Lørdag 12.08.2023: Garw SBGC v Aberfan
Det var til duskregn at jeg våknet i Haverfordwest, langt ute i det sørvestlige Wales, og det hadde tydeligvis også regnet i løpet av natten. Frokost var inkludert ved Hotel Mariners, så den ble inntatt der før jeg gikk for å pakke og deretter sjekket ut. Det hadde sluttet å regne da jeg gikk mot Haverfordwest stasjon for å komme meg med 09.25-toget østover. Det skulle jeg være med så langt som til Bridgend, og turen dit tok rett i overkant av to timer. Planen for dagen for å besøk en bane som har figurert svært høyt på min ønskeliste en god stund; nemlig Blandy Park, som er hjemmebanen til Garw SBGC. Værmeldingen om store mengder regn hadde imidlertid skapt en viss bekymring, og det var også grunnen til at jeg tok toget såpass tidlig til Bridgend, slik at eventuelle dårlige nyheter om avlysning ville gi meg bedre muligheter til å legge om kursen til andre destinasjoner dersom de kom tidlig nok.
Garw-folket virket imidlertid nokså positive, heldigvis, og dermed hadde jeg nå litt tid å slå i hjel i Bridgend før jeg skulle videre bussen opp mot Pontycymer, der de hører hjemme. Jeg tittet først innom The Railway, før jeg spaserte videre til Wetherspoons-puben The Wyndham Arms. Buss nummer 72 gikk hver halvtime, og jeg fant ut at jeg fortsatt hadde såpass god tid at jeg også unnet meg en rast på Tair Pluen, som ligger rett over veien for bussterminalen i Bridgend. Jeg gikk etter hvert for å ta 13.10-bussen, og bussjåføren kvitterte ut en dagsbillett for Bridgend-området til £5, da han mente det var billigere enn å kjøpe to enkeltbilletter. Bussen brukte rundt 25 minutter opp til sørlige delen av landsbyen Pontycymer, der jeg hoppet av med en snau time til avspark.
Pontycymer er landsby som ligger i et dalføre en drøy mil nord for Bridgend, og som så mange andre landsbyer i området har den en lang tilknytning til gruvedrift, og kullet har vært helt sentralt her, selv om det nå begynner å bli en stund siden det var slutt på gruvedriften. Klubben jeg denne dagen skulle besøke har tatt sitt navn fra elven Garw, som renner i bunnen av den trange dalen på sin vei mot Bridgend. Pontycymer ligger smal og langstrakt med bebyggelse oppover i dalsiden, og har et innbyggertall som oppgis å være rundt 2 500. ‘Pont’ er det walisiske ordet for bro, og ‘cymer’ beskriver et sted hvor flere elver eller bekker møtes, slik tilfelle er her. Så da bør også landsbyens navn være forklart.
Rett oppe i veien fra der jeg gikk av bussen, fant jeg inngangen til Blandy Park mellom noen av husene, og ved inngangspartiet kunne jeg betale meg inn med £3. Her sto vi oppe i skrenten i forhold til banen som ligger nede ved elven som renner forbi, og det hele har en nokså spektakulær beliggenhet. Siden jeg måtte slepe med meg bagasjen på kamp, ble jeg av en kar i inngangspartiet først tatt for å være spiller, og det får jeg vel kanskje tross alt ta som et kompliment. Da jeg spurte om jeg kunne slenge fra meg bagen et sted, ble jeg sendt inn i klubbhuset, der jeg møtte på Dai, som identifiserte meg som den norske groundhopperen han hadde sett melde sin ankomst. Han virket nærmest å være en slags altmuligmann for klubben, i tillegg til å være en trivelig type. Han viste meg et rom der jeg kunne sett fra meg bagen til etter kampslutt, og ga meg etter hvert en solid innføring i temaet Garw SBGC.
Denne klubben ble i 1945 stiftet under navnet Garw Athletic, og tok sju år senere plass i Welsh Football League. De spilte mange år på nivå to og tre av walisisk fotball, der man som kjent ikke hadde noen nasjonal toppdivisjon før 1992. Etter noen år nede på nivå fire, hadde klubben noen gode år rundt og like etter årtusenskiftet. Opprykk fra Welsh Football League Division Three våren 2000 ble ett år senere fulgt opp med en andre strake divisjonstittel og opprykk til Division One. Tilbake på nivå to i Welsh Football League Division One, noterte de seg våren 2002 for en fjerdeplass, men de skulle snart få det tyngre. I 2008, 2009 og 2010 rykket de ned tre sesonger på rad, og det siste av disse nedrykkene betød et farvel med Welsh Football League etter over et halvt århundre i den ligaen (som nå for øvrig også er en saga blott etter de seneste omstruktureringene av den walisiske fotball-pyramiden for noen år siden).
Det var for øvrig i 2008 at klubben tok dagens navn, med en forkortelse som står for Garw Seniors, Boys and Girls Club). Etter det nevnte nedrykket i 2010, tok klubben plass i South Wales Senior League, der de umiddelbart rykket ned som jumbo for fjerde år på rad. De befant seg fortsatt i denne ligaens ‘andredivisjon’ da den i 2015 slo seg sammen med South Wales Amateur League og stiftet dagens South Wales Alliance League, som Garw SBGC dermed var med i fra starten. De spilte seg opp til den ligaens toppdivisjon før Covid satt en foreløpig stopper for videre spill, men rykket ved slutten av forrige sesong ned igjen til det som nå har blitt omdøpt til Championship-divisjonen av South Wales Alliance. For ordens skyld er dette nå ensbetydende med nivå fem av den walisiske pyramiden.
Etter at Dai hadde foret meg med masse informasjon om både klubben, den tidligere gruvedriften på stedet, og en del andre ting, spurte jeg om han hadde tro på en umiddelbar retur til denne ligaens toppdivisjon; Premier Division. Det hadde han ikke, og fastslo at favorittene i så måte var Ely Rangers, før han la til at også dagens motstander Aberfan er toppet foran Garw av bookmakerne. En annen kar som omtalte seg selv som ‘the river rat‘ der han sto og trakk på seg vadeutstyr og gjorde seg klar for jobben med å hente baller i elven som renner forbi, fryktet til og med at Garw kan komme til å få en tung sesong og slite på nedre del av tabellen. Inne på det som egentlig så mest ut som et vaskerom, hadde Dai en liten bar der han trakk frem en Strongbow til meg fra kjøleskapet, og jeg overlot ham til diverse plikter mens jeg tittet litt på bilder etc i klubbhuset.
Blandy Park er som nevnt en bane som hadde figurert meget høyt på min ønskeliste, og den er da også nokså ikonisk i groundhopper-miljøet. Nå kunne jeg endelig huke den av og ta en nøyere kikk mens klokken nærmet seg 14.30 og avspark. Det er rett og slett vanskelig å beskrive Blandy Park på en måte som yter den rettferdighet, men tilskuerfasilitetene befinner seg på den ene langsiden, der man står høyt oppe i skrenten i forhold til selve banen, og således har flott utsikt over det som skjer ute på gressmatta. Et utbygg utenfor klubbhuset gir tak over hodet, og herfra er det en lite nettverk av trapper og gangveier som leder ned til banen. På bortre langside renner som nevnt elven forbi rett ved siden av. Dette er nok ikke noe for de som foretrekker toppfotballens moderne arenaer, men for feinschmeckere som elsker slike anlegg med sjarm, er Blandy Park midt i blinken.
Dette var duket for sesongåpning i divisjonen, og Garw SBGC scoret sesongens første mål allerede i kampens første minutt. Jeg hadde kun noe sånt som 13 sekunder på min stoppeklokke da et slapt tilbakespill ble snappet opp av Elliott Williams som satt inn 1-0. Aberfan hadde ballen i nettet i det femte minutt, men dommeren så noe inne i feltet og blåste frispark utover. Likevel var vi like langt kun et minutt senere , da Jaymie Wearn utlignet på glimrende vis ved å plassere ballen i krysset. 1-1, og kun to minutter senere hadde gjestene snudd kampen. En kort corner, og en avslutning fra Joshua Powell som snek seg inn nede ved stolpen i det nærmeste hjørnet. Himmelen hadde for øvrig åpnet seg over Blandy Park rett rundt avspark, og det ble nå spilt i øs pøs regnvær. Aberfan hadde en god sjanse til å øke ledelsen da en av deres spillere ble spilt gjennom, men avslutningen gikk over. I stedet utlignet Rhys Stevens for Garw med en glimrende scoring i det 39. minutt, og 2-2 sto seg frem til pause.
Jeg hadde benyttet første omgang til å ta en liten tur ned til banen og over mot bortre langside, og var nå våt til skinnet da jeg kom opp igjen i klubbhuset for å søke ly og forhåpentligvis tørke litt. Det hadde kanskje vært en god idé å ta med seg paraplyen jeg hadde i bagen, men men.. Dai hentet påfyll fra kjøleskapet til meg mens vi ventet på andre omgang, og forholdene ute på banen gjorde at jeg begynte å frykte for avlysning. Det hadde kanskje vært større grunn til å frykte det eksempelvis over grensen i England, men man vet aldri. Jeg elsker å se på slike kamper der det er vått og gjerne gjørmete, men samtidig blir man stående med en følelse av usikkerhet knyttet til hvorvidt kamplederen vil la det fortsette. Det virket heldigvis aldri å være noe tema denne dagen, og snart var lagene utpå igjen.
I omgangens andre minutt tok bortelaget Aberfan igjen ledelsen. Et gjennomspill ble fulgt med runding av keeperen, men avslutningen ble blokkert på streken av en spiller som kom seg tilbake i grevens tid. Returen ble imidlertid satt inn av Luke Tarr, og det sto 2-3. Etter en times spill slo Garw tilbake da Arjen Matthews styrte inn utligningen til 3-3 fra en corner, og få minutter senere holdt de på å score fra en corner igjen, men denne gang ble ballen headet i tverrliggeren. Kampen sto og vippet, men med fem minutter igjen var det gjestene som tok ledelsen 3-4. Jaymir Wearn ble tomålsscorer etter å ha sendt i vei et skudd som Garw-keeperen kun klarte å endre retning på før den gikk i mål. 3-4 ble til slutt også sluttresultatet i en veldig artig kamp.
Jeg gikk for å hente bagasjen og takke for meg, og ble invitert med opp på den lokale puben, der folket skulle samles. Det var fristende, og det hadde forresten også sluttet å regne, men jeg følte jeg burde komme meg tilbake til Bridgend med første buss siden jeg tross alt hadde en lang vei til kveldens overnattingssted. Derfor takket jeg høflig nei takk til den hyggelige invitasjonen, og tok i stedet oppstilling på bussholdeplassen. Tilbake i Bridgend var det bare å tusle til jernbanestasjonen og vente på toget til Cardiff Central, der jeg skulle bytte tog. Ved ankomst i den walisiske hovedstaden så jeg imidlertid at 18.00-toget videre var innstilt, slik at jeg måtte vente på avgangen en time senere. Det gjorde jeg med en pint på The Cambrian Tap, der jeg slo av en prat med noen QPR-fans som hadde sett sitt lag i Cardiff denne dagen.
19.00-toget med Taunton i panna gikk heldigvis som planlagt, og rundt én time og tjue minutter senere kunne jeg stige av på stasjonen Weston Milton. Her befant jeg meg i et område av Weston-super-Mare, og hadde omtrent et kvarter å gå til Western Beaches Guest House, der jeg hadde betalt £35 for overnatting. Siden det ikke var altfor sent, gikk jeg etter hvert tilbake der jeg hadde kommet fra, og unnet meg et glass eller to på puben The Borough Arms, der de lokale så ut til å ha en trivelig lørdagskveld. Jeg overlot festlighetene til de da jeg etter hvert tømte glasset og spaserte tilbake til min base for å få litt søvn etter en lang dag på farten. Endelig hadde jeg fått besøkt Garw SBGC og deres Blandy Park, og det skulle bli stående som et høydepunkt på turen.
Welsh ground # 24:
Garw SBGC v Aberfan 3-4 (2-2)
South Wales Alliance Championship
Blandy Park, 12 August 2023
1-0 Elliot Williams (1)
1-1 Jaymie Wearn (6)
1-2 Joshua Powell (8)
2-2 Rhys Stevens (39)
2-3 Luke Tarr (47)
3-3 Arjen Matthews (61)
3-4 Jaymie Wearn (86)
Att: 47 (h/c)
Admission: £3
Programme: None
Next game: 13.08.2023: Hamworthy United v Willand Rovers (@ Weymouth)
Previous game: 11.08.2023: Haverfordwest County v Pontypridd United
This day on a map / This whole trip on a map