Lørdag 16.04.2022: Brora Rangers v Keith
Denne lørdagen var det duket for et aldri så lite jubileum da jeg skulle se kamp på min britiske bane nummer 600, og destinasjonen var et stadion som har figurert på min ønskeliste en god stund, men som må kunne sies å ligge noe kronglete til med tanke på å få klemt inn et besøk i en tettpakket rundtur på balløya. Jeg skulle gjeste Brora Rangers og deres hjemmebane Dudgeon Park, der det skulle være kamp mot Keith i den herlige Highland League, og turen nordover til Brora fra min base i Inverness gikk med tog på den såkalte Far North Line. Dette er det britiske jernbanenettets nordligste linje, og den går fra Inverness opp til Thurso – helt på toppen av Skottland, ved Pentland-stredet – og videre til endestasjonen i utposten Wick.
Da min mor og jeg sommeren 2018 hadde en fantastisk ferie i det skotske høylandet og på Orknøyene, tok vi nettopp denne toglinjen på vei fra Inverness til Thurso (hvor vi fra nærliggende Scrabster tok båten til Stromness på Orknøyene), og jeg husket det som en flott togtur som også går gjennom store områder med øde heier og villmark. Mange av de minst benyttede togstasjonene på britenes jernbanenett ligger langs denne linjen, og benyttes vel helst av fotturister og andre som vil vandre litt i de øde områdene. Selv skulle jeg ikke like langt denne gang, men etter at jeg hadde kjøpt inn frokost fra en M&S butikk, var det altså med Brora som destinasjon at jeg denne formiddagen tok plass på 10.41-toget.
Togturen opp tok to timer og et kvarter, og det er rundt en time mer enn det tar å kjøre bil. Det har å gjøre med at jernbanen tar noen store sløyfer inn i landet på sin vei nordover. Jeg visste vi begynte å nærme oss da vi ankom Golspie, og like etter passerte vi også det fantastiske Dunrobin Castle, som skal være det nordlige Skottlands største hus – med 189 rom og 558 hektar hage. Der har man også egen togstasjon, og stedet er åpent for besøkende i sommerhalvåret. Min mor og jeg hadde i 2018 angret litt på at vi ikke tok det første toget grytidlig om morgenen og hoppet av her noen timer for så å hoppe på neste tog. De samme tanker gjorde jeg meg også nå igjen, men det får bli en annen gang. Et par små minutter før klokka slo ett, steg jeg uansett omsider av i Brora.
Brora er en landsby med omtrent 1 200 innbyggere, og den ligger på østkysten av det skotske ‘grevskapet’ Sutherland, der elven Brora renner ut i Nordsjøen. Her fant man tidligere Storbritannias nordligste kullgruve, og Brora var også takket være ullindustrien det første stedet i det nordlige Skottland som fikk elektrisitet. Her var det tidligere også et steinbrudd, og stein herfra har blant annet blitt brukt til å bygge London Bridge, Liverpool Catehdral, og det nevnte Dunrobin Castle. Det sydet vel ikke akkurat av liv i landsbyen når jeg nå gikk av og spaserte i retning Dudgeon Park. Jeg passerte et minnesmerke over stedets falne i første verdenskrig, og kom deretter til Sutherland Inn, som var et passende sted å raste mens jeg unnet meg en pint.
Brora Rangers ble stiftet allerede i 1879, men det var først i 1962 at de fikk innpass i Highland League, der de fortsatt befinner seg. I 1980 noterte de seg for en andreplass, og de måtte vente til 2014 før de vant ligatittelen etter en sesong der de vant 31 av 34 kamper og satt en rekke ligarekorder (95 poeng, 20 poengs vinnermargin, målforskjell på +107, kun 16 baklengsmål). Sesongen etter forsvarte de tittelen etter å gått gjennom ubeseiret (30-4-0) og satt ny etterkrigsrekord for ligaen ved å score 125 mål. Det året skulle vinnerne av Highland League og Lowland League for første gang spille play-off mot hverandre om retten til å få møte jumboen fra den skotske ligaen til kamp om ligaplass. Etter to uavgjorte kamper ble Lowland League-vinner Edinburgh City slått på straffer, og Brora vant også hjemmemøtet med League Two-jumboen Montrose, men tapte bortemøtet 1-3.
League Two-klubbene slapp foreløpig dermed en voldsom bortetur opp til Brora, og ikke minst Brora selv ‘slapp’ en tilværelse i en liga som er dominert av klubber i det skotske sentralbeltet, med de ekstrautgifter det måtte medføre, og supporterne var da heller ikke udelt positive til et mulig opprykk til den skotske ligaen med tanke på all den ekstra reisingen det ville føre med seg. Klubben mente dog som riktig er at de ikke hadde noen annen mulighet enn å gå for det og gjøre sitt beste, og noen mente det også at det kunne ganget Brora selv å få klubber og fans fra klubbene i sør på besøk. Dette slapp man uansett å tenke på på en stund, for Cove Rangers tok deretter over hegemoniet noen sesonger (med tre titler på fire år, inntil de rykket opp til ligaen i 2019). Det skal uansett nevnes at Brora Rangers i 2017/18-sesongen spilte seg helt frem til femte runde av den skotske cupen, med blant annet sterke borteseire over ligaklubber som Stranraer og East Fife, før Kilmarnock ble for sterke.
Med Cove Rangers borte, tok Brora Rangers tilbake tronen, og sikret seg i 2020 ligatittelen som den sesongen måtte avgjøres på poengsnitt etter at et visst ‘kinavirus’ førte til at man ikke klarte å fullføre. Det samme var tilfellet året etter, da man igjen måtte bruke poengsnitt for å kåre en vinner, og igjen ble det Brora, som dermed nok en gang forsvarte tittelen. Brora Rangers er for øvrig fortsatt også den nordligste vinneren av denne ligaen. I 2020/21-sesongen gjorde de seg samtidig nok en gang bemerket i den skotske cupen, der selveste Hearts – som sesongen før hadde vært tapende finalist – ble beseiret 2-1 på Dudgeon Park i andre runde. Det har av flere blitt betegnet som muligens tidenes cupbombe i den skotske cupen. Dessverre klarte de ikke å følge helt opp i runden etter, da Stranraer vant etter ekstraomganger.
Jeg trasket etter hvert videre til Dudgeon Park, der jeg betalte meg inn med £10 og samtidig fikk bekreftet at det ikke var noe kampprogram – noe jeg av erfaring heller ikke hadde forventet i Highland League, selv om jeg vet at det forekommer. Brora Rangers forlot i 1932 sin forrige hjemmebane, Inverbrora Park, for å flytte inn på Dudgeon Park, og har spilt her siden. Midt på den ene langsiden har man den flotte hovedtribunen som skal by på 250 sitteplasser, mens man på motsatt side har et overbygg som gir tak over hodet til stående tilskuere. På de to kortsidene er det ingen tribunefasiliteter, men jeg fikk uansett bekreftet mitt inntrykk av at Dudgeon Park er et meget trivelig sted å se fotball. Anlegget skal ha en kapasitet på 4 000 tilskuere, som aldri har blitt satt på alvorlig prøve, all den tid tilskuerrekorden skal stamme fra 2013 da ‘over 2 000’ så en treningskamp mot selveste Rangers (jeg har selv flere Rangers-kompiser som var på den kampen).
Etter å ha tatt et overblikk var klubbens social club et naturlig første stopp, og der fikk jeg meg et glass cider å leske strupen med mens jeg sjekket ut en stensil med lagoppstillingene og ventet på kampstart. På vei ut benyttet jeg også anledningen til å foreta en obligatorisk stopp i matutsalget og sikre meg to scotch pies og en Bovril som ble inntatt mens jeg bivånet avslutningen på de to lags oppvarming. Mens jeg sto der fikk jeg også selskap av en groundhopper som jeg ikke er kar om å huske navnet på, men som kun går under navnet ‘Leeds Groundhopper’, og som var på en tur her oppe i nord sammen med sin sønn. De hadde jeg også dagen før påtruffet da de var på samme kamp som meg i Inverness, og han tilbød meg nå skyss tilbake til Inverness, slik at jeg ville slippe å vente på toget som som nevnt også bruker betydelig lenger tid. Det takket jeg ja til.
Det var siste serierunde i Highland League som skulle spilles denne dagen, og tittelkampen sto mellom Fraserburgh og Buckie Thistle. Fraserburgh hadde tre poengs luke, og hadde dermed alt i egne hender når de med poeng ville vinne tittelen hjemme på sin herlige Bellslea Park. For tittelforsvar Brora Rangers sin del var det allerede klart at de ville ende på en fjerdeplass, et stykke bak tetduoen og Brechin City på tredje. Gjestende Keith hadde faktisk en hengekamp igjen også etter denne kampen, selv om det var sesongavslutning for det store flertallet av klubbene i ligaen, og befant seg på en 13. plass, men med eksempelvis kun tre poeng opp til niendeplassen. De to hadde dermed nokså lite å spille for, men jeg forventet jo selvsagt at Brora gjerne ville avslutte sesongen med seier foran egne supportere.
Nå har jeg tidligere også sett en kamp på Orknøyene, men Dudgeon Park ville i hvert fall også være min nordligste besøkte bane på det britiske fastlandet. Mens jeg og Leeds-duoen sto og samtalte, ble kampen etter hvert sparket i gang, og det skulle ikke bli noen voldsom sjanse-bonanza vi var vitne til. Da jeg etter hvert hadde fullført en foto-runde rundt banen, hadde det vel fortsatt ikke vært en eneste skikkelig sjanse, men en stillingskrig der mesteparten av spillet foregikk på midtbanen. Det tok seg litt opp mot slutten av omgangen, og Brora Rangers hadde den største sjansen da Andy MacRae noen minutter før pause var nære på. Det var imidlertid fortsatt målløst da de to lagene gikk i garderoben.
Etter en ny tur innom baren var det klart for andre omgang, og Brora brukte nå kun et par minutter på å ta ledelsen. Gregor MacDonald var mannen som fra kort hold satt ballen i mål og sørget for en tross alt fortjent ledelse 1-0 til vertene. Keith virket ikke å ha all verden å svare med, og Brora var nærmere å doble ledelsen enn det gjestene var en utligning. Vertene hadde et par gode muligheter til å øke, og burde nok også gjort det, men de klarte uansett å dra i land seieren til tross for at Keith kom med et skremmeskudd og kom seg til en god sjanse eller to helt på slutten. Sesongen ble dermed avsluttet med seier og fjerdeplass for Brora, mens Keith altså hadde sin omberammede hengekamp før de kunne ta ferie. Vi la også merke til at Fraserburgh hadde gjort jobben med 5-0 over Forres Mechanics og dermed var seriemestre i Highland League, så gratulerer så mye til ‘The Broch’.
Jeg fikk som nevnt skyss tilbake til Inverness, og vi dro nokså umiddelbart av gårde da Leeds-duoen hadde en meget lang vei foran seg. Tilbake i Inverness takket jeg for skyss og ønsket god tur hjem, før jeg sporenstreks oppsøkte Black Isle Bar, der en av deres stenovnspizzaer ble skylt ned med en herlig sour fra deres eget bryggeri. Da jeg omsider forflyttet meg, ble Glenalbyn neste stopp, og på veien tilbake til mitt krypinn ble jeg også fristet til en tur innom The Waterfront før jeg trakk meg tilbake til Winmar Guest House og fant senga nokså tidlig. Jeg hadde tross alt en grytidlig dag dagen etter, da jeg hadde håp om å kunne få være med på noe helt spesielt.
Scottish ground # 49:
Brora Rangers v Keith 1-0 (0-0)
Highland League
Dudgeon Park, 16 April 2022
1-0 Gregor MacDonald (48)
Att: 218 (h/c)
Admission: £10
Programme: None
Next game: 17.04.2022: Celtic v Rangers (@ Hampden Park)
Previous game: 15.04.2022: Inverness Caledonian Thistle v Kilmarnock
This day on a map / This whole trip on a map
Morsom lesing Anders!
Takk 🙂