Søndag 08.09.2019: Dundee v Elgin City
Heldigvis hadde jeg vært noenlunde fornuftig og trukket meg tilbake en stund etter midnatt snarere enn å ende opp på galeien og stå løpet ut til stengetid ute i Fraserburgh på lørdagskvelden. Det var jeg glad for da jeg våknet av alarmen og hoppet i dusjen, og nokså frisk og rask (i den grad jeg kan karakterisere meg som det) sjekket jeg ut fra Cheers Cafe Bar & Tavern og tuslet opp til stedet der buss 67 skulle starte sin ferd mot Aberdeen klokka 08.20. Jeg hadde allerede dagen før, på min ferd opp fra Aberdeen, betalt £18,50 for en returbillett som lot meg reise tilbake dagen etter, og jeg hadde nå rundt halvannen times busstur foran meg. Ved ankomst Aberdeen hadde jeg god tid før jeg skulle ha 11.27-toget videre sørover, og det var da også planen, slik at jeg hadde tid til å få i meg en skikkelig frokost.
Appetitten hadde også fått tid til å bygge seg opp litt på veien ned fra Fraserburgh, så en full scottish breakfast som selvsagt inkluderte både haggis og black pudding gjorde godt der jeg inntok frokosten ved Wetherspoons-puben The Archibald Simpson. Vel tilbake på jernbanestasjonen var det sannelig også tid til et aldri så lite glass cider på stasjonspuben The Aberdeen Hero før jeg tok plass på jernhesten. Jeg hadde betalt £12 for at ScotRail skulle frakte meg ned til Dundee med dette toget, og det brukte de omtrent en time og ti minutter på. Ved Dundee stasjon registrerte jeg umiddelbart de store endringene siden mitt forrige opphold i byen, og jeg kjente meg knapt igjen hverken inne på stasjonen eller da jeg kom meg ut.
Dundee ligger på nordsiden av ‘fjorden’ Firth of Tay, på den skotske østkysten, omtrent seks norske mil nord-nordøst for Edinburgh. Med et innbyggertall på rundt 150 000 er Dundee Skottlands fjerde største by, og dens vekst på 1800-tallet hadde først og fremst sammenheng med jute-industrien som vokste frem her. ‘RRS Discovery’ var polarskuta som Robert Falcon Scott brukte, og hun ble ikke bare bygget her i Dundee, men ligger nå også nede i havna som museumsskip et steinkast fra byens jernbanestasjon. Dette området av byen var nå som sagt totalt ugjenkjennelig, for byen har fått en aldeles vanvittig ansiktsløftning som visstnok ble påbegynt allerede i 2011 og skal ha hatt en prislapp på utrolige 1 milliard pund!
Heller ikke denne gang hadde jeg tid til å ta en nærmere kikk på polarhelten Scott sitt skip, men denne gang var i hvert fall faktisk fint vær da jeg ankom Dundee, og det var sannelig ikke noen selvfølge i en by som gjerne har vist seg fra en værmessig langt tristere side ved mine tidligere besøk. Rett utenfor en av stasjonens nye utganger er det også bygget nytt hotell som skulle bli min base denne dagen. Jeg hadde betalt £47 for overnatting ved byens nye Sleeperz-hotell, og fikk raskt sjekket inn og slengt fra meg pikkpakket. Deretter kunne jeg begynne å tenke så smått på dagens kamp, men først var det naturligvis tid til et pub-besøk eller to, og jeg var innom både Trades Bar og The Pillars før jeg lot en av byens busser frakte meg oppover mot området der byens to fotball-storheter holder til.
Dundee har hatt en nokså frynsete rykte, men det skal bli spennende å se hva ansiktsløftningen i sentrum vil ha å si for dette (her hjemme har jo ikke minst Drammen hatt suksess med dette). Selv om det ikke er byens skyld, gir også Dundee meg personlig assosiasjoner til en uheldig episode da jeg for noen år siden skulle se Dundee-derbyet på Dens Park men ble offer for det komplette tog-kaos i Newcastle og først kom meg nordover såpass sent at jeg ankom Dundee idet kampen var i ferd med å avsluttes. Nå fikk jeg jo omsider med meg det derbyet på Tannadice, men det irriterer meg fortsatt en smule at jeg ikke fikk sett det på Dens Park den gangen, og da jeg først kom meg dit var det vel ikke helt det samme da Hamilton Academical sto på motsatt banehalvdel. Men nok om det..
Nå var det på tide med en revisit til Dens Park for igjen å se kamp der, og etter å ha latt bussen frakte meg opp bakkene som går konstant oppover fra sentrum, hoppet jeg av ikke altfor langt fra dagens kamparena og ladet opp med en pint ved The Troll Inn før jeg passerte Dundee Uniteds hjemmebane Tannadice Park mens jeg så Dens Park et steinkast lenge borte i veien. De fleste vil jo vite at disse to er de nærmeste naboer hva gjelder profesjonelle britiske fotballklubber (selv om det for ordens skyld ikke er noe sammenlignet med eksempelvis Squires Gate og Blackpool Wren Rovers i Blackpool), og det er deilig at de har hatt hvert sitt stadion så nære hverandre. De ville nok dessverre aldri vært aktuelt å bygge to i dag, og banedeling på nytt felles stadion har da også vært tema ved flere anledninger. Gudene forby!
Dens Park må også sies å være min klare favoritt av de to, og jeg registrerte at det klassiske anlegget fortsatt også har de herlige, gamle flomlysmastene av den klassiske sorten som nostalgiske feinschmeckere setter pris på. Jeg oppsøkte billettluka og betalte £10 for en billett på kortsiden Bobby Cox Stand, som jeg også så kampen fra forrige gang. Derfra ville jeg ha fin utsikt over til den flotte, klassiske hovedtribunen på den nordlige langsiden. Jeg betalte også £2 for et eksemplar av dagens kampprogram, og etter å ha sett klubben avertere av et 16-siders program i anledning kveldens kamp, ble jeg når sant skal sies noe overrasket over det jeg fikk. Det viste seg nemlig at det dreide seg om en slags ‘utbretts-variant’ der halvparten av ‘sidene’ utgjorde en plakat av en av spillerne.
Dundee FC ble stiftet i 1893, og fikk umiddelbart innpass i den skotske Football League som det året utvidet med en andredivisjon. Dundee ble imidlertid plassert rett i den øverste divisjonen, og har også holdt seg der i store deler av sin historie. Klubben hadde sin storhetstid på begynnelsen av 1960-årene, da selveste Bill Shankly ledet klubben til deres første og hittil eneste ligatittel i 1962. Påfølgende sesong tok de seg helt til semifinalen i den europeiske serievinnercupen, som den gang var det gjeveste europacupen (før ‘Champions’ League-våset). Både Köln, Sporting Lisboa og Anderlecht ble slått ut får man omsider måtte gi tapt for AC Milan. Etter å ha tapt klart i Milano, hjalp det lite at returkampen på Dens Park ble vunnet.
Dundee har også vunnet den skotske cupen, men det skjedde så langt tilbake som i 1910, da Clyde ble slått etter to omkamper. Siden den gang har de fire ganger vært tapende finalist i den turneringen, mens de etter i hvert fall har vunnet tre av de seks ligacup-finalene de har spilt. Sist gang var i 1973/74-sesongen, så også det begynner å bli en stund siden. Imidlertid har de også to triumfer i Challenge Cup, som vel kan beskrives som en slags skotsk variant av Football League Trophy, og det har da også sammenheng med at klubben i de senere år i langt større grad enn tidligere har hatt visitter nede på nivå to. Det er da også der de nå er å finne, etter at de så sent som forrige sesong endte som jumbo i Premiership og rykket ned.
Dens Park ble åpnet i 1889, og har siden den gang vært hjemmebane for Dundee som da flyttet fra sin tidligere hjemmebane Carolina Port. Opprykket tilbake til toppdivisjonen i 1999 resulterte dessverre i at de tidligere ståtribunene på kortsidene måtte erstattes av nye moderne sittetribuner som kom på plass i løpet av kun 82 dager. Disse er temmelig like av utseende og har begge en tilskuerkapasitet på rundt 3 000. Det er på langsidene man ser tydelige spor etter anleggets karakter, og til venstre fra der jeg sto skuet jeg over på den mektige Main Stand. Den er en av stadig færre gjenværende som ble tegnet av stadion-arkitekten fremfor noen; Archibald Leitch. Når man ser over på Main Stand er det lett å se bevis på at anlegget tidligere var noe ovalt, og det betyr at dersom man sitter midt på hovedtribunen vil man faktisk være lenger fra banen enn ute på flankene. Den er dog flott å se på, selv om den med sine støttepilarer nok kanskje kan være litt mindre fin å se ut fra her og der.
På motsatt langside har man den tidligere ståtribunen South Stand som kun strekker seg rundt 2/3 av banens lengde, og her ser man straks at det har vært snakk om en klassisk tribune. Dessverre ble også den i 1990-årene sterilisert noe og omgjort til sittetribune, og restene av betongavsatsene for ståplasser er fortsatt synlig på den ene flanken som ved begge mine besøk har virket utilgjengelig for publikum. Dessverre er det ikke alle som setter like stor pris på klassiske fotballstadioner, og skumle planer har nok en gang dukket opp. Klubben har kjøpt en tomt ved Camperdown oppe i byens nordvestlige utkant, der de har store planer om et nytt stadion. Det vil bety at Dens Park beklageligvis ikke vil ha lenge igjen, så kanskje var dette min siste visitt der..?
Jeg nevnte tidligere Dundee sine eskapader i skottenes Challenge Cup, som etter hvert har utviklet seg til en stadig mer merkelig turnering. Slik man i England valgte å ødelegge Football League Trophy med å åpne for U23-lag fra klubber i PL og Championship, har man i Skottland tatt det enda et skritt lenger. Ikke bare får U21-klubbene fra Premiership-klubbene delta, men i tillegg har de også invitert klubber fra toppdivisjonene i Wales, Nord-Irland og Irland, i tillegg til et utvalg klubber fra engelske Conference Premier. Det var denne turneringen det skulle spilles kamp i denne dagen, og jeg hadde hatt en diskusjon med meg selv om hvorvidt jeg skulle boikotte hele greia, men det har ikke vært like omdiskutert i Skottland, og jeg valgte til slutt å dra denne gang.
Dundee kom fra et knusende derby-tap etter ha fått 2-6 i sekken hos naboen på Tannadice en drøy uke tidligere, og når nå lille Elgin City fra League Two kom på besøk i turneringens tredje runde, skulle de mørkeblå reise kjerringa og få en opptur mot et lag to divisjoner under. Det hele så ut til å gå som forventet da Dundee tok initiativet i første omgang, og den hjemvendte sønn Kane Hemmings tvang frem en god redning fra Elgin-keeper Thomas McHale før Shaun Byrne fikk et tilsynelatende velfortjent gult kort for å ha forsøkt å filme seg til straffe. I det 18. minutt tok høyreback Cammy Kerr affære og fyrte fra drøyt 25 meter av et skudd som suste i mål til 1-0. Dundee fortsatte å styre showet, men skapte ikke all verden foran mål, og måtte et par ganger reddes av keeper Calum Ferrie da Elgin kom på skumle kontringer. Det sto 1-0 halvveis, og Dundee-manager James McPake var kanskje ikke altfor imponert over det han hadde sett.
Majoriteten av de 1 619 tilskuere var i hvert fall ikke imponert av hva de så etter hvilen, selv om Dundee hadde flere sjanser tidlig i andre omgang. Jeg hadde akkurat returnert til min plass med et scotch pie da innbytter Andy Nelson skjøt like utenfor, og gjestenes keeper måtte igjen i aksjon da Jordan McGhee headet en corner på mål. Deretter var det gjestenes Kane Hester sin tur til å skyte like utenfor, men snaut tolv minutter ut i omgangen kunne de tilreisende juble da Rabin Omar fant nettmaskene og utlignet til 1-1 med et flott skudd fra rundt 16-meteren. Kun to minutter senere ble det enda bedre for gjestene. Dundee-keeperen kolliderte med Hester, dommeren vinket spillet videre og ballen havnet hos Shane Sutherland som satt inn 1-2 i det åpne målet. Ferrie fikk deretter se det røde kortet for den nevnte duellen, så nå var det en tøff oppgave for de mørkeblå.
Etter dette virket de da heller aldri i stand til å true Elgin-målet på alvor, og Brian Cameron kunne fort økt bortelagets ledelse med et skudd som suste like over. Det nærmeste Dundee kom, til tross for et press mot slutten, var en heading fra Josh Meekings som Elgin-keeperen hamlet opp med. Dermed endte det 1-2, og sjokkerte Dundee-fans måtte innse at de var slått ut, mens noen reagerte med pipekonsert. En kar jeg snakket med på en av byens puber litt senere mente dette var et absolutt lavmål i Dundee FCs historie. Etter at jeg dagen før hadde gjestet herlige Bellslea Park i Fraserburgh, visste jeg at Dundee som et av datidens skotske fotball-storheter i 1958/59-sesongen tapte for Highland League-klubben Fraserburgh og at det av mange anses som tidenes cupskrell i den gjeveste skotske cupen, men jeg unnlot å nevne dette.
Jeg bestemte meg uansett for å gå tilbake mot sentrum, siden det er nedoverbakke hele veien, og også fordi jeg ville passere et utall puber. I Skottland er det ofte bare å speide etter den røde T-en til Tennent’s, og i tur og orden var jeg innom The Barrels, Bowbridge Bar, The Hill Bar, Cookies Bar og Ladywell Tavern før jeg stakk innom Spoons-puben The Counting House for å få i meg en porsjon haggis, neeps & tatties. Deretter gikk turen videre til The Old Bank Bar og The Bank Bar, før kvelden ble avsluttet med en tur innom det gode vannhullet Phoenix og et trivelig gjensyn med The Nether Inn. Det var siste dag i Skottland, så det var bare å gjøre det meste ut av det før jeg returnerte til hotellet for å få noen timer på øyet. Værgudene hadde for en gangs skyld vært på min side i Dundee, og det hadde tross alt vært et trivelig gjensyn med Dens Park også. Men det spørs om ikke dette dessverre også ble min siste kamp der.
Revisit:
Dundee v Elgin City 1-2 (1-0)
Scottish Challenge Cup
Dens Park, 8 September 2019
1-0 Cammy Kerr (18)
1-1 Rabin Omar (57)
1-2 Shane Sutherland (59)
Att: 1 619
Admission: £10
Programme: £2
Next game: 09.09.2019: England U21 v Kosovo U21 (@ Hull City)
Previous game: 07.09.2019: Fraserburgh v Forres Mechanics
