Lørdag 07.01.2023: Bangor v Tandragee Rovers
Som nevnt i mitt forrige innlegg hadde jeg sett meg så lei på streik og togkaos at jeg tidligere i uken rett og slett hadde bestilt fly over til Nord-Irland for å se et par kamper der. Jeg hadde flydd over til Belfast på fredag formiddag, og benyttet fredagskvelden til å se Dundela v Cliftonville i femte runde av Irish Cup, som er den nordirske cupen. Men jeg hadde ytterligere en godbit i vente før jeg skulle forlate Ulster og returnere til det britiske ‘fastlandet’. En annen bane jeg nemlig har tittet på en stund er Clandeboye Park i Bangor, og en av dagens cupkamper skulle spilles der. Bangor skulle ta imot Tandragee Rovers, og det var den jeg tidlig blinket meg ut som min lørdagskamp etter å ha tatt avgjørelsen om å fly over.
Jeg gikk etter hvert bort til Wetherspoons-puben The Bridge House, der jeg startet dagen med en stor Ulster Fry. Deretter hadde jeg et ærend i Rangers-sjappa i Belfast sentrum. Jeg var nemlig på jakt etter en spesiell Rangers-jakke, men under mitt besøk i Glasgow var det ingen av sjappene der som hadde den på lager i min størrelse. De hadde imidlertid informert meg om at de eneste som hadde den på lager var filialen i Belfast, og da passet det jo bra at jeg bestemte meg for å legge turen dit. Jeg fant det jeg var ute etter, og kunne fornøyd gå innom hotellet igjen for å pakke sakene og slenge bagasjen i bagasjeoppbevaringen. Deretter trasket jeg igjen ned Sandy Row for å unne meg et glass på Royal Bar, som nå hadde åpnet.
Da jeg etter hvert takket for meg og brøt opp igjen, var det for å tusle bort til togstasjonen City Hostpital og komme meg med toget mot Bangor. Etter en halvtimes tid på jernhesten, hoppet jeg av på Bangor West, og hadde 15-20 minutters gange foran meg ned til Clandeboye Park, som altså var dagens kamparena. Der jeg kom gående med en time til avspark, begynte jeg å stusse et lite øyeblikk da jeg så aktivitet og spillere som stilte opp til avspark, men jeg så snart at det var på en tilstøtende bane på utsiden av anlegget der jeg skulle se kamp, så det var ingen grunn til stress. Med tilnærmet hvilepuls igjenkunne jeg runde hjørnet og betale de £7 som man ble avkrevd i inngangspenger.
Bangor er en by som ligger omtrent to og en kvart mil øst for Belfast. Den ligger nord i County Down; ved kysten ut mot fjorden Belfast Lough. Byen vokste frem rundt klosteret Bangor Abbey, som ble grunnlagt i år 558. Det var imidlertid først på 1600-tallet at stedet virkelig begynte å vokse, i forbindelse med den såkalte ‘Plantation of Ulster‘, da det kom mange tilflyttere fra nord-England og ikke minst Skottland. I dag bor det omtrent 65 000 mennesker i byen, som med det er Nord-Irlands tredje største, og med gode transportforbindelser til og fra Belfast, er det mange som pendler dit. Bangor er også administrasjonssenter for distriktet North Down, og har dessuten en marina som er blant Nord-Irlands største. Der holder blant annet Royal Ulster Yacht Club til med sitt hovedkvarter.
Jeg får kanskje også gjenta meg seg litt rundt det muligens noe kompliserte systemet i nordirsk fotball. Ikke bare har ligaen en litt innviklet historie med en rekke omstruktureringer i nyere tid, men i tillegg opererer man med et system der klubbene deles inn i tre grupperinger etter hva slags lisens man har, og dette avgjøres igjen av visse kriterier som må innfris. Disse er senior, intermediate og junior, og selv om det ikke alltid har vært slik, har klubbene i de to øverste divisjonene senior-status, mens (den nye) Northern Ireland Football League også har en en divisjon på nivå tre (NIFL Premier Intermediate League), og klubbene som vil rykke opp herfra må oppfylle kravene for senior-status eller -lisens. Ytterligere fire regionale intermediate-ligaer finnes, og herfra kan klubbene rykke opp til NIFL Premier Intermediate League ved å vinne sin liga samtidig som de oppfyller de relevante kriterier. Under dette har man de såkalte junior-ligaene, men de er uansett ikke relevante denne gang.
Northern Ireland Football League var tidligere kjent som the Irish League, og da den ble grunnlagt i 1890, var den faktisk verdens nest eldste nasjonale fotball-liga – stiftet én uke før den skotske ligaen. Som naturlig var på en tid da hele den irske øya var en del av det britiske imperiet, var den opprinnelig stiftet som en liga for hele Irland, men ble dominert totalt av klubber fra Belfast, og ingen klubb fra det som i dag er republikken Irland hadde vunnet denne ligaen da de i 1921 trakk seg ut da de fikk sin egen League of Ireland. Det er uansett en helt annen historie, så la oss nå omsider kikke litt på Bangor Football Club.
Historien sier at idéen om å stifte Bangor FC kom på en rotur på Bangor Bay i 1914, men etter hvert som første verdenskrig raste, hadde en rekke av de involverte blitt sendt i krigen, og flertallet av de resterende klubbmedlemmene syntes ikke det var riktig å spille fotball mens folk døde i skyttergravene. Dermed la de ned driften, men det var andre som mente at livet tross alt måtte gå videre, og kort tid etter ble et ‘nytt’ Bangor FC stiftet i 1918, og dette er identisk med dagens klubb. De tok i 1927 plass i Irish League, men de levde i mellomkrigsårene fra hånd til munn og slet gjerne på nedre del av tabellen, men gjorde det godt i 1937/38-utgaven av den nordirske cupen, der de dog ble tapende finalist.
Klubben hadde sin store periode tidlig i 1990-årene, og andreplassen i ligaen som de oppnådde våren 1991 er fortsatt deres beste ligainnsats. Med det kvalifiserte de seg også for Europa for første gang. Dette ble fulgt opp med suksess i 1992/93-sesongen, da de spilte seg frem til finale i den hjemlige cupen. På motsatt banehalvdel sto ingen ringere enn deres lokale erkerival Ards, og det måtte to omkamper til før Bangor kunne heve troféet som cupmestere i en sesong da de også vant ligacupen. Året etter var de tapende finalist i deres foreløpig siste finale i den nordirske cupen, men i 1996 rykket de ned. De returnerte i 2008, da de til tross for en tredjeplass i Championship fikk rykke opp, men måtte ta turen ned igjen umiddelbart.
Bangor var i både 2013/14 og 2014/15 involvert i tetstriden og kjempet om retur til toppdivisjonen, og i sistnevnte sesong endte det med kvalifiseringskamp mot Warrenpoint Town, der Bangor tapte på straffesparkkonkurranse. I stedet skulle det snart gå i motsatt retning, og i løpet av den påfølgende sesongen ble det sendt inn konkursbegjæring mot klubben fra selskapet som da nylig hadde lagt kunstgress på Clandeboye Park. Den overlevde de, men i den prosessen hadde de avstått fra å sende inn lisens innen fristen, og ble degradert til Premier Intermediate League. The Seasiders var i fritt fall, og et andre strake nedrykk fulgte; denne gang til Ballymena & Provincial Intermediate League, som altså opererer på nivå fire. Den vant de imidlertid svært så overbevisende på første forsøk, etter én uavgjort som det eneste poengtapet, og kunne returnere til Premier Intermediate League i forkant av 2019/20-sesongen.
Selv om de har kjempet på øvre del av tabellen i sesongene som har blitt spilt siden den gang, befinner de seg fortsatt der, men denne sesongen så det virkelig lovende ut, for Bangor toppet tabellen og hadde en luke ned til forfølgerne, så det kan fort bli en retur til Championship neste sesong. Denne dagen var det imidlertid som nevnt cupens femte runde det dreide seg om, og motstander var Tandragee Rovers fra Mid-Ulster League Intermediate A, som er en av disse divisjonene som jeg var inne på som opererer på nivå fire; rett under NIFL Premier Intermediate League. Det var altså én divisjon i nivå forskjell i fordel hjemmelaget Bangor, som i tillegg så ut til å suse mot divisjonstittel.
Da Bangor i 1923 flyttet fra Castle Street og inn på Ballyholme Showgrounds i 1923, var det deres tredje hjemmebane siden oppstarten, men i 1934 fikk de beskjed om å flytte ut fra anlegget som skulle rives for å gjøre plass for boliger. Etter en sesong der de måtte spille alle sine kamper på bortebane, og som nesten tok knekken på klubben, kunne de i 1935 flytte inn på sin nåværende hjemmebane Clandeboye Road, som de ble tildelt av lokale myndigheter. Der har de holdt seg siden, og selv om gressmatta nå dessverre har blitt erstattet med kunstgress, er det et så herlig sted å se fotball at akkurat det nesten ble glemt. Her har man flotte tribuneseksjoner, selv om en herlig tribune på deler av den bortre langsiden nå har blitt stengt av.
Bangor var store favoritter til å ta seg videre i cupen en sesong som markerer 30 år siden deres cuptittel, mens bortelaget fra County Antrim aldri hadde tatt seg så langt som dette i cupen. Vertene fikk sin første sjanse etter ti minutter, da Jordan Hughes var nære på med et skudd i stolpen. Noen minutter senere var det gjestenes Ethan Copes som avsluttet like over. I det 19. minutt smalt det igjen i stolpen da Dylan O’Kane steg til værs på en corner og headet ballen i tverrliggeren. Til tross for dette hadde det egentlig vært jevnere enn forventet den første halvtimen, og Neil Allen hadde en ny god mulighet for Tandragee da han avsluttet like utenfor. I det 36. minutt sprakk nullen, og det var Ben Arthurs som sendte Bangor i ledelsen 1-0. I omgangens nest siste ordinære minutt var Bangor nære på igjen, og for tredje gang smalt ballen i aluminiumen da Ryley D’Sena sendte i vei et langskudd fra 30 meter som traff tverrliggeren.
Bangor gikk ut i hundre etter pausen, og i det 49. minutt fikk de betalt da et innlegg fant Ben Arthurs som lurte som gjedda i sivet inne i feltet og satt inn 2-0. Jordan Hughes var nære på å øke ytterligere bare sekunder etter avspark, men gjestene fikk reddet på streken. Deretter fulgte en periode uten at det skjedde stort foran de to målene. Da det igjen ble nettsus i det 79. minutt, var det igjen Ben Arthurs som var på farten, og med en heading som dalte over bortekeeperen og inn i mål, noterte han seg for hattrick og økte til 3-0. I det 86. minutt var det innbytternes tur til å markere seg for Bangor, for etter at Michael Halliday fikk sitt skudd reddet, ble returen satt inn av Scott McArthur, som fastsatt sluttresultatet til 4-0.
Jeg hadde storkost meg på Clandeboye Park, og etter å ha fått med meg litt av jubelscenene til hjemmelaget, tok jeg oppstilling på bussholdeplassen på utsiden. Noen minutter forsinket kom der snart bussen mot Belfast, som jeg ble med tilbake dit. Nå var det bare å fa hentet bagasjen på Premier Inn-hotellet og komme seg til flyplassen. Jeg hadde på fredagen flydd til Belfast International, men skulle nå forlate Nord-Irland fra flyplassen Belfast City, der jeg skulle ha FlyBe sitt fly til Birmingham International med avgang klokken 20.30. Jeg hastet mot bussholdeplassen for flybussen, og kom meg med, men det skulle vise seg at jeg ikke hadde behøvd å stresse. Flyet var nemlig en time forsinket. Dermed måtte jeg noe senere enn planlagt ha ta buss fra flyplassen og inn til Birmingham sentrum etter landing. Jeg hadde betalt £79,98 for to netters overnatting ved Travelodge Central Bull Ring, og fant ganske raskt senga etter å ha sjekket inn.
Northern Irish ground # 8:
Bangor v Tandragee Rovers 4-0 (1-0)
Irish Cup
Clandeboye Park, 7 January 2023
1-0 Ben Arthurs (36)
2-0 Ben Arhurs (49)
3-0 Ben Arthurs (79)
4-0 Scott McArthur (86)
Att: ??
Admission: £7
Programme: None
Next game: 08.01.2023: Derby County v Barnsley
Previous game: 06.01.2023: Dundela v Cliftonville
This trip on a map