Torsdag 05.05.2022: Wycombe Wanderers v Milton Keynes Dons
Jeg skulle forflytte meg fra Stoke-on-Trent til High Wycombe, og hadde blinket meg ut et tog med avgang klokka 10.07. Etter å ha sjekket ut og busset fra Hanley sentrum til Stoke-on-Trent stasjon, kom jeg meg med det planlagte toget som brukte rett i underkant av halvannen time på etappen ned til Leamington. Der hadde jeg ti minutter på meg til å bytte tog, og det gikk fint, men jeg skulle også foreta et siste togbytte ved stasjonen Haddenham & Thame Parkway, der jeg skulle ha sju minutter på meg til det. Toget ble imidlertid såpass forsinket at jeg mistet forbindelsen videre derfra og nå hadde godt over en halvtime å slå i hjel før neste tog kom noe forsinket, men jeg kom meg til slutt til High Wycombe, der jeg straks så puben Flint Cottage på den andre siden av veien og sporenstreks strenet over dit for en vanningspause.
High Wycombe kalles gjerne bare Wycombe, og er en markedsby beliggende snaut fem norske mil vest-nordvest for det sentrale London; sør i grevskapet Buckinghamshire. Her er man kjent for sin møbelproduksjon, som også har gitt Wycombe Wanderers sitt kallenavn ‘The Chairboys’, og industrien generelt har lenge vært den dominerende økonomiske faktor. Som nevnt er den også markedsby for de omkringliggende landbruksområder, med marked som for tiden holdes hver tirsdag, fredag og lørdag. Byens innbyggertall opplyses å være rundt 78 000, mens man må plusse på et par titalls tusen om man inkluderer forsteder. En artig og nokså eiendommelig gammel skikk i High Wycombe er den årlige veiingen av ordføreren, som skal bevise at vedkommende ikke har gjort seg fet på skattebetalernes penger. Ta med råtne tomater og egg!
Nå var det fotballen jeg hadde kommet for, selv om jeg en stund hadde vinglet vedrørende mine planer denne dagen, men torsdag er normalt sett ikke ukedagen med mest på menyen, og selv om det nå mot slutten av sesongen var noe fyldigere enn vanlig, falt jeg til slutt ned på at det ville være en fin anledning til å få huket av et besøk på Adams Park, der hjemmelaget Wycombe Wanderers skulle ta imot den usjarmerende plastklubben Milton Keynes Dons til første semifinale-kamp i play-off til Championship. Deres nettside for billettkjøp var imidlertid så håpløs at den i seg selv nesten fikk meg til å revurdere, og resulterte stadig i feilmelding. Om det var fordi ståtribunen allerede var utsolgt, burde det jo vært informert om det! Til slutt måtte jeg i stedet bite i det meget sure eplet og betale £28 for en sitteplass på hovedtribunen.
Etter å ha tømt glasset ved Flint Cottage, trasket jeg gjennom sentrum og orienterte meg frem til byens nye Premier Inn-hotell, der jeg hadde betalt £50 for overnatting. Etter å ha installert meg på rom 118, kunne jeg ta en tur ut igjen og utforske byens sentrum og dets puber nøyere, og jeg forhørte meg derfor naturlig med den lokale groundhopper og cider-entusiast Russell Cox, som for øvrig også Wycombe Wanderers-fan og mannen bak groundhopper-bloggen The Wycombe Wanderer. Han anbefalte først og fremst Mad Squirrel og Heidrun, så disse to skjenkestedene ble først besøkt, med en klar tommel opp til begge to som resultat. Siden det var torsdag og dermed Curry Club, ble tradisjonen tro middagen inntatt på Wetherspoons-puben The Falcon, og besto som vanlig av en stor porsjon Beef Madras. Deretter rakk jeg også en tur innom The Three Tuns før jeg rettet oppmerksomheten mot kveldens kamp.
Adams Park ligger helt innerst i et industriområde langt ute i byens vestlige utkant, og det var totalt uaktuelt å gå rundt en time dit ut, men jeg hadde heldigvis registrert at det ble satt opp et par skyttelbusser fra jernbanestasjonen. Jeg kom meg etter hvert på en av disse, og betalte £3 for å bli fraktet ut til Adams Park (og tilbake etter kamp). Jeg må innrømme at dette i utgangspunktet ikke akkurat var den kampen på turen som jeg hadde sett mest frem mot, med et hjemmelag som normalt sett ikke engasjerer meg nevneverdig, men som jeg tross alt holdt med denne kvelden mot et bortelag jeg i likhet med de fleste fotballfans andre ikke ønsker noe godt. Det hjalp i hvert fall ikke på entusiasmen at Wycombe Wanderers selv ikke i forbindelse med semifinale i play-off til nivå to hadde tatt seg bryet med å trykke et kampprogram. Det er utrolig svakt!
Wycombe Wanderers ble stiftet så langt tilbake som i 1887, av en gruppe unge menn som jobbet i den lokale møbelsnekker-industrien, og klubbens historie er fortellingen om en klubb som har etter lang tid i non-league har etablert seg i Football League. Helt fra 1921 til 1985 spilte klubben i Isthmian League, som de har vunnet ved åtte anledninger, og deres største triumf inntil da var nok da de i 1931 vant FA Amateur Cup; en turnering som avgikk med døden i 1970-årene (og erstattet av FA Vase). I 1991 vant klubben også FA Trophy etter finaleseier over Kidderminster Harriers. Etter lang tids venting og å ha vært nære på flere ganger, kunne de i 1993 omsider slippe jubelen løs over å ha vunnet Conference-tittelen og sikret opprykk til Football League. Den sesongen plusset de også på med en ny triumf i FA Trophy. 4-1-seier over Runcorn betød ‘The Double’ for The Chairboys.
Allerede i sin første ligasesong tok klubben seg til play-off, og med 4-2 over Preston North End i finalen, sikret de seg sitt andre strake opprykk. I 1995 forsvant imidlertid deres unge og lovende manager Martin O’Neill til Norwich City, og det så ut til å stagnere noe. Mange vil dog huske Wycombes innsats i FA Cupen i 2000/01-sesongen, de de i tur og orden slo ut Harrow Borough, Millwall, Grimsby Town, Wolverhampton Wanderers, Wimbledon og Leicester City før de måtte se seg slått 1-2 av Liverpool i semifinalen. Etter noen år på nivå fire, sikret de seg våren 2020 et andre opprykk på tre sesonger, og dermed opprykk til nivå to for første gang. Det skjedde via play-off der Fleetwood Town ble slått i semifinalene før Oxford United ble slått 2-1 i finalen på Wembley. Deres hittil eneste sesong i Championship endte dog med nedrykk, slik at de nå var tilbake i League One, men håpet altså på en umiddelbar retur.
Loakes Park hadde vært hjemmebane for Wycombe Wanderers helt siden 1895 da de i 1990 flyttet ut og kjørte flyttelasset til den nye Adams Park. Mens Loakes Park var et sentrumsnært stadion (som nå har blitt offer for utvidelse av sykehuset), kan det samme på ingen måte sies om Adams Park. Den mest dominerende tribunen er den to-etasjes Frank Adams Stand, som er oppkalt etter den tidligere klubbspilleren som i sin tid donerte tomta ved Loakes Park til klubben. Også den nordlige tribunen på motsatt langside blir veldig liten sammenlignet med Frank Adams Stand, som alene står for rundt halvparten av anleggets kapasitet på drøyt 10 000. Begge de to kortsidene var opprinnelig ståtribuner, men i dag gjelder det kun den vestlige Valley End, som naturlig nok dermed er hjemmefansens foretrukne tribune.
Wycombe hadde endt League One-sesongen på sjetteplass, og skulle nå opp mot et MK Dons som heldigvis ikke klarte direkte opprykk men endte på tredjeplass. Semifinalene skulle spilles over to kamper, og sammenlagtvinneren her ville møte og spille finale mot vinneren av Sheffield Wednesday v Sunderland. Etter tre år på rad der den tredjeplasserte klubben i League One har vunnet play-off, håpet nok MK Dons at den trenden skulle fortsette, men Wycombe hadde på sin side avsluttet ligasesongen med 12 strake kamper uten tap e hvorav åtte seire. Etter at jeg hadde tatt meg innenfor på Frank Adams Stand, traff jeg faktisk på nevnte Russell Cox under denne tribunen, og han var heller ikke nådig hva gjaldt hans egen klubbs beslutning om å slutte å produsere kampprogram.
Dette var for øvrig også et oppgjør mellom to klubber fra grevskapet Buckinghamshire, og det var gjestene fra den nordlige delen som startet best. Hjemmelagets stopper Anthony Stewart vartet opp med en enorm blokkering da Scott Twine fyrte av et skummelt skudd. Deretter prøvde Troy Parrott seg med et skudd som skrudde forbi Wycombe-keeper David Stockdale, men også like utenfor målet hans. Vertene måtte vente en halvtimes tid på sin første skikkelige sjanse, og den kom da et herlig innlegg fra Garath McCleary ble møtt av hodet til Sam Vokes, men hans heading ble reddet flott av MK-keeper Jamie Cumming. I det 38. minutt satt den imidlertid da Tafazolli raget høyest til tross for at han så ut til å bli holdt, og han headet inn 1-0. Like etter måtte Cumming gi retur på et skudd fra Daryl Horgan, og Sam Vokes satt den i mål, men det var vinket for offside. Dermed 1-0 til pause.
Hjemmelaget hadde fortsatt initiativet etter pause, og Jordan Obita var frempå med et skudd som ble reddet. Oppgaven ble enda vanskeligere for gjestene da Josh McEachern fikk sitt andre gule og dermed ble utvist. Det var liten tvil om hvem som nå hadde vind i seilene, og i det 82. minutt doblet omsider Wycombe ledelsen. Jason McCarthy traff først tverrliggeren med et skudd fra rundt 20 meter, men sekunder senere raget Sam Vokes høyest og headet inn innlegget fra McCleary. 2-0, og det ble Vokes’ siste bidrag da han umiddelbart ble erstattet av beistet Adebayo Akinfenwa, som visstnok skulle legge opp etter denne sesongen. Det endte 2-0, og Wycombe hadde dermed en ok ledelse før returmøtet i Milton Keynes. Der vet vi i ettertid at MK Dons vant 1-0, så Wycombe gikk til finalen, der Sunderland imidlertid vant 2-0. For min del var det nå bare snakk om å komme seg med bussen tilbake til byen, der jeg raskt returnerte til hotellet.
English ground # 538:
Wycombe Wanderers v Milton Keyns Dons 2-0 (1-0)
League One play-off semi final, 1st leg
Adams Park, 5 May 2022
1-0 Ryan Tafazolli (38)
2-0 Sam Vokes (82)
Att: 8 987 (1 845 away)
Admission: £28
Programme: None
Next game: 07.05.2022: Troon v Irvine Meadow XI
Previous game: 04.05.2022: Eastwood Hanley v Foley Meir
This trip on a map
