05.04.2015: Rugby i Wakefield

 


Søndag 05.04.2015: Hviledag, transportetappe, og rugby-besøk

 

NCEL Easter Hop anno 2015 var over, og det var nesten litt vemodig å komme ned til frokost og vite at vi ikke ville kjøres av gårde med flere kamper i vente denne dagen. Mange av groundhopperne hadde som undertegnede valgt å bli over også fra lørdag til søndag, og etter at jeg hadde forsynt meg fra hotellets frokostbuffet kunne jeg snart se små grupper som sjekket ut for å starte hjemturen. Etter hvert var det min tur til å sjekke ut, men hjemturen skulle jeg ikke starte på ennå. Derimot skulle jeg benytte dagen til å forflytte meg sørover, og med tidlig kampstart i Arundel i West Sussex dagen etter, hadde jeg valgt meg East Croydon som overnattingssted.

 

Dette var også eneste dag på turen der det ikke sto noen fotballkamp på mitt program. Det var heller ingenting av interesse på menyen, kun et par kamper i Premier League. Selv om interessen for ligaen nå er temmelig laber for å si det mildt, hadde det sikkert vært ok å oppleve derbyet Sunderland v Newcastle, men det var uansett uaktuelt når jeg skulle sørover, og det hadde sikkert ikke vært enkelt å få billett heller. Jeg hadde blinket meg ut en av av bussene til Yorkshire Tiger, som plukket opp rett utenfor Cedar Court hotellet, der jeg ble stående på holdeplassen sammen med to par med groundhoppere – et av dem var Peter Leavis og hans kone Karen som jeg kjente fra før, og sammen med de hoppet jeg på bussen inn til Wakefield sentrum.

 

Det var groundhopperen Gyles fra Norwich som først hadde nevnt for meg at det skulle spilles rugby-kamp på Belle Vue i Wakefield denne søndagen, med kampstart allerede klokka 12.30. Det dreide seg om en vennskapskamp mellom U19-lagene til Wakefield Trinity Wildcats og Catalan Dragons, og om ikke annet bød det på en mulighet til å få tatt en kikk innenfor stadionportene, slik jeg ikke fikk gjort da jeg under et tidligere opphold i Wakefield i fjor sommer måtte nøye meg med en kikk på utsiden. Jeg hadde ikke dårlig tid denne dagen, så jeg hadde vurdert seriøst å slå i hjel litt tid ved å gjøre nettopp dette. Peter Leavis, som er bedre kjent med rugby league enn det jeg er, sjekket også opp en rugby-nettside for meg og bekreftet at det var kamp klokka 12.30, så ved Wakefield busstasjon skiftet jeg til en lokalbuss dit ned.

 

Hovedinngangen var ikke åpen, og da det også var tilfelle ved flere andre innganger begynte jeg å tvile på om det virkelig var kamp eller om den i det hele tatt var åpen for publikum. Men en av dørene i hovedtribunen var åpen, og det viste seg at det ganske riktig var kamp, og etter å ha kastet £3 i en bøtte fikk jeg komme innenfor med en snau halvtime til kampstart. Når sant skal sies var jeg nå langt mer interessert i å ta en kikk på anleggets indre enn det som skulle foregå på banen. Jeg rakk dessverre aldri å se Wakefield FC når de spilte her, og selv om det nok var temmelig trist å se de spille foran et typisk publikum på 40-70 tilskuere, har det likevel irritert meg litt. Jeg kunne nå i det minste konstatere det jeg allerede visste. Belle Vue er et fantastisk flott stadion som formelig oser av karakter.

 

Hovedtribunen East Stand er der man finner anleggets sitteplasser, og også den har en del karakter, men Belle Vues virkelige perle er ståtribunen North Terrace bak det ene målet. Dette er rett og slett en fantastisk tribune av typen som FA, den moderne fotballen og sikkerhetshysteriet dessverre har gjort sitt ytterste for å fjerne fra fotballen. Den flotte ståtribunen svinger på herlig vis over til langsidene i begge hjørner, og der oppe blant de rødmalte bølgebryterne ble jeg rett og slett bare stående en stund og suge inn inntrykkene. I ettertid har jeg funnet ut at det tydeligvis ikke er altfor mange år siden denne tribunen fikk tak. Jeg satt fra meg bagen bakerst på denne tribunen mens jeg vandret over på bortre langside, som også er meget flott. Her er det hovedsakelig ståtribune under åpen himmel, men tidligere sto det her en tribunekonstruksjon i tre som ble fjernet etter Bradford-brannen. Nederst på denne langsiden er det imidlertid et parti der man har tak over hodet. Ellers har den midt på noen brakker som muligens tidligere har gjort nytte som VIP-bokser, og med en såkalt TV-gantry på taket.

 

Den sydlige kortsiden domineres i dag av en voldsom bygning av VIP-bokser som tårnet over anlegget i fire etasjer. Tilbake på North Terrace bestemte jeg meg for at jeg i det minste kunne bli for å se første omgang av rugby-kampen, som ble dominert av et hjemmelag som gikk opp i en 18-0 ledelse, før de gikk til pause med 18-4 (og senere vant 34-14). Det har jo en stund vært spekulert i om Wakefield vil måtte forlate Belle Vue til fordel for en moderne bane om de skal kunne kjempe i Super League, og av sikkerhetsgrunner er nå kapasiteten redusert betraktelig i forhold til det som var tilfelle – ikke minst sammenlignet med tilskuerrekorden på 28 254 som ble satt i 1962. Det er nemlig ikke bare fotballen som kan komme opp med til tider ganske håpløse krav og regler. Blant annet krever Super League 5 000 sitteplasser under tak, mens Belle Vue kun har 1 382 på East Stand. Det hevdes at North Terrace alene krever rundt 30 timers vedlikehold i uka, men personlig vil jeg hevde at det er en tragedie om også dette fantastiske anlegget forsvinner.

 

Ved pause snek jeg meg ut og tok bussen tilbake til Wakefield busstasjon, og derfra trasket jeg til togstasjonen Wakefield Westgate for å hoppe på toget til London. Ved ankomst Kings Cross krysset jeg over til St. Pancras og steg på et av Thameslink-togene som går gjennom London ned mot Sussex, slik at jeg slapp å bruke penger på tuben. Og omsider kunne jeg stige av i East Croydon og finne frem til Travelodge-hotellet et par minutter unna. Dagens transportetappe var unnagjort, og jeg hadde installert meg strategisk med tanke på programmet mandag formiddag.

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg