Porthmadog v Colwyn Bay 11.03.2023

 

Lørdag 11.03.2023: Porthmadog v Colwyn Bay

Jeg hadde en travel dag foran meg da jeg våknet i Wrexham og etter hvert trasket de få meterne fra Premier Inn-hotellet bort til Wrexham General for å komme meg med 08.35-toget til Shrewsbury, der jeg skulle bytte tog. Turen dit ned tok snaut 40 minutter, men jeg hadde en mye lenger etappe foran meg med 09.30-toget som skulle bruke nesten tre og en halv time på å frakte meg til Porthmadog. På veien kunne jeg imidlertid unne meg en røykepause da toget stoppet i Machynlleth, der vi skulle stå i et kvarters tid mens toget ble splittet. Den ene delen skulle fortsette mot Aberystwyth, mens den andre skulle til Pwlheli. Jeg skulle med sistnevnte, og like før klokken ett kunne jeg stige av i Porthmadog etter en fin tur oppover den walisiske vestkysten.

Stedet het Porthmadoc da det ble anlagt som havn på første halvdel av 1800-tallet, og det var først i 1974 at navnet ble endret til Porthmadog. Den ble raskt en viktig utskipingshavn for skifer fra skiferbruddene i Blaenau Ffestiniog, og det var med dette for øyet at Ffestiniog Railway ble anlagt i 1836. Først ble vognene trukket av hester, men i 1863 ble de erstattet av damplokomotiver. Denne linjen er for øvrig bevart som museumsjernbane den dag i dag. De raskt voksende engelske byene hadde behov for skifer, og lignende linjer ble skiferbruddene i Gorseddau og Croesor fulgte, men Gorseddau Tramway varte ikke særlig lenge, og Croesor Tramway var historie tidlig i 1920-årene. Første verdenskrig signaliserte på en måte slutten på skifereksporten via Porthmadog, for mange av skipene hadde blitt senket av fienden, og ikke minst hadde også det tyske markedet for skifer kollapset. I tillegg var det nå flere aktører som hadde begynt å betjene Blaenau Ffestiniog med sine tog.

Den siste lasten med skifer levert hit med Ffestiniog Railway ble skipet ut fra Porthmadog i 1946, og to måneder senere hadde linjen blitt lagt ned. Den ble som nevnt senere gjenåpnet som en museumsjernbane, og er en populær turistattraksjon. Det siste gjelder også museumsjernbanen Welsh Highland Railway, som forbinder Porthmadog med Caernarfon lenger nord. Sommeren 2019 hadde jo min mor og jeg en ferie i Wales, der vi blant annet tok begge disse toglinjene. I dag er nok turisme den viktigste næringsveien i Porthmadog, som nå har omtrent 4 200 innbyggere. Det var her jeg skulle se dagens kamp, og jeg hadde før jeg byttet tog i Shrewsbury forsikret meg om at det ikke ble noen avlysning; i den grad det går an å forsikre seg om slikt.

Det viste seg heldigvis å stemme, og etter å ha båret med meg bagasjen mot til dagens kamparena, Y Traeth, kunne jeg se at det allerede var bra med folk der. Jeg betalte meg inn med £6, og for ytterligere £2 fikk jeg et eksemplar av dagens 48-siders kampprogram. Med halvannen time til avspark fikk jeg slenge fra meg bagen i et hjørne av klubbhusets bar, som allerede var nokså travel. To busser med fans fra Colwyn Bay (og visstnok også en minibuss) hadde nemlig tatt turen for å se bortelaget jakte opprykk. I matutsalget fikk jeg et herlig måltid for £6. Pie, chips, mushy peas & gravy ble kastet innpå mens jeg slurpet i meg en Bovril. Deretter ble det byttet ut med cider i klubbhusets bar, der det ble ladet opp til kamp.

Man trodde lenge at Porthmadog FC hadde blitt stiftet i 1884, men for kun et par år siden dukket det opp bevis for at stiftelsesdatoen var allerede i oktober 1872, og det gjør klubben til en av de eldste i Wales. De vant 1902/03-utgaven av North Wales League, og hadde senere suksess mellom 1950-årene og 1970-årene, da de både vant Welsh Amateur Cup i 1955/56 og senere radet opp titler i Welsh League (North). All den tid Wales ikke hadde en nasjonal toppdivisjon før i 1992, hopper vi imidlertid raskt frem til det, og i så måte var klubbens triumf i Welsh Alliance i 1990 ganske sikkert medvirkende til at de i 1992 fikk være med i den nye League of Wales (i dag Cymru Premier). Den ble stiftet som en forent walisisk toppdivisjon etter at personer i forbundet fryktet at deres medlemskap i FIFA sto i fare uten en slik.

League of Wales bestod den gang av 20 klubber, og niendeplassen i dens første sesong er Porthmadogs bestenotering. Den påfølgende sesongen scoret spissparet Dave Taylor og Marc Lloyd-Williams 70 mål tilsammen. Taylor sto for 43 av disse, og ble faktisk tildelt ‘the Golden Boot’ som toppscorer i de europeiske toppdivisjonene (dette var før de la inn faktorer for hvilken liga man spiller i). Til tross for dette ble det kun en 11. plass, men Taylor scoret for øvrig hele 62 mål på 66 kamper i løpet av sin tid i klubben. I 1998 rykket Porthmadog ned til Cymru Alliance da antall lag i toppdivisjonen ble redusert. I 2003 tykket de opp igjen, men måtte i 2010 ta turen ned nok en gang. Da man startet opp igjen etter Covid, befant Porthmadog seg i Ardal League North West; en av de nye divisjonene på nivå tre av walisisk fotball, med rykket i fjor opp derfra, og spiller nå i Cymru North, som er ensbetydende med nivå to av walisisk fotball.

Y Traeth er altså navnet på Porthmadogs hjemmebane, og det gir nok mer mening når jeg forteller at det oversatt til engelsk blir ‘The Beach‘. Her har man to tribuner på den ene langsiden, der man også finner klubbhuset. På den ene kortsiden er det en sittetribune av den moderne typen, mens det på motsatt kortside er et overbygg for stående tilskuere. Y Traeth er et koselig sted å se fotball; i hvert fall når det er bedre og tørrere vær enn det som var tilfelle under lange perioder av mitt besøk. Kapasiteten i disse dager oppgis til 2 000, men det sies at 3 250 kom for å se Bangor City kjempe for (og vinne) ligatittelen her våren 1994. Med den nye sittetribunen bak det ene målet, skal man nå også ha oppfylt kravene for spill i Cymru Premier, dersom det skulle bli aktuelt, og i et fotball-land der det opp- og nedrykk dessverre ofte avgjøres av nettopp slike ting, kan det selvsagt være greit å ha på stell.

Tilfeldigvis dobbeltsjekket jeg nå min rute, da jeg etter kamp hadde tenkt å busse til Blaenau Ffestiniog, ta toget derfra til Llandudno Junction, og derfra toge videre til Warrington for å installere meg der for en søndag med min datter. Nå fikk jeg en svært ubehagelig overraskelse da det viste seg at alle tog mellom Blaenau Ffestiniog og Llandudno rett og slett var kansellert uten at det ble satt opp alternativ skyss. Igjen ble det skyldt på været. Nå var gode råd dyre om jeg ikke ville friste en tilværelse som uteligger i Porthmadog. Jeg vurderte å likevel busse til Blaenau Ffestiniog og kanskje få en uber eller taxi derfra til Llandudno Junction, men jeg forsøkte meg først med en tweet til bortelaget Colwyn Bay som tross alt skulle hjem den veien, og valgte å utsette avgjørelsen til etter kamp, selv om jeg skal innrømme at dette bekymret meg litt der jeg sto og prøvde å få med meg kampen.

Mens Porthmadog lå på en 10. plass (av 16) og hadde sju poeng ned til nedrykkssonen, sto serieleder Colwyn Bay med imponerende 24-1-0 og hadde en tolv poengs luke til toer Holywell Town (som dog hadde to kamper til gode) og hele 16 poeng ned til treer Llandudno. Det var imidlertid vertene som var frempå først, men skuddet til Gareth Jones-Evans gikk like utenfor, og forsøket fra Matty Hillgikk like over tverrliggeren. Hjemmelaget måtte deretter klarere en ball på streken før gjestene tok ledelsen i det 27. minutt. Det var Sam Hart som styrte inn en dødball fra Tom McCready, og det sto 0-1. Med fem minutter til pause var det samme oppskrift da McCready slo corner og Hart headet inn 0-2, som sto seg til pause.

Porthmadog hadde mer ball i andre omgang, men slet med å skape noe særlig mot et solid Seagulls-forsvar, og Sam Hart var i stedet nære på et hattrick da han stupheadet like utenfor etter nok et frispark fra McCreary. McCready selv hadde også en mulighet med en avslutning like utenfor, men det endte 0-2 foran 431 tilskuere, og Colwyn Bay hadde med sin 25. strake ligaseier tatt et nytt langt steg mot divisjonstittel og opprykk til den walisiske toppdivisjonen, som de ikke overraskende også sikret seg til slutt. Colwyn Bay er jo som kjent en klubb som har spilt mange år i engelsk fotball, og som så sent som i 2019 valgte å returnere til walisisk fotball. Det blir spennende å se hvordan de kan hevde seg i konkurranse med de beste klubbene i Wales.

For min del hadde jeg ikke fått noen svar på Twitter, men i baren etter kampslutt fikk jeg et tips om å forhøre meg med en Gary som skulle ha ansvar for bortelagets supporterbusser. Gary viste seg å være en trivelig type, og ikke minst behjelpelig da han sa han hadde en ledig plass på en av bussene som skulle tilbake til Colwyn Bay. Det ligger jo på linjen der jeg kunne komme meg med toget til Warrington Bank Quay, så det passet fint, og jeg var svært takknemlig for at en trivelig gjeng etter hvert kunne slippe meg av like ved togstasjonen i Colwyn Bay. Der kom jeg meg med neste tog, og fikk etter hvert sjekket inn ved Patten Arms, rett overfor Warrington Bank Quay stasjon. Der hadde jeg betalt £49,50 for overnatting, og rakk også en pint før de stengte baren. Kvelden ble avsluttet med en tur og og et måltid på Wetherspoons-puben The Friar Penketh, og deretter en siste pint på 9 Gallon.

Søndag morgen og formiddag ble tilbragt sammen med min datter, som naturligvis ble et høydepunkt på turen. Da vi etter hvert brøt opp, satt jeg kursen mot Altrincham, der jeg sjekket inn på Travelodge-hotellet og benyttet kvelden til å se ishockey i form av oppgjøret Manchester Storm v Belfast Giants. Det var heldigvis litt mindre hoiing og skriking fra speaker her enn det var hos Coventry Blaze, men fortsatt litt mye etter min smak. Mandag skulle by på fotball igjen, og planen var faktisk å besøke Leigh Sports Village for å se U21-lagene til Manchester United og Leicester City i PL2, men etter at jeg hadde tatt meg opp til Wigan, installert meg på Premier Inn-hotellet, kost meg i et par puber, og busset til Leigh, kom meldingen om at kampen var avlyst grunnet regnet. Helt utrolig, for ut fra vær-beskrivelsen skulle man tro at flommen dro med seg både folk og biler og det som var nedover gatene, men det var slett ikke så verst da jeg i stedet tok en pub-runde i Leigh og så frem mot tirsdagskampen i Morecambe, som skulle bli turens siste.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Welsh ground # 22:
Porthmadog v Colwyn Bay 0-2 (0-2)
Cymru North
Y Traeth, 11 March 2023
0-1 Sam Hart (27)
0-2 Sam Hart (40)
Att: 431
Admission: £6
Programme: £2

Next game: 14.03.2023: Morecambe v Charlton Athletic
Previous game: 10.03.2023: Widnes v City of Liverpool

More pics

This trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg