Mandag 14.08.2023: Stockport Town v Stockport Georgians
Denne mandagen våknet jeg på Travelodge-hotellet i Eastleigh, og valgte å innta en full english breakfast på Wetherspoons-puben The Wagon Works som ligger vegg-i-vegg, før jeg skulle sette kursen nordover. Etter å ha returnert til rommet for å pakke og deretter sjekke ut, krysset jeg over veien til togstasjonen og ble med 10.14-toget den korte turen opp til Winchester. Der byttet jeg til 10.31-toget som jeg skulle være med så langt som til Stockport. Dette var Cross Country sin avgang mellom Bournemouth og Manchester Piccadilly, og som vanlig var toget fylt til randen på store deler av strekningen. Som vanlig ble vi også informert om hvor overrasket man var over det fulle toget. Merkelig at de da aldri gjør noe med kapasiteten. Uansett ankom vi Stockport noen minutter forsinket, men jeg rakk likevel å komme meg videre med lokaltoget som klokken 14.26 forlot perrongen på Stockport stasjon, og som fire minutter senere stoppet ved Heaton Chapel, der jeg gikk av.
En ti minutters spasertur unna hadde jeg betalt £41 for overnatting ved Trivelles Mayfair, og ble raskt sjekket inn. Etter å ha installert meg på rommet, satt jeg kursen tilbake mot Stockport sentrum for å lade opp før kamp. Jeg hadde heldigvis sluppet billig unna helgens togstreiker (som aldri virker å ta slutt), men nå viste det seg at også bussjåførene her i området var i streik. Strekningen fra Heaton Chapel til sentrale Stockport ville i det minste betjenes med en redusert service frem til klokken 19.00, men etter det ville det ikke gå noen busser. Det viste seg at det ikke gikk busser i det hele tatt denne dagen på linjene mellom Stockport og Woodley, der min kamp for kvelden skulle finne sted, og togene jeg kunne ta tilbake fra stasjonene Woodley eller Bredbury etter kampslutt var allerede kansellert. Det var et problem jeg fikk ta ett hvert, så foreløpig sa jeg meg fornøyd med å betale £2 for å komme meg inn til Stockport sentrum.
Der ble det en aldri så liten pub-til-pub-runde som startet på The Wellington. Siden magen hadde begynt å rumle, ble neste stopp Wetherspoons-puben The Calverts Court, der jeg fikk meg et måltid i skrotten. Da turen gikk videre til The Egerton Arms ble j2o igjen byttet ut med cider, og det var også det som var i glasset ved både Bakers Vaults og The Boars Head. Fra sistnevnte pub valgte jeg å bestille meg en Uber som få minutter senere kom på utsiden for å skysse meg til Stockport Sports Village, som var kveldens kamparena. Mandagens meny hadde ikke vært den altfor mest innholdsrike, og faktisk hadde jeg til og med vurdert å benytte dagen til et aldri så lite ‘pliktløp’ ved å besøke Old Trafford, men det var billettsituasjonen og -prisene ikke overraskende slik at jeg raskt slo det fra meg og i stedet valgte meg Stockport-derbyet mellom Stockport Town og Stockport Georgians.
Jeg ankom Stockport Sports Village med drøyt tre kvarter til avspark, og etter å ha betalt £6 i inngangspenger fikk jeg passere gjennom inngangspartiet. Dessverre var det heller ikke her noe kampprogram; kun online – eller det var i hvert fall det jeg trodde og fikk til svar. Etter at jeg kom hjem fra denne turen fant jeg imidlertid ut at Stockport Town tilsynelatende faktisk også har fysisk kampprogram, men at dette ikke bare må bestilles på klubbens hjemmeside, men også hentes ut et helt annet sted (eller få det sendt til sin adresse). Det må man i så fall si er en ganske spesiell – og temmelig klønete – ordning, spør du meg. På innsiden traff jeg etter hvert på groundhopperen Mark Barton, som jeg traff på min Balkan-tur i fjor sommer, og som tidligere i år hadde en flott tur til Argentina etter å ha vært i kontakt med meg for å spørre om råd. Han tilbød å skysse meg tilbake etter kamp, så da slapp jeg å tenke på akkurat det.
Stockport Town ble stiftet så sent som i 2014, og hadde ambisjoner om å umiddelbart få innpass i North West Counties League, men deres søknad ble i første omgang avvist da FA ikke var overbevist. Ett år senere fikk de imidlertid innpass, og tok plass i NWCL Division One South, som for ordens skyld opererer på step 6 – eller på nivå 10 totalt av den engelske fotball-pyramiden, om man vil. De overrasket positivt ved å debutere med en fjerdeplass våren 2016. Det betød playoff, men i semien tapte de for Bacup Borough. I 2019 var det mange som hevet øyenbrynene da de signerte den tidligere walisiske landslagsspilleren Robbie Savage, som hadde lagt opp allerede i 2011. For Savage ble det med én eneste kamp der han kom innpå og fikk ti minutter som innbytter. Forrige sesong var Stockport Town involvert i en voldsom duell om tittelen med Wythenshawe Amateurs, men havnet ett poeng bak sistnevnte, og måtte igjen nøye seg med playoff. Til tross for hjemmebanefordel ble det igjen exit i semien, der de måtte gi tapt for Cheadle Town.
Klubben spiller altså sine hjemmekamper ved Stockport Sports Village, og navnet i seg selv røper vel at det er mer enn én bane her. Anlegget skal ha hele 16 kunstgressbaner av forskjellig størrelse, samt fasiliteter for blant annet både tennis og lawn bowls. Hovedbanen for fotball er den Stockport Town spiller på, og dessverre er kunstgress altså underlaget også der. Den har dessuten en hovedtribune med sitteplass for 192 tilskuere, i tillegg til et overbygg på den ene kortsiden. Jeg skal ikke akkurat påstå at det fikk blodet til å bruse av begeistring da jeg tittet meg rundt på anlegget, som ikke akkurat ose av karakter og sjarm, men jeg fikk da huket av for kamp på en ny bane, og man får tenke som så at det ville vært å anse som en lekkerbisken her hjemme i breddefotballen i Norge. Samtidig er det sikkert en funksjonelt sett finfint anlegg for Stockport Town. Det ligger altså i Woodley, som er et lite stykke øst for sentrale Stockport.
NWCL hadde startet sin sesong allerede i slutten av juli, og Stockport Town sto nå med 3-1-0 på sine fire ligakamper hittil, men gjestende Stockport Georgians sto med 1-1-2. En ting som de virkelig leverte på ved Stockport Sports Village var maten, for deres pai med mushy peas (ertestuing), potetmos og brun saus var en skikkelig innertier! Ute på plastsavannen lot de store sjansene vente på seg, uten at det var noen kjedelig kamp av den grunn. I det 44. minutt ble endelig også nettsus da gjestene fant Sam Hind med et innlegg foran mål, og han styrte inn 0-1 for Georgians. Dermed var det bortelaget fra sør i Stockport som kunne gå i garderoben med en knapp ledelse halvveis.
I andre omgang ble det mer action også foran de to målene, og allerede i omgangens andre minutt hamret James Vincent inn utligningen til 1-1 for vertene. Vi nærmet oss så smått en time da Town også tok ledelsen, og det var et hjørnespark fra Callum Gardner som faktisk gikk rett i mål. Dermed 2-1, og med et snaut kvarter igjen økte Jamie Walsh den ledelsen til 3-1 ved å dra av en mann og plassere ballen ballen i mål. Vi mistenkte at det var spikeren i kista, men Georgians fikk en redusering i det 89. minutt, slik at det likevel ble noen spennende sluttminutter. Town holdt imidlertid på ledelsen og vant 3-2 foran 185 tilskuere, som hjemmelaget også var strålende fornøyd med. Mark skysset meg tilbake mot Heaton Chapel, og siden The Hinds Head viste seg å være stengt, slapp han meg i stedet av utenfor George & Dragon, der jeg unnet meg en pint før jeg tuslet de 10-15 minuttene tilbake til Trivelles Mayfair for å finne senga og få litt søvn før ferden opp til Skottland dagen etter.
English ground # 578:
Stockport Town v Stockport Georgians 3-2 (0-1)
North West Counties League Division One South
Stockport Sports Village, 14 August 2023
0-1 Samuel Hind (44)
1-1 James Vincent (47)
2-1 Callum Gardner (59)
3-1 Jamie Walsh (77)
3-2 Harry Lynn (89)
Att: 185
Admission: £6
Programme: £2 (had to be ordered in advanced and picked up elsewhere!)
Next game: 15.08.2023: Brechin City v Hibernian B
Previous game: 13.08.2023: Hamworthy United v Willand Rovers (@ Weymouth)
This day on a map / This whole trip on a map