Lørdag 30.04.2022: Cowdenbeath v Albion Rovers
Jeg våknet i Dundee, og for første gang på denne turen hadde jeg ingen grytidlig start, og kunne derfor sove ut litt. Samtidig gjorde det at jeg hadde tid til å bevilge meg turens første full breakfast. Det ble gjort på Wetherspoons-puben The Counting House, der en full scottish breakfast selvsagt inkluderte haggis og ble skylt ned med en j2o. Etter å ha trasket tilbake til Premier Inn-hotellet og sjekket ut, var det bare å dra med seg bagasjen over veien til Dundee jernbanestasjon. Jeg hadde blinket meg inn på 11.28-toget sørover, og ble med så langt som til Kirkcaldy, der jeg byttet til et tog til Glenrothes with Thornton, hvor et nytt togbytte skulle finne sted. Det viste seg imidlertid at toget videre derfra var det samme toget som jeg hadde ankommet med, og idet klokka slo ett kunne jeg spasere ut av Cowdenbeath stasjon.
Cowdenbeath er en by i ‘grevskapet’ Fife, med et beregnet innbyggertall på drøyt 12 000 i selve byen. Den ligger åtte kilometer nordøst for den større nabobyen Dunfermline og snaut tre norske mil nord for den skotske hovedstaden Edinburgh. Cowdenbeath ble først rundt 1820 et sted av betydning som et stoppested på ruta nordover mot Perth, og på selveste dronning Victorias første reise til Skottland i 1842, stoppet hennes følge ved Cowdenbeath Coaching Inn for å bytte hester på vei til Balmoral. Senere var det kullgruvedrift som ble viktig i området, og dette var lenge den viktigste næringsveien.
Jeg har også tidligere vært i Cowdenbeath, i forbindelse med at jeg i mars 2016 så kamp hos Hill of Beath. Den gang benyttet jeg også anledningen til å at en kikk på Central Park, som er hjemmebane for Cowdenbeath FC. Siden den gang har jeg ventet på en passende anledning til å se kamp her, og da det denne gangen passet nokså godt inn i reiseplanene ellers, bestemte jeg meg for å se lørdagens kamp her. Jeg oppdaget raskt at et av byens vannhull som jeg benyttet ved forrige besøk hadde byttet navn, for Partners hadde nå blitt til The Kirk, og også på innsiden hadde man fått rustet opp noe. Jeg hadde planlagt å også sjekke ut et par andre puber i byen, men med bagasjen på slep slo jeg det nå rett og slett fra meg, og ble værende på The Kirk inntil jeg med rundt tre kvarter til avspark gikk bort til Central Park.
Cowdenbeath FC ble i 1881 stiftet ved at de to lokale klubbene Cowdenbeath Rangers og Cowdenbeath Thistle slo seg sammen. Klubben ble i 1905 valgt inn i den skotske ligaen, og tok plass i Division Two. Den ble vunnet to år på i både1914 og 1915, men fikk av en eller annen grunn ikke rykke opp før etter en andre strake andreplass i 1924. De holdt seg i øverste divisjon frem til 1934, med en femteplass i 1925 som bestenotering. Godt hjulpet av Rob Walls’ 54 ligamål i 1938/39-sesongen vant Cowdenbeath igjen Division Two og rykket nok en gang opp i toppdivisjonen, men krigen satt snart en stopper for videre spill, og da man startet opp igjen etter krigen ble Cowdenbeath plassert tilbake i Division Two.
Siden den gang har de kun spilt én enkelt sesong på øverste nivå, og det var i 1970/71-sesongen. De har aldri vunnet noen store titler (da ser jeg naturligvis bort fra de fem divisjonstitlene i lavere divisjoner), og har de senere år vært fast innslag på nivå tre og fire. Klubben som kalles The Ble Brazil var så sent som i 2015 i Championship, men rykket ned to år på rad og fulgte også opp med å bli liga-jumbo i både 2017 og 2018. Det betyr i disse dager play-off mot en klubb fra en av feederligaene. I 2017 måtte man ha straffer for å slå Lowland League-klubben East Kilbride of beholde plassen, og året etter slo man knepent Highland League-klubben Cove Rangers. Etter to sesonger med bedring var man nå imidlertid tilbake i bunnen av League Two, og det var allerede klart at de ville ende sist i ligaen og nok en gang måtte spille play-off for å beholde plassen og slippe nedrykk til Lowland League.
Central Park har vært klubbens hjemmebane siden den sto ferdig i 1917, og er garantert et stadion man enten digger eller hater. Her banedeles det nemlig med stock car racing (tenk NASCAR i USA), og det gjør at man har en asfaltbane rundt selve gressmatta, og at man derfor får nokså stor avstand til banen fra tribunene. Til tross for dette, faller den absolutt i smak hos undertegnede, først og fremst noen herlig klassiske tribuneseksjoner. Ikke minst gjelder det den gamle hovedtribunen – eller rettere sagt den gjenværende delen av denne. Hovedtribunen ble nemlig skadet i en brann i 1992, og den delen som overlevde har blitt glimrende restaurert. Det er en klassisk sittetribune med benkerader i tre. På denne langsiden har denne tribunen som nå også kalles ‘Old Stand’ senere fått selskap av en nyere tribune som står rett ved siden av; naturlig nok gjerne kalt ‘New Stand’. Dette er også en stittetribune som naturlig nok fremstår mer moderne enn sin nabo.
Rundt store deler av anlegget ellers er det åpne ståtribuner i form av klassisk terracing, og motorsport-stevnene er selvsagt grunnen til at man også må se kampen gjennom et høyt nettinggjerde. I tillegg er det stablet en rekke store traktordekk rundt om. Central Park har for øvrig tidligere også blitt benyttet til speedway, og i tidligere år ble det også arrangert hundeveddeløp her. Dagens kapasitet blir opplyst å være 4 309, og det fremstår kanskje overraskende lite gitt de nokså store åpne ståtribunene, spesielt på bortre langside. Tilskuerrekorden er da også på hele 25 586, og stammer fra en kamp mot selveste Rangers i 1949. I disse dager trekker visst arrangementene for stock car langt flere enn fotballen, og det skulle da også være et slikt stevne rett etter kampslutt, men da ville jeg måtte haste videre.
Ved det flotte inngangspartiet betalte jeg mine £15 i inngangspenger, og for ytterligere £3 fikk jeg også en eksemplar av dagens kampprogram. Det var det sannelig også verdt, for det var en 48-siders blekke med en rekke interessante artikler i tillegg til alt det man ellers kan forvente av et program. Rett og slett et suverent program! Midt på langsiden med de to tribunen fant jeg et passende sted å slenge fra meg bagen i et hjørne, og gikk deretter tilbake til matutsalget for å sikre meg to scotch pies og en Bovril. Etter at dette var satt til livs, kunne jeg driste meg ut igjen i det som nå var litt yr, og starte på en liten runde rundt anlegget mens spillerne gjorde seg klare til å entre banen for det som meget vel ville kunne bli Cowdenbeaths siste ordinære ligakamp i den skotske ligaen.
Det var altså klart før serieavslutningen denne lørdagen at Cowdenbeath ville ende som jumbo i League Two og dermed også hele ligaen. Det var et skikkelig bunnopgjør jeg skulle se, for på plassen foran lå Albion Rovers, som var dagens gjester på Central Park. De tilreisende kunne imidlertid klatre én plass med seier dersom Elgin City ikke også vant sin kamp. I realiteten altså ikke all verden å spille for, og det var det heller ikke lenger opp på tabellen, der Kelty Hearts for lengst hadde vunnet en overlegen divisjonstittel, og Forfar Athletic, Annan Athletic og Edinburgh City allerede hadde sikret seg plass i play-off. Du dukket etter hvert opp 411 betalende tilskuere som likevel ville se kampen.
Det var The Blue Brazil som startet friskest mens jeg beveget meg sakte rundt banen, og Jamie Todd hadde tidlig en heading like utenfor i forbindelse med et hjørnespark, før Liam Buchanan kom enda nærmere med en avslutning som smalt i tverrliggeren. Albion Rovers kom etter hvert mer med, og Kyle Doherty avsluttet like utenfor målet til hjemmekeeper Cammy Gill. Sistnevnte måtte deretter i aksjon på på en avslutning fra David Wilson, og kort etter skjøt samme mann like utenfor. Det var fortsatt målløst da lagene gikk i garderoben. Selv gikk jeg for å hente meg en ny Bovril, og så da at man på baksiden av hovedtribunen allerede var i ferd med å klargjøre for billøp etter kampslutt.
Gjestene fra Coatbridge fikk en kjempestart på andre omgang, for rett fra avspark gikk de i angrep, og Lewis Wilson fant Charlie Reilly som sørget for 0-1 og jubel for de i røde og gule striper. Skjønt Albion Rovers benyttet sine sorte bortedrakter, men på tribunen var det i hvert fall en delegasjon av tilreisende ikledd draktene man forbinder klubben med. Innbytter Max Wright var litt senere nære på å doble gjestenes ledelse, men Cammy Gill i Cowdenbeath-målet vartet opp med en flott benparade. Hjemmelaget hadde lite å svare med, men helt på tampen fikk de muligheten da innbytter Quinn Coulson fikk ballen i god posisjon. Avslutningen traff imidlertid ikke målet, og dermed endte det 0-1.
For Cowdenbeath dreide det seg nå om å rette fokus mot to kommende playoff-kamper som ville avgjøre deres videre skjebne. Motstander ville bli Highland League-vinner Fraserburgh eller Lowland League-vinner Bonnyrigg Rose. Nå i ettertid vet vi at det ble sistnevnte, og likeledes vet vi også at Bonyrigg Rose slo Cowdenbeath sammenlagt 4-0 over to kamper (3-0 hjemme og 1-0 på Central Park), slik at de bytter plass med Cowdenbeath, som dermed vil bli å finne i Lowland League neste sesong. Som vi har sett med klubber som East Stirlingshire og Berwick Rangers, er det ikke nødvendigvis så enkelt å returnere raskt derfra, og enklere blir det neppe etter hvert som Lowland League vil kunne fylles opp av gode lag fra nokså hardt satsende klubber som har hoppet over fra Junior-pyramiden.
Jeg hadde vært borte og hentet bagen min, og idet sluttsignalet gikk, snudde jeg meg for å forlate Central Park og haste til togstasjonen i et forsøk på å komme meg med 16.58-toget. Det klarte jeg fint, og etter et togbytte i Edinburgh, ankom jeg etter hvert Darlington litt utpå kvelden. Jeg skulle ned til London-traktene dagen etter, og hadde derfor valgt meg ‘Darlo’ som en passende base. The Dalesman har vært en ofte benyttet base der i byen, og tradisjonen tro ble det slik også denne gang. Jeg hadde betalt £35 for overnatting, og fikk som vanlig en vennlig velkomst før jeg raskt ble vist rommet. Jeg valgte å tusle en tur inn i sentrum for å sjekke ut House of Hop, der jeg forlystet meg med både godt drikke og pork scratchings. Da jeg returnerte til The Dalesman, ble kvelden avsluttet med et par glass i puben der før jeg trakk meg tilbake til rommet ovenpå.
Scottish ground # 54:
Cowdenbeath v Albion Rovers 0-1 (0-0)
Scottish League Two
Central Park, 30 April 2022
0-1 Charlie Reilly (46)
Att: 411
Admission: £15
Programme: £3
Next game: 01.05.2022: Chertsey Town v Hanwell Town
Previous game: 29.04.2022: Arbroath v Greenock Morton
This trip on a map