Mandag 06.03.2023: Stourbridge v Alvechurch
Helgens store NWCL Hop var historie, og jeg hadde søndag kveld installert meg på Travelodge-hotellet i Halesowen, der jeg mandag morgen kunne dra meg litt ekstra lenge, vel vitende om at det skulle være min base i ytterligere én natt. Da jeg etter hvert kom meg ut, ruslet jeg bort til Wetherspoons-puben The William Shenstone for å få meg en skikkelig frokost der. Selv om de annonserte med haggis på menyen, var de dessverre utsolgt for det, men black pudding fikk jeg i det minste lagt til på min frokost-tallerken. Etter at både tallerkenen og flaske med j2o var tom, tuslet jeg litt rundt i et Halesowen sentrum preget av en hel mengde Black Country-flagg som det var pyntet opp med. Da Olde Queens åpnet dørene, slo jeg meg ned der med et glass Thatchers Gold og bladde i gårsdagens Non-League Paper.
Denne mandagen hadde jeg planer om å besøke en klubb jeg allerede hadde besøkt to ganger tidligere, men som jeg har veldig sansen for. Min første visitt hos Stourbridge fant sted i januar 2013, mens det senere ble en revisit i august 2017. Denne kvelden skulle jeg altså tilbake for tredje gang, mens Tom Morken skulle gjøre sitt første besøk der, og han hadde jeg avtalt å treffe i Stourbridge. Før jeg tok bussen dit, var jeg innom den gode puben Waggon & Horses før jeg tuslet videre til King Edward VII. Sistnevnte var dessverre stengt, så da hoppet jeg like godt på en buss mot Stourbridge. Lokaloppgjørene mellom Stourbridge og Halesowen Town kalles gjerne ‘the number 9 derby’, etter bussruta som forbinder de to, og det var nettopp den bussen som nå fraktet meg til Stourbridge.
Stourbridge er en markedsby som ved folketellingen i 2011 hadde snaut 65 000 innbyggere (inkludert ‘forsteder’). Den ligger drøyt to mil vest for Birmingham, i den sørvestligste delen av det som kalles Black Country. Byen hørte historisk sett til grevskapet Worcestershire, men har siden 1974 sortert under West Midlands, der den ligger helt vest i dette grevskapet. Stourbridge ble under den industrielle revolusjonen det britiske sentrum for glassproduksjon, og er fortsatt kjent for dette. Byen har for øvrig sitt navn etter elven Stour som renner gjennom den. En annen ting Stourbridge er litt kjent for er at toglinjen fra Stourbridge Junction til Stourbridge Town er Europas korteste, med tog som nærmest ser ut som en slags minibuss på skinner, og det var med denne at Tom Morken nå noen minutter før klokken slo to skulle ankomme Stourbridge Town, der jeg sto klar for å møte ham.
Et steinkast fra stasjonen ligger mikropuben The Dog House, som vi hadde blinket oss ut som vårt første stoppested i byen, og det viste seg å være et meget godt valg som fort ville ha blitt stående som turens beste pub om det ikke var for at vi var innom en annen Stourbridge-pub litt senere. Etter en tur innom Red House Botique (som også var et trivelig sted) bestemte vi oss nemlig for å ta turen bortom Waggon and Horses (ikke identisk med Halesowen-puben jeg hadde besøkt litt tidligere på dagen). Det må være en av de aller beste pubene jeg noen gang har besøkt, spesielt for en cider-drikker, og man kan jo lure på hvorfor jeg aldri har vært innom der tidligere. Pork pie kunne de også by på, og deretter unnet jeg meg en pose av deres naga jolokia pork scratchings, som jeg i ettertid angret litt på at jeg ikke kjøpte med et par poser av.
Jeg kunne egentlig blitt værende på Waggon and Horses så lenge som helst, men vi måtte etter hvert bryte opp for å spasere mot kveldens kamparena, War Memorial Athletic Ground. Det ble imidlertid ytterligere et par vanningspauser på vei dit opp. Vi var innom både The Duke William og The Old Wharf Inn før vi gikk de siste meterne opp til War Memorial Athletic Ground, der vi ankom med en drøy time til avspark. Etter å ha betalt £12 i inngangspenger og £3 for et 48-siders kampprogram (som også dekket hjemmekampen mot Leiston to dager tidligere), traff vi nokså raskt på min kompis Ulster Jim, som for øvrig er både Stourbridge-fan og også min kontakt for billetter til det nordirske landslagets kamper.
Klubben ble i 1876 stiftet som Stourbridge Standard FC, men da de i 1890 tok plass i Birmingham & District League (som i 1962 ble til dagens West Midlands (Regional) League), hadde de allerede droppet navne-suffikset og tatt dagens navn. I 1923 sikret Stourbridge seg ligatittelen, samtidig som de vant sin femte av etter hvert 12 titler i Worcester Senior Cup. Etter andre verdenskrig spilte klubben noen år i Birmingham Combination, som de vant i 1952, men den ligaen gikk under et par år senere, og The Glassboys returnerte til Birmingham & District League. I 1971 fikk de rykke opp i Southern League, som på den tiden ble utvidet, og tok plass i det som da het Division One North. Allerede i sin tredje sesong vant de våren 1974 denne divisjonen og rykket opp til toppdivisjonen Premier Division, der det i første omgang ble med to sesonger, og det gjentok seg da de rykket opp igjen på begynnelsen av 1980-årene.
Da de i 1991 igjen vant Division One, ble de nektet opprykk da banen ikke oppfylte Southern League sine krav, og våren 2000 måtte de i stedet ta turen ned i Midland Alliance etter å ha endt nest sist. Den ble vunnet i både 2002 og 2003, men igjen ble man nektet opprykk fordi banen deler den ene langsiden med cricket. I 2006 fikk de imidlertid grønt lys etter å ha endt som nummer to, og de var tilbake i Southern League Division One (Midlands). To år senere ble en tredjeplass fulgt opp med playoff-suksess. Etter å ha beseiret Sutton Coldfield Town i semien, ventet bortekamp mot Leamington i finalen, og Leon Broadhurst ble den store helten da han på tampen av ekstraomgangene scoret vinnermålet og sørget for at Stourbridge vant 2-1 og rykket opp for andre gang på tre sesonger.
Til tross for at de har notert seg for flere sesonger i øvre del av tabellen på non-leagues step 3 (eller nivå 7 om man vil), har playoff ikke vært noen suksess for Stourbridge siden den gang. Både i 2013 og 2014 ble de slått ut i semien, og det samme var tilfelle i 2017, da de spilte i Northern Premier League. De ble i 2018 flyttet tilbake sidelengs til Southern League og våren 2019 ble det ny skuffelse i playoff. I FA Cupen har Stourbridge imidlertid gjort seg bemerket i senere år. Det var først i 2009/10-sesongen at de for første gang tok seg til første ordinære runde (og tapte knepent 0-1 for Walsall), men to år senere var de tilbake og skapte furore ved å holde FL-klubben Plymouth Argyle til 3-3 i Devon for deretter å vinne omkampen 2-0 hjemme. Dessverre ble Stevenage for sterke i neste runde. I 2017/18 slo The Glassboys ut både Whitehawk og Northampton Town og tok seg endelig til tredje ordinære runde. Der ventet bortekamp mot Wycombe Wanderers, og Stourbridge hadde på stillingen 1-1 et skudd i tverrliggere, men en sen Wycombe-scoring sørget for å knuse cupdrømmen. Det kan for øvrig nevnes at Stourbridge-fødte Jude Bellingham startet å spille fotball for klubbens aldersbestemte lag før han ble oppdaget av Birmingham City..
Inne i klubbhuset fikk vi god bevertning, og selv om vi allerede hadde gått til innkjøp av drikkevarer, kom den alltid trivelige klubbformannen Andy Pountney til for å slå av en prat og gi beskjed om at neste runde skulle settes på hans regning. For meg var det altså noen gamle kjente å hilse på her, men jeg tror også min bergenske kompanjong for kvelden koset seg. Før kveldens kamp i Southern League Premier Division Central hadde Stourbridge i realiteten allerede blitt hektet av i jakten på en playoff-plass. Motstander Alvechurch hadde tatt den ikke spesielt lange turen fra Worcestershire, og kikket seg nok litt over skulderen og trengte poeng for å holde nedrykkssonen på avstand.
Det var Alvechurch i sine grønne bortedrakter som skapte de første sjansene, og for å gjøre en lang historie kort, var det ikke ufortjent da Daniel Weldron stupte frem og headet et innlegg i mål til 0-1 etter en drøy halvtime. De var også nærmere en dobling av ledelsen enn Stourbridge var en utligning før pause, og det var ikke noe å si på at det var en borteledelse halvveis. Selv Ulster Jim var dog lattermild da vi gikk i klubbhusets bar for å hente nye forsyninger, for en av nordmennene hadde ikke klart å holde seg helt til pause etter inntaket av fludium, og en vakt hadde kommet til for å advare om at det hadde kommet ‘rapporter om urinering’ og at det ville resultere i utkastelse ved gjentakelse. Gjerningsmannen skal ha hatt skarre-r og for anledningen båret en Stocksbridge Park Steels-lue, men skal utover det få forbli anonym i denne omgang…
‘The Urinator’ ble vedkommenes økenavn i visse Stourbridge-kretser for resten av kvelden, men han fikk heldigvis bli inne på anlegget, slik at han også kunne bivåne andre omgang sammen med oss. Stourbridge prøvde seg tidlig i omgangen med et brassespark som gikk over Alvechurch-målet, men gjestene virket fortsatt litt giftigere, og i omgangens tjuende minutt pirket Tyrell Skeen-Hamilton inn 0-2. Stourbridge forsøkte å svare, og hadde et par gode muligheter, men Alvechurch fikk blokkert og klarert, og hadde selv et par muligheter til å øke ytterligere. Flere mål ble det imidlertid ikke, og det endte 0-2 foran temmelig nøyaktig 500 tilskuere.
Som vanlig var det ikke nødvendigvis så enkelt å forlate klubbhusets bar etter kampen, for formann Andy insisterte som vanlig på å bestille stadig nye runder, og det endte med at ‘The Urinator’ mistet siste tog tilbake til Birmingham. Det vil si, han lot det kjøre uten ham da jeg bekreftet at bussen jeg skulle ha tilbake til Halesowen også skulle videre til sentrale Birmingham. Vi kom oss da også omsider av gårde, og det må innrømmes at det var to nokså påseilede nordmenn som også svingte innom Wetherspoons-puben The Chequers Inn for en siste pint før vi til slutt kom oss med bussen. Jeg kom meg som planlagt av i Halesowen, og gikk for å finne senga mens Tom ble med videre mot Birmingham, og han kom seg tydeligvis også frem uten ytterligere ‘skandaler’. Dette hadde vært en nydelig dag i Stourbridge, og dagen etter skulle jeg fortsette min tur på egen hånd.
Revisit:
Stourbridge v Alvechurch 0-2 (0-1)
Southern League Premier Division Central
War Memorial Athletic Ground, 6 March 2023
0-1 Daniel Waldron (32)
0-2 Tyrell Skeen-Hamilton (65)
Att: 500
Admission: £12
Programme: £3
Next game: 07.03.2023: Scunthorpe United v Altrincham
Previous game: 05.03.2023: Stafford Town v Abbey Hey
This trip on a map
