vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

Mandag 29.11.2021: Elfsborg v AIK

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Etter en søndag i Stjernehallen, der Stjernen dessverre fikk 0-5 i sekken av Oilers, hadde Jon Erik og jeg nye planer også denne mandagen. De dreide seg igjen om en utflukt til Sverige, der Borås denne gang var den aktuelle destinasjon. På Borås Arena skulle nemlig IF Elfsborg ta imot AIK til kamp i Allsvenskan, og det er en arena jeg tidligere ikke hadde besøk. Når jeg i tillegg vet at Jon Erik også er en ihuga AIK-supporter, tenkte jeg han muligens hadde lyst til å ta turen, og det fant han til slutt ut at han hadde. Derfor ble det avtalt at vi skulle dra rett etter at han var ferdig på jobb, og at jeg skulle møte ham utenfor hans arbeidsplass klokken 14.45. Som sagt så gjort, og snart var vi på vei sørover mot den svenske grensen.

Grunnet ‘frykten’ for rushtids-trafikk og kø gjennom Göteborg la vi en slu plan om å kjøre via Trollhättan og Vårgårda, men etter å ha passert Trollhättan og tatt av inn på ’42:an’ mot Borås mistenkte vi fort at det ikke hadde vært den lure planen vi hadde trodd det var. Veikvaliteten var nemlig snart en helt annen, med veier som gikk gjennom flere små tettsteder og flere seksjoner med 50-sone. Det var kanskje slik at ‘genväg’ hadde blitt ‘senväg’, slik svenskene sier, men på den annen side vet vi ikke hvor lenge vi hadde blitt stående og stange i kø i Göteborg, og vi ankom uansett Borås med bortimot halvannen time til avspark.

Borås er en by som hører til landskapet Västergötland og länet Västra Götaland, og ligger omtrent 60 kilometer øst for Göteborg, ved elven Viskan. Byen ble i 1621 grunnlagt av kong Gustav II Adolf, tenkt som en base for omreisende kremmere og kolportører i området. Senere vokste Borås frem til å bli Sveriges største sentrum for tekstil- og konfeksjonsindustri. Denne industrien har fortsatt en sterk stilling i byens næringsliv, som nå dog har blitt noe mer variert. Blant annet er Borås kjent for sin store mengde engros- og postordrefirmaer, og dette bygger vel igjen på de gamle kremmertradisjonene. Borås har også blitt et knutepunkt, ikke minst etter jernbanens ankomst, og i dag nærmer byens folketall seg 75 000.

Vi hadde parkert ved kjøpesenter-området Knalleland, et steinkast fra Borås Arena. Nå var det bare å orientere seg frem til restauranten Brödrernas, der noen av Jon Eriks AIK-kompiser satt og ladet opp med litt mat. Det var åpenbart ikke hvem som helst som vi slo oss ned sammen med, men tydeligvis legender i AIK-kretser, og vi ble fortalt at personen som hadde ordnet oss billetter ikke ville ha noen penger for de. Det var bare å takke, og snart fikk også vi bestilt oss litt mat, slik at vi fikk litt påfyll av næring før vi måtte bryte opp og rusle over til Borås Arena der det tross alt var en kamp vi skulle se.

Kveldens hjemmelag ble i 1904 stiftet under navnet Borås Fotbollslag, men allerede to år senere følte de at det var så mange lag med Borås i navnet at de endret det til dagens IF Elfsborg. Klubben vant i 1926 sin avdeling (Division 2 Västsvenska Serien), og møtte Halmstad til kvalifiseringskamp om opprykk til Allsvenskan. Det måtte tre kamper til for å kåre en vinner, der Elfsborg til slutt seiret 4-1 og tok seg opp i toppdivisjonen for første gang. Året etter debuterte Sven Jonasson, som skulle bli en skikkelig Elfsborg-legende. Han spilte etter dette faktisk samtlige Elfsborg-kamper i toppdivisjonen frem til 1943! Det betød 332 kamper på rad i Allsvenskan; noe som fortsatt er rekord. Hans 252 mål på 409 kamper i Elfsborg-drakta er begge også klubbrekorder, og han ble to ganger også toppscorer i Allsvenskan, samtidig som han representerte Sverige i VM i b åde 1934 og 1938. Han var medvirkende til at Elfsborg utover i 1930-årene skulle bli en virkelig storhet.

Klubben vant nemlig Allsvenskan for første gang i 1936, og nye serietitler fulgte i 1939 og 1940. Fjerdeplassen i 1947 signaliserte på mange måter slutten på en storhetstid der Elfsborg for øvrig hadde vært en svært viktig bidragsyter til det svenske landslaget. I 1953 var eventyret over for denne gang da Elfsborg rykket ned, men da de i 1960 rykket opp igjen, fulgte de opp med å året etter vinne sin fjerde tittel, og dette var første gang en nyopprykket klubb ble svenske ligamestre. Da de et tiår senere rykket ned igjen, tok det litt lenger tid å komme tilbake som en etablert Allsvenskan-klubb, men har nå vært fast innslag igjen siden opprykket i 1996. Siden den gang har de også vunnet to ny ligatitler i henholdsvis 2006 og 2012, i tillegg til at de også har hanket med seg tre cup-titler.

Det var derfor to store svenske klubber som nå skulle møtes på Borås Arena, som har vært Elfsborgs hjemmebane siden 2005. Klubben hadde opprinnelig spilt på den ikke lenger eksisterende Ramnavallen, med i 1941 flyttet de inn på Ryavallen, som (minus minst én tribune) fortsatt ligger der vegg-i-vegg med dagens Borås Arena og visstnok brukes mest til friidrett i disse dager. Borås Arena deles med den lokale rivalen Norrby IF, og med unntak av at det evinnelige kunstgresset har blitt foretrukket som banedekke, er anlegget slett ikke verst til et nybygg å være. Langsidene Sjuhäradsläktaren og Algårdsläktaren er toetasjes sittetribuner, og vi hadde billetter til sistnevnte, helt ute på flanken nærmest kortsiden der de ivrigste AIK-supporterne allerede gjorde seg bemerket. På motsatt kortside hadde Elfsborgs supportergruppe Guliganerna møtt mannsterke opp på Elfsborgsläktaren

Det var nå nest siste serierunde som skulle fullføres, og etter søndagens kamper var situasjonen nå slik at en vinner ville innta andreplassen, mens et uavgjort resultat her rett og slett ville bety SM-gull til Malmö FF. Det var bikkjekaldt, og den kalde lufta gjorde også sitt til at avspark ble litt utsatt da røyken fra en rekke bluss i AIK-seksjonen ble liggende tett over anlegget i lang tid. Den menneskeskapte tåken hadde knapt lettet opp før nye bluss ble fyrt av, og dette var egentlig bare starten på en etter hvert nokså komisk greie hvor vi mistet tellingen på hvor mange ganger speaker i løpet av kampen følte det nødvendig å minne om pyro-forbudet og gang på gang lese opp den samme meldingen om hvor farlig, skummelt og ikke minst forbudt det er…uten at det hjalp noe som helst.

Det var AIK som startet friskest og skapte de første farlighetene, men det var hjemmelaget som tok ledelsen i kampens 12. minutt. Simon Olsson stusset glimrende videre til Rasmus Alm som fyrte i vei et skudd som fant veien til nettmaskene, og dermed 1-0. AIK skulle slå tilbake et kvarter senere, og det var Nabil Bahoui som nikket inn utligningen til 1-1. Elfsborg virket å gire opp et hakk i omgangens siste kvarter, og det var igjen kombinasjonen Olsson-Alm som slo til da vertene på nytt tok ledelsen med snaut fem minutter til pause. Olsson fant Alm som igjen fant målet og scoret sitt og lagets andre for kvelden. Selv om jeg sto sammen med AIK-fans, klarte jeg dog heller ikke å flire litt for meg selv over å se den tidligere Celtic-spilleren Mikael Lustig fortvile. Det sto 2-1 til pause, og jeg benyttet anledningen til å kikke meg litt rundt på de tilgjengelige seksjoner og også få et nytt prov på at røykere i Sverige er den nye og ikke velkomne pariakaste.

AIK hadde dog ikke gitt opp, og i det 54. minutt hadde de også litt marginer med seg da et innlegg endret retning i en Elfsborg-spiller og falt til rette for Filip Rogic som plasserte inn utligningen til 2-2. Jubelen i AIK-seksjonene hadde knapt lagt seg før AIK også tok ledelsen, men det var en tilsynelatende en noe enkel retur hjemmekeeperen ga og som AIKs argentiner Nicolas Stefanelli omsatte i scoring som betød 2-3. Mens Elfsborg jaktet utligning, slo Stefanelli til igjen med et snaut kvarter igjen av kampen, og fastsatte sluttresultatet til 2-4 til stor jubel blant de tilreisende som fortsatt ikke hadde til hensikt å etterkomme speakers stadige oppfordringer. Da dommeren blåste av med 2-4 på resultattavla foran 10 157 tilskuere, betød det også at AIK fortsatt hadde en teoretisk mulighet på seriegullet foran siste serierunde (slik skulle det dog ikke gå, for det ble gull til Malmö FF og sølv til AIK).

Undertegnede – og tydeligvis også Jon Erik – hadde fortsatt ikke lært sin lekse, og hadde derfor stått i -9 med Adidas-joggesko som inneholdt etter hvert stivfrosne tær som det knapt var følelse i da vi tok farvel med svenskene og beveget oss tilbake mot bilen. Nå var det på ingen måte noen situasjon som minnet om Jan Bålsrud sin, men det gikk uansett et kvarters tid med full varme ned på føttene før jeg igjen begynte å føle blodomløpet i tærne. Noe mer kloke av skade var vi kanskje hva gjaldt valg av rute, men så var det heller ingen grunn til å unngå Göteborg på denne tiden av døgnet, så vi peiset på mot Sveriges nest største by og deretter videre nordover på E6. Etter en aldri så liten rast og en matbit rett før grensen, var vi tilbake på vårt hjemsted rundt midnatt. Alt i alt en fin tur, som ganske sikkert også ville bli årets siste for å se fotball i utlandet.

Swedish ground # 23:
Elfsborg v AIK 2-4 (2-1)
Allsvenskan
Borås Arena, 29 November 2021
1-0 Rasmus Alm (12)
1-1 Nabil Bahoui (27)
2-1 Rasmus Alm (41)
2-2 Filip Rogic (54)
2-3 Nicolas Stefanelli (56)
2-4 Nicolas Stefanelli (77)
Att: 10 157
Admission: Free (given to us by AIK fans, otherwise 200-ish SEK)

Next game: 05.12.2021: Lervik v Berg (@ Østfoldhallen)
Next swedish game: 21.01.2022: Norrby IF v BK Häcken (@ Rydahallen)
Previous game: 27.11.2021: Fredrikstad v Ranheim
Previous swedish game: 21.11.2021: Varberg BoIS v AIK

More pics

Lørdag 27.11.2021: Fredrikstad v Ranheim

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det var en uke siden vår satningstur til Hamar for å se HamKam v FFK, og seks dager siden vår lille utflukt ned til svenske Varberg. Det betød dog ikke at det ikke hadde blitt noe som helst sport på meg siden forrige helg, for torsdagen hadde blitt benyttet til å sammen med min banehopper-kompis Stig-André Lipper besøke Kristins Hall der vi så Stjernen slå hjemmelaget Lillehammer. Nå var det imidlertid duket for fotball igjen, og siste serierunde i 1. divisjon, med Ranheim som motstander på Fredrikstad Stadion. I den forbindelse kjørte vi igjen en variant der en liten gruppe av oss møttes for å innta frokost på Egon, og etter å ha satt til livs en full english breakfast, kunne jeg sammen med de andre bevege meg videre til puben Lille Dragen (tidligere West End) for å lade opp.

Nå var jo situasjonen slik at FFK ville ende på fjerdeplass uansett hva som skjedde i kveldens kamp, samtidig som Ranheim hadde absolutt null og niks å spille for, så det ville for de nøytrale kanskje være en temmelig uinteressant affære, og det var også grunnen til at vi hadde fryktet et svakt oppmøte på stadion denne kvelden; spesielt når det var såpass kaldt som det det nå var i plankebyen. Det mest interessante for FFK sin del ville jo være å ta med seg noe positivt inn i kvalifiseringen. FFK hadde tatt signalet fra supportere som spesielt Jon Erik Kristiansen og Geir Nilsen, som har stått på voldsomt med å forsøke å mobilisere og rekruttere supportere for å få liv på stadion, og satt billettprisen på Ståplass Nord til 50 kroner.

Etter å ha gått litt tidlig bort for å ta en tur opp i VIP-en til Høili og hilse på min far og kjenninger der, var også jeg på plass på ståfeltet, og derfra fikk jeg sammen med de andre se det som i perioder nesten minnet litt om en treningsøkt. Det var FFK som skapte sjansene, og den første tilfalt kaptein Henrik Kjelsrud Johansen som dog så sitt skudd blokkert. Ti minutters tid før pause var det fortsatt målløst, men da tok Håvard Åsheim ansvar. «Rolvsøys Iniesta» skrudde nemlig ballen i mål helt oppe i vinkelen, og FFK kunne juble over et ledermål. Det sto også 1-0 da spillerne gikk i garderoben halvveis og jeg gikk for å få noe vomfyll i den provisoriske kiosken der køene igjen var såpass avskrekkede og ikke minst trege at jeg imidlertid bestemte meg for å heller få seg litt mat på vei hjem etter kamp.

Etter hvilen fikk vi en kalddusj da Ranheim fikk en tidlig utligning etter passivt forsvarsspill av FFK, men det meste handlet etter dette om vertene og det som skulle bli en skikkelig ‘sjansebonanza’. Både Kjelsrud, Taofeek Ismaheel og Riki Alba var blant de som fikk flere gode muligheter til å på nytt sende rødbuksene i ledelsen, for de kjørte nå totalt over Ranheim, men sjansesløsingen var enorm og til en viss bekymring. I det 70. minutt løsnet det endelig for både FFK og kaptein Kjelsrud da han dunket inn 2-1, og akkurat det var nok viktig foran kvalifiseringen. Det gikk i lang tid før nevnte Ismaheel økte ytterligere og fastsatt sluttresultatet til 3-1. En veldig fortjent seier som burde vært større, for det var klasseforskjell ute på banen. Nå ventet vinneren av KFUM og Sogndal i kvalik (og vi vet jo nå i ettertid hvordan det gikk).

Det hadde for øvrig vært en svært skuffende oppmøte, og selv speaker var tydeligvis såpass pinlig berørt av å opplyse om dagens tilskuertall på 3 097 at han denne gang la til at det var solgte billetter som også inkluderer sesongkort, sponsorbilletter etc. Tallet utløste litt hoderisting og oppgitt latter, for det kan ikke ha vært særlig mer enn tusen mennesker på stadion denne lørdagen, og jeg vil si maksimalt 1500. Heldigvis var mange av disse på ståfeltet og sørget for at stemningen der i hvert fall var meget god tross alt, og bortsett fra kulda var det denne gang kun et par negative elementer å se på feltet. Kvelden var for øvrig et bevis på at november og Adidas-joggesko ikke nødvendigvis er noen god kombinasjon, men det var bare å komme seg hjem og få tilbake følelsen i tærne, og se frem mot kvalifiseringen (som vil bli tatt for seg senere).

Revisit:
Fredrikstad v Ranheim 3-1 (1-0)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 27 November 2021
1-0 Håvard Åsheim (36)
1-1 Elias Hoff Melkersen (47)
2-1 Henrik Kjelsrud Johansen (70)
3-1 Taofeek Ismaheel (72)
Att: 3 097
Admission: 50 NOK

Next game: 29.11.2021: IF Elfsborg v AIK
Next norwegian game: 05.12.2021: Lervik v Berg (@ Østfoldhallen)
Previous game: 21.11.2021: Varberg BoIS v AIK
Previous norwegian game: 20.11.2021: HamKam v Fredrikstad

More pics

Søndag 21.11.2021: Varberg BoIS v AIK

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vi – eller rettere sagt Jon Erik – hadde fortsatt besøk av vår engelske venn Steve Moss, som hadde flydd over for å tilbringe en helg med oss i forbindelse med FFKs bortekamp mot HamKam. Han skulle ikke hjem igjen før på mandag, og siden han i likhet med Jon Erik også har AIK-sympatier, var han lysten på å se deres bortekamp i Varberg på søndagen. Det var for så vidt jeg også, siden det ville være en ny bane, og da Jon Erik bestemte seg for å ta turen, meldte jeg raskt min interesse. Dermed var det et trekløver som la ut fra Selbak og satt kursen mot Sverige i Jon Erik sin Mercedes, krysset grensen og suste sørover på E6 med Påskbergsvallen i Varberg som mål.

Snaut tre timer etter at vi kjørte hjemmefra, ankom vi Påskbergsvallen, som er hjemmebanen til Varberg BoIS og derfor skulle være åsted for dagens kamp. Vi fant imidlertid ut at det var et lite stykke å gå herfra og inn til sentrum, så vi vendte om og parkerte i stedet i en sentrumsgate rett rundt hjørnet fra Oscars Restaurant och Sportbar, der vi hadde planlagt å lade opp med en matbit og et forfriskende glass eller to. På dette stedet var det allerede en del AIK-fans, og blant de var selvsagt flere Jon Erik kjente og kom i prat med før vi slått oss ned, kikket på menyen og bestilt oss noe mat.

Varberg er en by som ligger i Halland län, på den svenske vestkysten. Byen ligger omtrent midt mellom Göteborg i nord og Halmstad i sør, og har nå drøyt 36 000 innbyggere, mens hele kommunen med samme navn nærmer seg det dobbelte. Det er for øvrig rundt Varberg at kysten endrer seg fra svaberg og landskap av typen man finner nordover gjennom Bohuslän og inn i Østfold til sandstrendene som er mer dominerende mot sør. Varberg er ellers kjent for ferjen som fra 1960 gikk i rute til og fra danske Grenaa, men nylig ble denne ferjens svenske havn flyttet fra Varberg til Halmstad. Varberg virket for øvrig som en overraskende trivelig by i løpet av vårt korte opphold i sentrum av byen.

Etter å ha satt til livs et herlig måltid og deretter fått i oss litt forfriskninger, var det etter hvert på tide å kjøre opp igjen til Påskbergsvallen, der vi trodde vi hadde kapret en god parkeringsplass rett ved inngangspartiet. Det viste seg imidlertid at bortetribunen (som Jon Erik hadde ordnet oss plass på til 140 kronor per billett) hadde en inngang helt på andre siden, og at man måtte gå rundt hele området for å komme dit, slik at det ble en ekstra spasertur på langt over en halv kilometer. Vi kom oss da frem til riktig inngangsparti, og tok oss innenfor med et lite kvarter til avspark, etter også å ha blitt grundig visitert.

Varberg BoIS ble i 1925 stiftet av en gruppe unge menn fra Haga-bydelen, og er kjent for sine drakter med grønne og svarte vertikale striper. Det må kanskje være lov å si at de siden den gang i stor grad har hatt en nokså anonym tilværelse, for da de i 2019 ble nummer to i Superettan og dermed sikret opprykk til Allsvenskan, betød det at de for første gang i sin historie var klar for spill i toppdivisjonen. Det etter at de så sent som i 2004 spilte på nivå 5. Tilbake i 2020 endte debutsesongen i Allsvenskan med en 11. plass med betryggende avstand ned til nedrykkssonen, og det lå de an til å kunne kopiere eller til og med forbedre denne sesongen, selv om et medaljejagende AIK nå kom på besøk.

Påskbergsvallen ble med pomp av prakt åpnet av daværende kong Gustaf V i juli 1925. Den har flere ganger blitt brukt som treningsbase for det svenske landslaget, og internasjonale klubber som Tottenham Hotspur, Manchester City, Leeds United, Barcelona, Lazio, Inter, Dynamo Moskva og Portugals herrelandslag har trent eller spilt (trenings)kamper der. Det er et typisk idrettsanlegg for sin tid, og har derfor også løpebaner rundt banen, men heldigvis er også naturgresset beholdt. Anlegget har ellers blitt oppgradert noe etter opprykket il Allsvenskan, og tribunefasilitetene er først og fremst å finne på langsidene. Kapasiteten i dag skal være 4 700, og bortesupporterne ble plassert i det ene hjørnet, der AIK-fansen allerede laget et skikkelig liv.

Da røyken fra de første blussene i AIK-svingen hadde lagt seg, var det gjestene fra Stockholm som virket friskest og tok en viss kontroll over banespillet. Bortelaget skapte i det hele tatt en rekke gode muligheter i løpet av den første omgangen, og flere av disse tilfalt Nicolas Stefanelli, men foreløpig ville ikke ballen i mål. Nå var heller ikke vertene helt ufarlige, og de hadde omgangens største sjanse da Robin Simovic traff stolpen, men var nok omgangen sett under ett likevel noe heldige som ikke lå under da dommeren blåste for pause på stillingen 0-0.

AIK fortsatte jakten på et ledermål etter pause, og Nabil Bahoui traff tverrliggeren etter å ha blitt spilt gjennom av Stefanelli, men etter en drøy time kom den forløsende scoringen for bortelaget. Nevnte Nabil Bahoui fikk hodet på et innlegg og nikket inn 0-1, og nå la AIK seg mer bakpå for å kontrollere inn seiere. Det klarte de relativt komfortabelt, og bortefansen kunne til slutt juble over seier. Det inkluderte også et par utestengte supportere som faktisk likevel hadde tatt den lange turen fra Stockholm for å se kampen fra et tak på utsiden av Påskbergsvallen, og som Jon Erik kom i snakk med på vår vei tilbake til bilen. Vi hadde en lang vei hjem, så vi kom oss nokså raskt av gårde. Turen til Varberg hadde vært en fin avslutning på en flott fotballhelg.

Swedish ground # 22:
Varberg BoIS v AIK 0-1 (0-0)
Allsvenskan
Påskbergsvallen, 21 November 2021
0-1 Nabil Bahoui (62)
Att: 2 566
Admission: 140 SEK

Next game: 27.12.2021: Fredrikstad v Ranheim
Next swedish game: 29.11.2021: Elfsborg AIK
Previous game: 20.11.2021: HamKam v Fredrikstad
Previous swedish game: 18.10.2021: FC Trollhättan v Skövde AIK

More pics

Lørdag 20.11.2021: HamKam v Fredrikstad

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det hadde gått to uker siden min forrige fotballkamp, og det var første gang siden det åpnet opp igjen ved å også tillate bredden å spille her til lands. Nå hadde jeg riktignok sett to hockeykamper i mellomtiden, inkludert en tur til Vålerengens Nye Jordal der vi hadde blitt vitne til en helt vanvittig snuoperasjon av Stjernen, men det var virkelig på tide med litt fotball igjen også, og denne lørdagen var det flere som hadde ventet litt på. FFKs bortekamp mot HamKam hadde nokså tidlig blitt utpekt som en mulig satsningstur, og slik ble det, da vi var en av grupperingene som satt opp buss til mjøsbyen denne lørdagen.

Vi – eller rettere sagt, Jon Erik – fikk denne helgen besøk av vår engelske kompis Steve Moss, som nokså tidlig på fredagen skulle lande på Torp Lufthavn etter å ha flydd over. Jeg hadde etter torsdagens hockeykamp i Oslo valgt å overnatte hos min mor i Drøbak, der jeg hadde en legetime morgenen etter, og hjemreisen derfra var timet nokså godt med tanke på at jeg da kunne møte Steve på kaia i Moss. Vår kompis Henrik, som nå bor i Vestfold, hadde nemlig plukket ham opp på flyplassen, skysset ham til Horten og fått satt ham på ferja som ankom rett etter jeg ankom Moss for å bytte tog. Slik sett passet det bra, og snart hadde jeg fått med meg vår engelske gjest til plankebyen og hjem til Jon Erik slik at han kunne få installert seg.

Han skulle være her til mandag, og med FFKs bortetur til Hamar på lørdagen som høydepunkt. Kanskje ikke helt uventet ble det en tur ned på vår lokale Rodgers Pub for å innta en middag og noen flytende forfriskninger, men med en tidlig start dagen etter var jeg etter hvert smart nok til å komme meg hjem i noenlunde tid samtidig som de andre forlot puben for å fortsette hjemme hos Jon Erik. Bussen til Hamar skulle gå klokken 08.00 lørdag morgen, og Jon Erik hadde tatt initiativ til felles frokost hos ham i 7-tiden, så jeg var derfor tidlig oppe for å være hos ham rundt det klokkeslettet. Som lovet disket han opp med en finfin cowboyfrokost der egg og bacon hadde hovedrollene, og snart kom bussen for å plukke oss opp slik at vi kunne jekke ølen (eller cideren) og sette kursen mot Hedmark og Hamar.

Vi var tre busser som kjørte samlet fra Fredrikstad, og i tillegg ville en buss fra Plankehaugen komme litt senere. Også en buss eller minibuss med FFK-supportere fra Oslo var meldt. For øvrig hadde alle medlemmer av Supras ikke bare blitt erklært uønsket på vår buss, men faktisk også samtlige øvrige busser som kjørte like tidlig som oss, slik at det var lite negative elementer på vei opp til Hedmarken, og stemningen var god hele veien opp. Ved ankomst stoppet vi rett ved puben O’Learys, som vi hadde reservert og tok fullstendig over. Vertskapet var også med på notene og lot seg gladelig dresse opp i diverse FFK-effekter. De bortimot tre timene vi tilbragte der var i det hele tatt helt topp, og selv ikke snuten klarte å ødelegge den gode stemningen da de kom for å eskortere oss til Briskeby Stadion.

Hamarkameratene oppgir 1918 som sitt stiftelsesår, men historien forteller at det var en lokal klubb ved navn Freidig som ble stiftet det året. Da de i 1927 meldte seg inn i Hamar og omegn fotballkrets, tok de navnet Briskebyen Fotball-Lag (BFL). Litt senere samme år ble Hamar Arbeideridrettslag stiftet. Etter krigen uttrykte Hamar kommune ønske om at byens idrettslag skulle slå seg sammen, og selv om ikke alle ønsket dette, ble i 1946 BFL og Hamar AIL slått sammen til et nytt idrettslag som fikk navnet Hamarkameratene. De første par tiårene etter krigen var det gjerne kamp om å bli best i byen, men HamKam inntok i 1960-årene en ledende posisjon der, og skulle snart også gjøre seg bemerket nasjonalt.

I 1969 sikret HamKam seg for første gang opprykk til den nasjonale toppdivisjonen, og tredjeplassen i debutsesongen året etter står fortsatt som deres bestenotering i ligasammenheng. I tillegg har HamKam spilt hele seks semifinaler i den norske cupen uten å noen gang komme seg til finalen, men sist gang var nå så lenge siden som i 1989. ‘Kamma’ har også i perioder vært en skikkelig heislag, og har siden den gang vekslet mellom de tre øverste divisjonene. Nå var de på vei opp i Eliteserien igjen etter at ringreven Kjetil Rekdal har gjort en kjempejobb med å forvandle de fra nedrykkskandidater i fjor til suverene divisjonsvinnere i år, og selv om de dermed allerede hadde gjort jobben, forventet vi ikke noe annet enn fortsatt full innsats av et lag ledet av Rekdal, slik at FFK selvsagt ville få tøff motstand.

HamKams hjemmebane ble påbegynt i 1930, men først i 1936 sto kretsens første gressbane ferdig. Navnet Briskeby Gressbane ble opprinnelig foretrukket fremfor «stadion» fordi borgerskapets klubb Hamar IL spilte på Hamar Stadion, og arbeiderklassemedlemmene ikke på noen måte ville assosieres med de. Når de i senere år dessverre har lagt kunstgress, har de vel uansett mistet retten til å kalle det en gressbane. Briskeby var til og med cupfinalearena i 1938, da Fredrikstad slo Mjøndalen 3-2 foran 14 500 tilskuere på et anlegg som den gang vanligvis kun tok rundt 1 200. Det er fortsatt også tilskuerrekorden, selv om det siden den gang har skjedd mye med Briskeby Stadion. Etter at kommunen sa nei til deres forslag om nytt stadion, vedtok man i 2005 i stedet og oppgradere Briskeby, men pengesekken ble tømt før arbeidet ble fullført, slik at man nå har tribuner på tre av sidene.

Vi ble plassert nederst på den ene langsiden; nærmest det gamle klubbhuset. Derfra fikk vi se FFK applaudere seriemestrene inn på banen sammen med 3 849 tilskuere, og deretter at vertene skapte de første mulighetene. De skapte også flest før pause, men FFK skapte de største, og den største tilfalt kaptein Kjelsrud som fra en posisjon ved straffemerket avsluttet centimetere utenfor målet til en utspilt HamKam-keeper. Ellers var det åpenbart et vanskelig underlag der flere av spillerne til tider slet litt med å holde seg på beina på det glatte kunstgresset, og det var fortsatt målløst da vi tok pause. Ti minutter etter hvilen tok vertene ledelsen 1-0 ved Kristian Eriksen, men bortsett fra dette var det en sjansefattig første halvtime av andre omgang. FFK gjorde deretter flere bytter i jakt på utligning, men det var HamKam som nå fikk mulighetene uten at de klarte å utnytte de. Dermed endte en relativt tam fotballkamp med 1-0 og hjemmeseier til mesterne, og vi kunne vende snuta hjemover mot Østfold.

Revisit:
HamKam v Fredrikstad 1-0 (0-0)
1. divisjon
Briskeby Stadion, 20 November 2021
1-0 Kristian Eriksen (56)
Att: 3 849
Admission: 100 NOK (concession)

Next game: 21.11.2021: Varberg BoIS v AIK
Next norwegian game: 27.11.2021: Fredrikstad v Ranheim
Previous game: 06.11.2021: Fredrikstad v Aalesund

More pics

Lørdag 06.11.2021: Fredrikstad v Aalesund

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det travle kampprogrammet fortsatte, og denne dagen hadde vi forsøkt å samle supportermiljøet i byen til en aldri så liten satsning. Ikke bare skulle Fredrikstad spille viktig hjemmekamp mot AaFK, men senere på dagen skulle Stjernen ta imot Frisk Asker i Stjernehallen, og derfor hadde det blitt tatt initiativ til å få til en felles greie der det også ble satt opp busser rett fra stadion til hallen. Vi ble en liten kompisgjeng som hadde avtalt å møtes til frokost på Egon, der vi ankom litt etter klokken 11. En full english breakfast var jo nesten på sin plass, og gjorde vel egentlig bare savnet etter UK mer merkbart hos flere av oss.

Vår lille gruppe forflyttet seg den korte veien bort til Lille Dragen, der det etter hvert kom flere til, og vi fikk ladet opp en stund mens klokken tikket mot kampstart på Fredrikstad Stadion. Det var en viktig kamp for både FFK og gjestene fra Ålesund i kampen om andreplassen bak HamKam. FFK måtte nemlig ha seier om det skulle være noe som helst håp om direkte opprykk, mens AaFK med seier ville ta et langt steg mot det samme. Vi krysset etter hvert elva og tok plass på Ståplass Nord. Jeg hadde igjen blitt spurt om å flagge ved innmarsjen, men det hadde gått såpass hardt for seg da jeg fulgte Rangers i København et par dager tidligere at jeg nå hadde en mistenkt forstuet finger og overlot denne gang til andre å stri med de tunge, enorme flaggene i vinden.

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk grunnet FFKs ikke altfor imponerende prestasjoner den siste tiden, men nå tok de kontrollen umiddelbart, mot et AaFK-lag som åpenbart ikke hadde kommet til plankebyen for å være med på noen festfotball. Dansken Mads Nielsen testet sin fryktede skuddfot og tvang frem en redning, før Jakob Lindström skjøt like utenfor fra rundt 16 meter, men den største sjansen før pause tilfalt Riki Alba som etter 20 minutter ble spilt gjennom av kaptein Kjelsrud men fikk sin avslutning glimrende blokkert av AaFK-keeper Lanzing. Deretter fulgte en lang periode der tangotrøyene i stor grad klarte å drepe kampen inntil Taofeek Ismaheel like før pause skjøt i nettveggen via en bortespiller.

Dermed målløst til pause, men det hadde i hvert fall vært solid trøkk fra de som møtte opp på Ståplass Nord, og både Fredrikstad Blad og klubben selv skrev i ettertid om gåsehud når de omtalte det som ble sagt å være den beste stemningen på stadion på mange år. Det til tross for at vi selvsagt kunne vært flere, men samtidig klarer man seg ofte også bedre uten negative elementer. Kreditt til de som faktisk møtte opp og sto på (inkludert representanter for Red Beavers), og ikke minst de som har jobbet flittig med å mobilisere, så da var det ingen som savnet brønnpisserne som har forsøkt å spre dårlig stemning og tilsynelatende fortsatt ‘boikotter’ hjemmekamper ved å ‘gjemme seg bort’ på sittetribunene eller holde seg hjemme. Der kan de gjerne forbli…

Uansett var det en andre omgang som startet med samme kampbilde som den første. AaFK lå bakpå og virket egentlig ikke spesielt interessert i annet enn at klokka skulle gå, mens FFK styrte og forsøkte å finne ut av AaFK-forsvaret. Kjelsrud var veldig nære da han headet en corner i innsiden av stolpen, i keeper og ut. FFK hadde hatt sjanser nok til å score, men når så ikke skjedde, straffet det seg typisk nok da AaFK totalt mot spillets gang tok ledelsen i det 64. minutt. Toppscorer Sigurd Haugen fikk altfor enkle arbeidsvilkår da han satt inn 0-1. Nå brant det et veldig kraftig blått lys for FFKs opprykksmuligheter.

Riki Alba kunne utlignet nokså umiddelbart, men traff ikke ballen skikkelig. Heldigvis gikk det ikke altfor mange minutter før utligningen likevel kom, og ikke helt overraskende var det Ismaheel som ble spilt gjennom av Kjelsrud og med en frekk heading satt inn 1-1 i det 70. minutt. Nå hadde FFK blod på tann, og kun to minutter senere serverte Thomas Drage en solid kandidat til tittelen som årets mål på stadion da han driblet seg fri og limte ballen helt oppe i det bortre krysset. 2-1, og kampen var snudd på få minutter. Kort etter mente FFK seg snytt for straffe da Ismaheel ble felt på 16-meterstreken. FFK virket nå i det hele tatt nå å ha kontroll, men så skulle dette overtids-spøkelset slå til igjen.

AaFK fikk en corner, og vi var altså over på overtid da Quint Jansen fikk stige til være og nådeløst stange inn utligningen til 2-2. AaFK hadde scoret to mål på sine to sjanser, og mer eller mindre sikret seg opprykk sammen med HamKam, mens det var klart at FFK ville måtte satse på kvalik. En skuffende avslutning på en kamp der FFK leverte sin beste kamp på en stund og hadde fortjent så mye mer. Men slik er fotballen. Etter å ha takket spillerne for innsatsen, var det bare for oss å komme oss til Stjernehallen, der serieleder Stjernen skulle være vertskap for Frisk Asker. Heller ikke det endte altfor lystig, da det ble tap. Og nå skulle det faktisk bli noe så sjeldent som en to uker lang pause fra fotballen på meg.

Revisit:
Fredrikstad v Aalesund 2-2 (0-0)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 6 November 2021
0-1 Sigurd Haugen (64)
1-1 Taofeek Ismaheel (70)
2-1 Thomas Drage (72)
2-2 Quint Jansen (90+1)
Att: 6 257
Admission: 50 NOK

Next game: 20.11.2021: HamKam v Fredrikstad
Previous game: 05.11.2021: Lervik v Trøgstad/Båstad

More pics

Fredag 05.11.2021: Lervik v Trøgstad/Båstad

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Etter to strabasiøse med aldeles fantastiske dager i København, der jeg hadde vært for å se Rangers sin bortekamp mot Brøndby i Europa League, landet jeg fredag formiddag på norsk asfalt på Gardermoen. Jeg hadde for så vidt ingen bråhast med å komme meg hjemover, og unnet meg derfor en aldri så liten rast på Sentralpuben inne på Oslo S før jeg kom meg med toget videre sørover mot Fredrikstad. Jeg burde kanskje dratt hjem og hvilt ut, men jeg hadde også denne kvelden blinket meg ut en kamp i lokalområdet, og nå hadde også min kompis Jon Erik vist interesse for å bli med på denne kampen.

Det dreide seg om 5. divisjonsoppgjøret mellom Lervik og Trøgstad/Båstad, og siden Jon Erik skulle kjøre til kampen, kunne jeg dra hjemom med bagasjen og slappe av litt hjemme før det etter hvert var på tide å sette kursen mot det som tidligere var Onsøy kommune. Lervik ligger jo som kjent der ute, omtrent 14 kilometer nordvest for Fredrikstad sentrum, og rett ved kanskje mer kjente Engelsviken som de har vokst sammen med. Dette området er var tidligere hjemsted for bønder og fiskere, og det sies at mange av de beste hvalskytterne kom fra nettopp Lervik. Grunnet hvalfangsten har det også vært mange her med relasjoner til Sør-Afrika. I dag fremstår Lervik mer som en rolig forstad til Fredrikstad, og som et hytte- og badeparadis.

Det jeg selv visste om Lervik IF, bortsett fra at de spiller i hvitt og grønt og holdt til der de gjør, begrenset seg egentlig til at de hadde noen veldig gode aldersbestemte lag da jeg som ung og lovende spilte mot de i min tid i Torp. Det var noen og enhver som fikk problemer på Lervikbanen den gang, men siden da hadde de også flyttet til ny bane. Ellers er det lite av info å finne om Lerviks eventuelle meritter, men de ble stiftet i 1949, og driver også med håndball. Ikke langt fra den gamle Lervikbanen har de nå flyttet inn på det vi får kalle Nye Lervikbanen, men som på NFF sine sider går under det ikke altfor sjarmerende navnet «Manstad kunstgress». Der parkerte vi på utsiden med et drøyt kvarter til avspark.

Det er kanskje ikke spesielt overraskende at jeg vil karakterisere Lervik sin nye hjemmebane som temmelig enkel og spartansk. På nærmeste langside hadde de imidlertid reist en fiffig og hjemmesnekret tribune, men den var tilsynelatende ikke klar for bruk riktig ennå, gitt at den var omhyggelig sperret av for å hindre at noen tok den i bruk. Foran denne gjorde et par benker nytte som provisoriske laglederbenker. Mens vi sto og kikket oss rundt fikk vi også selskap av banehopper Tom Børkeeiet, som tilfeldigvis nok en gang hadde valgt seg samme kamp som oss, så det var jo hyggelig.

I toppen av 5. divisjon Østfold foregikk det en voldsom duell om opprykksplassene, men ingen av aktørene i vår kamp var innblandet der. Bortelaget Trøgstad/Båstad hadde lite å spille for, men Lervik trengte poeng for å være sikre på å holde plassen. For å foregripe begivenhetenes gang noe, skulle man også i denne divisjonen ende opp med en situasjon der Lervik fortsatt ikke visste sin skjebne på en stund da de hadde spilt sin siste seriekamp en uke senere. Det holder ikke mål, så her har man en jobb å gjøre!! Og den kan starte med å få ‘reservelagene’ inn i et eget ligasystem (selv om det ikke nødvendigvis er de som alltid har ‘skylden’).

Ti minutter var spilt da Kristoffer Mikalsen ga Lervik ledelsen 1-0, men ti minutter senere utligner Emil Enger Kreppen etter en stor keepertabbe. Få minutter senere hadde Trø/Bå snudd kampen da keeper måtte gi retur og Mathias Johannessen dyttet inn 1-2. Det sto seg til pause, men det ble ikke kjedelig av den grunn. Et kvarter ut i andre omgang headet Lervik i tverrliggeren, og etter halvspilt omgang utlignet Kristoffer Mikalsen til 2-2 med sitt andre for dagen. Ti minutter senere ble også Mathias Johannessen tomålsscorer da han på nytt sendte gjestene i ledelsen mot spillets gang. I det 82. minutt fikk han også sitt hattrick, og med 2-4 virket det nå å gå mot borteseier. Anders Tvete-Berger reduserte imidlertid tre minutter senere da han headet inn en corner, men nærmere kom aldri Lervik. Dermed endte det 3-4 foran det vi talte oss frem til å være 32 tilskuere, og vi kunne sette kursen hjemover.

Norwegian ground # 183:
Lervik v Trøgstad/Båstad
5. divisjon Østfold
Nye Lervikbanen, 5 November 2021
1-0 Kristoffer Mikalsen (11)
1-1 Emil Enger Kreppen (16)
1-2 Mathias Johannessen (20)
2-2 Kristoffer Mikalsen (68)
2-3 Mathias Johannessen (78)
2-4 Mathias Johannessen (82)
3-4 Anders Tvete-Berger (85)
Att: 32 (h/c)
Admission: Free

Next game: 06.11.2021: Fredrikstad v Aalesund
Previous game: 04.11.2021: Brøndby v Rangers
Previous norwegian game: 01.11.2021: Sandnes Ulf v Fredrikstad

More pics

Torsdag 04.11.2021: Brøndby v Rangers

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Kun et snaut døgn etter at jeg hadde ankommet Oslo med nattoget fra Sandnes etter min langhelg i Rogaland, var jeg på farten igjen. Jeg hadde valgt å ikke dra hjem med heller bli over hos min mor i Drøbak før jeg onsdag morgen var tidlig oppe for å sette kursen mot Oslo Lufthavn Gardermoen. Det var nemlig tid for noe jeg virkelig hadde sett frem til, og København var nå destinasjonen. Der skulle klubben med verdensrekord i antall titler; nemlig skotske Rangers, spille kamp mot Brøndby i Europa League. De som kjenner meg, kjenner vel også til mine Rangers-sympatier, så det var vel ikke helt overraskende at dette ville jeg ha med meg, og jeg knapt huske sist jeg gledet meg mer til en bortetur. I et land besatt med engelske Premier League har de aller færreste noe som helst begrep om hvor store Glasgow-kjempene faktisk er. Rangers har eksempelvis 45 000 sesongkortholdere, og veldig lange ventelister. Noen vil kanskje også huske hvordan anslagsvis en drøy halv million(!!) Rangers-fans invaderte Manchester i forbindelse med UEFA Cup finalen mot Zenit i 2008. Ikke overraskende hadde bortebillettene nå blitt solgt ut på et øyeblikk, og Brøndby hadde gjort det nokså umulig for utlendinger å kjøpe billetter på de andre feltene ved å kreve at betalingen skjedde med danske MobilePay, men vi hadde heldigvis allierte i Danmark.

De fleste av mine AGF Aarhus-kompiser er også Rangers-fans, og disse hadde kjøpt opp et tresifret antall billetter på feltet ved siden av bortefeltet. Nå ble de riktignok gjenstand for mistenksomhet fra Brøndby som valgte å kansellere et større kjøp, men heldigvis hadde de bestilt under flere navn og satt fortsatt på majoriteten av billettene som var tiltenkt Rangers-fans fra både Skandinavia og tilreisende fra Skottland og andre deler av UK. Nå var det bare å komme seg med et av SAS sine morgenfly til København for å innta kongens by før morgendagens kamp. Flyvningen gikk etter planen og uten problemer, og ved ankomst Kastrup var det ikke vanskelig å se at invasjonen av København allerede var godt i gang. Etter togturen inn til sentrum fikk jeg sjekket inn på min base ved City Hotel Nebo på Istedgade, og så deretter ingen grunn til å vente med å oppsøke The Old Irish Pub på Vesterbrogade. Muligens noe ironisk hadde majoriteten av Rangers-fans valgt seg det vannhullet som base under oppholdet, og det har nok noe å gjøre med at det ikke bare er Danmarks største pub, men også at de holder åpent døgnet rundt(!).

Her var det allerede godt med folk da jeg ankom i 13-tiden, og det skulle bare strømme på med folk utover ettermiddagen og kvelden, inkludert et par delegasjoner med kjentfolk. Det var i det hele tatt en helt absurd stemning på The Old Irish Pub denne kvelden og natten, der de hadde åpnet begge sine store etasjer, og jeg hørte noen mente at det allerede befant seg over 4 000 Rangers fans i byen, med flere forventet dagen etter – både med og uten billetter. Det var i det hele tatt en fantastisk kveld, men til slutt fant jeg ut at det kunne være fornuftig å komme seg tilbake til hotellet da klokken hadde passert 02.30. Dagen etter hadde en liten delegasjon nordmenn også ankommet, og en norsk kompis hadde tatt initiativ til en felles frokost i 12-tiden. Jeg var på plass på The Old Irish Pub like før klokkene slo 11.00, og snart hadde vi samlet folket slik at en blanding av nordmenn, dansker, nederlendere og briter kunne ta taxier til Restaurant Klubben, der vi ble servert deilig ‘stegt flæsk’ med sedvanlig tilbehør. Kanskje ingen utpreget frokost, men det var nettopp frokost for noen og lunsj for andre. Jeg styrte dog klokelig unna akevitten til tross for at min kompis Mikael hevdet at regningen ble delt likt og at man måtte hive innpå akevitt om man ville ha valuta.

Tilbake på Old Irish Pub var det virkelig liv i leiren, og det var et hav av blått, men også fortauet utenfor fult av Rangers-fans langt bortover til begge sider. Politiet hadde også møtt opp i solid antall, men det gikk foreløpig fredelig for seg der de delte ut informasjon til Rangers-fansen og smilende samtalte med de tilreisende. Det ville bli satt opp egne tog for Rangers-fansen, men vi bestemte oss for at en avgang allerede i 16-tiden var litt vel tidlig, og besluttet derfor å reise ut til Brøndby Stadion i taxi. Ikke nødvendigvis en altfor gjennomtenkt plan, for da vi ankom med en drøy halvtime til avspark var det helt enorme køer på utsiden. Allerede et par timer før kampstart hadde det for øvrig vært tumulter da flere hundre Rangers-fans uten billetter eller med billetter som viste seg å være falske (eller kopiert opp i flere eksemplarer) ikke så noen annen utvei enn å storme inngangspartiet. De klarte da også å komme seg innenfor, men ble snart møtt av politi i opprørsutstyr som ikke lenger var like smilende. Det hadde vært regelrette slagsmål med politiet som ble observert svingende batongene ukritisk og visstnok også brukte tåregass mot en ansamling som også inkluderte kvinner og gråtende barn. Nå var det en del roligere, men likevel en trykket stemning, og vi oppdaget at man sjekket nærmest samtlige ved å tiltale de på dansk ved inngangspartiet. Dette gjorde at flere briter ble luket ut, og dette førte igjen til flere forsøk på å storme inngangspartiet. De fleste av vår gruppe kom oss dog etter hvert inn like før avspark, og tok oppstilling på våre plasser helt øverst på Nordtribunen; nærmest borteseksjonen.

Jeg besøkte Brøndby Stadion også tidligere i år, da jeg så Brøndby v FC Nordsjælland, og visste derfor hva Brøndby-fansen står for. Skandinavias kanskje beste supportere lagde nå igjen et skikkelig trøkk, og det var det for øvrig også fra borteseksjonen. Rangers måtte helst ha med seg noe for å holde tritt med Sparta Praga i kamp om andreplassen i gruppa bak suverene Lyon, mens Brøndby sto med kun ett poeng på de tre første kampene, slik at også de var avhengige av poeng for å ha håp om avansement. Rangers startet best, og Alfredo Morelos trodde han hadde gitt Rangers en tidlig ledelse, men ballen hadde allerede vært ute. Rangers styrte i det hele tatt showet i kampens innledning, og hadde allerede etter et kvarters tid skapt og brent en rekke gode sjanser til å score. Det skulle straffe seg, for ikke bare kom Brøndby gradvis mer med i kampen, men i omgangens siste ordinære minutt fikk de også mål da Leon Balogun var uheldig og satt ballen i eget mål til 1-0. Et kjedelig tidspunkt å slippe inn på, og nå hadde Rangers en voksen oppgave foran seg i andre omgang.

Etter at vi benyttet pausen til å hente påfyll av øl og satt til livs noen pølser, så vi hvordan Rangers slet med å få i gang spillet sitt etter hvilen. Det måtte noen bytter til fra Rangers-manager Steven Gerrard for å få de i gang igjen, og Ianis Hagi var en av innbytterne som var medvirkende i så måte, mot et stadig lavere Brøndby. Det var også han som i det 77. minutt utlignet etter å ha blitt spilt gjennom av Ryan Kent, og endelig fikk vi noe å juble for – tilsynelatende uten at vaktene på vår seksjon lenger gadd å bry seg. Like rolig gikk det tydeligvis ikke for seg på den ene langsiden, der jublende Rangers-fans nå hadde kommet i håndgemeng med Brøndby-fans og vakter og politi kom ilende til. Nå jaktet Rangers vinnermålet, og helt på tampen kunne de fått det, men avslutningen til Kemar Roofe fant kun nettveggen, slik at det endte med 1-1 og poengdeling foran 20 462 tilskuere – hvorav en solid andel Rangers-fans. Nå var det bare et spørsmål om å komme seg inn igjen til København sentrum, og sammen med min danske kompis Magnus valgte jeg å rett og slett gå bort til utsiden av borteseksjonen og slutte meg til køen av Rangers-fans. De skulle nemlig igjen bli skysset inn til sentrum med tog, og da fikk vi jo gratis skyss. Det viste seg imidlertid at køen snart ble til en enorm politieskorte som ikke gikk altfor hurtig, og at det var langt å gå til nærmeste togstasjon. Først etter bortimot tre kvarter kom vi oss på det som må være et av de lengste tog jeg har sett.

Tilbake på Old Irish Pub var det fortsatt fullt trøkk og enormt med folk, selv om flere av britene hadde blitt gjetet på busser rett mot Kastrup for å fly hjem med kveldsflyet. Som før kampen var det musikk fra scenen, allsang og begersvinging til den store gullmedalje. Et Brøndby-firma var faktisk tøffe nok til å troppe opp på utsiden, men ble heldigvis jaget vekk av noen av de mange Rangers-supporterne på utsiden før det ble noe mer enn noen kastede stoler og glass og et par slag utdelt. Deretter tok politiet hånd om de og fikk ledet de videre før en større gruppe langt mer seriøse Rangers-fans hadde kommet seg ut for å sjekke hva som foregikk. Sekunder senere var det igjen bare smil og god stemning, og det var det også da jeg i to-tiden valgte å trekke meg tilbake siden jeg tross alt hadde et fly i ni-tiden og derfor hadde en tidlig avreise for å ta meg til Kastrup. Det hadde vært to suverene dager i København, i fantastisk selskap av verdens beste supportere. Hyggelig også å treffe både gamle og nye venner; inkludert en veldig god dansk kompis som jeg dessverre mistet kontakten med og ikke hadde sett på minst fem-seks år. Nå var det bare å komme seg hjem til Norge, men jeg hadde ikke tenkt å hvile på laurbærene riktig ennå.

Revisit:
Brøndby v Rangers 1-1 (1-0)
Europa League, group A
Brøndby Stadion, 4 November 2021
1-0 Leon Balogun (og, 45)
1-1 Ianis Hagi (77)
Att: 20 462
Admission: 200 DKK

Next game: 05.11.2021: Lervik v Trøgstad/Båstad
Next danish game: 04.03.2022: B93 v Næstved (@ Svanemølleanlægget)
Previous game: 01.11.2021: Sandnes Ulf v Fredrikstad
Previous danish game: 25.08.2021: FC Djursland v Vatanspor

More pics

Mandag 01.11.2021: Sandnes Ulf v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

For tredje og siste gang på denne turen våknet jeg på Hotell Sverre, men denne dagen hadde jeg et noe mindre travelt program før FFK skulle i aksjon mot Sandnes Ulf på Nye Sandnes Stadion. Denne kampen var jo grunnen til at det i det hele tatt ble en helgetur til Rogaland. Jeg hadde vurdert å ta turen opp til Stavanger for å slå i hjel litt tid der før kamp, men etter å ha inntatt en frokost like før frokostserveringen stengte, gikk jeg foreløpig i stedet tilbake til rommet for å slappe av litt mer der frem til klokken nærmet seg 12.00 og det var på tide å sjekke ut. Det var meldt store mengder nedbør i løpet av ettermiddagen og kvelden, men foreløpig var det forholdsvis tørt. Jeg bestemte meg derfor for å spasere opp for å ta et kikk på Sandnes Ulf sin nye hjemmebane i dagslys.

Som sagt så gjort, og etter å ha forsert bakkene dit opp, tok jeg først en aldri så liten kikk på gamle Sandnes Stadion før jeg fortsatte videre bort mot klubbens nye hjemmebane. Det er i utgangspunktet en langt enklere spasertur nedover mot sentrum igjen, all den tid det er nedoverbakke, men nå fikk jeg etter hvert en aldri så liten forsmak på det varslede uværet. Grunnet vinden var heller ikke paraplyen til voldsom hjelp da den nokså raskt vrengte seg i vindkastene, men jeg kunne snart søke ly i puben Madame Aase, der jeg valgte å bli værende. Dette er Viking-supporternes bastion i Sandnes, så jeg fikk i løpet av ettermiddagen der en rekke lykkeønskninger fra diverse stamkunder som gjerne så at mitt FFK tok seg av deres irriterende lillebror Ulf. Jeg fikk også sette bagasjen bak disken for å hente den etter kampslutt. Det ble en rekke påfyll av Crowmoor cider mens jeg fordypet meg i min medbragte bok, og jeg fikk etter hvert også bestilt meg en pizza levert fra nabostedet. Men etter som klokken tikket mot avspark var det etter hvert på tide å igjen gyve lys på bakkene opp mot Nye Sandnes Stadion for å komme seg på kamp.

Sportsklubben Ulf ble stiftet i 1911, og spilte før krigen i den daværende (regionaliserte) toppdivisjonen Norgesserien, som ble etablert i 1937. Etter krigen klarte de ikke å kvalifisere seg for denne. I stedet ble det etter hvert en tilværelse lenger ned i divisjonene, der man snarere måtte kjempe for å være best i byen. I nord hadde man man Viking som en etablert toppklubb, og i sør etablerte også Bryne seg i toppfotballen. Men i Sandnes slet man, og det hjalp lite sportslig å endre navn tul Ulf-Sandnes. Noe måtte gjøres. Det som ble gjort i 1996 var at man sammen med de andre klubbene i byen stiftet Sandnes FK etter modell fra FK Haugesund, Mens Sandnes FK tok plassen til Ulf, ble sistnevnte værende uten eget førstelag i et år, inntil de startet opp igjen i 6. divisjon i 1998. Etter tre strake opprykk var de i 3. divisjon, mens den nye Sandnes FK hadde vekslet mellom spill i 2. divisjon og 3. divisjon. I 2003 begynte man derfor samtaler om ytterligere en sammenslåing ved at Sandnes FK skulle gå inn i Ulf-Sandnes. Betingelsen var et navnebytte til dagens Sandnes Ulf, og dette ble vedtatt tidlig i 2004.

I 2007 rykket Sandnes Ulf opp til 1. divisjon, og selv om de rykket rett ned igjen, returnerte de i 2009. Den gang klarte de å klore seg fast, og fulgte deretter opp med en 2011-sesong der de sikret seg andreplassen og opprykk til Eliteserien. Der ble det med tre sesonger, og 13. plassen i 2013 som beste plassering før nedrykket året etter. Siden den gang har det blitt satset heftig på en retur, men foreløpig har det ikke gått veien, og det så i så måte heller ikke altfor lovende ut i år. Håp om opprykk har i stedet blitt byttet ut med bekymring der man kikket seg nervøst over skulderen, men med antallet lag fra 1. divisjon som nå for spille kvalifisering, har det i år ikke vært altfor langt fra en tilværelse truet av nedrykk og ned å kunne kjempe om kvalik. For gjestende Fredrikstad sin del gjaldt det derimot å ta poeng for å henge med i kampen om direkte opprykk.

Gamle Sandnes Stadion skapte noen utfordringer for Sandnes Ulf, da man slet med å oppfylle kravene der, og man fant ut at man enten måtte oppgradere eller bygge nytt stadion. Jeg endte høsten 2019 opp med å overvære deres kamp mot Skeid, som skulle være den nest siste hjemmekampen før flytting, men omstendighetene ville det slik at det endte opp med å bli den siste. Nye Sandnes Stadion åpnet noe forsinket i 2020, med takket være kinaviruset gikk det en stund før anlegget for alvor kunne åpnes for publikum. Planen hadde vært en kapasitet på 7 582 som kunne økes til 10 000 ved behov, men man har endt opp med en kapasitet på 6 043. Det i seg selv gjør at deres nye hjemmebane har en nokså fornuftig størrelse, i motsetning til visse andre. Ellers ser den fra innsiden ut som et typisk nybygg, men jeg bet meg merke i flomlysene som ble benyttet i ‘lysshowet’ før og under spillernes innmarsj.

I skikkelig grisevær med kraftig vind og regn fikk FFK en drømmestart da Olav Øby slo corner i det fjerde minutt. Ballen endte opp i mål, og i ettertid ble det bekreftet at ballen hadde gått via Ulf-spiller Torbjørn Heggem, slik at det ble registrert som selvmål. Uansett sto det 0-1, og FFK fortsatte å styre det første kvarteret. Både Taofeek Ismaheel og Nicolay Solberg hadde skumle forsøk som dog ikke traff innenfor stengene til Ulf-keeper Aslak Falch. Etter dette tok imidlertid Ulf over og etablerte et trykk med spill på FFKs banehalvdel. Både Bringaker og Badoo var frempå for vertene med avslutninger som henholdsvis gikk utenfor og ble blokkert, og bortsett fra dette var det ikke all verden av sjanser de lyseblå skapte før pause til tross for sitt press. I stedet kunne FFK økt på en kontring like før hvilen, men skuddet fra Øby gikk like over, slik at det fortsatt sto 0-1 da lagene gikk i garderoben.

Jeg hadde fått trykket ned en pizzabit da jeg som en av 2 037 tilskuere så at det etter pause var Sandnes Ulf sin tur til å få en knallstart på omgangen. Kun drøye minuttet var spilt da et frispark inn i feltet endte med at Mathias Bringaker kriget inn utligningen til 1-1. Irriterende, men ikke helt ufortjent tross alt. FFK forsøkte å svare, men Riki Alba klarte ikke å omsette sin gode mulighet, og den unge stopperen Oscar Jansson hadde et skonummer for lite til å få en tå på et farlig innlegg fra Øby. Sistnevnte prøvde deretter selv skuddfoten ved et par anledninger, men uten hell. Det svingte etter hvert frem og tilbake, med to åpenbart slitne lag i aksjon. Hjemmelaget fikk med nød og neppe klarert inne i boksen med ti minutter igjen, og fem minutter senere fyrte vertenes Ekeland i vei en kanonkule som jeg et lite øyeblikk trodde gikk i mål, men nettsusen var som følge av at ballen traff nettveggen. Det gikk mot poengdeling, men to minutter på overtid fikk Ulf corner, og igjen rotet FFK bort poeng på overtid da Erlend Hustad fikk heade inn 2-1 og et sent seiersmål.

Det ble det siste som skjedde, og jeg måtte skuffet forlate Nye Sandnes Stadion for å ta fatt på en lang hjemtur uten FFK-poeng med i bagasjen. Heldigvis hadde regnet avtatt noe da jeg igjen spaserte ned til Sandnes sentrum og puben Madame Aase. Jeg skulle ha nattoget til Oslo med avgang fra Sandnes klokken 22.50, og hadde derfor litt mer tid å slå i hjel på denne puben, men takket etter hvert for meg og gikk for å komme meg med jernhesten. Jeg sovnet like etter vi passerte Egersund, og registrerte så vidt at vi stoppet på et par av stasjonene på veien før jeg våknet omtrent ved Asker. Etter å ha havnet bak et godstog på deler av strekningen, ble det en ni timers togtur til hovedstaden, men jeg sov uansett mesteparten av den. I og med at jeg allerede dagen etter skulle til København for å se Rangers der, valgte jeg å ikke dra hjem til Fredrikstad, men heller til Drøbak for å bli over en natt hos min mor der. Det var med andre ord travle dager, men mer om det senere.

Norwegian ground # 182:
Sandnes Ulf v Fredrikstad 1-2 (0-1)
1. divisjon
Nye Sandnes Stadion, 1 November 2021
0-1 Torbjørn Heggem (og, 4)
1-1 Mathias Bringaker (47)
2-1 Erlend Hustad (90+3)
Att: 2 037
Admission: 150 NOK

Next game: 04.11.2021: Brøndby v Rangers
Next norwegian game: 05.11.2021: Lervik v Trøgstad/Båstad
Previous game: 31.10.2021: Viking v Sarpsborg 08

More pics

Søndag 31.10.2021: Viking v Sarpsborg 08

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

For andre dag på rad våknet jeg på Hotell Sverre i Sandnes og benyttet meg av at frokost var inkludert i prisen. Også på en søndags morgen hadde jeg planer, og disse bød denne gang på en retur til Oilers Arena der jeg kvelden før hadde sett Stavanger Oilers slå Sparta. Nå var det imidlertid U20-kamp som sto på agendaen med Stjernen som motstander og tidlig dropp i hallen. At Stjernen var motstander var selvsagt hovedgrunnen til at jeg valgte å dra innom og kikke, men det ble en traurig kamp for ungguttene fra Fredrikstad, for det endte med hele 12-1 til hjemmelaget. Jeg hadde også sett på mulighetene for å finne meg en fotballdobbel, men med unntak av Eliteseriekampen mellom Viking og Sarpsborg 08 fant jeg kun kvinnekamper i Rogaland denne dagen, og besluttet derfor å finne på noe annet og heller leke litt turist.

Jeg busset først ut for å se på monumentet ‘Sverd i Fjell’ til minne og slaget i Hafrsfjord, og tok deretter bussen inn til Stavanger sentrum der jeg spaserte en Gamle Stavanger (vel også kalt Straen). Denne flotte bydelen skal ha Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse, og er en virkelig idyll. Det ble etter hvert en rast på Gnu Bar, der de faktisk har en vaskeekte grevling i taket, som for min del nok var av større interesse en Premier League-kampen de nå viste på TV. Jeg brøt uansett snart opp og spaserte videre bort i Vågen for å stikke innom Phileas Fogg og deretter Cardinal Pub. Før jeg etter hvert måtte haste videre, oppdaget jeg at de faktisk hadde Samuel Smith cider som er en favoritt, så det ble siste forlystelse før jeg gikk for å komme meg med toget til Jåttåvågen, som er stasjonen som betjener Viking Stadion.

Det skulle være unødvendig å måtte presentere Viking, for klubben er i det hele tatt en av storhetene i norsk fotball; noe som understrekes av at de med unntak av tre enkeltstående sesonger har spilt samtlige sesonger i toppdivisjonen siden den ble etablert. Ingen andre klubber har spilt flere sesonger enn Viking i den nasjonale norske toppdivisjonen, og det er også grunnen til at de er nummer to på den såkalte maratontabellen. Klubben ble stiftet i 1899, og det har etter hvert blitt blant annet åtte seriemesterskap og seks cuptitler. Ikke minst hadde de en gullalder i 1970-årene der de vant fire strake seriemesterskap. Siste seriemesterskap ble hanket inn i 1991, mens siste cuptittel ble sikret så sent som i 2019, da rivalen FK Haugesund ble beseiret på Ullevaal.

Etter at Stavanger Stadion i 1917 ble åpnet på Eiganes som Norges første moderne gressbane (den var samme år også vertskap for den første norske cupfinalen spilt på gress), var den i mange år trofast hjemmebane for Viking frem til 2003. Da hadde Viking lenge ønsket seg et mer moderne stadion, og i mai 2004 åpnet nye Viking Stadion i Jåttåvågen, i bydelen Hinna sør for sentrum. Her har Viking fått en mer moderne hjemmebane som fremstår et nokså typisk stadion-nybygg. Dansken Mads Timm fikk æren av å score det første målet (som vel også ble hans eneste for Viking) foran 15 300 på et fullsatt stadion i åpningskampen. Senere ble kapasiteten økt til 16 600, og det er identisk med den offisielle tilskuerrekorden som har blitt registrert i flere kamper. Da man i 2012 installerte det som skal være Eliteseriens største storskjermer, gikk det igjen litt på bekostning av kapasiteten som nå sies å være 16 300.

Det er neppe mange andre stadioner i Norge som ligger nærmere togstasjonen som betjener den, for her ligger de vegg-i-vegg. Det ville muligens være noe snodig for en FFK-supporter å ta plass på bortetribunen med særpingene, og siden jeg også liker å se fotball stående, hadde jeg betalt 200 kroner for en billett på hjemmeseksjonens ståfelt. Ikke overraskende i norsk fotball var det intet kampprogram, men Viking var fortsatt involvert i medaljekampen og var vel forventet å ta seg av et Sarpsborg 08 som hadde tilhold på nedre tabellhalvdel. 08 hadde imidlertid vunnet tre av sine fire siste og dermed rykket fra lagene i bunnen. Jeg må jo innrømme at mitt drømmescenario for denne sesongen har vært at FFK rykket opp via kvalik ved å slå nettopp Sarpsborg 08 i ‘finalen’, men det var ikke lenger særlig realistisk etter som særpingene klatret og nærmet seg fornyet kontrakt. Viking på sin side kom fra fire strake seire og 5-1-0 på sine siste seks, og derfor trodde både undertegnede og sikkert mange andre at det likevel var meget sannsynlig med en hjemmeseier.

Det var da også Viking som gikk offensivt til verks, men de hadde åpenbart problemer med å bryte ned gjestenes 5-4-1, og det ble foreløpig med et par ok sjanser som tilfalt Veton Berisha (x2) og Yann-Erik de Lanlay uten at det ble nettsus. Det ble det med ti minutter til pause, da gjestene scoret på sin første sjanse. Anton Salétros skjøt fra 16 meter, og keeper Arild Østbø måtte plukke ballen ut av nettet. 0-1. Fem minutter senere var imidlertid Viking à jour da Zlatko Tripic slo en knallhard corner og Gianni Stensness raget høyest og stanget inn utligningen til 1-1. Det var også stillingen halvveis.

Andre omgang startet med en god sjanse til 08 som ble reddet av keeper, før Berisha avsluttet like over målet på motsatt side. Det bølget nå frem og tilbake, men etter en snau time var det igjen særpingene som noe overraskende tok ledelsen da Joachim Thomassen avsluttet en kontring ved å sette inn 1-2. Gjestene la seg nå bakpå, og Viking presset på men hadde problemer med å skape de store sjansene. På overtid kom muligheten de hadde ventet på da innbytter David Brekalo la tilbake til Sondre Bjørshol som fra like innenfor 16-meteren fyrte av. 08-keeperen fikk slått ballen i stolpen, og da det ikke var noen Viking-spillere på plass for å styre inn returen, endte det med borteseier 1-2. Selv forlot jeg raskt Viking Stadion og tok toget tilbake til min base i Sandnes.

Norwegian ground # 181:
Viking v Sarpsborg 08 1-2 (1-1)
Eliteserien
Viking Stadion, 31 October 2021
0-1 Anton Salétros (36)
1-1 Gianni Stensness (41)
1-2 Joachim Thomassen (60)
Att: 7 508
Admission: 200 NOK

Next game: 01.11.2021: Sandnes Ulf v Fredrikstad
Previous game: 30.10.2021: Havørn v Bogafjell

More pics

Lørdag 30.10.2021: Havørn v Bogafjell

Min langhelg i Rogaland var nå godt i gang, til tross for at det hadde vært nødvendig med en endring av kampplanene kvelden før. Da jeg lørdag morgen våknet på Hotel Sverre hadde jeg planene klare for en ny og enda travlere dag. Frokost var inkludert i prisen på hotellet, så etter en dusj gikk jeg ned og forsynte meg med litt mat. Deretter strøk jeg på dør, klar for en dag spekket med sport. Jeg skulle se én fotballkamp og to hockeykamper, og første stopp var Siddishallen, der det var tidlig kampstart. Etter å ha toget fra Sandnes Sentrum opp til Paradis, hoppet jeg på en buss som stoppet rett utenfor Stavangers ishockeyhaller.

Jeg er av de som fortsatt tenker på Siddishallen som hjemmebanen til Viking, men det har skjedd saker og ting siden den gang de var den dominerende kraften i oljebyens hockey-landskap. Ikke bare har man fått Stavanger Oilers og deres Oilers Arena like ved siden av, men Siddishallen har tydeligvis også blitt oppgradert. Her skulle jeg nå se Forus/Sandnes spille hjemmekamp mot et Stavanger IK som stilte i drakter som ikke levnet noen tvil om at de er tilknyttet nettopp Oilers. Det dreide seg om et oppgjør i 3. divisjon Sørvest, og for å gjøre en lang historie kort, endte det med målfest og seier til Forus/Sandnes med hele 12-5. Det blir vel ikke helt korrekt å si at jeg fikk valuta for pengene all den tid det var gratis inngang, men jeg fikk i hvert fall litt underholdning i form av mange mål.

Etter å ha blitt underholdt i hockeyhallen, var det på tide å rette oppmerksomheten mot dagens fotballkamp, og kampen jeg denne dagen hadde blinket meg ut skulle spilles på Tananger Stadion. Derfor var det bare for meg å hoppe på en av bussene som stoppet utenfor hallen og hadde Tananger som sin destinasjon. Etter en tjue minutter lang busstur kunne jeg stige av på holdeplassen Tananger kirke, et steinkast fra Tananger stadion, og ankom dermed med meget god tid og over en time til avspark. Det var godt at jeg hadde med meg en medbragt bok som jeg kunne slå meg ned på tribunen med og slå i hjel litt tid.

Tananger hører til Sola kommune og ligger omtrent en og en kvart mil sørvest for Stavanger sentrum. Frem til 2017 ble Tananger regnet som et eget tettsted, men har siden den gang blitt regnet som en del av det sammenhengende byområdet Stavanger-Sandnes. I uminnelige tider har Tananger blitt brukt som en trygg havn å søke tilflukt i om værgudene slo seg vrange. Det er ikke tall på alle skipene som har søkt tilflukt i det som ble omtalt som den beste og dypeste havna nord for Egersund. Stedet ble også tidlig kjent for hummerfiske og -eksport, men i senere år er det oljeindustrien som har dominert, og flere internasjonale oljeselskaper er lokalisert her.

De som denne dagen skulle beæres med min tilstedeværelse var klubben med det flotte navnet Havørn. De ble stiftet i 1934, men det er ellers lite jeg kan fortelle om eventuelle meritter. De spilte dog i 4. divisjon da de i 2016 på imponerende vis overlevde restruktureringen som medførte at minst to tredjedeler av avdelingens lag rykket ned. Derfor var det muligens ekstra skuffende at nedrykket til gjengjeld kom året etter, og Havørn var nå å finne i 5. divisjon Rogaland avdeling 2, der de igjen hadde en tung sesong så langt. Med kun ett poeng på sine ni første kamper var det kun det faktum at Julebygda hadde trukket laget som som ‘reddet’ de fra en tilværelse som jumbo.

Det fortelles at Havørn tidligere spilte på en bane som i dag utgjør den vestre delen av kirkegården på andre siden av veien, men da kirkegården skulle utvides, måtte fotballen vike, og Havørn spilte en periode på andre baner inntil Tananger Stadion ble en realitet. Den ble bygget utelukkende med kommunale midler og ble i september 1977 åpnet med pomp og prakt og avspark tatt av ordføreren og Havørns formann. Anlegget har en sto og fin åpen tribune på den ene langsiden, der den strekker seg mesteparten av banens lengde. Det var også det store ‘trekkplasteret’ for min del, for ellers er det ikke stort annet av tribunefasiliteter rundt banen.

Mens jeg satt der oppe på tribunen og slå i hjel litt tid med min bok, hadde hjemmelagets spillere så smått begynt å dukke opp, og et par av de stusset åpenbart over denne fremmedkaren oppe på tribunen. Det var muligens min Union Jack-veske som gjorde det, men jeg kunne ikke unngå å høre at en av de uttrykke overfor sin lagkamerat at de kanskje hadde fått besøk av en talentspeider fra England. Det ble stadig mer aktivitet, og etter hvert åpnet også kiosken borte i det ene hjørnet, slik at jeg kunne unne meg en vaffel og noe å leske strupen med. Etter en grundig test av høyttalerne fikk speaker også orden i sakene slik at han etter hvert kunne begynne å lese opp lagoppstillingene da det dro seg mot kamp og lagene igjen entret banen.

Et Havørn i poengnød skulle opp mot Bogafjell, som for øvrig kommer fra en Sandnes-bydel med samme navn. Gjestene lå som nummer fire i en avdeling der Forus og Gausel ledet an sammen med Ganddal, og det var da også bortelaget som kom best i gang. Fem minutter var akkurat passert da en corner ble headet i mål av Magnus Ludvig Edvardsen, og dermed 0-1. Havørns beste sjanse kom med snaut fem minutter til pause, da en av deres spillere ble spilt gjennom alene med keeper. Gjestenes sisteskanse fikk imidlertid en hånd på ballen og slått avslutningen til et (resultatløst) hjørnespark. Dermed sto det fortsatt 0-1 til pause, og det var vel egentlig ikke altfor ufortjent så langt.

I den første halvdelen av andre omgang skjedde det egentlig lite foran de to målene, og Havørn hang såpass godt med at de nok hadde et håp om poeng der de jaget utligning, men det skulle etter hvert røyne på. Bogafjell hadde først et skummelt frispark som Havørn-keeperen slo over. Deretter kunne sistnevnte lite gjøre da Ivan Vrcic i det 74. minutt doblet ledelsen med et kontant skudd i nærmeste hjørne. Med fem minutter igjen sørget Jonas Østvold for 0-3, og lufta gikk ut av Havørn, slik at Jonas Duff Gausdal på overtid fikk dra seg fri og plassere ballen i mål til 0-4, som også ble sluttresultatet foran det jeg talte meg frem til å være 64 publikummere.

Jeg hadde som nevnt ytterligere planer denne dagen, men jeg hadde først tid til å busse inn til Stavanger sentrum og kose meg litt på Cardinal Pub før jeg igjen dro videre. Nå skulle jeg se Eliteserie-hockey i form av oppgjøret Stavanger Oilers v Sparta i Oilers Arena. Egentlig en kamp det var synd ikke begge kunne tape, men jeg hadde uansett kjøpt meg billett for hjemmesupporternes ståfelt, delvis for å slippe å måtte hvile akterspeilet på et av setene med navnet til møkkabanken som sponser hallen. Jeg tar imidlertid hatten av for hallen ellers, for dette er noe helt annet enn hva man stort sett er vant til ellers i hockey-Norge. Ikke minst likte jeg at man også har tre(?) barer med alkoholservering for ‘vanlige folk’. Det hele endte for øvrig med hjemmeseier 5-2, og etter returen til Sandnes, valgte jeg faktisk å trekke meg nokså tidlig tilbake til hotellrommet.

Norwegian ground # 180:
Havørn v Bogafjell 0-4 (0-2)
5. divisjon Rogaland avd. 2
Tananger Stadion, 30 October 2021
0-1 Magnus Ludvig Edvardsen (5)
0-2 Ivan Vrcic (72)
0-3 Jonas Østvold (86)
0-4 Jonas Duff Gausdal (90+1)
Att: 64 (h/c)
Admission: Free

Next game: 31.10.2021: Viking v Sarpsborg 08
Previous game: 29.10.2021: Klepp v Nærbø

More pics