Lørdag 20.07.2024: Manchester United v Rangers (@ Murrayfield Stadium)
Sammen med min mor og en av mine nevøer var jeg på tur i UK. Vi våknet denne lørdagen i Edinburgh vel vitende om at vår tur gikk mot slutten, men vi hadde fortsatt noen planer før vi skulle starte hjemreisen søndag ettermiddag. Vi tuslet etter hvert ned på Wetherspoons-puben The Playfair for å innta en frokost der, og deretter hadde vi også tid til å utforske litt før vi skulle på kamp. Vi gikk derfor til innkjøp av dagsbilletter for Edinburgh-trikkene, og ved holdeplassen Picardy Place gikk vi på en trikk med Newhaven som endeholdeplass. Nede ved havneområdet i bydelen Leith gikk vi av på Ocean Terminal, som er nest siste holdeplass, og besøkte attraksjonen The Royal Yacht Britannia. Etter en fin runde på det pensjonerte britiske kongeskipet, kunne vi ta trikken vestover igjen og rette oppmerksomheten mot dagens kamp.
På Murrayfield Stadium, som er det skotske nasjonalstadionet for rugby union, skulle nemlig Rangers spille treningskamp mot selveste Manchester United. Det er ikke hver dag at det spilles fotball der, og etter å ha latt meg friste, var jeg tidlig ute med å kjøpe meg en billett til en av Rangers-seksjonene da jeg fikk tilbud om det via klubben. Dette gjorde jeg allerede før jeg i det hele tatt visste med sikkerhet om det ville bli noen tur, men det passet til slutt nokså bra å avslutte turen vår i Edinburgh med kampen der, og det viste seg at også min mor og nevø var interessert i å bli med på denne kampen. Jeg fikk etter hvert kjøpt to billetter til de i det som skulle være den ‘nøytrale’ seksjonen, og dermed var vi klare for kamp.
Vi ble med trikken så langt som til Haymarket, der planen var å lade opp litt i en av pubene der, for det er ikke særlig mange vannhull i umiddelbar nærhet til selve Murrayfield Stadium. Det viste seg imidlertid vanskelig, for ikke bare hadde vi med oss en 10-åring, men pubene var også stappfulle, og de som ikke var det hadde restriksjoner mot fotballfans i klubbfarger. Det var også så stor trengsel at min mot fryktet at vi ikke ville på plass på trikken igjen dersom vi først gikk av, men vi kom oss etter hvert om bord igjen og ble med det ene stoppet videre til Murrayfield Stadium, som altså har egen trikkeholdeplass. Rett ved siden av ligger det store stadionet der dagens treningskamp skulle spilles, og det var fortsatt rundt to timer til kamp da vi gikk av trikken, men likevel masse folk.
Det var dessuten nok av folk som hadde kritisert billettprisene i anledning denne treningskampen, og flere av mine venner og bekjente hadde for øvrig valgt å avstå. Nå var det slik at Manchester United sto som arrangør av denne kampen som vel var startskuddet på deres sjarmerende turné i USA (der de skulle møte andre engelske og spanske lag). De hadde vel ikke vært et storklubb i Premier League om de ikke visste å ta seg godt betalt, og deres samarbeidspartner som solgte billettene skulle jo selvsagt også ha sin del av kaka. Flere mente at det også var den sannsynlige grunnen til at Murrayfield hadde blitt valgt som arena, da det faktisk er Skottlands største stadion, og at de dermed kunne øke inntektene ytterligere. Selv om jeg følte at jeg punget ut nokså heftig for våre billetter, ser jeg at andre betalte enda mer.
Murrayfield Stadium ligger som navnet sier i Murrayfield-området vest i Edinburgh; ikke langt fra knutepunktet Haymarket. Stadionet eies av det skotske forbundet for rugby union, og ble først åpnet i 1925, men det har skjedd mye siden den gang. Tilskuerrekorden er fra 1975, da 104 000 så skottenes rugby-helter slå Wales, og det var faktisk verdensrekord for en rugby union-kamp frem til 1999, og er fortsatt europeisk rekord. Anlegget har nå blitt såkalt all-seater etter en ombygging i 1990-årene, og dagens kapasitet lyder på 67 114. Det gjør det som nevnt til det største stadionet i Skottland og det femte største i Storbritannia. Jeg fikk sendt mitt reisefølge inn inngangspartiet i det sørvestlige hjørnet, og gikk deretter for å finne det nordlige inngangspartiet. Det var bare å følge køen rundt anleggets ytre, der vi også måtte forsere en cricketbane før jeg kunne ta meg innenfor portene med halvannen times tid til avspark.
I ettertid var det likevel greit å komme noe tidlig, for det skulle bli kraftig pågang ved inngangspartiene. Nå er man vant til store folkemasser ved Murrayfield Stadium, men når det spilles rugby, kan man servere alkohol inne på stadionet. I Skottland er det imidlertid ikke lov med alkoholservering i forbindelse med fotballkamper på et visst nivå, og det gjør selvsagt sitt til at mange i stedet velger å lade opp på nærliggende puber for å ankomme senere enn de ellers ville gjort. Allerede med tre kvarter til avspark var det lange køer utenfor de nordlige inngangspartiene, og etter hvert ble det opplyst om at avspark ville bli utsatt med et kvarter for å sørge for at folk kom seg innenfor portene.
Da 56 574 tilskuere hadde fått presset seg inn, fikk de se at Rangers spilte seg frem til en god mulighet tidlig, men United-spiller Leny Yoro fikk ryddet opp med en flott takling i siste liten. Det var dog Manchester United som tok et visst initiativ, og tidligere Rangers-spiller Amad Diallo ute på høyrekanten var den som til stadighet skapte hodebry for Rangers. Det gikk spesielt hardt ut over Rangers sin brasilianske nysignering Jefte på venstrebacken, som hadde store problemer med Diallo. Sistnevnte serverte Ethan Wheatley som skjøt over fra god posisjon, men i det 39. minutt var det Diallo selv som tok affære der han skar inn og satt inn 1-0 i det bortre hjørne. Vi hadde fått mål, men dessverre feil vei, og det sto fortsatt 1-0 til Manchester-laget til pause.
Manchester United gjorde hele ti bytter i pausen, og kun keeper Onana var igjen fra den første omgangen. Tempoet var ikke helt det samme etter hvilen, og det hadde ikke vært særlig mange sjanser inntil Joe Hugill doblet ledelsen til 2-0 med et skudd via tverrliggeren. For Rangers fikk Rabbi Matondo en mulighet da han fikk ballen i fin posisjon inne i feltet, men Will Fish kom skliende og fikk blokkert. Den beste sjansen kom imidlertid mot slutten, da Danilo dunket til på volley, og Onana fikk med nød og neppe reddet med en solid redning. Det endte 2-0, og selv om Rangers i og for seg skapte noen muligheter, synes jeg det ofte stokket seg når de nærmet seg Uniteds 16-meter, og jeg er fortsatt litt betenkt på deres vegne før seriestarten.
Det var bare å belage seg på å vente litt for å komme seg med trikken tilbake til sentrum, og etter å ha møtt mitt reisefølge utenfor inngangspartiet der jeg hadde forlatt de, var det bare å stille seg i korrekt kø. Etter hvert kom vi oss med en av trikkene som vi ble med til St. Andrew Square. Etter et måltid trakk de to andre seg tilbake til hotellet, mens jeg unnet meg en liten pub-runde i Edinburgh. Nå gjensto kun hjemreisen på søndagen, og vi hadde faktisk besluttet å dra via Bergen for å ankomme Gardermoen et par timer tidligere. Likevel var det en nokså sen ankomst søndag kveld, en god stund etter FFKs bortekamp mot HamKam, som jeg dermed ikke fikk med meg. Det hadde vært en fin tur, og man kan jo bare håpe at jeg får muligheten til igjen å returnere til Storbritannia ganske snart.
Scottish ground # 77:
Manchester United v Rangers 2-0 (1-0)
Friendly
Murrayfield Stadium, 20 July 2024
1-0 Amad Diallo (39)
2-0 Joe Hugill (70)
Att: 56 574
Admission: £43,81
Next game: 22.07.2024: Fredrikstad 2 v HamKam 2
Next UK game: ???
Previous game: 19.07.2024: Leith Athletic v Easthouses Lily Miners Welfare
This trip on a map
