Tirsdag 03.05.2022: Annan Athletic v Forfar Athletic
Da jeg sjekket ut fra Travelodge-hotellet i Feltham, hadde jeg igjen en lang reise foran meg, og etter en full english breakfast på Wetherspoons-puben kom jeg meg med toget mot London Waterloo. Jeg ble med så langt som til Vauxhall, der jeg byttet til tubens Victoria Line og lot den frakte meg nordover til Euston. Der var det igjen tilbake til tog og den lange etappen opp til Carlisle. Min destinasjon for dagen var skotske Annan, og jeg hadde tid til en rask stopp på puben The Griffin rett utenfor Carlisle stasjon før det var tid for den siste etappen opp til den skotske grensen og deretter vestover til Annan, der jeg steg av noen minutter før halv fire.
Annan er en by i ‘grevskapet’ Dumfries and Galloway, der den ligger ved elven med samme navn. Det er 24 kilometer vestover til Dumfries med tog, mens den lille (men kanskje mer kjente) nabobyen Gretna og den engelske grensen ligger 13 kilometer østover. Her anla familien de Brus i sin tid et befestet slott, og dette er slekten som senere tok navnet Bruce og ikke minst fostret Robert the Bruce. Det var her slaget ved Annan sto i 1332, da man slo tilbake den første engelske invasjon under den andre skotske uavhengighetskrig. Opp gjennom årene har i det hele tatt Annan lidd under stadige angrep under grensekrigene mellom England og Skottland. Byen hadde en rekke skipsverft som først og fremst synes å ha spesialisert seg på klippere. På byens havn står forresten også en varde til minne om den skotske nasjonalpoeten Robert Burns, som jobbet en periode på tollkontoret her.
Heldigvis var det ikke på Central Hotel at jeg skulle bo, for den flotte bygningen like ved stasjonen var nå åpenbart ikke bare fraflyttet og sørgelig forfallent, men også sperret av og barrikadert igjen. I flere av de knuste vinduene hang det imidlertid gardiner og blafret ut åpningen der vinduet en gang hadde vært, og stedet fremsto først og fremst som tilholdssted for et vanvittig antall duer. Slik har det tydeligvis også stått i noen år, og det er jo trist at så får skje, men jeg trasket uansett videre inn i sentrum og fant frem til Queensberry Arms Hotel, der jeg hadde betalt £40 for overnatting. Etter å ha sjekket inn, sjekket jeg ut byens sentrum litt nøyere, men kom vel nokså raskt til konklusjon at det nok finnes mer spennende steder enn Annan.
Etter å ha oppsøkt en lokal sjappe for å kjøpe meg et smørbrød, fikk jeg imidlertid testet byens puber, og første stopp i så måte ble The Anglers, før turen gikk videre i tur og orden til The Shed, The Buck Inn og The Commercial Inn. The Blue Bell Inn hadde ikke åpnet ennå, så jeg valgte etter hvert å heller sette kursen mot kveldens kamparena, Galabank, der det skulle dreie seg om play-off når Annan Athletic tok imot Forfar Athletic. Dette var kampen jeg omsider hadde falt ned på etter å ha studert kamputvalget en stund med en viss ubesluttsomhet (ikke minst grunnet skepsisen til at Annan Athletic spiller på kunstgress). Ved hjelp av internettet hadde jeg allerede på forhånd betalt £12 for en kampbillett, og etter en rundt ti minutter lang spasertur kunne jeg vise frem billetten og ta meg innenfor portene på Galabank.
Annan Athletic ble stiftet i 1942, og spilte sine første år i en lokal liga som ble lagt ned etter krigen. De tok deretter plass i Dumfries & District Junior League, og var altså en del av den skotske Junior-pyramiden (som altså ikke har noe med aldersbestemt fotball å gjøre). Ved ett tilfelle spilte de seg frem til femte runde av den gjeve Scottish Junior Cup. Denne ligaen ble lagt ned i 1951, og etter et års pause dukket klubben opp igjen i Carlisle and District League – altså i en engelsk liga. I sin første sesong der vant de samtlige turneringer de stilte opp i, bortsett fra én. De ble værende i engelsk fotball og denne ligaen frem til 1977, da de returnerte til skotsk fotball og tok plass i South of Scotland League.
Etter en periode med suksess der, søkte de seg i 1987 til East of Scotland League for nye utfordringer. Til tross for at de opererer på samme nivå, ble nemlig East of Scotland League sett på som klart sterkere (det er for øvrig fortsatt tilfelle). De sikret seg i sin første sesong opprykk til ligaens toppdivisjon, og ble to år senere (i 1990) seriemester i East of Scotland League. Denne tittelen vant de igjen i både 2000 og 2001, og deretter i 2007. Da den skotske ligaen i 2000 skulle utvide med to nye klubber var Annan Athletic en av søkerne, men Peterhead og Elgin City ble foretrukket. Etter Gretna sitt endelikt å 2008 åpnet det seg imidlertid en ny mulighet, og av de fem søkerne, falt valget denne gang på Annan Athletic. De tok dermed plass i Division Three, som i 2013 ble til League Two.
Der befinner de seg fortsatt, men har også fire ganger tidligere vært involvert i play-off om opprykk til nivå tre. Etter en fjerdeplass våren 2011, slo de Alloa Athletic i semifinalene, men måtte gi tapt for Albion Rovers i finalene. I 2014 ble en andreplass fulgt opp med tap 4-8 sammenlagt i semifinalene mot Stirling Albion, og i 2017 ble det igjen semifinale-tap med 3-7 sammenlagt for Forfar Athletic etter en tredjeplass. Foreløpig siste opptreden i play-off var våren 2019, da de etter en fjerdeplass slo Stenhousemuir i semifinalene. Det ble fulgt opp med seier 1-0 i den første finalekampen hjemme mot Clyde, men med tap 0-2 borte, gikk det ikke denne ganger heller. Tilbake i 2022 hadde de nå endt sesongen på en tredjeplass, et lite hav bak den suverene vinneren Kelty Hearts, og skulle nå igjen opp mot andreplasserte Forfar Athletic i semifinalene.
I inngangspartiet ble jeg fortalt at det ikke var trykket opp noe program i anledning kveldens kamp, og det er både skuffende og svakt av en liga-klubb – ikke minst når det er snakk om en viktig kamp i play-off. Komisk nok ble jeg senere fortalt om en kar som faktisk hadde snudd i døra på grunn av dette (det er vel å dra det litt vel langt!?). Stensiler med lagoppstillinger ble i hvert fall delt ut, uten at det gjorde noe særlig for å døyve akkurat den skuffelsen. Kunne et par paier og en Bovril gjøre susen? Tja, det gjorde i hvert fall godt med litt scotch pie i magen mens vi ventet på avspark ute på kunstgresset, og jeg benyttet noe av ventetiden til å unne meg en flaske Kopparberg inne i klubbens bar.
Galabank har vært klubbens hjemmebane siden 1953, og ble rustet opp i forbindelse med klubbens retur til skotsk fotball i 1977. Den har også senere blitt oppgradert, og sies å ha vært den avgjørende faktoren da Annan ble valgt inn i ligaen i 2008 foran andre søkere som da hadde en bedre sportslig sesong bak seg. Man har på den ene langsiden hovedtribunen Main Stand som er en sittetribune med det som sies å være 500 seter. På kortsiden nærmest inngangspartiet har man dessuten en ståtribune med et stort overbygg. Ellers er det såkalt hard standing som gjelder, men bortre langside er utilgjengelig for tilskuere. Der har man dog laglederbenkene, slik at de to lagene før kampstart må krysse banen på sin veier over fra garderobene. I 2012 valgte man som jeg var inne på dessverre å rive opp gressmatta og erstatte den med kunstgress.
Det var Annan Athletic som startet best, og både Tommy Goss og Tony Wallace headet like utenfor. I motsatt ende av banen hadde Forfar en mulighet ved Stefan McCluskey, men det var også det eneste de skapte før pause, og etter en halvtimes spill kunne hjemmesupporterne blant de 608 fremmøtte juble. Charlie Barnes slo innlegg, og Michael Garrity på bakerste stolpe headet i mål. 1-0, men det var ikke uten kraftige protester fra bortelagets spillere og fans som mente ballen hadde vært ute idet innlegget ble slått. Muligens hadde de et poeng, men de ble uansett ikke hørt, og gjestenes keeper Marc McCallum ble kun belønnet med et gult kort for sine protester. Annan hadde fortsatt initiativet frem mot pause, men det sto fortsatt 1-0 halvveis.
Andre omgang startet nokså likt som den første, med en Annan-sjanse der Dominic Docherty avsluttet i stolpen, men utgjorde etter dette ingen voldsom trussel mot McCallum i Forfar-målet. Forfar på sin side presset mer på etter hvert som klokka tikket mot full tid, men Annan forsvarte seg med nebb og klør og fikk klarert det som kom. Dermed endte det med 1-0 til hjemmelaget Annan Athletic, som ville ta med seg en knapp ledelse til returkampen i Forfar fire dager senere. Den hadde jeg for så vidt også vurdert å dra på, men jeg endte til slutt opp med å velge meg en annen destinasjon. Det var uansett fortsatt nokså åpent om hvem av de to som skulle ta seg til finalen for å møte vinneren av de(n) andre semifinalen(e); Dumbarton eller Edinburgh City.
Nå i ettertid vet vi at returkampen i Forfar endte 1-1 etter at Annan fikk en sen utligning fra straffemerket som sørget for at de skulle spille finale. Edinburgh City ble motstander, og vant første finalekamp med 2-0 over Annan. I returmøtet i Annan ledet hjemmelaget 2-0 til pause slik at de var like langt, og hadde tilsynelatende dermed litt vind i seilene, men Edinburgh City hadde redusert i andre omgang uten at Annan klarte å svare, så dermed ble det opprykk til Edinburgh City mens Annan Athletic heller ikke denne gang klarte brasene i play-off. De får bare prøve igjen neste sesong, sammen med de andre som ikke nådde helt opp. For min egen del forlot jeg nokså raskt åstedet, og siden The Blue Bell Inn nå hadde åpnet, stakk jeg en tur innom der før jeg returnerte til hotellet.
Scottish ground # 55:
Annan Athletic v Forfar Athletic 1-0 (1-0)
Scottish League One play-off, semi final, 1st leg
Galabank, 3 May 2022
1-0 Michael Garrity (31)
Att: 601
Admission: £12
Programme: None
Next game: 04.05.2022: Eastwood Hanley v Foley Meir
Previous game: 02.05.2022: Tonbridge Angels v Eastbourne Borough
This trip on a map