Mandag 02.05.2022: Tobridge Angels v Eastbourne Borough
Det var Bank Holiday Monday, og jeg skulle ha base ved Travelodge-hotellet i Feltham ytterligere en dag, så jeg slapp å forflytte meg selv og bagasjen min denne dagen. Jeg hadde kikket grundig på kamputvalget, og det sto til slutt mellom to kamper i Conference South. Skulle jeg besøke Hemel Hempstead Town eller Tonbridge Angels? Jeg endte til slutt med å velge meg sistnevnte, og en avgjørende faktor var informasjon om at dagens kamp ville bli deres siste på naturgress før de dessverre legger kunstgress på Longmead Stadium. Jeg visste jo at denne destinasjon ville rase nedover en liste over prioriterte stadionbesøk når så skjedde, så det var bare å kjenne sin besøkelsestid og benytte denne siste sjansen.
Etter en full english breakfast ved The Moon on the Square, satt jeg tidlig kursen mot Tonbridge for å få utforsket byen (og dens vannhull) litt før kamp. Jeg kom meg med 09.45-toget til London Waterloo, og gikk derfra til Waterloo East stasjon for å ta plass på 10.48-toget som ankom Tonbridge ganske nøyaktig klokka halv tolv. Jeg hadde avtalt å møte et par bekjente fra groundhopper-miljøet, nemlig Millwall-supporterne Steve og hans sønn Teddy, men før den tid hadde jeg tid til å sjekke ut et knippe skjenkesteder på veien, og det var ikke helt unaturlig at første stopp i så måte ble The Station House.
Tonbridge er en markedsby med drøyt 40 000 innbyggere, og den ligger vest i den vestlige delen av grevskapet Kent; seks kilometer nord for den fasjonable nabobyen Royal Tunbridge Wells, snaut to norske mil sørvest for Maidstone, og i under kant av fem norske mil sørvest for det sentrale London. I tiden etter Vilhelm Erobrerens invasjon og normannernes seier i slaget ved Hastings i 1066, ble det bygget en festningsborg her. Under stridighetene mellom kong ‘Johan uten land’ og baronene ble denne senere brent ned, men både slottet og byen ble bygget opp igjen, og ble offisiell residens og arkivsted for kong Edward II (of Caernarfon). Planen hadde vært å bygge bymurer, men det skjedde aldri, og kanskje er forklaringen at slottets ringmur uansett var stor nok til at hele befolkningen fikk plass innenfor.
Byens historiske og koselige sentrum har fortsatt mange bygninger fra 1400-tallet, men under den engelske borgerkrigen på midten av 1600-tallet, var det flere forsøk fra rojalistene å innta slottet som var en bastion for de såkalte ‘Roundheads’, men samtlige ble slått tilbake.Da elven Medway ble mudret opp i 1740 gjorde det den seilbar from til Tonbridge, slik at man nå kunne bruke den til å frakte produkter som humle og tømmer til Maidstone og London. Byen har ellers vært kjent for produskjon av fine treskap, skrin og den slags, under navnet Tonbridgeware. Tonbridge har fortsatt et månedlig jordbruksmarked, men de viktigste næringsveier i dag er lett industri og servicebedrifter.
Fra The Station House gikk jeg videre, og holdt nesten på å gå rett forbi The Beer Seller, som siden Google Maps hadde påstått at den dessverre skulle holde mandagsstengt. Heldigvis så jeg tegn til aktivitet der inne og kjente på døra, og det var det bra jeg gjorde, for det var åpent og viste seg å være et supert sted. ‘Real cider’ var også på menyen, og jeg valgte meg Kentish Pip Vintage. Etter å også ha vært en tur innom Wetherspoons-puben The Humphrey Bean, krysset jeg broen over elven Medway og kunne skue bort på deler av Tonbridge Castle før neste stopp på Ye Olde Chequers Inn. Siden jeg hadde en del stoppesteder, holdt jeg meg foreløpig til halve pints, og det var fortsatt tilfelle ved Fuggles Beer Cafe, som også vra et koselig, lite sted. Omsider begynte jeg å nærme meg møtestedet The Royal Oak, og der ventet Millwall-gutta med en pint til meg.
Vi foretok altså oppladningen der før vi spaserte den ikke altfor lange veien bort til Longmead Stadium, der de hadde parkert. I inngangspartiet betalte jeg med rundt tjue minutter til kampstart mine £15 og ytterligere £3 for kampprogram som hadde 40 sider og fikk en klar tommel opp. Forsiden minnet oss også på at dette dessverre ville bli den siste kampen på den flotte gressmatta før man skulle legge om til usjarmerende kunstgress. Neste stopp ble etter hvert matutsalget der jeg fikk meg en burger og en Bovril slik at jeg nå var klar for kamp, så klubbhusets bar fikk vente til pausen.
Klubben ble i 1947 stiftet som Tonbridge FC, og var en av fire klubber som i 1948 ble valgt inn i Southern League. Klubben sikret seg etter hvert en leieavtale på The Angel Ground; tidligere hjemmebane for Kent County Cricket Club og navngitt etter en nærliggende pub. Det var i denne forbindelse at de fikk kallenavnet Angels, men det er først i senere år (1994) at det ble en del av det offisielle navnet. De noterte seg for en og annen god innsats i cuper, men gjorde lenge lite ut av seg i Southern League, og måtte i 1989 ta turen ned i Kent League etter nedrykk. De brukte fire sesonger på å returnere. I 2004 ble de flyttet over til Isthmian League, og det begynte å ligne på noe da de våren 2009 tok tredjeplassen i Isthmian Premier og dermed sikret seg play-off. Semifinalen endte imidlertid med 2-3 og tap for Carshalton Athletic, men Tonbridge Angels skulle komme sterkere tilbake.
To år senere ble en andreplass fulgt opp fulgt opp med suksess i play-off. Harrow Borough ble slått i semifinalen, og i finalen vant Tonbridge 4-3 over Lowestoft Town, slik at de var klare for spill i Conference South. Niendeplassen i debutsesongen der er fortsatt deres bestenotering, og i 2014 rykket de ned igjen. Den påfølgende sesongen slet de igjen i bunnen, men klarte seg, og slo tilbake med fjerdeplass våren 2015. I play-off ble det dog tap for East Thurrock United i semien, men etter en ny fjerdeplass i 2019 skulle det bli andre boller. Haringey Borough og Merstham ble slått i play-off, men grunnet en omstrukturering måtte de dette året spille ytterligere en kamp, en ‘super play-off mot Met Police som hadde vunnet Southern League Premier Division South sin play-off. Det hele gikk til ekstraomganger der Tonbridge Angels seiret 3-2, og klubben var igjen å finne i Conference South.
Klubbens Angel Ground hadde vært deres hjemmebane siden 1948 da lokale myndigheter i 1977 vedtok å bygge et kjøpesenter på tomten. Klubben protesterte heftig mot dette og gikk til sak, slik at det hele endte i retten. Det endte med at de lokale styresmakter fikk medhold, men forhandlinger førte likevel til at kommunen tilbød nytt stadion som kompensasjon. Longmead Stadium sto ferdig i 1980, men ser egentlig litt eldre ut. Det er i stor grad takket være hovedtribunen som på den ene langsiden strekker seg omtrent 2/3 av banens lengde. Dette var nemlig en ståtribune på deres gamle Angel Ground, men ble demontert og satt opp igjen her, og har nå blitt en sittetribune. De to kortsidene er nokså like, med et overbygg over partier med ståtribune med avsatser. På den andre langsiden, der klubbhuset befinner seg, er det flere bygg og forskjellige seksjoner, inkludert en liten tribune på den ene banehalvdelen.
Longmead viste seg å ikke være noe dårlig sted å se fotball; spesielt mens man fortsatt hadde naturgresset. Det var også en potensielt viktig kamp for Tonbridge Angels, som ikke helt hadde sikret plassen i divisjonen ennå. Riktignok skulle mye gå galt om de ikke skulle klare det, for kun ett lag skulle ned denne sesongen, og med to runder igjen hadde jumboen Billericay Town to poeng og et knippe mål å hente inn på Tonbridge Angels på 19. (og nest siste) plass. For gjestene Eastbourne Borough sin del hadde de allerede sikret seg en plass i play-off. I toppen av tabellen hadde for ordens skyld Maidstone United allerede sikret seg tittelen og det direkte opprykket til Conference Premier.
Etter at jeg likevel hadde oppsøkt baren for å få meg litt flytende forfriskninger, fikk de 1 238 fremmøtte se en ikke altfor imponerende første omgang med få sjanser å fortelle om. Vertenes Craig Braham-Barrett skjøt i nettveggen tidlig i kampen, og hans lagkamerat Tom Parkinson tvang frem en redning av Eastbourne-keeper Lee Worgan, som for øvrig er tidligere Angels-spiller. Det var imidlertid gjestene som hadde den desidert største muligheten før pause, og den kom fra en corner. Chris Whelpdale kom på et løp inn i feltet, og stanget ballen på mål, men Angels-forsvarer Jerry O’Sullivan sto godt plassert og reddet helt inne på steken. Bortsett fra dette skjedde det svært lite de første 45 minuttene, og da vi i pausen fant noen bortefans som også var Rangers-fans og insisterte på at jeg poserte med deres flagg, var det nesten høydepunktet hittil.
Sammenlignet med den slappe forestillingen før pause, var det nærmest en sjokkartet start på andre omgang, der det skjedde mer de første fem minuttene enn hele førsteomgangen sett under ett. Tre minutters tid etter oppstarten fant et innlegg veien til Tom Beere som plasserte inn 1-0. Kun et drøyt minutt senere var ledelsen doblet etter at Jake Elliott satt ballen i eget mål under press fra Angels-spiller Ibrahim Olutade. 2-0. I det 57. minutt var Angels nære på igjen da Tom Parkinson skjøt like over. I motsatt side av banen hadde hjemmekeeper Jonny Henly kun én redning å gjøre etter pause, og Tonbridge Angels virket å ha nokså god kontroll. Olatude kunne økt ledelsen, men det ebbet omsider ut med 2-0. Hjemmelaget hadde sikret plassen, og nå kunne supporterne feire på noe uvanlig vis med å grave opp gressmatta.
Steve og Teddy svippet meg tilbake til Tonbridge jernbanenstasjon, og derfra ble det en aldri så liten ‘togsafari’ i forbindelse med at jeg hadde avtalt å treffe en venninne. Jeg kom meg med 17.19-toget, og etter togbytter ved Orpington, Beckenham Junction og West Norwood, ankom jeg Balham, der vi tok en pint ved The Cyclist og deretter The Regent. Jeg dro på egen hånd videre med tuben til Waterloo, der både The Wellington og Waterloo Tap ble besøkt. Etter en kort togtur til Wandsworth Town, var jeg innom The Alma, før jeg ble med toget videre vestover til Putney. På både The Spotted Horse og Wetherspoons-puben The Rocket var det masse Fulham-fans som hadde sett sitt lag slå Luton Town hele 7-0. Det var etter hvert på tide å komme seg tilbake til Feltham og hotellet der, men det ble et siste glass på The Moon on the Square først.
English ground # 536:
Tonbridge Angels v Eastbourne Borough 2-0 (0-0)
Conference South
Longmead Stadium, 2 May 2022
1-0 Tom Beere (48)
2-0 Jake Elliott (og, 50)
Att: 1 238
Admission: £15
Programme: £3
Next game: 03.05.2022: Annan Athletic v Forfar Athletic
Previous game: 01.05.2022: Chertsey Town v Hanwell Town
This trip on a map
