Lørdag 07.09.2019: Fraserburgh v Forres Mechanics
Det var lørdag morgen, og jeg var oppe tidlig for å komme meg videre nordover med 07.15-toget fra Montrose. Jeg hadde på forhånd betalt £4,15 for at dette ScotRail-toget skulle frakte meg til Aberdeen, og i god tid snek jeg meg ut av Chapel House B&B og vandret bort til stasjonen. Jernhesten kom i henhold til ruteplanen og brukte rundt tre kvarter opp til granittbyen – eller oljebyen om man vil – Aberdeen. Der fikk jeg kjøpt inn litt frokost før jeg fortsatte videre, for selv om noen vil karakterisere Aberdeen i seg selv som en utpost så skulle jeg enda lenger nord, og siden Aberdeen er den nordøstlige endestasjonen måtte ferden videre gå med buss til et sted jeg en god stund har hatt veldig lyst til å se fotball.
Google Maps hadde prøvd å overbevise meg om at jeg trengte to busser når jeg nå skulle helt opp til utposten Fraserburgh, men jeg måtte uansett først ha buss 60 med avgang klokka 09.02 fra Union Square bussterminal. Den kvinnelige sjåføren som ikke akkurat hadde funnet opp smilet bjeffet imidlertid til svar at hun skulle helt til Fraserburgh slik at jeg kunne bli med bussen helt dit. En returbillett som lot meg returnere dagen etter kostet £18,50, og bussen brukte omtrent halvannen time opp til Fraserburgh, slik at jeg ankom allerede rundt klokka halv elleve med litt tid å slå i hjel før innsjekking. Første stopp ble Wetherspoons-puben The Saltoun Inn, der det selvsagt også bli en haggis-pizza til lunsj.
Fraserburgh er en by med drøyt 13 000 innbyggere, og den ligger helt oppe ved den nordøstlige tuppen av Skottland; rundt seks og en halv mil nord for Aberdeen. Byen kalles The Broch, og her er fiske alfa og omega. Spesielt innen skalldyr-fiske er de Skottlands største og viktigste havn på området og også en av Europas største. Det er det ikke vanskelig å forstå om man går en tur nede ved havnen og ser alle trålerne som ligger der. Med tanke på min lange busstur hit opp, kan det også nevnes at jernbanen i 1865 kom til byen og knyttet den og Peterhead tettere sammen med Aberdeen. Dessverre overlevde ikke denne banen kuttene til Dr. Beeching på 1960-årene, og i 1965 var det slutt på passasjertrafikken.
Selv om godstransporten fortsatte frem til 1979, er skinnene nå for lengst fjernet, og Fraserburgh er nå visstnok den britiske byen som ligger lengst unna nærmeste jernbanestasjon (som er Inverurie, 56 kilometer unna). Ikke rart noen ivrer for å få gjenåpnet en jernbanelinje hit opp, men det er vel dessverre ikke helt sannsynlig at så vil skje med det aller første. For min del hadde jeg booket overnatting ved Cheers Cafe Bar & Tavern, der deres lovnader om innsjekking allerede fra klokka 12.00 var en av grunnene til at betalte £50 for å bruke det som min base. Da jeg ankom like etter klokka tolv fikk jeg imidlertid beskjed om at rommet ikke var klart, men jeg fikk en pint Strongbow på huset og løfter om at de skulle fikse det så fort som mulig.
Jeg hadde ventet i nesten halvannen time og var i ferd med å gi opp og bare slenge fra meg bagasjen for å returnere senere da en ung frøken kom og beklaget forsinkelsen før hun viste meg til rommet. Nå var det bare å slenge fra seg pikkpakket og komme seg ut sporenstreks, for jeg hadde kastet bort dyrebar tid. Jeg unnet meg likevel en svipptur innom Ship Inn på vei til dagens kamparena som jeg hadde ivret sånn etter å besøke. Mulighetene for å se kamp på Fraserburghs hjemmebane Bellslea Park denne helgen var faktisk grunnen til at jeg i det hele tatt begynte å kikke på en mulig tur til å begynne med, og bortsett fra det kommende gjensynet med min datter var dette turens forventede høydepunkt for meg.
Fraserburgh FC ble stiftet i 1910, og kalles i likhet med byen for The Broch. I sin første sesong vant de Aberdeenshire Cup; en turnering de før denne sesongen etter hvert hadde vunnet ti ganger. Klubbens svarte og hvite drakter er for øvrig et resultat av at de tidlig skaffet til veie et draktsett via en havnearbeider med forbindelser til Newcastle United som lånte bort et sett. Fraserburgh fikk i 1921 innpass i Highland League, som er en tradisjonsrik liga hjemmehørende på nivå fem av de skotske pyramiden; rett under den skotske ligaen. Det gjeve Highland League-troféet ble vunnet i både 1933 og 1938. I 1950-årene var det deres kamper i den skotske cupen som fikk en del oppmerksomhet, og i februar 1954 kom selveste Heart of Midlothian på besøk i cupens andre runde. Det endte med seier til gjestene fra Edinburgh, men 5 800 tilskuere skal fortsatt være tilskuerrekord på flotte Bellslea Park i Fraserburgh.
Sesongen etter tok de seg helt til fjerde runde av cupen før de måtte gi tapt for Alloa Athletic, men i 1958/59-sesongen skapte de virkelig furore i den skotske cupen da de i første runde tok imot Dundee og vant 1-0 over det som var en av datidens virkelige storheter i skotsk fotball. Denne seieren er blant mange trukket frem som tidenes giant killing i den skotske cupens historie. The Broch har også vunnet flere andre regionale cuptitler, men måtte vente til 2002 før de igjen kunne feire sin tredje og foreløpig siste tittel i Highland League. Det var nå også en del snakk om Aberdeenshire Cup igjen, for tidligere denne uken hadde de slått Buckie Thistle i semifinalen og så frem til finale mot Formartine United på nye Balmoral Stadium i Cove, og sjansen til å vinne en ellevte tittel i den turneringen (noe de da også gjorde).
Gåsehuden var nesten til å ta og føle på da jeg så Bellslea Park foran meg og gikk for å betale meg inn. £10 fattigere fikk jeg stige innenfor, men noe program var det dessverre ikke. Derimot hadde man i hvert fall et A4-ark med lagoppstillinger der baksiden var brukt til en velkomst-spalte samt et knippe klubb-relaterte nyheter. Det var faktisk først flere uker senere at jeg nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at de faktisk gir ut programmene sine online og at de således kan finnes gratis på nett. Om denne dagens program hadde vært i trykket form, ville det vært en 36-siders blekke som var stappet med interessant stoff og kamprapporter og som virkelig ville fått tommelen opp, men slikt var tydeligvis forbeholdt sponsorer og annet fintfolk.
Etter å i lengre tid ha siklet på flotte bilder av Bellslea Park hadde jeg gledet meg som en unge til å avlegge en visitt, og jeg slo temmelig umiddelbart fast at det hadde vært verdt turen da jeg kikket over på den herlige hovedtribunen og den karakteristisk kirken som ligger på utsiden rett ved siden av og gir et flott og interessant bakteppe. Bellslea Park har vært hjemmebane for The Broch helt siden starten i 1910, og var også i årene forut for det åsted fotball mellom lokale klubber i byen, selv om det da også var en offentlig park. Det var først i 1909 at man gjerdet det inn, og da klubben så dagens lys bestemte de seg umiddelbart for at dette skulle bli deres hjemmebane. De samlet inn £60 som gikk til å bygge en paviljong i det sørøstlige hjørnet, men denne ble i 1937 erstattet av dagens flotte hovedtribune og flyttet til byens golfklubb.
Den herlige tribunen står midt på den ene langsiden, er opphøyet fra bakken, og entres via trapper på sidene. Der oppe byr den på sitteplasser i form av benkerader i tre. Foran tribunen er den slags liten paddock der man kan velge å se kampen stående. Ellers rundt banen er det lite av tribunefasiliteter, og tilskuerne er henvist til å stå på bar bakke. Unntaket er bortre kortside, der man har et bygg som slik jeg forsto det huser sponsor- og VIP-folket. Dette har en overbygd veranda der en del personer etter hvert så kampen fra. Som jeg også nevnte har man en flott utsikt når man står på motsatt langside og ser over mot hovedtribunen og kirken som sammen lager et idyllisk og mektig bakteppe. Man kan jo forresten ikke være på kamp i Skottland uten å teste klubbens Scotch pie, og jeg kjøpte et par stykker som falt meget godt i smak mens jeg ventet på avspark.
Det er noe spesielt med Highland League, og kanskje er det området den opererer i som gjør at den for mange kanskje fremstår litt mytisk. Jeg garanterer også at dersom du spør et utvalg britiske banehoppere hvilken liga de helst skulle sett en organisert ‘groundhop’ i, vil det være få om noen mer populære svar enn nettopp Highland League. Det er en utfordring å besøke alle banene her, for ligaen dekker ikke bare et stort område som det kan være litt av en utfordring å ta seg rundt i kollektivt, men mesteparten av sesongen spiller ligaen også kun lørdagskamper. Dette var derfor et besøk jeg hadde sett frem til når Bellslea Park nå skulle bli den tredje av de nåværende Highland League-banene jeg besøkte.
Siden 2014/15-sesongen har man hatt et system der vinnerne av Highland League og Lowland League møtes og spiller om retten til å møte bunnlaget i den skotske League Two og muligheten til å kvalifisere seg for spill i den skotske ligaen dersom man skulle vinne kvalifiseringen. Dette tok regjerende mester Cove Rangers i våres, slik at Highland League nå er nede i 17 klubber. Før denne helgens runde toppet Fraserburgh med full pott fra sine seks kamper. De hadde dermed tre poeng ned til trioen Brora Rangers, Inverurie Loco Works og Buckie Thistle. Dagens gjester var et lag jeg tidligere har besøkt; nemlig Forres Mechanics. De hadde en kamp til gode på de fleste andre og befant seg på en 10. plass med 12 poeng opp til Fraserburgh.
Det var knyttet spenning til om hvorvidt et skaderammet Fraserburgh kunne fortsette sin perfekte sesongstart og et par hjemmefans jeg snakket med håpet det, selv om de mente hjemmelaget måtte klare seg uten hele ni førstelags-spillere! De holdt videre Brora Rangers som sin favoritt til ligatittelen, fulgt av Buckie Thistle, og mente The Broch i første omgang var en av utfordrerne. Jeg vet ikke om Fraserburgh eventuelt ville vært spesielt interessert i å rykke opp uansett, men om så skulle skje ville man i hvert fall etter hvert kanskje fått tilbake oppgjørene mot den tradisjonelle erkerivalen Peterhead som jo fikk innpass i den skotske ligaen i 2000. Etter dette har rivaliseringen bleknet, og en av mine samtalepartnere ga uttrykk for at han savnet disse oppgjørene.
Nå var det uansett Forres Mechanics som sto på motsatt banehalvdel, og det var gjestene som kom best i gang. Både Andrew MacRae, Jordan Milne og Aaron Hamilton var frempå for The Can Cans, men Broch-keeper Paul Leask sto enten i veien, eller avslutningene traff ikke mål. Det tok vertene tjue minutter å skape sin første farlighet, og da gikk skuddet fra Scott Barbour utenfor. Kort etter tok hjemmelaget dog ledelsen da Forres-kaptein Graham Fraser klarerte rett i Broch-spiss Paul Campbell slik at ballen gikk i en bue rett i krysset uten at Forrest-keeper Stuart Knight klarte å avverge. Fraserburgh fikk blod på tann og var farlig frempå både én og to ganger til før de snaut ti minutter senere doblet ledelsen. Denne gang var det ingen tvil om at det var Paul Campbell sitt mål da han fra utsiden av D-en hamret ballen i krysset til 2-0.
Man skulle tro at Fraserburgh nå hadde en viss kontroll, men kun et par minutter senere var det kamp igjen da en herlig pasning fra Jordan Milne åpnet hele Broch-forsvaret slik at Andrew MacRae kunne tuppe ballen videre forbi Broch-keeperen og i mål til 2-1. Kun to minutter senere var det en aldeles vanvittig situasjon da dårlig kommunikasjon og misforståelse i hjemmeforsvaret førte til at MacRae fikk sjansen igjen. Hans skudd ble reddet av keeper Leask, men returen havnet hos Aaron Hamilton som hadde bortimot åpent mål. Han må ha vært skråsikker på at han hadde utlignet da han fra rundt straffemerket sendte ballen mot mål, men Broch-kaptein William West kom seg opp fra liggende posisjon inne på streken og fikk på utrolig vis kastet seg frem og headet unna. Dermed sto det 2-1 til pause etter en meget underholdende første omgang.
Det oppgis ikke tilskuertall i Highland League, og det er ingen lett oppgave å telle tilskuere i et slikt antall som var til stede her, men med forbehold om at det nok sikkert har befunnet seg noen innendør i VIP-avdelingen, talte jeg meg i hvert fall frem til 432 tilskuere. Neppe helt presist, men det gir i hvert fall en indikasjon, og de fremmøtte fikk uansett mer underholdning etter hvilen. Det var riktig så moro på Bellslea Park, for kun fem minutter ut i andre omgang gjenopprettet vertene tomålsledelsen da Sean Butcher styrte inn 3-1. Men det var nå dramaet virkelig startet, for nå skulle vi nemlig få tre annullerte mål på bare noen minutter. Kun et minutts tid etter scoringen trodde Fraserburgh at de hadde økt til 4-1 ved Scott Barbour, men linjemannen hevet flagget for offside. Noen minutter senere hadde Hamilton ballen i nettet for Forres, men igjen ble det annullert for offside.
Utrolig nok fikk vi et minutts tid senere en tredje annullering for offside da Barbour headet inn det som nok var et litt sleivete skudd fra Campbell. Vi nærmet oss halvspilt omgang da Sean Butcher avsluttet like over før Butcher et øyeblikk senere headet i tverrliggeren. I stedet var det gjestene som med tjue minutter igjen fikk uttelling da Andrew MacRae ble spilt fri, rundet keeper og reduserte til 3-2. Hjemmelagets innbytter Luke Barbour hadde kun vært på banen noen sekunder da han fra 25 meter tvang frem en god redning av Forres-keeperen, og hans lagkamerat Campbell kunne blitt tremålsscorer man hans avslutning endret retning i en motspiller og gikk utenfor. Med kun tre-fire minutter igjen kom utligningen for Forres da en høy ball inn i feltet ble headet i mål av Aaron Hamilton. Dermed endte det 3-3, og det var vel et greit resultat på en fantastisk kamp, selv om det nok føltes bittert for vertene å miste to poeng helt på tampen.
Selv tok jeg en siste kikk utover Bellslea Park før jeg krysset over veien og unnet meg et glass ved puben Galleon. Turen gikk deretter videre til skjenkestedene The Blacksands Bar og Balaclava, før jeg svippet innom min base ved Cheers Cafe Bar & Tavern. En sen middag ble etter hvert inntatt ved Saltoun Inn, før jeg oppsøkte byens avdeling av Royal British Legion for å ta en pint i godt selskap der. Kvelden ble avsluttet med et par glass på Cheers Cafe Bar & Tavern som nå var veldig livat. Det var full trøkk med masser av folk ute, og gutter som sikkert hadde vært ute på sjøen et par uker skulle nå bruke deler av lønna si samtidig som de prøvde lykken hos gjenger av lettkledde ungjenter. Selv hadde jeg en forholdsvis tidlig start igjen morgenen etter, så jeg trakk meg tilbake en gang like etter midnatt.
Scottish ground # 43:
Fraserburgh v Forres Mechanics 3-3 (2-1)
Highland League
Bellslea Park, 7 September 2019
1-0 Paul Campbell (22)
2-0 Paul Campbell (31)
2-1 Andrew MacRae (35)
3-1 Sean Butcher (51)
3-2 Andrew MacRae (70)
3-3 Aaron Hamilton (87)
Att: 432 (h/c)
Admission: £10
Programme: Online (but also a free teamsheet that also had some other stuff on it)
Next game: 08.09.2019: Dundee v Elgin City
Previous game: 06.09.2019: Montrose Roselea v Banchory St. Ternan
