Tirsdag 29.08.2023: Wakefield AFC v Yorkshire Amateur
Etter fire dager med base i London, var det på tide å forlate den britiske hovedstaden å forflytte seg midlertidig igjen. Turen gikk nå mot slutten, og denne dagen var det duket for den nest siste kamp for denne gang. Etter en helg med endringer av planene og litt tilfeldige kamper, var det også på tide å returnere til den opprinnelige planen, og tirsdagens kamp oppe i Yorkshire var igjen en av de jeg spesifikt hadde valgt meg. Den skulle finne sted i Wakefield, men jeg skulle ha base i Sheffield, så etter å ha sjekket ut fra Ifor Evans Hall var det bare å spasere ned til stasjonen Camden Town for å la tubens Northern Line frakte meg ned til Kings Cross St. Pancras, kjøpe inn litt frokost og sette seg på 11.02-toget fra London St. Pancras til Sheffield.
Idet klokkene slo ett var jeg fremme i stålbyen, og hadde der god tid for innsjekking, så jeg valgte naturlig nok å slå meg ned en stund på den eminente Sheffield Tap som ligger tilknyttet Sheffield stasjon. Fra det gode utvalget her valgte jeg meg en håndverks-cider fra PULP i Herefordshire som jeg nippet til mens jeg leste litt i en av mine medbragte bøker. Deretter lot jeg meg friste av surølen Mango & Passionfruit Gentle Breeze fra Cloudwater Brew Co. i Manchester, og den var virkelig god. Jeg hadde således også klart å slå i hjel litt tid, og jeg spaserte videre innover i Sheffield sentrum da uret begynte å nærme seg et tidspunkt hvor jeg hadde forhåpninger om å kanskje få sjekket inn.
£30 hadde jeg betalt for overnatting ved easyHotel Sheffield, og etter innsjekking der, returnerte jeg til Sheffield stasjon for å komme meg med et av togene til Wakefield til Wakefield Westgate. De er som oftest langt raskere enn lokaltogene som betjener Wakefield Kirkgate. Til tross for en rekke forsinkelser og avlysninger kom jeg meg greit til Wakefield, og ved akkurat dette tilfellet virket forsinkelsene faktisk til min favør siden et tidligere tog kom forsinket en stund før toget jeg egentlig hadde siktet meg inn på, så dermed ankom jeg til og med Wakefield et drøyt kvarter før jeg egentlig hadde planlagt. Klokken hadde nå så vidt passert fire på ettermiddagen da jeg spaserte ut av Wakefield Westgate stasjon, klar for en liten pub-runde.
Wakefield er en by som ligger i grevskapet West Yorkshire, snaut halvannen mil sør-sørøst for Leeds. Byen ligger langs elven Calder, og var i 1888 en av de siste byene som fikk city-status på bakgrunn av at den hadde en katedral. Wakefield var tidligere et sentrum for tekstilindustri, og fra den industrielle revolusjon var området ikke minst dominert av kullgruvedrift. I utkanten av byen sto ‘slaget ved Wakefield’ i 1860; ett av mange slag i løpet av de såkalte rosekrigene på 1400-tallet. Selve byen Wakefield har et innbyggertall på rundt 110 000, men den er også administrasjonssenter for et administrativt distrikt med totalt over 350 000 innbyggere. En av byens gater er Westgate, og det var tidligere det stedet i England der man hadde flest puber vegg-i-vegg med hverandre. Det var litt lenger mellom vannhullene når jeg nå forlystet meg i byen før kamp.
Det er som man sikkert skjønner også gaten som har gitt navn til stasjonen Wakefield Westgate, og rett nedenfor denne ble The Black Horse første stopp. Deretter ble det stopp innom kritikerroste The Hop, Union Bank, The Black Rock, og til slutt The Strafford Arms, før jeg gikk bort på Kirkgate for å ta bussen ned til Belle Vue, der kveldens kamp mellom Wakefield AFC og Yorkshire Amateur skulle spilles. Om navnet høres kjent ut, er det kanskje fordi det er stadionet til rugby league klubben Wakefield Trinity, og jeg var for noen år siden innom for å se deres U19-lag i aksjon mot Catalan Dragons og ta et kikk på anlegget. Det var nå med tre kvarters tid til avspark at jeg ankom og betalte meg inn med £7. Et eksemplar av kveldens 20-siders program ble også mitt for ytterligere £2, og det var et dobbeltnummer som også dekket neste hjemmekamp. Jeg tok det med meg inn i baren for å bla litt i det over en pint.
Wakefield blir ofte omtalt som den største byen i England uten en profesjonell fotballklubb, og det pekes gjerne på at fotballen har hatt trange kår i det som uten tvil er en rugby-by. Den mest kjente som tidligere har forsøkt seg er den opprinnelige Emley AFC som klatret fra Yorkshire League opp til Northern Premier League. Da de rundt årtusenskiftet begynte å hevde seg i toppen og for alvor kjempet om opprykk til Conference, valgte de å flytte til Belle Vue i Wakefield etter hvert som også stadionkravene ble strengere. Der byttet de navn til Wakefield & Emley, og senere kun til Wakefield FC. Mens Emley-folket startet en ny klubb, slet Wakefield FC både sportslig og med lave tosifrede tilskuertall, og la til slutt ned driften i 2014.
Det første seriøst forsøket på å etablere en skikkelig Wakefield-klubb kom i gang i 2019, da man stiftet Wakefield AFC, og med personer som tidligere spiller og keeper Chris Turner i førersetet, bar det bud om at man mente alvor. Den nye klubben tok plass i Sheffield & Hallamshire County Senior League, der jeg høsten 2019 så de i bortekamp mot Swinton Athletic i deres første sesong. Nå ble både den og den påfølgende sesongen stanset av Covid, men da man omsider fikk fullført en sesong igjen, sto Wakefield AFC våren 2022 igjen som vinner og sikret seg opprykk til Northern Counties East League Division One (som er identisk med non step 6; eller nivå 10 totalt om man vil). Der debuterte de forrige sesong med en fjerdeplass, før de deretter tapte playoff-semien knepent for et Rossington Main som senere tok den siste opprykksplassen.
Klubben spilte først på Dorothy Hyman Stadium i Cudworth, rett utenfor Barnsley, men hadde som mål å etablere en base i Wakefield-regionen. Da jeg forrige sesong så de spille hjemmekamp, var det på rugby league klubben Featherstone sin hjemmebane, Post Office Road. I forkant av inneværende sesong ble det imidlertid annonsert at klubben ville flytte inn med rugby-klubben på Belle Vue i Wakefield. Den muligheten ville jeg benytte meg av, slik at jeg kunne huke den av også for fotball, men beretningene om oppgraderinger gjorde at jeg også var litt bekymret for hvor mye ugagn de eventuelt hadde gjort med anlegget jeg likte svært godt da jeg så rugby der i 2015. Det skulle jeg nå få svar på. Jeg la for øvrig også merke til at de har fått seg ny logo siden forrige sesong.
Det finnes referanser til Belle Vue som arena for rugby helt tilbake til slutten av 1870-årene, men en bok om rugby league klubbens historie hevder at Wakefield Trinity ikke flyttet inn der før i 1892. Det har vært deres hjemmebane siden 1890-årene, og har gjennomgått flere endringer siden den gang. Men hva så med de siste ‘oppgraderingene’? Hadde de gjort mye ugagn? Tja, helt klart litt, for deler av anlegget hadde unektelig blitt ‘sterilisert’ noe siden sist, men det kunne så absolutt også vært verre, og Belle Vue er fortsatt et flott anlegg, selv om jeg personlig foretrakk den gamle slitne hovedtribunen og den minst like slitne ståtribunen på den nordlige kortsiden. Hovedtribunen er dessverre revet og erstattet med en mer moderne variant, og en slags modernisering har også foregått på den nordlige kortsiden, der det likevel fortsatt er klassisk ståtribune. Den vestlige langsiden er fortsatt hovedsakelig terracing under åpen himmel, mens det ikke spesielt pene bygget med VIP-plasser etc fortsatt står på den sørlige kortsiden.
Wakefield AFC hadde startet sin sesong med bortetap for Retford United, men hadde deretter vunnet tre av de fire neste i serien, og sto dermed med 3-0-2 og ni poeng etter sine fem første kamper i NCEL Division One. Hjemmefolket hadde forhåpninger om å igjen kunne kjempe i toppen og forhåpentligvis sikre seg opprykk til ligaens toppdivisjon. Kveldens gjester var Yorkshire Amateur, og Leeds-klubben sto med 1-1-5 på sine sju første i ligaen. De spilte for to sesonger siden i Northern Premier League Division One East, men til tross for en 10. plass i debutsesongen der, ble de ved sesongslutt degradert da de ikke hadde klart å oppgradere sin hjemmebane i henhold til kravene. Dermed nedrykk til NCEL Premier Division, hvor de forrige sesong endte som jumbo, og de virket nå å være i fritt fall, så jeg hadde hjemmelaget som favoritt denne kvelden.
Det var da også vertene som kom best i gang og tok kontroll fra start, og fem minutter var spilt da Mason Rubie sendte Wakefield i en tidlig ledelse. I det 24. minutt ble Billy Mole spilt gjennom, og alene med keeper var han iskald og satt inn 2-0. Kun tre minutter senere førte defensivt slurv hos gjestene til at Wakefield stjal ballen, og selv om avslutningen ble reddet, var Billy Mole på plass på returen og satt inn 3-0. Nå raknet det bakover for Yorkshire Amateur, og vertene var like etter nære på med et frispark. Gjestene fikk en hilsen fra en gammel bekjent da det i det 35. minutt likevel ble 4-0, for Ashley Flynn har en fortid som storscorer i nettopp Yorkshire Amateur, og det var han som nå tegnet seg på scoringslisten med en flott avslutning.
Deretter hadde faktisk gjestene en stor sjanse, og det ble passet tversover til en bedre plassert spiller, men avslutningen gikk over mål. I stedet økte Wakefield ledelsen ytterligere i omgangens tredje siste ordinære minutt. Denne gang var det Jaydan Sandhu som sto for en herlig avslutning, og dermed 5-0. Det begynte å bli virkelig stygt, men gjestene klarte å hindre ytterligere baklengsmål før pause. Den benyttet jeg til å få meg både litt mat og en kopp Bovril, mens jeg hørte hvordan hjemmefansen var fornøyd med førsteomgangen som rett og slett hadde vært enmaktdemonstrasjon. Mens koppen med Bovril fortsatt sto til avkjøling kom spillerne tilbake på banen, og jeg var spent på hvor stygt dette faktisk kunne bli for gjestene.
Da Wakefield fikk straffespark i det 55. minutt hadde de allerede skapt – og misbrukt – minst 2-3 gode muligheter i den andre omgangen, men nå fikk de en ny mulighet fra straffemerket. Billy Mole steg frem, gjorde ingen feil, og økte til 6-0 samtidig som han noterte seg for hattrick. Deretter ble han byttet ut før man rakk å ta avspark, og med flere bytter tidlig i omgangen var det tydelig at Wakefield begynte å spare sine spillere. Snaut halvveis ut i omgangen var de likevel nære på igjen, da Ashley Flynn traff tverrliggeren, men han ga seg ikke, og fikk få minutter senere sitt andre for dagen da han økte til 7-0. Deretter var det tydelig at Wakefield virket å ta foten av gasspedalen, og Yorkshire Amateur hadde heller ikke all verden å by på. Dermed endte det 7-0 foran 430 tilskuere på Belle Vue.
Jeg skulle ha toget fra stasjonen Wakefield Kirkgate tilbake til Sheffield, men det gikk nå ingen passende buss tilbake, så da var det bare å ta bena fatt. Jeg registrerte at 22.04-toget hadde blitt innstilt, og økte derfor farten for å rekke 21.54-toget og komme meg tilbake til Sheffield i nokså kristelig tid. Det klarte jeg med et par minutters margin, og tre kvarter senere kjørte lokaltoget til Northern Rail inn på perrongen i Sheffield, der jeg umiddelbart spaserte tilbake til hotellet for å ta kvelden. Jeg skulle tross alt tidlig opp dagen etter, for da skulle jeg helt ned til Cornwall, der turen skulle avsluttes med en siste kamp. Der skulle jeg av alle ting treffe på en Wakefield AFC-supporter, men det får bli en historie for neste kapittel.
English ground # 587:
Wakefield AFC v Yorkshire Amateur 7-0 (5-0)
Northern Conties East League Division One
Belle Vue, 29 August 2023
1-0 Mason Rubie (6)
2-0 Billy Mole (24)
3-0 Billy Mole (27)
4-0 Ashley Flynn (35)
5-0 Jaydan Sandhu (43)
6-0 Billy Mole (pen, 56)
7-0 Ashley Flynn (69)
Att: 430
Admission: £7
Programme: £2
Next game: 30.08.2023: Newquay v St. Dennis
Previous game: 28.08.2023: Lancing v Burgess Hill Town
This day on a map / This whole trip on a map
