Stafford Town v Abbey Hey 05.03.2023

 

Søndag 05.03.2023: Stafford Town v Abbey Hey

NWCL Hop-arrangementet skulle nå avsluttes med dets sjuende og altså siste kamp, og det skulle skje med Stafford Town som vertskap. Kun ti minutters tid etter at bussen vår hadde forlatt Brocton FCs hjemmebane Silkmore Lane, kunne vi parkere og stige av utenfor Stafford Towns hjemmebane Evans Park, som skulle bli min bane nummer 1 001. Her startet altså ‘jakten’ på de neste tusen. Jeg hadde på forhånd bladd litt i det 40-siders programmet som hadde blitt trykket opp i anledning dagens kamp mot Abbey Hey, og kunne nå entre Evans Park sammen med ‘hordene’ av banehoppere som nærmest hadde kjørt i kolonne fra kampen hos Brocton.

For å si litt om byen Stafford, så er den administrasjonsby for grevskapet Staffordshire, og har i overkant av 70 000 innbyggere. Byen ble anlagt ved det eneste stedet i området hvor det var mulig å krysse elven Trent med store hærstyrker, og var derfor så strategisk viktig at normannerne bygget Stafford Castle her i år 1070. Byen har lange tradisjoner med skoproduksjon, og senere med jernbaneindustri, mens man som grevskapets administrasjonsby i dag har mange som jobber i det offentlige. Stafford ligger for øvrig snaut tre mil sør for Stoke-on-Trent, drøyt to og en halv mil nord for Wolverhampton, og snaut fire mil nordvest for Birmingham, så da bør den også være ettertrykkelig plassert rent geografisk.

Stafford Town ble så sent som i 1976 stiftet som Stafford FC, og fikk året etter innpass i Midland Combination Division Two, som de vant i 1979. I 1981 tok de dagens navn, før de ett år senere trakk seg fra ligaen. Da Staffordshire Senior League ble stiftet i 1994, dukket Stafford Town der, som en av klubbene som var med fra starten. I 1990 slo klubben seg sammen med Sunday League-klubben MSHD, og spilte to sesonger under navnet Stafford MSHD før de returnerte til dagens navn. I forkant av 1993/94-sesongen tok de plass i West Midlands (Regional) League, der de i sin første sesong vant Division One og rykket opp til ligaens toppdivisjon, Premier Division. Den ble vunnet i 2000, og opprykket til Midland Alliance var et faktum.

13. plassen i deres første sesong på det nivået står som deres bestenotering, og i 2004 endte de sist og rykket ned igjen til West Midlands (Regional) League, der de befant seg frem til 2012, da de ble flyttet over til Midland League Division One. I 2018 rykket de ned til Staffordshire County Senior League, men returnerte på første forsøk. De to neste sesongene ble imidlertid spolert av Covid, og da man fikk begynne å spille igjen, ble klubben flyttet over til North West Counties League Division One South. Der så de ut til å slite denne sesongen, for de lå nå som nummer tre fra bunnen, og det betød i utgangspunktet nedrykksplass, så de trengte så absolutt poeng når Abbey Hey nå kom på besøk.

Nok en gang var det, som typisk er på disse arrangementene, masser av kjente å snakke med, og vertene hadde stelt i stand mye greier. Denne dagen hadde det også kommet til noen som ikke hadde vært til stedet på hverken fredagskampen eller lørdagens fire kamper. Før avspark ble jeg stående i en artig samtale med blant annet tyskeren Jens og Bournemouth-supporter Vinny. Den usedvanlig bereiste Jens hadde ikke veldig mye til overs for anlegget her. Evans Park har én stor tribune mist på den ene langsiden, og den byr etter sigende på sitteplass til 550 tilskuere. Ellers er det rundt resten av banen åpen hard standing, og dessverre ble gressmatte i 2016 erstattet med kunstgress. Dermed var det for første gang på denne turen at jeg skulle se fotball på en plastsavanne.

Kampens første sjanse tilfalt vertene, men det var neppe helt etter hensikten da et innlegg fra Jake Cartwright nesten fant veien til nettmaskene. Bortekeeper Joseph Lawton måtte strekke seg for å få avverget baklengsmål. Deretter avsluttet Josh Simcox fra like utenfor 16-meteren, men ballen snek seg på utsiden av stolpen til Abbey Hey sin sisteskanse. Det var likevel Simcox som skulle få hull på byllen da han i det 27. minutt lurte offsidefella og dunket ballen i mål til 1-0. Etter en halvtime levde Stafford Town farlig, men Jack Keeling kom sin keeper og kaptein Adam Jenkins til unnsetning med en redning på streken. Det sto 1-0 til pause.

I pausen ble det ikke bare trukket diverse vinnerlodd, men det ble også avholdt en auksjon der man kunne by på to billetter til torsdagens Europa League-kamp mellom Manchester United og Real Betis. Jeg visste på dette tidspunktet allerede at min planlagte torsdagskamp hadde blitt flyttet, så kanskje burde jeg slått til der og benyttet anledningen til å få huket av Old Trafford, men jeg sto på det tidspunktet i matkøen, og visste samtidig at det også ville bety tapte penger på hotellreservasjon og ny booking. Jeg slo fra meg tanken da budet kom opp i £50, men trodde da det dreide seg om én billett. Nå viste det seg å være to, og vinnerbudet endte så vidt jeg hørte på £55 eller der omkring, så kanskje burde jeg slått til.

Jeg levde uansett fint med å ikke ha gjort det, og så at Stafford Town i andre omgangs tiende minutt doblet ledelsen. Igjen var det Simcox som var målscorer, og denne gang stjal han ballen fra keeper Lawton etter litt kaos i borteforsvaret, og satt greit inn 2-0. Det virket som om det også skulle bli sluttresultatet, men på overtid hadde Abbey Hey et frispark på midtbanen. Dillon Kirkman skjøt rett og slett mot mål, og Stafford-folket sov kanskje litt i timen når ballen faktisk seilte over keeper Jenkins og inn i mål. 2-1, men Abbey Hey rakk aldri å på alvor true en utligning. Dermed endte det med hjemmeseier 2-1 foran 489 tilskuere; arrangementets høyeste tilskuertall.

Vårens NWCL Hop var ved veis ende, og det hadde vært en trivelig weekend, med sju kamper i løpet av de tre dagene. Nå gjensto transporten tilbake til de forskjellige stedene bussen skulle slippe av. Jeg hadde selv valgt å hoppe av ved første stopp ved Stafford Stasjon, og tok der avskjed meg resten av folket – inkludert Tom Morken, som skulle være med videre til Birmingham International, men som jeg skulle treffe igjen dagen etter. Jeg unnet meg nå en pint på puben The Coach & Horses før jeg kom meg med toget fra Stafford til Wolverhampton. Etter et togbytte der, gikk jeg igjen av på stasjonen Sandwell & Dudley, der jeg tok med videre med buss mot Halesowen. Der hadde jeg betalt £89,98 for to netters overnatting ved Travelodge-hotellet i Halesowen. Jeg hoppet av et steinkast derfra og fikk raskt sjekket inn. Kvelden ble avsluttet med en Wetherspoons-middag på The William Shenstone, og en tur innom pubene Picks og Church View Tavern.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 573:
Stafford Town v Abbey Hey 2-1 (1-0)
North West Counties League Division One South
Evans Park, 5 March 2023
1-0 Joshua Simcox (27)
2-0 Joshua Simcox (55)
2-1 Dillon Kirkman (90+2)
Att: 489
Admission: With Hop Ticket (otherwise £6)
Programme: With Hop Ticket (otherwise £2)

Next game: 06.03.2023: Stourbridge v Alvechurch
Previous game: 05.03.2023: Brocton v Stockport Georgians

More pics

This trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg