Tirsdag 05.04.2022: Leighton Town v Leverstock Green
Endelig, endelig, var det på tide igjen! Som jeg har savnet å reise over til Storbritannia! Men nå var omsider ventetiden over, slik at jeg drøyt to og et halvt år siden sist kunne reise over til balløya. Jeg hadde planlagt møysommelig og til slutt satt opp et kampprogram og en reiserute jeg var tilfreds med, og nå kunne jeg sette kursen mot Gardermoen for å fly over med Norwegian sin 13.05-avgang til London Gatwick. Det startet riktignok ikke så godt, for den lokale bussen var så forsinket at jeg mistet toget jeg hadde blinket meg ut mot hovedstaden. Heldigvis(?) har jeg hatt såpass erfaring med den lokale kollektivtrafikken at jeg klok av skade hadde ventet med å bestille togbilletten til jeg satt på bussen. Nå var det bare å droppe det og i stedet ble med inn til bussterminalen for å bli med den dyrere bussen til Oslo.
Flyet var i hvert fall i rute da jeg kom meg til Gardermoen, og landet til og med på Gatwick rundt tjue minutter før tiden. Destinasjonen nå var Leighton Buzzard i Bedfordshire, men etter å ha toget inn til London Victoria og tatt tuben derfra videre til Euston, var toget jeg nå håpet å rekke kansellert slik at jeg måtte vente på neste tog og dermed likevel ikke kom noe raskere frem til det som skulle være min base på turens første dag. Jeg hadde betalt £46 for overnatting ved puben White Horse, noen får minutters gange fra stasjonen, og etter å ha sjekket inn og slengt fra meg bagasjen på rommet, ble det også åsted for turens første pint, og den første på britisk jord på altfor lang tid. Den smakte da også himmelsk.
Leighton Buzzard er en markedsby med rundt 37 000 innbyggere, og den ligger sørvest i grevskapet Bedfordshire – rett ved grevskapsgrensen mot Buckinghamshire. Vi befinner oss her rundt seks mil nordvest for det sentrale London, like sør for Milton Keynes, og et lite stykke vest for Dunstable og Luton. Gjennom byen renner den lille elven Ouzel, som er en side elv til den større elven Great Ouse. Det gjør også kanalen Great Union Canal, som forbinder hovedstaden med Midlands-regionen. ‘Det store togrøveriet’ i 1963, som burde være kjent for de fleste(?), fant for øvrig sted like sør for Leighton Buzzard. Mine hensikter var imidlertid noe edlere, og var knyttet til en ørliten pubrunde før kveldens kamp.
Jeg hadde blinket meg ut mikropuben Bald Buzzard som et sted jeg ville innom, og det ble neste stopp. Jeg fikk både en pint med en Medium Sussex Cider fra SeaCider og en hjemmelaget pork pie som var aldeles fortreffelig. Med en flyvning og ankomst såpass langt ut på dagen, hadde jeg jo litt mindre tid til å utforske Leighton Buzzard enn hva jeg ideelt sett skulle hatt, men nå var det uansett Leighton Town sin hjemmekamp på Bell Close som skulle stå i fokus denne kvelden, og jeg rakk da også en rask tur innom Wetherspoons-puben The Swan på vei ned til Bell Close, der jeg med en drøy time til avspark betalte meg inn med £7.
Leighton Town ble stiftet i 1885, og vant tidlig den lokale Leighton & District League ved flere anledninger. De var i 1922 med å stifte South Midlands League (da som Bedfordshire County League) i 1922, og var også med i Spartan League. Disse ligaene slo seg jo som kjent sammen til dagens Spartan South Midlands League i 1997, og det er også der Leighton Town fortsatt hører hjemme, men det har ikke alltid vært tilfellet. I perioden 1922-1963 spilte de forresten under navnet Leighton United, og var kort innom både Hellenic League (som de i 1952 var med å stifte) og United Counties League. Da de i 1992 sikret seg South Midlands League-tittelen, fikk de rykke opp i Isthmian League.
Det var jo den gang en ganske annen pyramide, og sistnevnte liga hadde for eksempel flere divisjoner, der Leighton Town ble plassert i Division Three. De spilte seg opp i Division Two, og vant i 2004 divisjonstittelen. Omstruktureringen det året gjorde at de ble flyttet over i Southern League og fikk plass i det som da het Division One Midlands. Da de i 2007 gjorde sin beste ligasesong, hadde den byttet navn til Division One Central, og sjuendeplassen står altså fortsatt som bestenotering i ligaen. Etter å ha endt nest sist i 2016, rykket de ned igjen til Spartan South Midlands League, der de fortsatt befinner seg i den ligaens Premier Division. Det skal kanskje også nevnes at de tre ganger siden den gang har tatt seg til kvartfinalene i FA Vase.
Nå var det altså ligapoeng i Spartan South Midlands League Premier Division det skulle dreie seg om når Leverstock Green kom på besøk, men i den forbindelse hadde man dessverre ikke klart å produsere et skikkelig program. I disse dager er det kun en online-utgave på nettet som gjelder her, og det er jo som kjent overhodet ikke det samme, men en trist utvikling i deler av fotball-England. Jeg ble uansett tatt godt i mot da man inne i klubbhusets bar omsider klarte å identifisere meg, og det var åpenbart så gjevt med besøk langveisfra at jeg ikke bare måtte posere for bilder, men også ble gjort til en såkalt ‘GIF’! Det ble tydeligvis også lagt merke til blant venner og bekjente som moret seg stort over dette.
Det er visst noe usikkert hvor lenge Bell Close har vært klubbens hjemmebane, men det var opprinnelig en del av et sportskompleks som også huset cricket, hockey og tennis. Cricketbanen ligger fortsatt som nærmeste nabo, og fotballbanen skal først ha blitt gjerdet inn i 1984. Det var rundt denne tiden at man også reiste dagens hovedtribune på den ene langside, og da klubben på første halvdel av 1990-årene rykket opp i Isthmian League var det på betingelse av at man oppgraderte til å tilfredsstille ligaens krav med blant annet flomlys og tilstrekkelig terracing. En seksjon med sistnevnte har man under åpen himmel utenfor klubbhuset på nærmeste kortside. På motsatt kortside har man et større overbygg, men det på den siste langsiden kun er en smal stripe med hard standing da cricketbanen ligger tett inntil på andre siden av gjerdet.
Tabellen vitnet om at tittelkampen sto mellom New Salamis og Risborough Rangers, som hadde en solid luke ned til treer Hadley og firer Leighton Town. Kveldens gjester Leverstock Green la beslag på en åttendeplass, 15 poeng bak sitt vertskap for kvelden, men med én kamp mindre spilt. Utenfor klubbhuset fikk jeg øye på Laurence Reade og hans bedre halvdel Robyn, og Laurence hevdet han hadde tatt turen for å ønske meg velkommen tilbake til balløya etter det altfor lange fraværet. Jeg fikk da i løpet av kvelden også høre de siste nyheter, historier og sladder fra banehopper-miljøet, og ble stående og se store deler av kampen sammen med de utenfor klubbhuset; med unntak av en ny liten fotorunde i løpet av kampen.
Leverstock Green hadde ballen i mål etter bare et minutts tid, og Rawn Seale trodde han hadde gikk gjestene en tidlig ledelse inntil han så at linjemannen hadde vært oppe med flagget og markert for offside. Leighton Town hadde deretter et par gode muligheter, og etter omtrent halvspilt omgang var Lewis Toomey nære på, men Scott McGleish fikk reddet på streken. Hjemmelagets Duncan Culley skjøt deretter like over, mens Seale på motsatt side av banen rundet keeper men fikk for skrå vinkel og fikk sin avslutning blokkert. Det var fortsatt målløst da lagene gikk av banen ved pause og jeg gikk i baren for å hente meg påfyll av forfriskninger.
Hjemmelaget startet andreomgangen godt, og hadde hatt en periode med press da de tok ledelsen i det 53. minutt. Det var Bill Morgan som stanget inn en corner mot gamle lagkamerater, men etter det fulgte en lang periode der det ikke skjedde noen verdens ting av interesse foran de to målene. Vi må frem til det 82. minutt og et frispark som gjestenes Rio Beach sendte like over. Et minutt senere kom imidlertid utligningen, og denne gang kunne Rawn Seale juble etter å ha blitt spilt gjennom, lobbet ballen over hjemmekeeper Connor Coulson og deretter dyttet den over linjen til 1-1. Det ble også sluttresultatet, og det var kanskje ikke noe urettferdig resultat. For meg var det i hvert fall utrolig deilig å være tilbake på tribunene i britisk fotball igjen, og kampen i Leighton Buzzard hadde vært en fin start på turen. Jeg unnet meg en stopp innom puben The Sun på veien tilbake til mitt krypinn, men trakk meg nokså raskt tilbake for å finne senga.
English ground # 527:
Leighton Town v Leverstock Green 1-1 (0-0)
Spartan South Midlands League Premier Division
Bell Close, 5 April 2022
1-0 Bill Morgan (53)
1-1 Rawn Seale (83)
Att: 304
Admission: £7
Programme: Online only
Next game: 06.04.2022: Irvine Meadow XI v Hurlford United
Previous game: 04.04.2022: Fredrikstad v Stjørdals-Blink
Previous UK game: 10.09.2019: Abbey Hey v Barnton
This day on a map / This whole trip on a map
