Onsdag 11.01.2023: Hucknall Town v Bourne Town
Etter at jeg tirsdag morgen hadde inntatt en frokost ved Toby Carvery i Redhill og satt kursen nordover mot Leeds, var det med planer om å benytte tirsdagskvelden til å se oppgjøret Wakefield v Ollerton Town. Vi vet jo imidlertid hvor pysete britene tilsynelatende har blitt når det gjelder regn, så ikke lenge etter at jeg hadde sjekket inn, kom avlysningen. Bortimot alt som var av kamper i regionen ble avlyst, og det ble i stedet en kveld viet til en pubrunde i Leeds, der jeg først fikk selskap av Dan Cooper, og deretter fortsatte på egen hånd. Onsdag morgen hadde jeg håp om å få se en kamp igjen da jeg sjekket ut av Travelodge-hotellet på Swinegate og gikk opp til Leeds stasjon, handlet inn frokost og satt meg på toget mot Nottingham. I Robin Hood-byen tok jeg trikken fra stasjonen og inn i sentrum, og fikk snart sjekke inn på Travelodge Nottingham Central, der jeg hadde betalt £36,99 for overnatting.
Hucknall Town hadde åpnet nytt stadion, og det var dit jeg hadde tenkt meg, men jeg hadde tid til en pint før jeg dro dit opp. The Barrel Drop viste seg å være stengt, men The Dragon var heller intet dårlig valg. Jeg valgte trikken opp til Hucknall, som er en markedsby en drøy norsk mil nord for Nottingham. Den har i dag bortimot 35 000 innbyggere, og har en historie der kullgruvedrift har stått sentralt. I dag er kanskje byen for mange mest kjent for nettopp at den er nordlig endeholdeplass for trikkene for Nottingham-trikkene, i tillegg til å være en pendlerby for Nottingham. Jeg husket fra min forrige visitt her minnesmerkene som vitnet om en fortid som gruvesamfunn, og de ble igjen lagt merke til.
Hucknall har noen herlige puber, og første stopp ble nå Station Hotel, før turen gikk videre til en kneipe jeg hadde sett frem til å besøke. Mikropuben Byron’s Rest var rett og slett et eminent sted for en cider-elsker, og får tittelen som turens beste pub (og den beste på svært lange tider). Jeg beveget meg deretter utover mot kveldens kamparena, men stoppet også innom Baker & Bear. Siste stopp før kamp ble Beer Shack, som jeg også hadde fått anbefalt, og hadde jeg ikke vært innom Byron’s Rest kort tid i forkant, ville nok den stukket av med tittelen som turens beste. Nå var det uansett etter hvert på tide å tømme glasset og komme seg på kamp. Med rundt 50 minutter til avspark ankom jeg Hucknall Towns nye hjemmebane Aerial Way.
Det var i 1943 at klubben ble stiftet under navnet Hucknall Colliery Welfare, som var navnet de spilte under frem til 1987, da de tok dagens navn. De spilte da i Notts Alliance, som de vant i begge de to påfølgende sesongene før de tok plass i Central Midlands League. Etter tre sesonger der var fasiten to ligatitler og en andreplass, i tillegg til at de vant ligaens ligacup i samtlige tre sesonger. De tok deretter steget opp i Northern Counties East League Division One, og rykket umiddelbart opp i Premier Division. Der vant de i 1998 ligatittelen, og rykket opp i Northern Premier League (NPL) Division One. Et poengtrekk på tre poeng gjorde at de mistet tittelen på antall scorede mål, men det ble uansett et andre strake opprykk og spill i NPL Premier Division.
Våren 2004 vant de forsyne meg den også, og det betød at de i utgangspunktet skulle være klare for non-leagues toppdivisjon Conference Premier (nivå fem). Imidlertid oppfylte ikke deres hjemmebane Watnall Road de nødvendige kravene, og Hucknall Town ble i stedet plassert i Conference North (som var en av de to regionale Conference-avdelingene som ble innført på step 2 – eller nivå 6 om man vil – det året). Der var tiendeplassen i debutsesongen deres bestenotering før de etter fem sesonger rykket ned igjen som jumbo. To år senere fulgte et nytt nedrykk våren 2011, og ytterligere to år frem i tid hadde klubben så store (ikke minst økonomiske) problemer at de ba om å bli degradert tilbake til Central Midlands League etter at de våren 2013 endte sist i NPL Division One South. Nå er de i minste tilbake på step 6 (nivå 10), der de nå har blitt plassert i United Counties League Division One.
Jeg besøkte Watnall Road tilbake i juli 2015, da jeg viste at klubbens tid der gikk mot slutten, med planer om et nytt stadion noen få steinkast unna. Da arbeidet omsider startet, var håpet å få det nye anlegget klart til sesongstart 2017/18, men etter forsinkelser var det først nå i januar 2023 det hadde åpnet. Kampen jeg denne kvelden skulle se på deres nye hjemmebane Aerial Way hadde en stund blitt annonsert som den mulige åpningskampen, men det ble en omberammet kamp uken før som fikk den æren. Jeg betalte meg inn med £6, og om ikke man blir bergtatt av det nye anleggets sjarm og karakter, kunne jeg i hvert fall konstatere at de hadde fått en ny og moderne hjemmebane der de for ordens skyld heldigvis også har valgt naturgress som underlag.
En negativ overraskelse var at det allerede ved min ankomst var utsolgt for kampprogram. Dessverre var det noen som ikke helt hadde klart å dy seg, og enkelte hadde fått kjøpe både 5, 10 og 15 programmer, som sikkert havnet på Ebay litt senere til mer enn de pålydende £2. Det var mange groundhoppere til stede, og dermed ble det selvsagt full oppstandelse, men heldigvis tok klubben affære og proklamerte at de ville printe opp flere og sende ut til de som skrev seg ned på en liste. Det gjorde jeg, og ga de noen pund til å dekke postgangen til Norge, og et par uker senere dumpet det da også et flott 32-siders program ned i min postkasse. Jeg ble ellers sittende sammen med min gamle groundhopper-kompis Neil Woolley fra Mansfield, som også tilbød meg skyss tilbake til Hucknall stasjon etter kamp.
Både Hucknall Town og bortelaget Bourne Town var i sjiktet som jaget bak ledende Aylestone Park og la beslag på playoff-plasser. Gjestene hadde vist solid form med 12-2-0 på sine 14 siste, men hadde visstnok hatt en strabasiøs reise fra det sørlige Lincolnshire, med trafikkaos som hadde sørget for at de ankom noe senere enn planlagt. Kampen startet uansett jevnt, og mens vertenes Craig Westcarr fikk den første sjansen og skjøt over på volley, sendte gjestenes Jake Brown et frispark i stolpen. De 245 tilskuerne kunne registrere scoring i det 43. minutt, da bortelagets Herbie Panting scoret selvmål ved å heade et innlegg i eget mål. James Hill-Seekings hadde en mulighet til å utligne helt på tampen av omgangen, men skuddet hans gikk utenfor, og det sto dermed 1-0 til hjemmelaget Hucknall Town halvveis.
I andre omgang åpnet himmelen seg over Aerial Way mens Bourne Town jaktet utligning. Hucknall Town var heller ikke ufarlige på kontringer, og etter hvert som Bourne kastet flere folk fremover mot slutten, var det slik Hucknall doblet ledelsen i det 86. minutt. Slapt forsvarsspill ble utnyttet av Kieran Knight, og han fant Craig Westcarr som igjen fant nettmaskene. 2-0. The Wakes, som bortelaget kalles, fikk i kampens tredje overtidsminutt en redusering fra straffemerket signert James Hill-Seekings. Hucknall-folket hadde hjertet i halsen ved et par påfølgende dødballer, men vertene holdt ut og vant 2-1. Neil ville nokså raskt av gårde, så han skysset meg snart tilbake til Hucknall stasjon, der jeg kom meg med trikken tilbake til Nottingham. Jeg glemte meg helt bort og ble med helt ned til Nottingham stasjon, og måtte derfor ha en trikk tilbake igjen til Old Market Square, der jeg avsluttet kvelden med en pint på The Ned Ludd.
English ground # 558:
Hucknall Town v Bourne Town 2-1 (1-0)
United Counties League Division One
Aerial Way, 11 January 2023
1-0 Herbie Panting (og, 43)
2-0 Craig Westcarr (86)
2-1 James Hill-Seekings (pen, 90+3)
Att: 245
Admission: £6
Programme: £2 (Sold out with an hour till kick off, but club did a reprint and sent me one)
Next game: 12.01.2023: Lower Breck v Padiham
Previous game: 09.01.2023: Merstham v Sutton Common Rovers
This trip on a map