Lørdag 28.01.2023: FC Isle of Man v Squires Gate
Jeg befant meg på Isle of Man, der jeg allerede hadde sett hjemmelaget Peel slå gjestende Douglas Royal denne dagen da jeg nå tok bussen tilbake mot Douglas for å se ytterligere en kamp. Når FC Isle of Man spiller lørdagskamper på hjemmebane, er det nemlig ofte gode muligheter for dobler på øya, siden de gjerne har sene avspark, men mer om årsaken til akkurat det litt senere. Etter bussturen fra Peel, steg jeg nå uansett av et par minutters gange fra ‘nasjonalarenaen’ King George V Bowl, der kveldens kamp skulle finne sted, men det var fortsatt en god stund til avspark, og siden de ikke har noen bar der, var det greit å lade opp et annet sted. Den idéen var det en Squires Gate supporter som ankom samtidig med meg som fikk, og sammen bestemte vi oss for å oppsøke puben Pinewood like i nærheten.
Douglas er hovedstaden og den største byen på Isle of Man. Med sine rundt 27 000 innbyggere er den hjemsted for nesten en tredjedel av øyas totalt befolkning. Den har ikke alltid vært den største og viktigste byen på øya, men vokste frem rundt den naturlige havna der det for øvrig ble drevet storstilt smugling, men også sildefiske og handel. Senere ble Douglas et populært feriested, og dette skapte en ny vekstindustri. Som øyas hovedstad er Douglas i dag en perfekt base for de ferierende på Isle of Man, og man kan enkelt utforske øya herfra. Fra Douglas går blant annet Isle of Man Steam Railway sørover til Castletown og Port Erin, mens Manx Electric Railway går nordover til Laxey og Ramsey. Douglas er for øvrig også kjent som stedet der Sir William Hillary stiftet redningsbåt-selskapet RNLI. På det årlige motorsykkelløpet Isle of Man TT er dessuten både start og målgang i Douglas.
Det var altså avspark først klokken 18.00 i kveldens kamp mellom FC Isle of Man og Squires Gate, og det var nå halvannen times tid til, så jeg gikk som nevnt sammen med en bortesupporter til puben Pinewood for å ta den siste oppladningen der. En rekke hjemmesupportere hadde valgt det samme, og ønsket oss velkommen der vi ble sittende i samtale med flere av de. Snart kom også en mindre gruppe med ytterligere bortesupportere som hadde tatt turen over Irskesjøen for å følge Blackpool-klubben Squires Gate, og vi hadde det trivelig der inntil jeg tømte glasset og bestemte meg for å bryte opp og returnere til kveldens kamparena, King George V Bowl, for å betale meg inn.
FC Isle of Man er en ny klubb, stiftet så sent som i 2019, og et resultat av en satsning der man ville ha et lag som representerte hele øya inn i den engelske pyramiden, i likhet med hva man har gjort på med både Guernsey og senest Jersey Bulls (Guernsey og Jersey er i likhet med Isle of Man ikke en del av Storbritannia, men britiske kronbesittelser). Det var på sensommeren og høsten 2019 at man begynte å gjøre alvor av slike planer, etter at idéen hadde fått støtte fra klubbene i øyas egen liga. Det var dog en del bekymringer knyttet til dette, for noen var bekymret for at den nye klubben kunne plukke de beste spillerne fra deres klubber, mens andre igjen påpekte at den nye klubben ville kunne ‘stjele’ tilskuere fra klubbene i den ‘hjemlige’ ligaen. Det er derfor man kom til enighet om at FC Isle of Man spiller sine helgekamper på et senere tidspunkt for å ikke ‘kræsje’ med de øvrige kampene.
I tillegg måtte man som Guernsey og Jersey Bulls stå for reiseutgiftene og eventuelle hotellovernattinger for bortelag og dommere i forbindelse med sine hjemmekamper, og det er jo i seg selv ingen liten utgiftspost, men viser også ambisjonene. FC Isle of Man ble altså offisielt stiftet i 2019, og søkte om innpass i North West Counties League (NWCL). Det fikk de, slik at de skulle starte 2020/21-sesongen i NWCL Division One South, men så var det jo dette med Covid da… Det endte med at klubben måtte stå over hele sin debutsesong og i stedet vente til 2021/22-sesongen. Da de først fikk starte opp med ligaspill, gikk det såpass godt at de endte sesongen på andreplass bak West Didsbury & Chorlton, og dermed skulle spille playoff. Wythenshawe Amateurs ble slått i semifinalen, før de i finalen slo New Mills 4-2 foran hele 3 230 tilskuere på ‘The Bowl’ i Douglas. Dermed sikret de opprykk til NWCL Premier Division.
FC Isle of Man spiller sine hjemmekamper på King George V Bowl, som med en kapasitet på 3 350 er øyas største fotballstadion. Anlegget som ofte bare går under navnet ‘The Bowl’ lever også litt opp til det navnet. På kortsidene og i hjørnene har det en oval form. Det er tribunefasiliteter på alle fire sider. Publikumsrekorden på 3 327 stammer fra 2012-finalen av FA Inter League Cup, mens tilskuerrekorden for en kamp med FC Isle of Man stammer fra den nevnte playoff-finalen mot New Mills i fjor, da 3 230 skuelystne dukket opp. The Bowl blir blant annet også brukt som fast arena for finalene i Manx-fotballen, som eksempelvis Manx FA Cup. Underlaget er nå kunstgress, slik tiden dessverre tydeligvis krever.
Jeg ble avkrevd £10 i inngangspartiet, og punget ut ytterligere £2 for et eksemplar av dagens kampprogram. Det viste seg å være en 16-siders affære, der over halvparten av de bød på reklamer og diverse annonser fra ligaen, og siden man ikke har lisens for å ha en bar med alkoholsalg her, ble jeg stående å bla i det ute på en av tribunene mens jeg ventet på avspark. En titt på tabellen fortalte at det sto viktige poeng på spill, for det var to tabellnaboer som skulle møtes, og begge hadde bruk for poeng. FC Isle of Man lå før dagens kamper på 17. plass, med Squires Gate på plassen bak. Det skilte ett poeng i vertenes favør, men Squires Gate hadde til gjengjeld to kamper mindre spilt. Bak disse igjen var det kun fire lag – inkludert et Longridge Town med enda flere kamper til gode – så begge kikket seg kanskje litt over skulderen.
De 714 betalende tilskuerne skulle få se en underholdende første omgang, og det startet nokså umiddelbart, for allerede etter et drøyt minutt tok gjestene fra Blackpool ledelsen da Nathan Cliffe sendte ballen i mål via stolpen. Tre minutter senere hadde vertene en kjempesjanse, men det ble reddet og blokkert helt inne på streken. Da utligningen kom i det 14. minutt, var det en spektakulær scoring fra Stephen Whitley, som så at keeperen sto langt ute, og sendte i vei et skudd fra egen banehalvdel. Ballen fant veien til nettmaskene, og det sto 1-1. Sju minutter senere kunne gjestene juble igjen, da Callum Sandle headet inn 1-2, og ytterligere sju minutter frem i tid økte Nathan Cliffe til 1-3 med sitt andre for kvelden. Det roet seg litt inn mot pausen, og det sto fortsatt 1-3 halvveis, etter en morsom omgang.
Ravens-manager Paul Jones hadde kanskje sagt noen pauli ord i pausen, for FC Isle of Man jaktet utligning etter hvilen, og skapte flere gode sjanser i løpet av det første kvarteret av andre omgang. Avslutningene gikk imidlertid like over eller utenfor. Idet jeg begynte å tenke at de tilsynelatende hadde mistet litt av gnisten, fikk IoM en ny stor sjanse, men denne gang ble avslutningen mesterlig reddet før returen ble satt like utenfor. Med seks-sju minutter igjen ble det knuffing og tilløp til realt basketak etter en ikke helt heldig takling, og det ble delt ut en haug med gule kort. I omgangens siste minutt skjedde det igjen, og nå fikk Squires Gates Nathan Bartram-Conway også se det røde kortet. Nesten seks minutter på overtid satt imidlertid hans lagkamerat Ryan Moore uansett spikeren i kista ved å runde keeper og til og med koste på seg en piruett før han satt ballen i det tomme målet og fastsatt sluttresultatet til 1-4.
Dermed kunne Squires Gate passere sitt vertskap på tabellen og feire tre poeng på ferden tilbake til Blackpool, mens FC Isle of Man hadde litt å tenke på. Det hadde vært en artig kamp, og en fin avslutning på min dobbel på øya. Nå har det seg slik at bussrutene på Isle of Man tydeligvis ikke ligger inne på Google Maps (som uansett spiser opp datapakken veldig fort), og for å bruke den lokale reiseplanleggeren må man nesten vite navnene på de holdeplassene man skal til og fra, eller eventuelle postnummer. Jeg valgte å rett og slett ta meg inn til sentrum igjen ved hjelp av apostlenes hester, og unnet meg etter hvert en vanningspause på Rovers Return. På vei tilbake til hotellet ble det også en svipptur innom The Original Quid’s Inn, før jeg trakk meg tilbake. Morgenen etter skulle jeg tidlig opp for å fly tilbake til det britiske fastlandet etter dette korte men fine gjensynet med Isle of Man.
English (pyramid) ground # 562 / Manx ground # 2:
FC Isle of Man v Squires Gate 1-4 (1-3)
North West Counties League Premier Division
King George V Bowl, 28 January 2023
0-1 Nathan Cliffe (2)
1-1 Stephen Whitley (14)
1-2 Callum Sandle (21)
1-3 Nathan Cliffe (28)
1-4 Ryan Moore (90+6)
Att: 714
Admission: £10
Programme: £2
Next game: 29.01.2023: Stoke City v Stevenage
Previous game: 28.01.2023: Peel v Douglas Royal
This trip on a map