Lørdag 16.03.2024: Luncarty v Crossgates Primrose
Vårens Scottish Hop med kamper i East of Scotland League hadde startet med kampen i Armadale fredag kveld, men lørdagen skulle by på fire kamper, så man kunne på ingen måte hvile på laurbærene. Samtlige fire kamper skulle omhandle ligaens toppdivisjon, Premier Division, og de tre første skulle finne sted oppe i Perth. Det var først etter påmeldingsfristen for årets Hop at jeg denne gang hadde bestemt meg for å reise over, så jeg ville derfor ta meg til og fra kampene på egen hånd. Det så faktisk også ut til at det var mulig med kollektivtransport mellom dagens første tre kamper, mens jeg vurderte å stå over kveldskampen hos Sauchie Juniors, der jeg uansett allerede hadde vært et par år tidligere. Det var uansett bare å komme seg opp og av gårde, til tross for at det var fristende å bli under dyna. Frokost i form av smørbrød ble kjøpt inn fra en sjappe på spaserturen opp til Glasgow Queen Street, der jeg kom meg med 08.10-toget mot Perth.
Der ankom vi i rute en time og tolv minutter senere, og jeg hadde nå en liten spasertur foran meg innover i sentrum. Etter et lite kvarter befant jeg meg på Mill Street, der buss nummer 34 skulle ha avgang på sin vei nordover mot Luncarty, der dagens første kamp skulle finne sted. Den kom få minutter senere, og det viste seg at jeg ikke var den eneste som hadde valgt å ta denne bussen til kamp, for også en annen groundhopper hadde valgt seg samme løsning. En billett til £3 ble kvittert ut, og jeg hadde registrert at bussholdeplassen vi skulle av på lå rett utenfor banen vi skulle til. Etter et lite kvarter kunne den trivelige bussjåføren slippe oss av utenfor Brownlands Park med omtrent halvannen time til avspark, som for øvrig skulle være klokken 11.15.
Luncarty er en liten landsby med snaut 1 700 innbyggere, og den ligger omtrent seks kilometer nord for Perth, som igjen er administrasjonsby for ‘grevskapet’ Perth and Kinross. Her sto det ifølge historien et slag i 990, der Kenneth III av Skottland beseiret de danske vikingene. Landsbyen ble på sin side grunnlagt i 1752, av William Sandeman, for å huse arbeiderne ved hans blekevoller, der man bleket tekstiler (og da spesielt lin) for tekstilindustrien hans og hans partner drev inne i Perth. På denne tiden var kun jordbruk en større industri i Skottland enn linproduksjon, og Sandemans død i 1790 la blekevollene i Luncarty alene beslag på 32 hektar med land. Toglinjen mellom Perth og Inverness går for øvrig forbi Luncarty, og også rett forbi det ene langsiden av Brownfields Park, der vi nå skulle se kamp, og siden man også har en jernbane-viadukt som bakteppe der i det ene hjørnet, ville det åpenbart kunne by på fine bilder for de besøkende denne formiddagen.
£7 i inngangspenger ble betalt, og et eksemplar av dagens 24-siders kampprogram ble deretter mitt for ytterligere £2. Bussen med groundhoppere hadde ikke ankommet ennå, men det var allerede litt aktivitet ved Brownlands Park, der klubben var i ferd med å forberede seg på storinnrykk. Også visse andre aktører var i ferd med å installere seg, slik som Terry fra Terry’s Badges, som allerede hadde fått satt opp sin ‘salgsbod’. Også andre groundhoppere som hadde kommet for egen maskin meldte sin ankomst, og det var hyggelig å treffe på min tyske groundhopper-kompis Jens igjen. Ellers meldte Jack Warner at han skulle på alle fire kampene denne dagen og hadde plass til meg i bilen om jeg var interessert, og det tilbudet endte jeg opp med å takke ja til. Snart kom også bussen med den største gruppen av groundhoppere, og det tikket sakte men sikkert mot avspark.
Luncarty FC ble stiftet i 1886, av arbeidere ved de nevnte blekevollene, og spilte tidlig i lokale ligaer som (den ikke lenger eksisterende) Pertshire Senior League, som de i 1898 var med å stifte. I 1921 valgte ‘The Bleachers’ å bli med i den skotske Junior-fotballen, som jeg nok en gang får presisere ikke har noe med aldersbestemt fotball å gjøre, men snarere har vært en parallell pyramide med eget forbund. Junior-fotballen har hatt en til tider såpass innviklet historie med omstruktureringer at jeg ikke skal gå altfor mye i detalj, men den var inndelt i tre regioner, og Luncarty spilte i East Region. Da klubbene i denne regionen for noen år siden begynte å forlate Junior-fotballen til fordel for den ‘ordinære’ senior-pyramiden og East of Scotland League, fulgte snart rubb og rake, og så også Luncarty.
Deres lokale rivaler Jeanfield Swifts og Kinnoull (som for øvrig var de to neste stoppestedene for oss denne dagen) var blant de mange klubbene som hadde tatt spranget i 2018, mens Luncarty først fulgte etter i 2020. Våren 2023 noterte de seg for en tredjeplass i Division One, og kvalifiserte seg med det for opprykk til Premier Division. Det er for ordens skyld ensbetydende med nivå seks av skotsk fotball. Eller for å forklare det på en annen måte, så er East of Scotland League en av feederligaene til Lowland League, som igjen er en av feederligaene til det som nå heter Scottish Professional Football League. Luncarty har imidlertid fått det ganske tøft etter opprykket, og lå nå nest sist med kun Kinnoull bak seg. Én plass og ett poeng foran lå Crossgates Primrose som faktisk også var deres motstander denne formiddagen, så det var viktige poeng på spill, for en seierherre ville ta seg helt opp i ryggen på Glenrothes som lå rett foran på riktig side av streken.
Det var i 1996 at Luncarty FC forlot sin gamle hjemmebane, Langlands Park, for å flytte inn på Brownlands Park. Sistnevnte er i utgangspunktet en spartansk affære uten noen tribuner, og der tilskuerne kan se kampen fra gressbankene rundt banen. Den ligger inneklemt med hovedveien gjennom landsbyen som nærmeste nabo på den ene langsiden og den nevnte jernbanelinja øverst i en bratt skråning på den andre langsiden. Inngangspartiet er fra parkeringsplassen på den ene kortsiden, der man også har klubbhuset. Det er her spillerne kommer ut av garderobene for å ta seg ned på banen via en trapp. Til tross for at det ikke er noe særlig med tilskuerfasiliteter, fremsto etter hvert Brownlands Park likevel som et nokså trivelig sted å se fotball; i hvert fall når været er bra, Det sørger beliggenheten for, og ikke minst jernbane-viadukten som fungerer som et veldig fint bakteppe.
Allerede i kampens tredje minutt innledet Jake Sutherland målfesten ved å komme seg foran keeper og heade gjestene i føringen 0-1. Tjue minutter var spilt da Kyle Woolley utlignet til 1-1 for Luncarty. Deretter fulgte en heseblesende periode, for etter en halvtime tok Crossgates Primrose ledelsen igjen da Cammy Muirhead sørget for 1-2 fra en corner. Gleden var kortvarig, for sekunder senere headet Ross MacLachlan inn 2-2. Ikke nok med det, for kun to minutter senere var det Luncarty sin tur til å ta ledelsen 3-2 etter en corner. Rhys Davies var målscorer, og vi hadde fått tre mål på like mange minutter. I det 40. minutt hadde Luncarty også fått straffespark, og Rhys Davies økte til 4-2 med sitt andre for dagen. Det var også stillingen ved pause etter en meget underholdende første omgang.
Det var ikke bare de passerende togene over viadukten som skapte begeistring hos de 386 tilskuerne, for de hadde fått god valuta for pengene hittil. Begeistring var det også for paiene, som i etterkant vant en uhøytidelig Twitter-avstemning arrangørene holdt for å kåre helgens beste pai. Det ble ikke overraskende en scotch pie på undertegnede, og jeg kan skrive under på at den falt godt i smak. Ute på gressmatta forsøkte gjestene å kjempe seg inn igjen i kampen, mens Luncarty gjerne ville sette den siste spikeren i kista. Det var Crossgates Primrose som fikk det neste målet med et snaut kvarter igjen, og Cammy Muirhead sørget med sin andre scoring for dagen for at det ble en spennende avslutning. Det var likevel Luncarty som fikk det siste ordet og til slutt kunne juble, og kampens siste mål var da også en perle. I det 84. minutt fikk Ben Scarborough fulltreff og sendte ballen i det bortre krysset, og 5-3 ble til slutt også sluttresultatet.
Tre viktige poeng for Luncarty, som dermed gikk forbi sin motstander på tabellen og kjempet seg helt opp i ryggen på Glenrothes med fornyet håp om overlevelse i divisjonen. Kampen hadde vært en finfin start på dagens fotball-økt, men nå var det på tide å komme seg videre til Kinnoull, der neste kamp skulle starte klokken 14.00. Noen skulle videre til andre destinasjoner, men de fleste skulle videre til Kinnoull, og jeg hadde i utgangspunktet belaget meg på å ta 34-bussen sørover igjen mot Perth. Planen var å bli med bussen et stykke, og deretter hoppe av på en holdeplass anslagsvis 12 minutters gange fra Kinnouls hjemmebane, men nå når Jack hadde tilbudt meg skyss, slapp jeg det. Etter å ha takket for oss hos Luncarty, kunne jeg derfor ta livet litt mer med ro og ble med Jack på en ti minutters kjøretur til Tulloch-området av Perth.
Scottish ground # 70:
Luncarty v Crossgates Primrose 5-3 (4-2)
East of Scotland League Premier Division
Brownlands Park, 16 March 2024
0-1 Jake Sutherland (3)
1-1 Kyle Woolley (21)
1-2 Cammy Muirhead (31)
2-2 Ross MacLachlan (32)
3-2 Rhys Davies (34)
4-2 Rhys Davies (pen, 40)
4-3 Cammy Muirhead (77)
5-3 Ben Scarborough (84)
Att: 386
Admission: £7
Programme: £2
Next game: 16.03.2024: Kinnoull v Penicuik Athletic
Previous game: 15.03.2024: Armadale Thistle v Ormiston Primrose
This day on a map
