Fredag 06.09.2019: Montrose Roselea v Banchory St. Ternan
Etter at morgenstellet og utsjekkingen var unnagjort, hadde jeg slett ikke langt å gå fra Premier Inn-hotellet til Charing Cross jernbanestasjon som ligger vegg-i-vegg, og etter å ha tatt den meget korte togturen derfra til Glasgow Queen Street, var det på tide med en skikkelig frokost. Wetherspoons-puben The Counting House ble stedet der jeg inntok en full scottish breakfast som naturligvis inkluderte både ekstra haggis og black pudding. En bedre start på dagen rent matmessig er det vanskelig å forestille seg, og nå var det bare å konsentrere seg om å komme seg med Scotrail sin avgang klokka 11.39 om jeg skulle ta meg til Montrose for de £15,80 jeg hadde betalt for turen dit opp.
Etter å ha hentet ut noen billetter fra skranken som ble bemannet av en skikkelig burugle av den gretne sorten, hadde jeg fortsatt litt tid til toget gikk, og selv om det fortsatt var nokså tidlig lot jeg meg friste til en aldri så liten pint på puben Dow’s rett utenfor stasjonen. Det ble med den ene slik at jeg kom meg med riktig tog som planlagt, og det var bare å slappe av og nyte turen nordøstover til Montrose, der jeg et par minutter over halv to kunne stige av og puste inn frisk sjøluft mens jeg skuet utover Montrose Basin og fuglelivet der. Det var egentlig ikke innsjekking ved etablissementet Chapel House riktig ennå, men etter å ha booket direkte med de for £55 hadde innehaveren gått med på å la meg sjekke inn tidlig, så jeg gikk rett dit for å sjekke inn og slenge fra meg bagasjen.
Montrose er en liten by som ligger ut mot Nordsjøen, på østkysten av Skottland, omtrent halvveis mellom Dundee og Aberdeen. Den ligger der elven South Esk renner ut i Nordsjøen via bassenget Montrose Basin som er landets største basseng med innlandssaltvann og også et naturreservat. Montrose har i dag rundt 12 000 innbyggere og har en lang historie som handelssted. I middelalderen drev man utstrakt handel med det hanseatiske handelskartellet, og på 1700-tallet var det dessuten et betydelig senter for smugling. I dag er byens havn viktig for olje- og gassindustrien. Byens navn skal også vitne om en betydelig skandinavisk eller norrøn bosetning som skal ha vært rundt den nåværende havnen. Montrose har for øvrig også en av verdens eldste golfbaner, for Montrose Medal fra 1562 skal være nummer fem på en slik liste.
Nå var det ikke golf som hadde lokket meg til Montrose, og etter å ha fått sjekket inn kunne jeg sjekke ut pub-landskapet i en by jeg faktisk aldri hadde satt mine ben i tidligere. Rett rundt hjørnet for min base fant jeg Albert Bar, og det ble således første stopp før jeg beveget meg videre til The Star Hotel. Jeg hadde store forventninger til neste vannhull som var The Market Arms, og det viste seg å være en herlig pub som absolutt svarte til forventningene. Likevel hadde jeg flere steder å sjekke ut, så turen gikk videre til Wetherpoons-puben The Picture House for å få en matbit (selvsagt en haggis-pizza) og deretter til The Royal Arch, Black Horse Inn, Northern Vaults, South Esk Inn og The George Hotel. Sistnevnte fikk æren av å bli siste stoppested før jeg vendte oppmerksomheten mot kveldens kamp og spaserte mot kamparenaen Links Park.
De som har litt kunnskap om skotsk fotball vil vite at dette er hjemmebanen til den skotske League 2-klubben Montrose FC, men de har også fått selskap på Links Park, for nylig har junior-klubben Montrose Roselea sikret seg en banedelings-avtale med ligaklubben og spiller også de nå sine kamper der. Det var da også Montrose Roselea jeg skulle se i aksjon denne dagen, og igjen får jeg vel først som sist presisere (selv om det forhåpentligvis snart ikke lenger er nødvendig) at den skotske junior-fotballen ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball å gjøre, men snarere et slags skottenes svar på non-league. Denne kvelden skulle de ut i cupkamp mot Banchory St. Ternan. Det dreide seg om North Region Cup, som er en turnering for klubber i junior-fotballens North Region, der begge naturlig nok er medlemmer.
Fra The George Hotel var det bare å ta seg oppover igjen langs Montrose sin brede hovedferdselsåre High Street og stikke innom min base for dagen for å hente lue og hansker på vei til kamp, siden det begynte å bli nokså kjølig. Det var kort vei fra Chapel House til Links Park, og etter kun et par minutter så jeg anleggets inngangsparti foran meg i enden av Wellington Street som ledet rett til anleggets ene kortside. Med en drøy halvtime til kampstart sto der nå en eldre kar som tok imot inngangspengene pålydende £5, og til min store glede kunne han også by på et kampprogram i anledning kveldens kamp. Det er man ikke altfor bortskjemt med i den skotske junior-pyramiden, og med en pris på £1 gikk jeg like godt til innkjøp av to stykker. Det var snakk om en 16-siders blekke som jeg etter hvert bladde interessert i etter å ha tatt en kikk rundt på anlegget.
Montrose Roselea ble stiftet i 1930, og med tanke på at de deler byen med storebror Montrose FC er det ikke unaturlig at de har blitt vant til å spille annenfiolin. ‘The Lea’ spilte lenge i Tayside Junior League, før de sammen med flere av de andre klubbene der tok plass i junior-fotballens nye East Region da den gjennomgikk en større omstrukturering i 2002. Det skjedde ved at junior-fotballen ble inndelt i tre avdelinger med hvert sitt divisjonssystem – North Region, West Region og East Region. Senere har det vært ytterligere omstruktureringer, men akkurat dette består. Før 2016/17-sesongen søkte klubben om å bli flyttet over til North Region som de følte var mer naturlig for de. Det ble godkjent, og de spiller nå i SJFA North Region Super League, som er den nordlige regionens øverste divisjon.
Det er også tilfelle for det som var kveldens bortelag, men Banchory St. Ternan var nyopprykket etter å ha vunnet SJFA North Region First Division forrige sesong. Dog dreide det seg nå altså om cupturneringen North Region Cup og dens første runde, og jeg fikk av mannen i inngangspartiet bekreftet at det hele skulle avgjøres denne kvelden, om nødvendig med straffesparkkonkurranse. I hvert fall mente han det, og det skulle etter hvert vise seg å holde stikk. Men la oss nå ikke foregripe begivenhetenes gang, for nå ville jeg først og fremst ta en aldri liten kikk rundt på det flotte anlegget som tross alt skulle være arena for denne ‘kappestrid’ som ventet oss.
Montrose Roselea har frem til 2018 spilt på sin egen hjemmebane Broomfield Park, men de har åpenbart følt behov for bedre fasiliteter, slik at de siden det har banedelt på Links Park samtidig som de tross alt fortsatt har sin egen hjemmebane i bakhånd dersom det skulle bli nødvendig. For å konsentrere oss om Links Park. Så ble den åpnet i 1887 som hjemmebane for Montrose FC som da faktisk måtte leie bort gresset til omreisende sirkus og som beitemark for lokale dyr for å få det økonomiske regnskapet til å gå opp. Mon tro om det var noen som klaget sin nød over gressmattas forfatning og ivret for kunstgress-tvang den gang..? I 1929 hadde Montrose FC klart å spare opp £150 som de brukte til å kjøpe en hovedtribune som hadde vært brukt i Highland Games, og denne gjorde faktisk nytten helt til Bryan Keith tok over og startet en oppgradering av anlegget i 1990-årene.
Det var i den perioden dagens nye hovedtribune ble reise, og det er denne som dominerer anlegget. Denne sittetribunen står naturlig nok midt på den ene langsiden, der det oppgis at 1 338 tilskuere kan hvile akterspeilet, uten at det skulle bli behov for en slik kapasitet denne kvelden. På begge de to kortsidene er det ståtribune i form av såkalt terracing, og mens man på den østlige kortsiden står under åpen himmel, er det noe annet på den vestlige kortsiden ut mot Wellington Street der jeg hadde ankommet. Jeg vil se at dette var den delen av anlegget jeg likte klart best, og denne ståtribunen fikk tak i 1960-årene. På den siste langsiden er det stort sett kun åpen hard standing. Flomlys kom først i 1971 til Links Park, og senere har dessverre også kunstgresset gjort sitt inntog også her, for i 2015 valgte man å bytte ut naturgresset med mer usjarmerende dekke.
Jeg likte likevel Links Park, og nå så jeg frem mot kampstart mens jeg tuslet rundt banen og tok noen bilder. De to lagene hadde faktisk møtt hverandre i ligaen her kun noen uker tidligere. Den gangen hadde det endt målløst, så man kunne jo kanskje håpe på noen flere nettkjenninger denne kvelden. Da jeg tok oppstilling på den ene langsiden ved siden av hovedtribunen fikk jeg snart selskap av en trivelig kar som viste seg å være klubbens formann, og da han fant ut hvor jeg var fra og fikk en innføring i min reiserute, forsvant han av gårde og returnerte med en klubb-vimpel som han gjerne ville overrekke meg. Samtidig fikk jeg en solid og velkommen innføring i diverse temaer rundt klubbens historie, utvikling og ambisjoner, samt andre interessante saker innen temaet skotsk junior-fotball.
Det var en sur vind som gjorde at jeg var glad for å ha hentet lue og hansker, men godt pakket inn så jeg lagene entre banen og dommeren blåse kampen i gang. Roselea hadde kampens første store sjanse etter 8-9 minutter, da Jordan Reoch stormet fremover og spilte gjennom Conlan Robertson som igjen avsluttet med et skudd som gikk i innsiden av stolperota og ut før ballen ble klarert. Snaut ti minutter senere var det gjestene sin tur til å treffe aluminiumet da et skudd fra Mark Reid gikk i tverrliggeren og over. Det var tydeligvis mange av spillerne som hadde problemer der de skled på underlaget, men slik trøbbel hadde ikke bortelaget da Mikey Bruce i det 25. minutt dro av to forsvarere og la tilbake til Mark Reid som avsluttet i mål til 0-1 med et skudd opp i nettaket.
Bruce hadde noe senere muligheten til å øke, men da han misset var det i stedet vertene som utlignet rett før pause. Det var en noe spesielt utligning som kom i forbindelse med et hjørnespark der Banchory-keeper Ross Salmon var under kraftig press og faktisk kun klarte å bokse corneren rett inn i eget mål. 1-1 et par minutter før hvilen, men det var tid til mer action før den tid, og noe av det siste som skjedde før pause var at gjestenes Ryan Whelan fikk kjempetreff fra rundt 30 meter og ballen smalt i tverrliggeren og ned bak Roselea-keeper Kade McCormack før den ble klarert. 1-1 halvveis etter en meget underholdende førsteomgang, og et publikum jeg anslo til å telle 71 angret nok ikke på at de hadde valgt bort Skottlands landskamp på TV til fordel for dette cupoppgjøret. Jeg gjorde i hvert fall ikke det!
Når jeg reiser rundt i Storbritannia benytter jeg gjerne anledningen til å stikke innom de forskjellige filialer av Royal British Legion nå sjansen byr seg, og ved ankomst Links Park hadde jeg bitt meg merke i at Montrose har en avdeling som ligger som stadionets nærmeste nabo rett utenfor inngangspartiet. Derfor valgte jeg å ta benytte pausen til en rask visitt og innta en liten pause-forfriskning der. Jeg fikk komme inn og ble skjenket et glass cider av fruen bak bardisken før jeg igjen forlot forsamlingen der og returnerte til Links Park og det spennende cupoppgjøret idet spillerne var på vei ut igjen på banen.
Kun noen få minutter var spilt av andre omgang da Banchory traff tverrliggeren for tredje gang denne kvelden; denne gang ved Connor Kelly. Det var helt åpent med spill som bølget frem og tilbake, og etter et skummelt Banchory-angrep som endte med en redning fra Roselea-keeperen stormet hjemmelaget i angrep og Stephen Greig sendte vertene i føringen 2-1 i det 57. minutt. Ti minutter senere ble det drama da hjemmelagets Blair Stephen forsøkte å rive ned Ryan Whelan mens han var på vei gjennom alene med keeper. Dommeren så an fordelen, Whelan kom alene gjennom, men Roselea-keeper McCormack reddet før dommeren ga Stephen sitt andre gule og dermed marsjordre.
Nå fikk Banchory fornyet håp og presset på, og med drøyt fem minutter igjen av ordinær tid fikk de sin utligning da Dean Henderson trakk seg fri i feltet og avsluttet til 2-2. Det virket som om begge lag forsøkte å avgjøre i sin favør for å slippe straffesparkkonkurranse, og jeg fikk igjen bekreftet av formannen at det ganske riktig ville gå rett til straffer uten ekstraomganger. Det var da også det som skjedde da det sto 2-2 ved full tid. Lagene fulgte hverandre ved å score på første, bomme på andre, score på tredje, bomme på fjerde og score på den femte. Hjemmelagets sjette straffe ble satt over mål, og gjestenes Connor Watt avgjorde ved å score og sørge for 3-4 på straffer. Dermed avansement for Banchory St. Ternan.
Selv takket jeg ganske raskt for meg og strøk på dør, og siden jeg anså The Market Arms som den beste av byens puber var det dit jeg satt kursen for å få servert en pint og få igjen varmen. På vei ‘hjem’ klarte jeg heller ikke å motstå fristelsen av et siste glass på Albert Bar rett ved mitt krypinn, og dermed ble det også en ny tur innom der før jeg omsider fant senga. Det var bare å få seg litt søvn før jeg dagen etter skulle fortsette enda lenger mot nord. Jeg hadde hatt en fin dag i Montrose, og besøket til Links Park og hos Montrose Roselea var uten tvil av den trivelige sorten. Jeg hadde til og med fått se en kamp som vil kunne karakteriseres som god reklame for den skotske junior-fotballen.
Scottish ground # 42:
Montrose Roselea v Banchory St. Ternan 2-2 (1-1) – 3-4 on pens
North Region Cup, 1st round
Links Park (at Montrose), 6 September 2019
0-1 Mark Reid (25)
1-1 Ross Salmon (og, 43)
2-1 Stephen Greig (57)
2-2 Dean Henderson (85)
Att: 71 (h/c)
Admission: £5
Programme: £1
Next game: 07.09.2019: Fraserburgh v Forres Mechanics
Previous game: 05.09.2019: Scotland U21 v San Marino U21 (@ St. Mirren)
