Lørdag 16.03.2024: Kinnoull v Penicuik Athletic
Vi var godt i gang med vårens Scottish Hop, som hadde startet kvelden før, men også med det travle lørdagsprogrammet som bød på hele fire kamper. Vi befant oss nå noen kilometer nord for Perth, der vi hadde sett Luncarty beseire Crossgates Primrose med 5-3 og således sørge for god underholdning for de besøkende. Arrangementets fire lørdagskamper var alle i East of Scotland League Premier Division, og de første skulle også spilles på baner som ligger såpass nært hverandre at man egentlig ikke hadde vært avhengig av bil. I utgangspunktet hadde jeg også planlagt å ta bussen fra Luncarty mot neste kamp, men da Jack Warner meldte om mer enn nok plass i bilen og tilbød meg skyss, hadde jeg selvsagt takket ja. Dermed var det han, og ikke buss 34, som skysset meg sørover igjen mot Perth, der Kinnoull skulle være vertskap for dagens andre kamp.
Etter bortimot ti minutter i bilen kunne vi parkere utenfor Kinnoull sin hjemmebane, Tulloch Park, der det skulle være avspark klokken 14.00. Tulloch er et boligområde i den nordvestlige delen av Perth, og skal tidligere ha hett Bleachfield. Det er det engelske ordet for det vi på norsk vel kalte blekevoller, og det vitner om at man i likhet med i Luncarty også her drev med bleking for tekstilindustrien som produserte først og fremst lin. En periode var det faktisk kun jordbruk som var en større industri enn linproduksjon i Skottland, slik jeg også var innom i forrige kapittel. Det er uansett her i Tulloch at Kinnoull FC hører hjemme, og vi befinner oss her to-tre kilometer nordvest for Perth sentrum.
Ellers bør jo Perth selv være mer kjent for folk her hjemme, men den er administrasjonssenter for ‘grevskapet’ Perth and Kinross, og ligger langs elven Tay der den er i ferd med å renne ut i fjorden Firth of Tay. Perth var opprinnelig en betydelig elvehavn i middelalderen, og fikk kjøpstadsrettigheter ved direkte kongebrev i 1210. Nærheten til Scone Abbey som huset den såkalte Stone of Scone, som skottene tradisjonelt kronet sin konge på, forsterket byens betydning, og Perth var en periode skotsk hovedstad frem til midt på 1400-tallet. Den hadde også en sentral rolle i konfliktene mellom England og Skottland fra 1200-tallet og frem til slaget ved Culloden i 1746. I tillegg til lin, var produksjon av lær, blekemidler og whisky viktige næringsveier, mens Perth nå fungerer som senter for detaljhandel for byen og området rundt. I dag bor det rundt 48 000 innbyggere i byen.
Majoriteten av de som hadde sett kampen i Luncarty fulgte nok samme rute som oss og hadde tenkt seg videre for å se kampen mellom Kinnoull og Penicuik Athletic, men med rundt tre kvarter til avspark ankom vi før den offisielle bussen og ‘storinnrykket’ slik at vi i ro og mak kunne betale oss inn. Også her var det £7 som ble avkrevd i inngangspenger, og på innsiden av gjerdet ble nye £2 byttet mot et eksemplar av dagens 12-siders kampprogram. Mens de andre ankom på rekke og rad, ble jeg fristet av lukten av paier, og siden det tross alt kanskje var på tide med litt lunsj, benyttet jeg anledningen til å få smakt på herlighetene. To scotch pies og en Bovril må sies å være en nokså vanlig bestilling når undertegnede er i Skottland, og etter at det ble fasiten også ved denne anledningen, kunne jeg nok en gang gi tommelen opp.
Kinnoull FC ble stiftet i 1943, og uten at jeg helt kjenner bakgrunnen, kan det jo i utgangspunktet virkelig litt snodig all den tid det var midt i en pågående verdenskrig, men det kan jo ha flere forklaringer, og det kan jo for den saks skyld ha vært unggutter som startet det hele. Klubben spilte i en årrekke i den skotske Junior-fotballen, og da må det vel igjen påpekes at det ikke har noe som helst med aldersbestemt fotball å gjøre, men at det dreier seg om en fotballpyramide som opererer parallelt med den ‘ordinære’ senior-fotballen og med eget forbund, og at det kanskje kan ses på som en slags skotsk variant av ‘non-league’. Junior-pyramiden var inndelt i tre regioner, og Kinnoull rykket våren 2006 opp til øverste nivå i East Region, men oppholdet i East Super League varte kun i én sesong.
I 2017 begynte ting å skje i Junior-fotballens East Region, og det startet med at Kelty Hearts valgte å melde overgang til den ordinære ‘senior’-pyramiden og søke seg til East of Scotland League. Året etter fulgte 13 klubber etter, og deretter fulgte et helt skred av klubber; inkludert Kinnoul, som meldte overgang sommeren 2019. De første årene etter denne utvidelsen av East of Scotland League, ble det operert med én Premier Division mens First Division bestod av flere ‘Conference’-avdelinger, og Kinnoull kjempet flere ganger i toppen av sin Conference uten å komme gjennom opprykks-nåløyet. I forkant av forrige sesong ble det lagt om til et mer tradisjonelt system med fire divisjoner, og da sikret Kinnoull seg opprykk fra First Divistion til Premier Division, der de nå altså er nykommere.
Der har de da også slitt tungt, for av divisjonens 16 lag lå de som desidert jumbo med statistikken 1-1-18 og kun fire poeng på sine tjue kamper hittil. En målforskjell på -59 hjalp heller ikke på akkurat, og det var vel allerede nokså soleklart at det vil bli et gjensyn med First Division neste sesong. Dagens bortelag på Tulloch Park var Penicuik Athletic, og selv om de ikke lå høyere enn en 11. plass og tydeligvis ikke er like sterke som for noen år siden, forventet vel de fleste at de ville kunne ta seg greit av Kinnoull og sørge for en ny tung dag for vertskapet. Så kan det for ordens skyld nevnes at det i toppen av tabellen var Broxburn Athletic som så ut til å seile mot en suveren tittel og således ville få muligheten til å spille playoff om opprykk til Lowland League.
Tulloch Park er i likhet med Brownlands Park i Luncarty en temmelig spartansk affære, og man står under åpen himmel rundt banen, uten noen tribunefasiliteter. I forhold til Luncarty mangler man også beliggenheten og bakteppet med jernbane-viadukten, men i hyggelig selskap og med foreløpig fint vær var det liten tvil om at vi skulle klare å hygge oss også her. Apropos været, var det meldt voldsomme mengder regn utover kvelden, og det kom allerede meldinger som gjorde visse personer bekymret med tanke på dagens siste kamp, men foreløpig holdt vi oss tørre i fint vær. Mens jeg satt til livs den siste paien, kom jeg i snakk med en representant for hjemmelaget, og han fryktet ikke overraskende et nytt tap, men ga uttrykk for at han håpet å se et hjemmelag som lot seg inspirere av (for de) mange fremmøtte og kunne klare å kjempe til seg et poeng eller tre.
Om det ikke var noe å utsette på innsatsviljen og kjempingen ute på gressmatta, ble det nokså tidlig klart at vi ikke ville få servert en kamp av typen vi hadde sett tidligere på formiddagen, for målfest med 5-3 eller lignende var det svært lite som tydet på at det ville bli. Mye av spillet foregikk midt på banen mellom de to 16-meterne, og man kan kanskje si at kvaliteten ikke alltid sto i stil med innsatsen. Jeg registrerte vel faktisk ikke en eneste skikkelig sjanse til noen av lagene i løpet av de første 45 minuttene, så det var fortsatt målløst 0-0 da lagene gikk i garderoben halvveis. Kanskje var det behov for noen ‘styrkedråper’ før andre omgang, så jeg valgte å benytte anledningen til å foreta dagens første lesking av strupen.
Tidlig i andre omgang fikk Penicuik den første ordentlige sjansen, men avslutningen ble for svak og rett på keeper. Sekunder senere fulgte de imidlertid opp med en heading på mål, og selv om det heller ikke ble nettkjenning, hadde det nå blitt skapt mer foran mål på et lite minutt enn det ble i løpet av hele den første omgangen. Omgangen var halvspilt da Penicuik var frempå igjen med en avslutning like utenfor, men mange hadde allerede for lengst begynt å ‘frykte’ at det gikk mot 0-0. Det inntrykket forsterket seg bare naturlig nok ettersom klokken tikket mot full tid, men på overtid var vi uhyre nære en nettkjenning, og det var hjemmelaget Kinnoull som var millimetere unna med det som ble kampens siste spark på ballen. En suser som smalt i tverrliggeren og hadde fortjent en bedre skjebne, men foran endte 356 tilskuere endte det målløst. Kinnoull hadde i hvert fall økt poengfangsten fra fire til fem poeng. For oss var det bare å farte videre mot dagens tredje kamp, og den skulle heller ikke spilles langt unna.
Scottish ground # 71:
Kinnoull v Penicuik Athletic 0-0 (0-0)
East of Scotland League Premier Division
Tulloch Park, 16 March 2024
Att: 356
Admission: £7
Programme: £2
Next game: 16.03.2024: Jeanfield Swifts v Dunbar United
Previous game: 16.03.2024: Luncarty v Crossgates Primrose
This trip on a map