Torsdag 05.09.2019: Skottland U21 v San Marino U2 (@ St. Mirren)
Jeg våknet opp i Sheffield og kjente at det hadde gjort seg med litt mer søvn, men det var bare å komme seg opp om jeg skulle komme meg av gårde med 08.22-toget jeg måtte rekke. Siden turen ble bestilt på impuls kun noen dager før avreise, var det nemlig begrenset hva jeg fikk bestilt av togpass, for det var for sent å bestille de ordinære papir-passene, og det er foreløpig bare passene som kun gjelder for England som er tilgjengelig i elektronisk mobil-variant. Derfor måtte jeg denne gang dessverre kjøre en nødløsning der jeg brukte togpasset så langt det lot seg gjøre og deretter betalte for togene i Skottland. En enkel frokost i form av smørbrød ble kjøpt inn på Sheffield stasjon, før jeg tok plass på Cross Country-toget med Edinburgh som endestasjon. Jeg skulle være med helt dit, og hadde betalt £26,75 for strekningen Newcastle – Edinburgh som ikke ble dekket av togpasset (pluss £ for å få gjøre jobben deres ved å bestille på nett og hente ut billettene selv).
Jeg kunne like gjerne benytte turen til å få hvile øynene litt mer, og jeg registrerte så vidt at vi stoppet i Darlington, Durham og Newcastle før jeg duppet av igjen og våknet etter at vi hadde krysset den usynlige grensen og befant oss i Skottland. Klokka hadde passert 12 med et par minutter da vi ankom Edinburgh, og jeg rakk en lynrask røykepause før jeg på den noe forvirrende stasjonen fant frem til riktig perrong for 12.15-toget som skulle ta meg videre til Glasgow Queen Street. Det brukte nøyaktig tre kvarter fra den skotske hovedstaden til Skottlands største by, og selv om jeg egentlig hadde tenkt å fortsette videre med et lokaltog den svært korte veien til Charing Cross, valgte jeg å spasere dit og samtidig få litt mat i skrotten på veien. På Wetherspoons-puben The Society Room fikk jeg meg en herlig haggis-pizza, og kunne deretter mett og fornøyd traske videre til hotellet for å sjekke inn.
Jeg hadde betalt £42 for overnatting ved Premier Inn-hotellet som ligger rett ved siden av jernbanestasjonen Charing Cross. Stort nærmere togstasjonen går det ikke an å komme, og det var derfor også en praktisk base. Jeg fikk raskt sjekket inn, men var selvsagt nokså umiddelbart på farten igjen og toget inn til Glasgow Central. Før jeg satt kursen mot Paisley og dagens kamp måtte jeg naturligvis bare en tur innom et fast Glasgow-vannhull, og The Horseshoe Bar skuffet ikke denne gangen heller. Etter å ha lesket strupen var det bare å komme seg med et av togene som kun bruker et drøyt kvarter til Paisley, der jeg steg av på stasjonen Paisley Gilmour Street med god tid til å forlyste meg litt og sjekke ut noen flere av byens puber før kamp.
Paisley er en by som ligger omtrent 11 kilometer vest-sørvest for Glasgow, ikke langt fra Glasgow Airport. Med et innbyggertall på cirka 77 000 er det Skottlands femte største by, og den største med status som town, siden den faktisk ikke har city-status. Bosetningen her vokste frem rundt klosteret Paisley Abbey fra 1100-tallet, og senere ble Paisley et senter for tekstilindustrien – ikke minst bomull med det distinkte Paisley-mønsteret man ble kjent for. Denne industrien er for lengst en saga blott i byen, selv om den minnes i museer etc, mens den nevnte flyplassen er en viktig arbeidsgiver, og Paisley er også administrasjonssenter for ‘grevskapet’ Renfrewshire, Ellers er kanskje byen mest kjent her hjemme som hjemsted for fotballklubben St. Mirren, som for øvrig er oppkalt etter byens skytshelgen St. Mirin.
Min tidligere befatning med byen begrenser seg til to snarvisitter da jeg hadde et par dager med base i Crookston for en stund tilbake, så nå satt jeg sporenstreks kursen for en av pubene jeg ikke hadde fått besøkt den gang. The Brewer’s Tap ble første stoppested, før turen gikk videre til Old Swan, The Tile Bar og The Argyll Bar. Jeg fant deretter også tid til en rask tur innom The Patter Bar før det var på tide å komme seg på toget igjen for å la det frakte meg den korte veien opp til stasjonen Paisley St. James som ligger et steinkast fra St. Mirrens hjemmebane. Det tok kun et par minutter dit opp, og jeg så nokså umiddelbart fasaden da jeg gikk av toget. Jeg hadde heller ikke gått mange meterne før jeg så kjente fjes på utsiden av anlegget.
Det er få om noen som har mer kunnskap om skotsk fotball enn Scott Struthers, som jeg etter hvert har støtt på en rekke ganger på mine rundreiser. Det var ham jeg hadde rådslått med i forbindelse med flere av kampene på denne turen, og nå var han også selv tilbake fra nok en tur til utlandet, der han gjerne kombinerer sin groundhopper-hobby med jobben som ‘bane-graderer’ for UEFA. Han sto nå i samtale med det som virket som noen representanter for det skotske forbundet, for de var nemlig ikke St. Mirren som skulle spille denne kvelden, men snarere det skotske U21-landslaget. Omtrent samtidig som jeg så Scott, ble jeg også oppmerksom på groundhopper og Gateshead-fan Dan Bell som også hadde tatt turen, og vi ble stående og prate litt før Scott måtte se til noen plikter og jeg og Dan gikk for å ta oss innenfor.
Selv om St. Mirren ikke var i aksjon denne kvelden, er det vel kanskje greit å ta for seg i hvert fall det mest vesentlige om de, og klubben ble stiftet i 1877. De har aldri vunnet den skotske ligatittelen, men har tre ganger vunnet den skotske cupen. Det skjedde i 1926, 1959 og 1987, etter finaleseire over henholdsvis Celtic, Aberdeen og Dundee United. Triumfen i 1987 er spesiell fordi det ikke bare er siste gang den skotske cupen ble vunnet av et lag bestående utelukkende av skotter, men også siste gang begge finalelagene og deres managere var utelukkende skotter. St. Mirren har også tre tapte finaler bak seg i den turneringen, og de hadde også to finaletap på samvittigheten i den skotske ligacupen da de i 2012/13-sesongen igjen spilte seg til finale og seiret over Hearts. Klubben har siden den gang igjen vært en tur nede på nivå to, men rykket opp igjen i 2018 og sikret forrige sesong plassen selv om de måtte ut i play-off.
Denne kvelden var det imidlertid det skotske U21-landslaget det skulle dreie seg om, og deres EM-kvalifiseringskamp mot San Marino. Selv ikke skottene kunne vel surre bort poeng i den kampen? Vel, den skulle spilles først, og vi betalte oss inn med £5 hver, og fant på innsiden store bunker med kampprogram som man kunne forsyne seg av gratis. Nå er det vel ingen overraskelse at jeg gjerne skulle ha sett at kamparenaen var St. Mirrens flotte gamle hjemmebane Love Street (som også den offisielt het St. Mirren Park), men den er jo dessverre historie etter å ha vært klubbens hjemmebane i perioden 1894-2009. I 2009 sto nye St. Mirren Park ferdig, og klubben hadde fått en ny og funksjonelt flott stadion. Slike som meg savner imidlertid karakteren, og de fire tribunene er i identisk stil. Som sagt flott og funksjonelt, men for meg personlig blir det også temmelig anonymt og trist.
Man kan ikke se kamp i Skottland uten å unne seg en scotch pie eller to, og med en pai i hver hånd kunne jeg snart fra vår posisjon på hovedtribunen East Stand se lagene gjøre seg klare til avspark i denne åpningskampen for skottene i en gruppe 4 som også inneholder Kroatia, Tsjekkia, Hellas og Litauen. San Marinos unggutter hadde allerede spilt to kamper og dermed vært involvert i de eneste to som hadde blitt spilt så langt. Ikke overraskende hadde de tapt begge, hjemme mot Litauen og borte mot Hellas. Nå skulle de forsøke å stå imot skottene, og de hadde faktisk et skudd på mål i kampens første minutt. Det var dog et ufarlig langskudd som gikk rett på keeper, og dette skulle bli gjestenes eneste avslutning på mål denne kvelden. Deres taktikk gikk åpenbart ut på å hindre baklengs så lenge som mulig, der de la seg med bortimot hele laget i forsvar.
Det var total enveiskjøring og egentlig kun et spørsmål om tid før skottene fikk hull på den berømte byllen. Som gammel Reading-fan var det interessant å se at klubben var representert ved både Tom McIntyre og Jordan Holsgrove, og sistnevnte var svært delaktig da Skottland tok ledelsen idet matchuret hadde passert 20 minutter. Etter flott veggspill mellom ham og Allan Campbell grep gjestenes venstreback Alessandro Tosi inn for å avverge situasjonen, men han endte i stedet opp med å feie ballen opp i krysset på eget mål. 1-0, og skottene hadde fått blod på tann. Også Rangers var representert ved et par mann, selv om Glenn Middleton var på lån hos Hibs. Han misbrukte i det 26. minutt en kjempesjanse da han styrte ballen like utenfor, men to minutter senere gjorde han det godt igjen. St. Mirren-spiller Kyle Magennis dundret nedover kanten, og da hjemmehelten trakk seg inn og la tilbake til Allan Campbell gjorde San Marinos keeper en god parade da han stoppet avslutningen, men Middleton satt inn returen. Det kunne og burde vært mer, men Skottland misset flere store sjanser, og ikke minst Connor McLennan presterte å heade over fra glimrende posisjon på blank goal.
Dermed 2-0 halvveis, og skottene visste nok at jobben allerede var gjort. Holsgrove testet bortekeeperen tidlig i andre omgang, men de unge skottene kontrollerte nå rett og slet kampen i et slags andregir uten å gjøre mer enn de behøvde. De hadde en og annen mulighet til å øke ytterligere, men må nok trene litt på avslutninger. San Marino var overhodet ingen trussel, og etter en transportetappe av en andreomgang endte det 2-0 foran 1 542 tilskuere. Jeg gikk for å ta 21.25-toget sammen med Dan, og tilbake i Glasgow ble han med på nok en tur innom The Horseshoe Bar på vei fra Glasgow Central til Glasgow Queen Street. Ikke langt fra sistnevnte stasjon ligger utestedet The Ark, som jeg også valgte å sjekke ut mens Dan gikk for å finne sin buss tilbake til Newcastle. Etter å ha drukket opp og latt toget frakte meg det ene stoppet til Charing Cross, måtte jeg også ta en tur innom puben The Bon Accord som lå rett på andre siden av motorveien M8. Etter å ha helt nedpå dagens siste pint var det bare å igjen krysse veien over til hotellet for å finne senga.
Scottish ground # 41:
Scotland U21 v San Marino U21 2-0 (2-0)
U21 European Championship qualifier
St. Mirren Park (at St. Mirren), 5 September 2019
1-0 Alessandro Tosi (og, 21)
2-0 Glenn Middleton (28)
Att: 1 542
Admission: £5
Programme: Free
Next game: 06.09.2019: Montrose Roselea v Banchory St. Ternan
Previous game: 04.09.2019: Swinton Athletic v Wakefield AFC