Fredag 25.08.2023: West Essex v Harwich & Parkeston
Jeg våknet i Shotton Colliery, der jeg etter hvert sjekket ut fra Hayat-hotellet og rundt klokken halv ti tok oppstilling på bussholdeplassen på utsiden for å komme meg med bussen til Durham. Etter denne bussturen på en drøy halvtime, var det bare å traske opp bakken til Durham jernbanestasjon for å komme seg med 10.40-toget som skulle frakt meg ned til London Kings Cross. Den siste helgen i august er ensbetydende med Bank Holiday weekend i England, og i den forbindelse hadde jeg landet på å ha den britiske hovedstaden som min base helt frem til tirsdagen. Det hadde ikke vært helt gitt at jeg skulle dra dit ned allerede fredag formiddag, for det var i utgangspunktet destinasjoner som fristet noe mer akkurat denne dagen.
Jeg hadde kikket på alternativer i både Wales, i Midlands, og nede i sør. Jeg begynte til og med å vurdere om jeg skulle droppe fotballen til fordel for rugby league og et besøk på Craven Park i Hull for å se Hull KR. Med de kommende dagene i minne, landet jeg imidlertid til slutt på at det kunne være en fordel med base i metropolen London. Der kunne Chelsea v Luton Town vært et alternativ for å omsider få huket av Stamford Bridge, men den kampen var selvsagt allerede utsolgt, så da sto jeg igjen tilbake med oppgjøret West Essex v Harwich & Parkeston i cupturneringen FA Vase. Nå skulle jeg helst besøkt Wadham Lodge med det ordentlige hjemmelaget Walthamstow som vertskap, men man kan ikke alltid være så kresen, og det ville også by på et gjensyn med Harwich & Parkeston, som jeg har hatt et godt øye til rett og slett fordi deres hjemmebane Royal Oak er en av mine favoritter.
Etter rett i underkant av tre timer på toget, kunne jeg unne meg en rask røykepause utenfor London Kings Cross før jeg forsvant ned i undergrunnen og tok tubens Northern Line opp til Camden Town. Siden jeg hadde god tid og det var en stund til jeg regnet med å kunne få sjekket inn, tok jeg meg en rast på The Camden Eye, som er en av flere puber i umiddelbar nærhet til Camden Town stasjon. Da jeg etter hvert brøt opp, spaserte jeg 5-10 minutter til der jeg skulle sove de neste fire nettene. Jeg hadde betalt £167 for den fornøyelsen, og dette er snakk om studenthybler som leies ut utenfor semestrene. Etter å ha blitt ‘buzzet’ inn porten og vært innom resepsjonsbygget, fant jeg frem til riktig bygg og rom, og fikk installert meg der før jeg igjen før på farten.
På vei tilbake til Overground-stasjonen Camden Road, stakk jeg innom The Old Eagle. Etter å ha tømt glasset, gikk turen med tog til Highbury & Islington, der det ble en ny vanningspause på The Famous Cock. Deretter var det bare å komme seg under bakken igjen og ta tubens Victoria Line til dens nordlige endestasjon Walthamstow Central, der første stopp ble The Goose rett på andre siden av veien. Walthamstow ligger rundt 12 kilometer nordøst for det sentrale London (målt fra Charing Cross), og tilhører bydelen Waltham Forest, som er en av Londons ytre bydeler i nord. Walthamstow var inntil et godt stykke ut på 1800-tallet nokså landlig, men har i dag godt over 100 000 innbyggere, og fremstår som en by i storbyen London. Stedets High Street strekker seg rundt en kilometer, og dekkes i nesten hele sin lengde av det som er Europas lengste utendørsmarked.
Selv forflyttet jeg meg snart videre ved hjelp av apostlenes hester, og turen gikk nordover langs Hoe Street, til jeg så Ye Olde Rose & Crown som en oase foran meg. Der slo jeg meg ned med en pint, og fikk snart melding fra en annen som skulle på samme kamp. Jeg var nemlig ikke den eneste nordmannen som hadde valgt seg denne kampen, for også Tom Børkeeiet hadde meldt sin ankomst, og tok nå kontakt for å høre hvor jeg var. Snart stakk han hodet inn døren, og ikke altfor lenge etterpå hoppet vi på en forbipasserende buss og ble med den de siste minuttene videre nordover. Det var med en snau halvtime til avspark at vi ankom Wadham Lodge, der jeg fikk honnør-rabatt og slapp unna med £5 i inngangspenger. Et eksemplar av kveldens kampprogram pålydende £1 ble også handlet inn.
I tidligere tider var det ikke helt unormalt at fotballklubber ble stiftet som et resultat av at cricket-spillere søkte måter å holde på formen i vintersesongen. West Essex FC ble stiftet så sent som i 1989, men også i deres tilfelle var det cricketspillere som sto bak. Det var en av spillerne til West Essex Cricket Club som kom opp med idéen, og klubben tok plass i Ilford & District League, der de spilte seg opp til den ligaens toppdivisjon og vant den to ganger. Etter noen år i Essex Business Houses League tok West Essex plass i Middlesex County League, hvor de også der spilte seg opp til dens toppdivisjon. Våren 2016 vant de ligatittelen der, og fikk samtidig innvilget sin søknad om opprykk til Essex Senior League. Der spiller de fortsatt, med sjuendeplassen 2017/18-sesongen som foreløpig bestenotering.
Jeg er ikke kar om å fortelle hvor lenge det har vært spilt fotball på Wadham Lodge, men dette er altså hjemmebanen til Walthamstow FC, og uten å gå inn i den klubbens lange og meget kompliserte historie, spilte de også her under sine tidligere navn Waltham Forest og Leyton Pennant. For West Essex sin del spilt de i Highams Park før de banedelte hos Barking, men i 2021 fikk de på plass en avtale om å bruke Wadham Lodge. Det har et klubbhus og en hovedtribune med plass til anslagsvis rundt 300 sittende tilskuere på den ene langsiden, og i tillegg er det overbygg på begge kortsidene. På bortre langside er det ingen tribunefasiliteter, men det er her man finner laglederbenkene.
Inne i klubbhusets bar fant traff vi som forventet også på et par kjente fjes i form av Paul White og Victor Klarfeld, som var blant banehopperne som hadde tatt turen denne fredagskvelden. West Essex spiller som nevnt i Essex Senior League, som er ensbetydende med non league step 5 (eller nivå 9 totalt, om man ikke skulle forstå den terminologien). Kveldens bortelag Harwich & Parkeston hører på sin side nå hjemme i Eastern Counties League Division One North, og det er én divisjon lavere i pyramiden; altså non league step 6 (eller nivå 10 totalt om man vil). Personlig hadde jeg likevel et visst håp om at bortelaget skulle kunne utligne divisjonsforskjellen og ta seg videre, og selv om det er lenge siden nå, var de jo faktisk tapende finalist foran 100 000 tilskuere på Wembley i 1953-finalen av FA Amateur Cup, som var turneringen som i 1974 ble erstattet av nettopp FA Vase.
Så enkelt var det selvsagt ikke, og gjestene fikk etter hvert problemer. Det var innledningsvis nokså jevnspilt og med noen halvsjanser begge veier, men i det 22. minutt var det David Bell som sørget for ledelse 1-0 for hjemmelaget. Fire minutter senere doblet West Essex sin ledelse da Mitchell Arthur stusset inn 2-0. Og med drøyt ti minutter til pause var det duket for ny nettkjenning. Denzel Effah økte til 3-0, og det virket egentlig nesten avgjort allerede, for det skulle noe til å komme tilbake fra dette. En fryktelig periode for Harwich & Parkeston, og det var nok til at det sto 3-0 til pause; noe som heller ikke var direkte ufortjent på noen som helst måte.
Etter en tur inn i klubbhusets bar, kunne vi etter hvert se gjennom vinduet at det var klart for andre omgang, og noen minutter senere fikk vi somlet oss ut igjen i august-kvelden. Jeg fikk omsider også ut fingeren og fullført min bilderunde rundt banen, og kom på bortre langside i prat med folket på Harwich-benken. Siden de lurte på om jeg hadde besøkt deres hjemmebane Royal Oak, ble samtalen penset over på mitt besøk i påsken 2014, og en av gutta på benken fortalte at han spilte (og sågår ble utvist) i den kampen, og til og med kunne korrigere savnet sitt på mitt blogginnlegg. Ute på banen hadde bortelaget kommet seg litt til hektene, men var aldri i nærheten av å true vertenes ledelse. Andre omgang ble rett og slett en slags transportetappe, og West Essex tok seg videre til andre kvalifiseringsrunde med seier 3-0.
Det var en kort og kanskje ikke altfor detaljert kamprapport fra denne kampen som hadde blitt sett av 112 tilskuere. Tom og jeg hadde hatt planer om å stikke innom The Dog & Duck etter kampslutt, men han bestemte seg nå for å i stedet dra tilbake til hotellet sitt. Etter å ha tatt farvel med ham og de andre groundhopperne, var det derfor på egen hånd jeg gikk dit bort for å unne meg en pint. Noe senere busset jeg tilbake til Walthamstow Central, tok tubens Victoria Line sørover til Finsbury Park, og foretok pitstop ved både The Twelve Pins og The Blackstock før jeg omsider busset tilbake til Camden og tok kvelden. Jeg var allerede fullt klar over at jeg grunnet en ny runde med togstreiker måtte ty til en reserveplan dagen etter.
English ground # 582:
West Essex v Harwich & Parkeston 3-0 (3-0)
FA Vase, 1st Qualifying Round
Wadham Lodge, 25 August 2023
1-0 David Bell (22)
2-0 Mitchell Arthur (26)
3-0 Denzel Effah (35)
Att: 112
Admission: £5 (concession)
Programme: £1
Next game: 26.08.2023: Wembley v Long Crendon
Previous game: 24.08.2023: Easington Colliery v Chester-le-Street Town
This day on a map / This whole trip on a map