Friar Lane & Epworth v Highfield Rangers 27.08.2022

 

Lørdag 27.08.2022: Friar Lane & Epworth v Highfield Rangers

Fredagskampen i Histon hadde vist seg å være en fin start på turen, og da jeg denne lørdagen våknet i Cambridge, var jeg også nokså uthvilt etter en god natts sårt tiltrengt søvn. Etter å ha sjekket ut fra Travelodge-hotellet, rasket jeg med meg en frokost i form av smørbrød fra en Sainsbury’s-sjappe vegg-i-vegg, og satt disse til livs mens jeg trasket bort til Cambridge stasjon. Derfra kom jeg meg med et tog som skulle mot Leicester, som var min neste destinasjon, og der ankom jeg med såpass god tid at jeg kunne unne meg en pitstop på puben The Parcel Yard før jeg tok med meg bagasjen og hoppet på en lokal buss sørover mot bydelen Knighton.

Jeg steg av et steinkast fra puben The Cradock Arms, der jeg hadde planlagt et aldri så lite stopp. Her hadde de satt ut skilt som vitnet om at det denne helgen var ‘beer & cider festival‘, så det passet jo som hånd i hanske. Det viste seg også å være en meget god og trivelig pub, med et stort og koselig uteareale på baksiden, der ‘cider-teltet’ var satt opp, og det var kanskje ikke altfor overraskende at det var dit jeg satt kursen. Karen der hadde også et utall forskjellige Lilley’s-varianter, og tilbød også salg av 3 x 1/3 pints slik at det lot seg gjøre å smake på flere av de. Da jeg måtte bryte opp, lovet jeg både ham og meg selv å returnere etter kampen, og slepte deretter med meg bagasjen mot Whittier Road, der min kamp denne dagen skulle finne sted.

Kampen jeg hadde endt opp med å velge meg var oppgjøret mellom Friar Lane & Epworth og Highfield Rangers i Leicestershire Senior League Premier Division. Jeg tuslet vestover på Knighton Lane East, og etter å ha krysset under toglinjen dreide jeg snart til venstre inn på Whittier Road, der jeg nokså umiddelbart fikk innkjørselen til Friar Lane & Epworths hjemmebane på min venstre hånd. Dette området sorterer vel under bydelen Aylestone, som tidligere var en separat landsby, men for lengst har blitt spist opp av storbyen Leicester og nå er en bydel sør for Leicester sentrum. Her fant jeg frem til klubbens bar på utsiden av selve anlegget, og fikk tillatelse til å slenge fra meg bagen i et hjørne der etter å ha bestilt meg en pint.

Friar Lane & Epworth ble stiftet så sent som i 2004, men var da et resultat av at de to klubbene Friar Lane Old Boys og Epworth slo seg sammen. Friar Lane Old Boys blitt med i Leicestershire Senior League i 1969, og skulle snart dominere denne ligaen med hele sju ligatitler i løpet av 1970-årene; inkludert fem på rad i perioden 1974-1978. Samtidig spilte de seg frem til semifinalene i FA Vase i både 1974/75 og 1975/76, men til tross for suksess i ligaen, valgte de å ikke ta steget opp. Etter 1978 hadde de derimot ikke like stor suksess, men noterte seg (takket være målforskjell) for tre andreplasser i 1990-årene.

Epworth er ikke like merittert, og for deres del var det først i 2002 at de tok plass i Leicestershire Senior League, og da i Division One. Den ble imidlertid vunnet på første forsøk, slik at de sikret seg opprykk til den ligaens toppdivisjon, men allerede et år senere – i 2004 – slo de seg altså sammen med Friar Lane Old Boys. Resultatet var som sagt at dagens Friar Lane & Epworth så dagens lys, og suksessen lot ikke vente altfor lenge på seg, for våren 2006 vant de Leicestershire Senior League. Denne gang valgte de også å ta opprykket, og ble plassert i Midland Alliance. 15. plass i tre av sesongene der står som deres foreløpig bestenotering i ligaen, men sommeren 2011 valgte klubben å trekke seg fra Midland Alliance og ta reservelagets plass i Leicestershire Senior League, der de fortsatt befinner seg.

Whittier Road kalles av noen også for Knighton Lane East, etter hovedveien som førstnevnte går inn fra. Uansett hvilket navn man foretrekker, var dette uansett banen til Friar Lane Old Boys før sammenslåingen, og skal ha blitt åpnet i 1971. Det er et stadion jeg flere ganger har passert med tog, og man har da også virkelig god utsikt mot banen der når man suser forbi med toget på vei til eller fra Leicester stasjon. Det er neppe et anlegg som ville fristet den gjennomsnittlige fotball-turist, men er nok snarere en mer interessant destinasjon for spesielt interesserte, slik som eksempelvis undertegnede.

Etter å ha tømt pinten, var det på tide å tusle over både bekken og parkeringsplassen for å ta seg bort til inngangspartiet og betale seg inn. Der ble jeg avkrevd £3 av en kar som bekreftet at det ikke var noe kampprogram i anledning dagens kamp, og som også la til at det var en stund siden de hadde hatt slikt å by på. Jeg kunne deretter kikke meg rundt på det som er et nokså enkelt anlegg. Midt på den ene langsiden har man en overbygd tribune som byr på sitteplasser i form av en blanding av røde og blå plastseter. Litt nedenfor er det et overbygg som gir tak over hodet til stående tilskuere. På motsatt langside har man laglederbenkene og ellers lite annet, men det er her togene suser forbi oppe på jernbanelinjen få meter på utsiden av gjerdet.

Heller ikke på kortsiden bak det bortre målet er det noen fasiliteter, mens det på kortsiden ved inngangspartiet er et bygg som blant annet huser et lite kiosk- eller matutsalg. Litt bortenfor hadde det her også blitt pyntet opp betonggjerdet litt ved hjelp av noen malingstrøk i klubbens farger. Jeg likte meg her hos Friar Lane & Epworth, og syntes det var et koselig sted å tilbringe noen timer for å se fotball. En god dose karakter var det også. Her befant jeg meg lysår unna Premier League sin glamour og business, og det passet meg helt fint. Etter en svipptur innom luka til kiosken var det bare å vente på avspark. Friar Lane & Epworth hadde tapt sine to første kamper, mens Highfield Rangers hadde tapt sin ene, og følgelig ville minst en av klubbene dermed starte poengsankingen for sesongen.

Det tok litt tid før det ble fart i sakene, men da kampen først tok fyr, ble det virkelig action en periode. I det 33. minutt sendte Scott Stevenson vertene i føringen 1-0, og kun fire minutter senere raget Harry Parker høyest da han headet inn en corner til 2-0. Nå svingte det virkelig, og med fem minutter til pause fikk gjestene straffespark. Straffen fra O’Neill Rawle reddet av keeper, men han scoret på returen slik at det sto 2-1. Kun et minutt senere var det nytt straffespark, og denne gang til hjemmelaget. Scott Stevnson gjorde ingen feil, og sørget for at The Lane gjenopprettet tomålsledelsen. 3-1 sto seg også til pause.

I andre omgangs fjerde minutt ble en av hjemmelagets spillere spilt gjennom, rundet keeper, og ble felt. Før dommeren rakk å blåse for straffespark, var Scott Stevenson frempå, satt ballen i mål, og noterte seg for hattrick ved å øke til 4-1. Sekunder senere gikk det fra vondt til verre for gjestene da de også fikk en mann utvist, og i det 53. minutt var vertene nære på ny scoring da de traff tverrliggeren. Stevenson jaktet sitt fjerde for dagen, men ble hindret av en god redning av bortekeeperen. Gjestene yppet seg med et skudd som endret retning og gikk til corner, før deres keeper igjen måtte i aksjon med en benparade og deretter ytterligere en god redning. På overtid traff vertene igjen tverrliggeren, før dommeren sekundet senere fant ut at han like gjerne kunne blåse av med 4-1 som sluttresultat.

Jeg unnet meg ytterligere en pint i klubbens bar på utsiden mens jeg fikk ladet telefonen litt, og måtte avslå formannens forsøk på å kjøpe en Rangers-trøye jeg hadde på meg. Etter hvert takket jeg for meg og trasket tilbake til The Cradock Arms for å hygge meg litt mer med deres ‘beer & cider festival‘. Etter hvert var det også på tide å komme seg tilbake mot Leicester sentrum for å få sjekket inn. Premier Inn-hotellet jeg hadde overnattet på et par uker tidligere, hadde nå vært langt dyrere, så jeg endte i stedet opp med å betale £37 for overnatting ved det private Grafton House. Etter en busstur tilbake mot sentrum, fikk jeg sjekket inn der, men det var ingen grunn til å bli på værelset, så jeg tok raskt en aldri så liten tur ut igjen for å forlyste meg litt med en ørliten pubrunde.

Ikke langt unna ligger The Marquis Wellington, og der fikk jeg også en god pubmiddag. Fra bussen hadde det sett ut som om puben The Old Horse var et trivelig vannhul, så jeg gikk utover dit igjen for å sjekke det ut, og var på veien tilbake også innom The Loaded Dog før jeg etter hvert trakk meg tilbake. Leicester er nok fortsatt ikke blant mine britiske favorittbyer, men jeg hadde hatt en trivelig dag i byen. Friar Lane & Epworth hadde omsider blitt besøkt etter en rekke tidligere observasjoner av deres bane fra togvinduet. Den ville jeg nok også se igjen fra togvinduet da jeg skulle reise videre fra Leicester dagen etter. Det var ikke en altfor lang reise jeg da hadde foran meg, men jeg var likevel tilbake på rommet i god tid før lørdag ble til søndag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 549:
Friar Lane & Epworth v Highfield Rangers 4-1 (3-1)
Leicestershire Senior League Premier Division
Whittier Road, 27 August 2022
1-0 Scott Stevenson (33)
2-0 Harry Parker (37)
2-1 O’Neill Rawle (42)
3-1 Scott Stevenson (pen, 43)
4-1 Scott Stevenson (49)
Att: 48 (h/c)
Admission: £3
Programme: None

Next game: 28.08.2022: Burton Park Wanderers v Penn & Tylers Green
Previous game: 26.08.2022: Histon v Debenham LC

More pics

This trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg