Mandag 11.03.2024: Charnock Richard v West Didsbury & Chorlton
Nå hadde jeg ikke vært i Storbritannia siden august i fjor, og også den nærmest årvisse romjuls- og nyttårsturen hadde måttet utgå (riktignok erstattet av en fin, liten tur til Lisboa), så det var vel på tide å komme seg over for å få med seg en aldri så liten dose med britisk fotball igjen. Det var vårens Scottish Hop som gjorde at jeg begynte å titte litt på mulighetene for en tur i denne perioden, men jeg regnet og funderte så lenge på det at Groundhop UK sin påmeldingsfrist gikk ut før jeg kom så langt. Jeg bestemte meg til slutt for likevel å ta turen over og bli med ved å ordne meg selv, og satt opp et kampprogram som jeg deretter endte opp med å måtte korte ned med 4-5 dager. Det var klart for tur igjen! Jeg skulle med Norwegian sitt morgenfly til London Gatwick med avgang klokken 07.00, og taxien fraktet meg inn til Fredrikstad bussterminal såpass raskt at jeg faktisk kom med en tidligere flybuss enn planlagt. Etter en våkenatt, fikk jeg en ørliten blund på bussen, og igjen på flyet over.
Selv om jeg fløy til Gatwick, var det oppe i Manchester jeg skulle ha base denne mandagen. Flyvningene til Manchester var såpass mye dyrere at jeg valgte denne varianten, så det var bare å komme seg med toget inn til London Victoria, komme seg med tuben videre til London Euston, og der ta plass på et av togene med Manchester Piccadilly som endestasjon. Jeg benyttet meg denne gang av gratisbussene som blant annet forbinder de forskjellige togstasjonene i byen, og en av disse fraktet meg fra Manchester Piccadilly til Manchester Victoria. En liten spasertur derfra hadde jeg betalt £29,99 for overnatting ved Travelodge Manchester Central Arena, og fikk etter hvert sjekket inn. Den nevnte Scottish Hop skulle ikke starte før til fredagen, og jeg hadde valgt meg noen kamper i England først, før jeg ville dra opp til Skottland fredag morgen. Som mandagskamp endte jeg opp med å velge meg oppgjøret mellom Charnock Richard og West Didsbury & Chorlton i North West Counties League Premier Division.
Etter å ha hastet tilbake til Manchester Victoria, rakk jeg akkurat ikke toget jeg hadde blinket meg ut, med togbytte i Bolton, men jeg kunne ta et tog noen få minutter senere og i stedet bytte ved Salford Crescent. Slik kom jeg meg etter hvert til Chorley, som kort fortalt ligger i Lancashire; snaut to mil sør for Preston og drøyt tre mil nordvest for Manchester. Charnock Richard, som var åstedet for kveldens kamp, er en liten landsby med rundt 1 800 innbyggere, og den ligger kun noen få kilometer sørvest for Chorley. Navnet Charnock Richard er nok for mange aller mest kjent som en ‘rasteplass’ langs motorveien M6, der en stor ‘service station‘ tok landsbyens navn da den i 1963 åpnet som den første i sitt slag langs denne motorveien. Det var imidlertid i Chorley at jeg hadde til hensikt å lade opp med en liten pub-runde, da tilbudet der selvsagt er langt bedre enn i lille Charnock Richard.
Chorley har noen fine puber, og det er tilfelle selv om et par mikropuber jeg hadde blinket meg ut hadde mandagsstengt. The Crown ble derfor første stoppested og åsted for turens første pint, før jeg beveget meg videre til herlige Ben’s Tap & Bottle Shop. Rett over veien derfra ligger The Bob Inn inne på selve Chorley Market, og det ble neste stopp. Etter en tur innom The Flat Iron, var det på tide med litt mat på Wetherspoons-puben The Sir Henry Tate. Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta bussen ut til Charnock Richard, men hadde blitt kontaktet av Ian Livesey som er ansvarlig for klubbens kampprogram og sosiale medier. Han bor i Chorley, og tilbød meg skyss frem og tilbake. Ikke minst var jeg takknemlig for skyss tilbake, for det ville spare meg for en spasertur på godt over en halvtime tilbake til nærmeste betjente bussholdeplass etter kamp. Etter å ha satt til livs en porsjon Beef Madras, rakk jeg også en tur innom Prince of Wales før jeg møtte opp utenfor jernbanestasjonen til avtalt tid.
Charnock Richard FC ble opprinnelig stiftet i 1933, og spilte da Sunday League-fotball i Chorley Alliance League. Etter å ha vunnet tittelen i 1948, la de imidlertid ned etter å ha forsøkt å stille to lag året etter. I 1955 ble det igjen blåst liv i klubben, og de vant Chorley Alliance League nok en gang i 1957, før de tok steget opp i Preston & District League. Den ligaen vant de fire ganger i løpet av 1960-årene, og kunne i 1990 plusse på ytterligere en tittel. I 1993 prøvde de seg i West Lancashire League, og rykket raskt opp til dens toppdivisjon. Den vant de i 1998, i den siste sesongen før også West Lancashire League kastet logikken over bord og omdøpte sin toppdivisjon fra Division One til Premier Division. Charnock Richard vant igjen ligatittelen i 2003, og skulle senere dominere denne ligaen. Etter en ny tittel i 2009, vant de nemlig ligatittelen fire ganger på rad i årene 2012-2015. Det var imidlertid etter andreplassen året etter at de fikk ta steget opp i North West Counties League.
I NWCL Division One (som da fortsatt kun bestod av en avdeling) debuterte de med en andreplass bak Widnes, og det var nok til å få rykke opp i NWCL Premier Division, der de fortsatt befinner seg. 2021/22-sesongen står som deres beste etter opprykket til NWCL, for ikke bare noterte de seg for en ny bestenotering i form av fjerdeplass, men de sikret seg også NWCLs ligacup ved å høvle over Cammell Laird 1907 med 5-0 i finalen. Det skal godt gjøres å kopiere det i år, der de før kveldens kamp lå på en tiendeplass, men de hadde også kamper til gode på flere av lagene foran. Kveldens motstander var West Didsbury & Chorlton, og de lå fire plasser og ett poeng bak, men hadde spilt hele ni kamper mer! Tabellen ble for øvrig toppet av Bury, som utkjempet en duell med de to Wythenshawe-klubbene; Wythenshawe Town og Wythenshawe FC.
Ian hadde hatt med seg en bunke med gamle programmer til meg, og loset oss trygt frem til Mossie Park, som er klubbens hjemmebane. Der betalte jeg meg inn med £6, og betalte ytterligere £1 for et eksemplar av kveldens kampprogram. Det var halv pris sammenlignet med den opprinnelige prisen, og det hadde en naturlig forklaring. Denne kampen skulle nemlig vært spilt en måned tidligere – lørdag 10. februar. Her hadde man dog ikke bare halvert prisen, men også trykket opp et lite bilag med oppdaterte tabeller etc som var stukket inn i programmet. Etter å tittet meg rundt, var neste stopp klubbhusets bar, og det viste seg at jeg da måtte ut igjen og over parkeringsplassen, så jeg gikk over dit og slo meg ned med en pint. Mossie Park er for øvrig en ganske ny kamparena for klubben, og tribunefasilitetene består av noen små prefabrikerte tribuner og den moderne sorten. Blant de er en sittetribune til rundt 100 tilskuere på den ene langsiden. Tilskuerrekorden skal være på 979 og stamme fra en kamp mot Bury i en av kvalifiseringsrundene av FA Cupen i august i fjor.
Jeg måtte ikke vente særlig lenge på turens første mål, for allerede etter 15 sekunder lå ballen i hjemmelagets mål, og Charnock Richard fikk en marerittstart. Det sviktet rett og slett i vertenes forsvar, og Lewis Billingsley kunne storme gjennom og sette inn 0-1. Hjemmelaget forsøkte å svare, men det var gjestene som virket skarpest fremover før pause, og etter 25 minutter var de nære på igjen da et skudd endret retning og gikk centimetere utenfor til en resultatløs corner. I det 37. minutt hadde Charnock Richard en god mulighet til å utligne, men skuddet ble blokkert, og noen strakser senere hadde i stedet bortelaget doblet ledelsen. En lang ball opp fant Lee Grimshaw, og hans skudd gikk rett og slett mellom bena på keeper og inn i mål. Dermed sto det 0-2, og det var også stillingen ved pause.
Det var et helt annet hjemmelag som kom på banen etter pause, for nå presset de på fra start og hadde tydeligvis bestemt seg for å få noe ut av kampen. Fem minutter ut i omgangen hadde de et frispark fra 17 meter, og gjestenes keeper fikk med nød og neppe parert til et hjørnespark som deretter ble headet rett på keeper. I det 53. minutt fikk likevel Charnock Richard sin redusering, og det var et flott innlegg som på nydelig vis ble headet i mål av Nathan Nickeas. 1-2, og fem minutter senere fikk vi nesten en utligning på et saksespark, men keeper fikk blokkert. Tjue minutter ut i andre omgang gikk et innlegg forbi alle i feltet, og på bakre stolpe kunne Nathan Nickeas styre inn sitt andre for kvelden og med det utligne til 2-2. Hjemmelaget presset på for et vinnermål, men foran 153 betalende tilskuere endte det med 2-2 og poengdeling, og jeg hadde et inntrykk av at Charnock Richard muligens så på det som to tapte poeng. Ian skysset meg uansett tilbake til Chorley stasjon litt etter kampslutt, slik at jeg kom meg tilbake til Manchester med et tidligere tog, så jeg får igjen benytte anledningen til å takke for skyss og gjestfrihet. Nå var det bare å komme seg tilbake til hotellet for å få litt søvn.
English ground # 589:
Charnock Richard v West Didsbury & Chorlton 2-2 (0-2)
North West Counties League Premier Division
Mossie Park, 11 March 2024
0-1 Lewis Billingsley (1)
0-2 Lee Grimshaw (37)
1-2 Nathan Nickeas (52)
2-2 Nathan Nickeas (66)
Att: 153
Admission: £6
Programme: £1 (half price from original date)
Next game: 12.03.2024: Scarborough Athletic v Curzon Ashton
Previous game: 10.03.2024: Fredrikstad 2 v Fram Larvik (@ Østfoldhallen)
Previous UK game: 30.08.2024: Newquay v St. Dennis
This trip on a map
