Fredag 11.08.2023: Haverfordwest County v Pontypridd United
Det var på tide med en lengre tur til Storbritannia igjen, og i 03.00-tiden ble jeg hentet av en drosjebil som fraktet meg inn til Fredrikstad bussterminal, der jeg skulle ha flybussen til Gardermoen klokken 03.30. Jeg hadde bestilt plass på British Airways sin 07.40-avgang til London Heathrow, som landet litt forsinket på engelsk asfalt. Det var imidlertid ikke i England at turens første kamp skulle finne sted, men langt vest i det sørlige Wales, så det var bare å fortsette ferden dit ved å først komme meg med 09.58-toget inn til London Paddington, der jeg tok plass på 10.46-toget til Swansea. Jeg ble med til nevnte endestasjon, men hadde fortsatt et godt stykke igjen til Haverfordwest, som var min destinasjon.
Fra Swansea kunne jeg ventet på direktetoget som skulle innom Haverfordwest, men reiseplanleggeren mente at jeg ville få en noe tidligere ankomst ved å toge videre til Carmarthen og derfra til Narberth for å ta buss siste strekke derfra, så etter en rask røykepause ble jeg med 13.57-toget til Carmarthen, der jeg byttet til 14.52-toget som jeg ble med så langt som til den lille stasjonen Narberth. Like oppe i veien fra stasjonen skulle det være en bussholdeplass hvor bussen mot Haverfordwest skulle stoppe, og det viste seg å stemme. Sjåføren stusset hvorfor jeg ikke hadde valgt å ta toget direkte til Haverfordwest, men kvitterte ut en billett til £4,20, og snaut ti minutter før klokken slo fire på ettermiddagen kunne jeg stige av i Haverfordwest og sette kursen mot min base i byen.
Haverfordwest er administrasjonsby for Pembrokeshire, som er det sørvestlige av de walisiske grevskapene. Byen som på walisisk heter Hwlfford ligger på begge sider av elven Cleddau, og var tidligere en viktig sjøfartsby med stor ullindustri, men den mistet mye av sin betydning etter de engelske borgerkrigene; ikke minst til fordel for dypvannshavnen i Milford Haven. I dag er Haverfordwest et handels- og detaljsenter for de omkringliggende områdene, i tillegg til at den er en populær base for turister som besøker Pembrokeshire-kysten. Haverfordwest har i dag rett i underkant av 15 000 innbyggere, og nå befant jeg meg for øvrig lenger vest i Wales enn jeg noen gang hadde vært tidligere. £79 hadde jeg punget ut med for overnatting og frokost ved Hotel Mariners, og jeg ble raskt sjekket inn.
Klokken hadde så vidt passert fire da jeg ankom hotellet, og med såpass få timer til kampstart, var det ingen grunn til å bli værende lenger enn nødvendig på hotellrommet. Få minutter senere var jeg derfor på vei ut igjen i den walisiske byen, og neste post på programmet var nå å få seg et måltid. Det ble gjort ved byens Wetherspoons-pub, The William Owen, der en Beef Madras ble skylt ned med en flaske j2o. Deretter kunne jeg mett og fornøyd ta en ørliten pub-runde ved å gå videre til The Bristol Trader, der turens første pint ble en Thatchers Haze. Neste stopp ble Friars Vaults, og da jeg gikk mot kveldens kamparena og passerte Farmers Arms lot jeg meg også friste til en tur innom der. Det var med drøyt tre kvarter til kampstart at jeg omsider ankom Bridge Meadow Stadium, der Haverfordwest County skulle ta imot Pontypridd United til kamp (og sesongstart) i den walisiske toppdivisjonen.
Klubben jeg skulle besøke ble i 1899 stiftet under navnet Haverfordwest FC, ble to år senere omdøpt til Haverfordwest Town, og i 1936 til Haverfordwest Athletic. De var i 1956 at de tok dagens navn etter å ha rykket opp til toppdivisjonen i Welsh Football League, som også var ensbetydende med den øverste divisjonen for klubbene i sør-Wales. Våren 1957 tok de tittelen i sin debutsesong, men i 1974 måtte de omsider ta turen ned igjen. Historien gjentok seg da de i 1980 rykket opp igjen og fulgte opp med å som nyopprykket lag hanke inn en ny ligatittel våren 1981. 1980-årene ble deretter i stor grad dominert av Barry Town, men da de valgte å returnere til engelsk non-league (noe som ble nokså midlertidig) var det duket for andre, og Haverfordwest County vant sin tredje ligatittel i 1990.
Walisisk fotball hadde som kjent ingen nasjonal toppdivisjon som dekket hele landet før den i 1992 omsider ble etablert under navnet League of Wales. Haverfordwest County var en av klubbene som fikk være med fra starten, men det varte ikke altfor lenge, for etter 1993/94-sesongen valgte de å trekke seg og ta frivillig degradering. Tre år senere var de imidlertid tilbake, og holdt seg i toppdivisjonen frem til nedrykket i 2011. I denne perioden noterte de seg for den beste ligaplasseringen i en nasjonal toppdivisjon, med tredjeplassen våren 2004. Det betød også europacup- spill, med i UEFA-cupens første kvalifiseringsrunde tapte de for islandske FH. 2004/05-sesongen var uansett nokså god for The Bluebirds, for de var første (og hittil eneste) gang semifinalist i den walisiske cupen, samtidig som de noterte seg for en fjerdeplass i ligaen.
Etter nedrykket i 2011, rykket de opp igjen i 2015, men det ble med én sesong da de måtte ned igjen etter å ha endt som jumbo. Det var først etter en 2019/20-sesong som ble stanset av Covid at de fikk rykke opp. Det skjedde etter at man beregnet sluttabellen ut fra poengsnitt, og siden Swansea University ikke hadde lisens til å spille i toppdivisjonen, gikk opprykket i stedet til toeren Haverfordwest County, som siden har holdt seg i toppdivisjonen som nå heter Cymru Premier. Forrige sesong sikret de seg spill i Europa Conference League, og skulle dermed ut i europacupspill for andre gang. Det skjedde denne sommeren, og etter at de måtte straffesparkkonkurranse til, tok de seg av nordmakedonske Shkëndija i første kvalifiseringsrunde, før de i runden etter måtte gi tapt for færøyske B36 Tórshavn etter ekstraomganger.
Årets hjemmekamper i europacupen ble for øvrig spilt i den walisiske hovedstaden, på hjemmebanen til Cardiff City, og det har selvsagt sammenheng med at Bridge Meadow Stadium ikke har lisens for europacupspill. Det er uansett et fint og koselig anlegg de har, og etter å ha vist frem billetten til £7,50 (pluss en avgift på originale £1,36 for å gjøre jobben deres), kunne jeg selv ta det i nærmere øyesyn. Slik jeg forstår det var det klubbens hjemmebane som var bakgrunnen for den nevnte degraderingen i 1994, og at det hadde å gjøre med en planlagt oppgradering av stadionet samtidig som de slet med å finne en passende midlertidig hjemmebane som oppfylte kravene for spill i toppdivisjonen. Men om jeg har forstått det rett, er dagens anlegg et resultatet av denne oppgraderingen på midten av 1990-årene, da det kan virke som om de rett og slett bygget et nytt stadion.
Midt på den ene langsiden har Bridge Meadow Stadium en flott hovedtribune som strekker seg omtrent en tredjedel av banens lengde. Foran denne finner man laglederbenkene. På motsatt langside står ytterligere to sittetribuner, men disse er av den moderne, prefabrikerte sorten. Mellom disse to har man et høyere bygg som blant annet blir brukt til å filme fra. Bortsett fra det er det stort sett åpen såkalt hard standing rundt anlegget, med et par trinn terracing her og der. Jeg hadde kommet inn på den ene kortsiden, kalt Town End, og der finner man også klubbhuset. Etter å konstatert at de dessverre ikke hadde noe kampprogram å by på i anledning kveldens kamp, var det dit jeg satt kursen for å unne meg en pint for avspark. Dette var en av to kamper som skulle starte 2023/24-sesongen av Cymru Premier, og det var ikke den arge rivalen Carmarthen Town som var motstander (de har rykket ned til Cymru South), men Pontypridd United som går løs på sin andre sesong i Cymru Premier.
Noen hjemmefans jeg snakket med var optimistiske med tanke på å kunne starte sesongen med tre poeng, men advarte likevel mot et Pontypridd som de betegnet som et meget fysisk lag. Det viste seg å stemme, men det var vertene som fikk den første sjansen etter et langt innkast inn i feltet. Avslutning fra godt hold gikk imidlertid høyt over. Det var imidlertid gjestene som kom nærmest før hvilen, da en av deres spillere dro av en motstander og fra 15 meter sendte i vei et skudd med retning mot det bortre krysset, men hjemmekeeperen fikk slått ballen over til hjørnespark. Sistnevnte måtte igjen i aksjon like før pause for å hamle opp med en presset avslutning som fikk en litt vemmelig dupp. Det var målløst til pause.
Pontypridd fikk andre omgangs første mulighet da hjemmelaget rotet bort ballen i egen forsvar, men avslutningen fikk like utenfor. Da vertene igjen somlet bort ballen på egen halvdel litt senere, kom Pontypridd enda nærmere, og Haverfordwest County kunne takke sin keeper for at det fortsatt sto 0-0. Hjemmelaget var deretter frempå med et par muligheter, og en av avslutningene ble blokkert til corner, men var tilsynelatende nære på å ende med et selvmål. Begge lag jaktet et vinnermål, men ingen av de fikk uttelling, og dermed endte turens første kamp målløst 0-0 foran 536 betalende tilskuere. Jeg vet ikke hvem som var mest fornøyd eller misfornøyd med det, men i sannhetens navn var nok kanskje gjestene nærmest en scoring i en nokså jevn kamp.
Det var ingen grunn til bli igjen noe særlig lenger enn nødvendig, så jeg gikk snart ut portene og trasket tilbake mot sentrum, der jeg slo meg ned med en flytende forfriskning på The George’s. Kvelden ble avsluttet med et glass på Greyhound Inn før jeg tuslet tilbake til hotellet for å finne senga. Etter en våkenatt hadde jeg heldigvis fått litt søvn både på flyet og på toget tidligere, men så likevel frem til en god natts søvn. Dagen etter skulle jeg litt østover igjen, men holde meg i det sørlige Wales – i hvert fall frem til etter min planlagte kamp, som jeg må innrømme at værmeldingene gjorde at jeg var litt bekymret for.
Welsh ground # 23:
Haverfordwest County v Pontypridd United 0-0 (0-0)
Cymru Premier
Bridge Meadow Stadium, 11 August 2023
Att: 536
Admission: £7,50 (+ £1,36 booking fee)
Programme: None
Next game: 12.08.2023: Garw SBGC v Aberfan
Previous game: 08.08.2023: Hafslund v Kambo
Previous UK game: 14.03.2023: Morecambe v Charlton Athletic
This day on a map / This whole trip on a map
