Lørdag 26.08.2023: Wembley v Long Crendon
Som reisende i Storbritannia begynner man dessverre etter hvert å bli vant til at stadige runder med togstreik skaper problemer. Nå har det vel vært tilfelle på samtlige av mine turer siden april i fjor (2022), og også denne dagen skulle det stikke alvorlige kjepper i hjulene for mine kampplaner. Selv om jeg hadde base i London denne langhelgen, hadde min plan vært å ta en langtur ned til det nordlige Devon for å besøke Barnstaple Town og deretter returnere til London etter kampslutt, men allerede noen dager tidligere hadde jeg innsett at det måtte utgå siden det rett og slett ikke gikk tog som ville kunne frakte meg dit. Dermed var det bare å vurdere mulighetene nok en gang, og jeg hadde raskt funnet ut at streiken skapte såpass mye kluss at det nok ville være best å holde seg i London.
Etter å ha våknet til liv i Camden, spaserte jeg en tur langs Regent’s Canal i det flotte været. Da jeg kom til de verneverdige slusene ved Camden Lock, stakk jeg som planlagt innom den fint beliggende Wetherspoons-puben The Ice Wharf for å få meg en full english breakfast. Bestillingen inkluderte selvsagt black pudding, og det hele ble nær sagt som vanlig skylt ned med en flaske j2o. Det var i dette området at isen som på 1800-tallet ble eksportert fra Norge ankom London, men siden den gang har det selvsagt endret seg drastisk. Etter frokosten ble jeg sittende litt og ta en siste vurdering av alternativene, og jeg endte til slutt opp med å velge meg et oppgjør i den første kvalifiseringsrunden av FA Vase, som jeg også hadde sett kamp i kvelden før.
Denne dagen dreide det seg om om Wembley og Long Crendon, så det var med det nordvestlige London som destinasjon at jeg omsider beveget meg etter ytterligere litt vandring langs kanalen. Jeg hadde god tid, og unnet meg en tur innom The Oxford Arms på min vei tilbake mot Overground-stasjonen Camden Road. Derfra tok jeg et vestgående tog som jeg ble med til Willesden Junction, der jeg byttet til et annet Overground-tog. Jeg gikk omsider av på stasjonen North Wembley, og hadde derfra en 15-20 minutters spasertur foran meg inntil jeg passerte inngangspartiet til Vale Farm, som altså er hjemmebane for Wembley FC. Det var fortsatt godt over halvannen time til opprinnelig avspark, og i tillegg kom det rapporter om at kampstart ville bli utsatt fra 15.00 til 15.30 siden bortelaget hadde blitt forsinket i trafikken, så jeg tok like gjerne en tur ned til puben The Swan først.
Wembley-navnet er naturligvis et velkjent navn for alle som er glade i fotball, og tankene går naturlig nok til det engelske nasjonalstadionet, men Wembley er også en bydel i det nordvestlige London. Beliggende rundt 13 kilometer nordvest for Charing Cross i det sentrale London, sorterer Wembley under bydelen Brent. Dette var for noen århundrer siden en liten grend som deretter vokste til en landsby, men det var først på siste halvdel av 1800-tallet at Wembley vokste drastisk og den gamle landsbyen ble erstattet med nye boliger og industri. Siden 1970-tallet har området opplevd en stor innvandring fra spesielt Asia, øst-Europa, Karibien og Afrika. Om man medregner nabolag som Alperton, North Wembley, Preston, Sudbury, Tokyngton og Wembley Park, har Wembley i dag et innbyggertall som har passert 100 000.
Da jeg returnerte en halvtimes tid senere, hadde man fortsatt ikke åpnet inngangspartiet, men jeg ble oppfordret til å slå meg ned i klubbhusets bar, som også har sin hovedinngang fra utsiden. Som sagt, så gjort, men jeg benyttet etter hvert en røykepause til å betale £1,50 for et eksemplar av dagens kampprogram da de ankom, og siden karen der lovet å huske meg, betalte jeg meg samtidig inn med £7 før jeg returnerte til min pint i baren. Der kunne jeg gå det 28-siders kampprogrammet nærmere etter i sømmene mens jeg sakte men sikkert tømte glasset. Gjestene fra Buckinghamshire hadde omsider kommet trygt frem og fått varmet opp litt, og et kvarters tid etter den opprinnelige kampstarten gikk jeg innenfor portene,
Rett etter andre verdenskrig rådet det man kan kalle en ‘fotball-boom’, og det var i denne forbindelse at Wembley FC ble stiftet i 1946. Flere mente at et område hvis navn i stor grad er synonymt med engelsk fotball burde ha en klubb som representerte de. Det ble en realitet da de to juniorklubbene Sudbury Rangers og Sudbury Ratepayers slo seg sammen og stiftet Wembley FC. Allerede i sin andre sesong vant de Middlesex Senior League, og hadde deretter et kort opphold i Spartan League før de i 1951 var med å stifte den ikke lenger eksisterende Delphian League. Turen gikk noen år senere til den ikke lenger eksisterende Corinthian League, og for å følge opp temaet med ikke lenger eksisterende ligaer, ble de med over i Athenian League da den i 1963 spiste opp Corinthian League.
Et tiår senere hadde en rekke av klubbene i Athenian League begynt å melde overgang til Isthmian League, og det var det som våren 1973 reddet Wembley fra nedrykk. To år frem i tid var det Wembley sin tur til å ta steget over i Isthmian League, og de skulle de tilbringe de neste 21 sesongene på den ligaens andre nivå. Det nærmeste de kom videre opprykk til Isthmian League Premier Division var tredjeplass i 1984 og 1986, men i stedet rykket klubben ned for første gang i 1996; til Isthmian League Division Two, som man den gang hadde. I forbindelse med omstruktureringen av denne ligaen i 2002 ble de flyttet til Isthmian League Division One North, men rykket ned etter én sesong, og i forkant av 2006/07-sesongen var de å finne i Combined Counties League.
Etter å ha kjempet i toppen av sin første sesong der, fulgte flere sesonger som middelhavsfarer på nedre halvdel av tabellen før de i 2014 ble flyttet over til Spartan South Midlands League. Der gjorde de det noe bedre, men da fotballen startet opp igjen etter Covid, ble Wembley flyttet tilbake til Combined Counties League, som nå hadde fått to avdelinger av sin Premier Division, og Wembley er i finne i Combined Counties League Premier Division North. Denne sesongen hadde de åpnet ved å bli slått ut av FA cupen (etter omkamp) av Bearsted, og hadde deretter fulgt opp med å seriestarte med 0-8 hjemme for Burnham. Ytterlige to kamper siden den gang hadde endt med nye tap, og de håpet nå at ting kunne snu med en god kamp i FA Vase. Det var det vel en ok sjanse for, i og med at motstander Long Crendon denne sesongen spiller i Hellenic League Division One; ett nivå lavere. Step 5 mot step 6 (eller nivå 9 mot 10 totalt, om man vil).
Vale Farm åpnet i 1928, men det var i 1948 at Wembley FC flyttet inn. Siden den gang har det skjedd en rekke endringer her, og ikke minst ble stadionet totalskadet i en brann i 1992. Det holdt på å ta knekken med klubben, men med stort pågangsmot og besluttsomhet krummet de nakken og starten arbeidet med å fikse sitt stadion som i dag fremstår som et fin hjemmebane for klubben og et fint sted å se fotball. På den ene langsiden der man også finner klubbhuset, finner man et aldri så lite lappeteppe av tribuneseksjoner. En av disse er en sittetribune, og det er også den noe tribunen som står midt på bortre langside. Begge kortsidene byr også på overbygg; det ene en del mindre enn det andre. Tilskuerrekorden på 2 654 stammer fra en kamp mot den lokale rivalen Wealdstone i FA Amateur Cup i 1952, og det sto selvsagt ikke i fare denne dagen.
En annen ting man merker seg ved Vale Farm er mengden av nærværet til Budweiser. Da bryggerigiganten i 2011 tok over som sponsor av FA cupen, gikk det ikke altfor lenge før de så muligheten for å markedsføre seg ved å også sponse klubben med navnet som klinger så godt i denne turneringen. I mars 2012 gikk de inn som sponsor og betalte også for blant annet både nytt klubbhus og spiller(mini)buss. I den påfølgende sesongens FA cup-turnering kunne Wembleys kvalifiseringskamp mot Uxbridge ses på TV. I den forbindelse gjorde klubben et PR-stunt der de rekrutterte tidligere landslagsspillere som Ray Parlour, Martin Keown, Graeme Le Sauc, Claudio Caniggia og Brian McBride til å spille for de i verdens eldste cupturnering. I tillegg hentet de inn David Seaman som keepertrener og Terry Venables som en slags gjeste-manager, og senere kom også Ugo Ehiogu til.
Heldigvis ble dette sirkuset nokså kortvarig, og langt alle fotballpensjonistene kom på banen for Wembley. Den da 45 år gamle tidligere argentinske landslagsspissen Caniggia scoret imidlertid et av målene i seieren over Langford i runden før, før de (etter omkamp) måtte se seg slått i møtet med Uxbridge. Noe sirkus av denne arten fikk vi (kanskje heldigvis, selv om det sikkert er artig å se gamle stjerner i aksjon) ikke denne gang, men 31 minutter forsinket ble kampen omsider sparket i gang, etter en helt vanvittig regnbyge på 20 minutters tid rett før kampstart. Det var hjemmelaget som tok initiativet, og i kampens 13. minutt tok de ledelsen 1-0 da Joe Waight sendte i vei et skudd som fant veien til nettmaskene nede ved den ene stolpen. Bortsett fra dette var ikke den første omgangen altfor hendelsesrik, og det skulle vise seg at de hadde spart fyrverkeriet til etter pause.
I det 49. minutt doblet Thomas Sefton ledelsen for Wembley, men i andre omgangs tiende minutt reduserte Thomas Ashworth til 2-1 for Long Crendon. Wembley traff deretter tverrliggeren og var også nære på med en heading fra en corner, men med tjue minutter igjen sørget Michael Panda for 3-1, og jeg fikk umiddelbart følelsen av at det var avgjørelsen som falt. Ti minutter senere var det ingen tvil da Joe Waight fyrte løs fra like innenfor 16-meteren og økte til 4-1 med sitt andre for dagen. Flere minutter på overtid var det debutant Frankie Bates som satt spikeren i kista med en flott scoring og fastsatt sluttresultatet til 5-1 foran det som offisielt var 57 tilskuere. Et skuffende oppmøte må man kanskje si, men Wembley hadde i hvert fall tatt seg videre til den andre kvalifiseringsrunden.
Selv valgte jeg en annen vei tilbake, og spaserte nedover til tube-stasjonen Sudbury Town, som blir betjent av Piccadilly Line. Derfra ble jeg med et tog helt inn til London sentrum og Leicester Square, der jeg hoppet av for å avslutte dagen med en liten pub-runde. The Brewmaster ble første stopp, før jeg i tur og orden var innom The Bear & Staff, The Round Table og The Salisbury. Visitten på The Garrick Arms kunne jeg kanskje spart meg, men etter at tubens Northern Line hadde fraktet meg nordover fra Leicester Square til Camden Town, ble kvelden der avsluttet med en pint på Camden Road Arms før jeg omsider tuslet de siste meterne tilbake til mitt krypinn og tok kvelden.
English ground # 583:
Wembley v Long Crendon 5-1 (1-0)
FA Vase, 1st Qualifying Round
Vale Farm, 26 August 2023
1-0 Joe Waight (13)
2-0 Daniel Sefton (49)
2-1 Thomas Ashworth (55)
3-1 Michael Panda (71)
4-1 Joe Waight (81)
5-1 Frankie Bates (90+4)
Att: 57
Admission: £7
Programme: £1,50
Next game: 27.08.2023: Downham Town v Swaffham Town
Previous game: 25.08.2023: West Essex v Harwich & Parkeston
This day on a map / This whole trip on a map