nok playoff-plassen. I ettertid vet vi at de klarte det, men at de deretter fulgte Ross County ned etter å ha tapt playoff-finalen(e) mot Livingston. Det var de gule- og rød-stripede imidlertid lykkelig uvitende om da de forlot Firhill og diskuterte den viktige borteturen til Dundee i siste runde.

 

 

Selv hadde jeg vurdert en tur inn til Glasgow sentrum og The Horse Shoe, som har blitt et fast vanningshull, men etter en allerede lang dag valgte jeg å hoppe av bussen like ved Cowcaddens metro-stasjon og i stedet unne meg en siste pint ved Jackson’s Bar like ved hotellet. Der satt jeg og bladde litt dagens kampprogram før jeg tømte glasset og trakk meg tilbake til min spartanske base for å få litt søvn. Sesongens siste tur til balløya var i gang, og dagen etter skulle jeg igjen ned til England, men allerede den kommende helgen ville jeg igjen være tilbake i Skottland og Glasgow.

 

 

Scottish ground # 24:
Partick Thistle v Motherwell 0-1 (0-0)
Scottish Premiership
Firhill, 8 May 2018
0-1 Ryan Bowman (60)
Att: 3 320
Admission: £22
Programme: £2.50
Pin badge: £2 

 

Next game: 09.05.2018: Ball Haye Green v Hanley Town reserves 
Previous game: 05.05.2018: Slavia Praha v Viktoria Plzen 
Previous UK game: 15.04.2018: Beehive v Rio (@ Henry Barrass Stadium)

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg