Penicuik Athletic v Sauchie Juniors 19.04.2022

 

Tirsdag 19.04.2022: Penicuik Athletic v Sauchie Juniors

Tirsdagen skulle by på turens nest siste kamp, men denne dagen hadde skapt en del hodebry for meg under planleggingen av turen. Jeg kikket tidlig på mulighetene for å fly over til Isle of Man og besøke Peel AFC, og klarte aldri å legge denne helt fra meg til tross for at det ville være nokså kronglete. Ikke minst ville dette være siste dag med gyldig togpass, og siden det ikke var noen direktefly fra hverken Glasgow eller Edinburgh, ville jeg måtte punge ut for togbillett fra Manchester Airport tilbake til Glasgow dagen etter. Samtidig hadde jeg på det tidspunktet heller ikke endelig bestemt meg for å ha Glasgow som base på turens siste dag, og jeg måtte derfor også vurdere å fly tur/retur med bagasje. Jeg endte til slutt opp med å innse at det dessverre måtte utgå denne gang.

Det var imidlertid flere andre alternativer, og den første av disse jeg kikket på var Carlisle City v Easington Colliery, men min kompis Connor Lamb som er involvert i sistnevnte klubb tok etter hvert kontakt for å fortelle at kampen ville bli flyttet til dagen før. Selv om Isle og Man og Peel fortsatt lurte i bakhodet, bestemte jeg meg til slutt for å dra på den omberammede Penicuik Athletic v Sauchie Juniors som dukket opp i East of Scotland League Premier Division, og slik ble det da også. Etter å ha fått i meg litt frokost, benyttet jeg formiddagen til å nok en gang dra ut til Ibrox og sikre meg noe fra Rangers-sjappa, og deretter ta turen til Bristol Bar hvor det var langt roligere enn hva tilfelle hadde vært etter den skotske cup-semifinalen på søndagen.

Etter hvert gikk turen tilbake til Glasgow Queen Street, der jeg satt meg på 14.45-toget til Edinburgh Waverley. I den skotske hovedstaden hadde jeg tid til å forlyste meg litt i et par av byens mange gode puber, og denne gang falt valget først på The Malt Shover, og deretter på The Abbotsford, før jeg fant en av bussholdeplassene for bussen som skulle frakte meg ned til Penicuik (uttales ‘Pennycook’). En returbillett ble kvittert ut, og etter rett i underkant av tre kvarter på bussen kunne jeg stige av rett utenfor den store Tesco-sjappa i Penicuik. Jeg benyttet der anledningen til å stikke innom for å raske med meg litt Bovril til en bekjent hjemme, og krysset deretter over veien til vannhullet The Cuiken Inn.

Penicuik er en by med drøyt 16 000 innbyggere, i ‘grevskapet’ Midlothian, sør for Edinburgh – eller sagt på en annen måte; mellom Edinburgh og Peebles. Her ved den vestlige bredden av elven North Esk har man i lang tid drevet papirproduksjon, men det ble det slutt på like etter årtusenskiftet. Under Napoleonskrigene huset Penicuik også en leir for franske krigsfanger. I tillegg var den i 1847 åsted for den første av de såkalte Grand Match-kampene i curling, som i mange år var en årlig kamp mellom nord-Skottland og sør-Skottland. Selv var jeg naturligvis langt mer interessert i kveldens fotballkamp mellom Penicuik Athletic og Sauchie Juniors, og etter å også ha vært en tur innom The Roadhouse, gikk jeg til kveldens kamparena Penicuik Park.

Penicuik Athletic ble stiftet i 1888, og har i likhet med de fleste andre klubbene i East of Scotland League en lang fortid i den skotske Junior-pyramiden. Storhetstiden i så måte var fra slutten av 1960-årene og utover 1970-årene, da de vant en rekke regionale troféer og fremsto som en av de beste klubbene i regionen. Det største av alt i den skotske Junior-fotballen klarte de imidlertid aldri å få klørne i; nemlig den gjeve Scottish Junior Cup. I 1966 ble de i semifinalen slått knepent av sin lokale rival Bonnyrigg Rose, men fire år senere tok de seg helt til finalen på Hampden Park, der Blantyre Victoria var motstander. Finalen endte 1-1, og dermed måtte det omkamp til, men den tapte de 0-1.

Etter at de som nevnt hadde noen gode år i 1970-årene, fulgte en langt mer problematisk periode i 1980- årene, og klubben befant seg i store økonomiske problemer. Dette førte etter hvert til at de ble kastet ut av sin tidligere hjemmebane Eastfield Park, som hadde blitt brukt som sikkerhet for en rekke lån etc. Det var et hardt slag da den igjen ble solgt og etter hvert ble revet for å gjøre plass til det jeg mistenker er det tidligere nevnte Tesco-supermarkedet, og klubben måtte rett og slett trekke seg fra videre spill og legge ned driften en periode. Først i 2002 var de tilbake, men i 2014 hadde sikret seg opprykk til SJFA East Region Super League, som var toppdivisjonen for Junior-fotballen i denne delen av landet. I 2016 fulgte de strømmen av Junior-klubber som søkte seg over i East of Scotland League for å ta plass i den ‘ordinære’ pyramiden, og rykket på første forsøk opp i toppdivisjonen Premier Division, der de fortsatt befinner seg.

Det var på tide å betale seg inn, og £7 sikret meg tillatelse til å bevege meg innenfor. Her hadde man også tatt seg bryet med å lage et skikkelig program, og for £2 ble jeg innehaver av et eksemplar som absolutt viste seg prisen verdt. Det var en 32 siders blekke som også hadde dekket hjemmekampen mot Dundonald Bluebell tre dager tidligere, og det var nok derfor de også hadde stappet et 4-siders oppdatert tillegg inn i det gode programmet. Tommel opp! Neste stopp var nå matutsalget, der jeg fikk to scotch pies og en Bovril som jeg koste meg med mens jeg bladde i programmet og ventet på avspark.

East of Scotland League er en av tre ligaer som har sitt toppnivå på nivå seks av skotsk fotball, og som dermed er en feederliga til Lowland League (som igjen er en feederliga til den skotske ligaen). Nåløyet er dog trangt, for her må vinneren spille play-off mot vinnerne av West of Scotland League og South of Scotland League for kun én opprykksplass til Lowland League. Kampen om East of Scotland League-tittelen sto med fem runder igjen mellom Tranent Juniors, Penicuik Athletic og Linlithgow Rose. Tranent hadde to poengs forsprang på Penicuik og ytterligere to poeng ned til Linlithgow, og deretter var det en solid luke på ti poeng fra sistnevnte til fjerdeplasserte Jeanfield Swifts. Kveldens bortelag Sauchie Juniors – som jeg hadde gjestet tidligere på turen – la beslag på en sjuendeplass.

Som nevnt måtte klubben forlate sin Eastfield Park som nå dessverre er historie, men da man startet opp igjen i 2002, hadde lokale myndigheter anlagt en bane i den offentlige parken Penicuik Park, der Penicuik Athletic nå har spilt siden den gang. Det er en bane som har overbygg på to sider; den ene langsiden og bak det ene målet. Rundt resten av banen er det hard standing under åpen himmel som gjelder. Kapasiteten oppgis å være 2 000, men selv om Penicuik Athletic kjemper i toppen, var det ikke forventet at den på noen måte ville bli testet med et storinnrykk av typen jeg hadde vært vitne til i Darvel dagen før.

Det var gjestene som hadde den første muligheten fra en corner som endte med avslutning i stolpen og deretter redning på streken. Noen minutter senere hadde vi en situasjon der Sauchie-keeperen bommet på ballen som ble plukket opp en Penicuik-spiller, men målvakten fikk ryddet opp med en god redning én mot én. Sauchie hadde en stor sjanse etter en halvtimes tid, men det var likevel hjemmelaget som hadde et lite spillemessig overtak, og det var også de som tok ledelsen da Matty Combe fant nettmaskene i det 37. minutt. Vertene hadde et par minutter senere også en enorm sjanse til å øke ledelsen, men måtte nøye seg med 1-0 halvveis.

Kun et par minutter ut i andre omgang var vi like langt. En langt ball opp mot Sauchie-spissene endte med at Aidan Cracknell fikk sendt ballen forbi hjemmekeeperen og utlignet til 1-1. Like etter ropte hjemmelaget på straffespark, og jeg trodde de skulle få gehør, men dommeren mente at forseelsen hadde skjedd på utsiden av 16-meterstreken, og dømte et frispark det ikke ble noe av. Drøyt tjue minutter ut i omgangen traff Sauchie tverrliggeren i forbindelse med en corner, og det var deretter noen halvsjanser begge veier, før avgjørelsen omsider falt. Hjemmelaget fikk til slutt idømt et straffespark, og Paul Tansey gjorde ingen feil da han i det 82. minutt sendte Penicuik tilbake i føringen med 2-1 fra straffemerket. Det viste seg å bli vinnermålet, selv om Sauchie hadde en stor sjanse fra en corner over fem minutter på overtid.

Jeg gikk raskt til bussholdeplassen der bussen snart kom noen minutter forsinket for å skysse meg tilbake til Edinburgh, men den ble stadig mer forsinket på veien, slik at jeg så at jeg ville miste toget jeg hadde blinket meg ut tilbake til Glasgow. Derfor tok jeg livet med ro og bevilget meg en vanningspause på The Albanach etter å ha gått av bussen. Da jeg omsider kom meg med et senere tog, trakk jeg meg nokså umiddelbart tilbake til min base ved Travelodge-hotellet på Queen Street uten noen store utskeielser. Nå gjensto kun én eneste kamp på min april-tur, men den hadde jeg da også sett frem til. For ordens skyld kan det også nevnes at det var Tranent Juniors som vant tittelen (og deretter også kvalifisieringen og sikret seg opprykk til Lowland League).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Scottish ground # 51:
Penicuik Athletic v Sauchie Juniors 2-1 (1-0)
East of Scotland League Premier Division
Penicuik Park, 19 April 2022
1-0 Matty Combe (37)
1-1 Aidan Cracknell (48)
2-1 Paul Tansey (pen, 82)
Att: 173 (h/c)
Admission: £7
Programme: £2

Next game: 20.04.2022: Largs Thistle v Beith Juniors
Previous game: 18.04.2022: Darvel v Auchinleck Talbot

More pics

This day on a map / This whole trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg