Onsdag 16.08.2023: Kilsyth Rangers v Glasgow Perthshire
Jeg hadde ingen direkte bråhast denne morgenen, og før jeg forlot Dundee var det på sin plass med enn full scottish breakfast på Wetherspoons-puben The Counting House. Jeg hadde allerede pakket sammen og sjekket ut fra min base rett rundt hjørnet da jeg gikk for å innta denne frokosten, som selvsagt inkluderte både black pudding og ikke minst haggis. Mett og fornøyd gikk jeg etter hvert ned til Dundee jernbanestasjon, der jeg tok plass på 10.55-toget med Glasgow Queen Street som endestasjon. Jeg ble med helt dit, men jeg tror neppe oppvisningen med trommer og sekkepiper på Buchanan Street var til ære for min ankomst i Glasgow. I en av mine absolutte favorittbyer hadde det vært nokså dyrt med overnatting denne dagen, så jeg endte opp med å booke i forstaden Crookston.
Dermed måtte jeg spasere den ikke altfor lange veien fra Glasgow Queen Street til Glasgow Central, der lokaltogene mot Paisley Canal går fra. Siden jeg hadde godt med tid, slo jeg meg imidlertid ned en liten stund på Toby Jug, rett over veien fra Glasgow Central, før jeg tok toget derfra til Crookston. Her befinner vi oss helt ved Glasgows yttergrense, og faktisk nærmere Paisley enn sentrale Glasgow, men jeg har også et par ganger tidligere benyttet Crookston Hotel som base. Det ligger et steinkast fra jernbanestasjonen, og jeg hadde nå betalt £38 for overnatting der. Siden jeg raskt ble sjekket inn allerede før tiden, var jeg på vei tilbake til Glasgow med toget litt tidligere enn planlagt.
Etter å ha toget tilbake til Glasgow Central og spasert tilbake til Glasgow Queen Street, ble jeg med et av togene som stoppet ved stasjonen Croy, der jeg etter 10-15 minutter gikk av og tok en lokalbuss opp til nærliggende Kilsyth. Det er en liten by som ligger nord i grevskapet North Lanarkshire; omtrent midtveis mellom Glasgow og Stirling. Kilysth er kanskje først og fremst kjent for slaget ved Kilsyth i 1645, som var et av mange slag i borgerkrigene som på midten av 1600-tallet raste mellom parlamentarianerne og rojalistene. Etter dette har Kilsyth en historie som gruveby, og på slutten av 1800-tallet var det opp mot 5 000 arbeidere ansatt i byens kullgruver, men også dette er nå en saga blott. I dag bor det drøyt 10 000 innbyggere i byen.
Nå hadde jeg tid til en aldri så liten pub-til-pub-runde i Kilsyth, og gikk først til The Curling Stone, der jeg entret et folketomt lokale. Siden det også var så som så med belysning, mistenkte jeg at de ikke hadde åpnet ennå, men da bartenderen omsider dukket opp etter et minutt eller to, beroliget han med at han så visst hadde åpnet. Dermed fikk han skjenke meg en pint som jeg nippet til mens jeg fordypet meg i en medbragt bok. Etter å ha tømt glasset, gikk jeg videre til The Scarecrow for et glass der, før oppladningen ble fullført på vannhullet Campsie Bar. Kveldens kamp mellom Kilsyth Rangers og Glasgow Perthshire skulle ha avspark klokken 19.00, og etter å ha tuslet ned dit, ankom jeg etter hvert Duncansfield Park med rundt 50 minutter til avspark.
Kilsyth Rangers ble stiftet i 1913 og har kallenavnet The Wee Gers. De har inntil nylig spilt i den skotske Junior-fotballen (som jeg igjen får presisere ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball å gjøre, men snarere er en parallell ‘pyramide’ med eget forbund). Den gjeveste av alle troféer i Junior-fotball har vært – og er fortsatt – deres Scottish Junior Cup. Det var i 1954/55-sesongen at Kilsyth Rangers spilte seg frem til sin første finale i denne turneringen, og på Hampden Park så hele 64 976 tilskuere at det endte målløst mot (ikke lenger eksisterende) Duntocher Hibernian. Omkampen ble imidlertid vunnet 4-1, og alle målene til Kilsyth-klubben ble scoret av Alex Querrie, som for øvrig er deres toppscorer gjennom alle tider.
To år senere var det tilbake i finalen i denne turneringen, men tapte da knepent 0-1 for Banks O’Dee. I 1966/67 var de imidlertid tilbake igjen, og nok en gang ble det omkamp mot Rutherglen Glencairn etter 1-1 i første kamp, men The Wee Gers kunne igjen heve et av skotsk fotball mest prestisjetunge troféer med seier 3-1 i omkampen. Dette er også deres siste finaleopptreden, og troféene etter dette har vært et knippe divisjonstitler fra Junior-fotballen, som også har en litt innviklet historie med inndeling i flere regioner og ikke minst flere omstruktureringer. Etter at Junior-klubbene i den østlige regionen begynte å melde overgang til den ‘ordinære’ ‘senior’-pyramiden og East of Scotland League, ble det snart et ras av klubber som fulgte, og klubbene i den vestlige regionen fulgte etter.
Det skjedde ved at man i 2020 stiftet West of Scotland League, hvis toppdivisjon nå altså opererer på nivå seks av skotsk fotball. Kilsyth Rangers er nå imidlertid å finne i denne ligaens Division Two. Det hadde vært litt artig å se de i aksjon mot Kirkintilloch Rob Roy, som er den store erkerivalen, men de spiller for tiden to divisjoner høyere opp. Man har for øvrig også en enda mer lokal rival i form av Kilsyth Athletic, men de spiller på sin side i divisjonen under, og er i tillegg en nokså ny klubb. Kanskje kan det utvikle seg en skikkelig rivalisering der etter hvert, og de møttes i cupen tidlig denne sesongen, da Blair McNally benyttet anledningen til å ta en nærmere kikk på Duncansfield Park og dekke kampen på sin videoblogg. Vel verdt en kikk.
Som man kan se i den videoen så er Duncansfield Park et flott anlegg, og det er ikke uten grunn at det har stått på min ønske liste en stund. Dessverre har man fjernet store deler av seksjonene med såkalt terracing, blant annet bak begge målene, men et stort parti er igjen på den ene langsiden, og midt på har man den fantastiske spillertunnelen som omtales grundig i den nevnte videoen. Den går fra utenfor klubbhusene utenfor garderobene og kommer ut på indre bane, og er dekorert innvendig med hyllester til klubbens historie og byens gruvefortid – noe som også henger sammen. På motsatt langside har man en fantastisk tribune som strekker seg i hele banens lengde. Den er nå delvis avsperret, men tar seg likevel svært godt ut og er hovedgrunnen til at jeg i lengre tid har ønsket meg hit.
I disse dager er kapasiteten begrenset til 2 000 eller 1 500 avhengig av hvilken kilde man fester lit til, men det er uansett en heftig reduksjon i forhold til glansdagene. Publikumsrekorden lyder på 8 760, og stammer fra en Junior Cup-kamp mot Broxburn Athletic i 1951. Den blir nok stående for all tid, og var selvsagt ikke i nærheten av å bli truet da jeg denne kvelden ankom og betalte meg inn med £8. Et par skotske groundhoppere jeg har blitt godt kjent med de siste par årene hadde tilbudt meg skyss begge veier, men jeg valgte altså å dra tidlig oppover mot Kilsyth og heller møte de der. Jeg traff nå etter hvert på de inne i klubbens lille bar, der vi også kom i prat med en klubbrepresentant som ønsket oss velkommen og insisterte på å vise oss den nevnte spillertunnelen. Han gikk etter hvert også for å eksemplarer av en bok om klubbens historie som han overrakte oss, for han hevdet at klubben setter pris på banehoppere, og det var tydelig.
Kilsyth Rangers hadde startet sesongen i West of Scotland League Division Two med 2-1-1 og dermed sju poeng på sine fire første kamper, men kom nå fra to strake seire. Bortelaget Glasgow Perthshire på sin side hadde 1-1-2 og dermed fire poeng etter sine fire første kamper. Nå vare det bare å gå til innkjøp av to scotch pies og en Bovril før kampen ble sparket i gang. Det var hjemmelaget som tok ledelsen i det 14. minutt, og det var et fantastisk mål. Davie Waters fikk ballen på hjørnet av 16-meteren, og slo det jeg først trodde var et innlegg mot bakre stolpe, der det imidlertid ikke fant seg noen Rangers-spillere, men ballen seilte i stedet over keeper og inn i det bortre krysset, og dermed 1-0. Gjestene fra Possilpark-området nord i Glasgow slo imidlertid tilbake tjue minutter senere, da Sean Hanlon utlignet til 1-1.
Det var også stillingen til pause, og det var fortsatt tett og jevnt etter hvilen, med to lag som la ned masse innsats. I godt selskap så jeg at Kilsyth Rangers traff tverrliggeren halvveis ut i omgangen, mens bortelaget hadde på sin side et mål annullert. Det ble ikke flere mål, og dermed endte det også 1-1. Jeg skal ikke si hvem av de to lagene som var mest fornøyd med det, men det hadde uansett vært en spennende kamp på Duncansfield Park, der jeg hadde befunnet meg i godt selskap. Mine skotske venner insisterte på å ikke bare gi meg lift tilbake til Glasgow, men å skysse meg helt til mitt hotell i Crookston, så jeg takker igjen for det. I hotellets bar- og restaurant-område hadde det åpenbart vært en stor tilstelning som var i ferd med å avslutte, og jeg slo fra meg planene om en siste pint og gikk i stedet for å ta kvelden tidlig med min medbragte bok. Dagen etter skulle by på turens tross alt største høydepunkt da jeg skulle treffe min datter, men på fredagen skulle det igjen bli mer skotsk fotball på menyen.
Scottish ground # 66:
Kilsyth Rangers v Glasgow Perthshire 1-1 (1-1)
West of Scotland League Division Two
Duncansfield Park, 16 August 2023
1-0 Davie Waters (14)
1-1 Sean Hanlon (34)
Att: ??
Admission: £8
Programme: None
Next game: 18.08.2023: Stirling Albion v Aberdeen
Previous game: 15.08.2023: Brechin City v Hibernian B
This day on a map / This whole trip on a map
