Hadley v Harpenden Town 07.04.2022

 

Torsdag 07.04.2022: Hadley v Harpenden Town

Jeg våknet opp i en av mine favorittbyer, men skulle nå midlertidig forlate Glasgow etter min lyn-visitt med base der på onsdagen, og ferden skulle nå gå sørover igjen. Jeg hadde blinket meg ut 08.36-toget fra Glasgow Queen Street til London Euston, og nøyde meg frokost i form av smørbrød fra en Sainsburys-sjappe jeg passerte på vei til togstasjonen. Jeg fikk meg litt søvn på turen sørover, og etter en togtur på rundt fire og en halv time, steg jeg av i den engelske hovedstaden og unnet meg en rask røykepause før jeg lot tubens Victoria Line frakte meg fra Euston til Finsbury Park. Derfra kom jeg meg med toget som bragte meg til Hertfordshire-byen Hatfield, som etter hvert hadde blitt valgt som base denne dagen.

Som vanlig er på torsdager, var kamputvalget nokså begrenset, for å si det forsiktig, og under planleggingen av turen hadde jeg tidlig sett på en revisit til Esh Winning i Northern League, ettersom jeg ikke var var kar om å finne andre alternativer som ville by på en ny bane. Det hadde da også vært trivelig med et gjensyn med Esh Winning og West Terrace, som jeg også begynte å planlegge for, men det er tross alt litt artig med en ny bane også, og jeg hadde ikke kommet så langt som å booke overnatting for denne dagen da det dukket opp et nytt alternativ mye lenger sør. Hadley skulle ta imot Harpenden Town i Spartan South Midlands League Premier Division, og selv om det bød på en betydelig lenger reisevei ned fra Glasgow, lot jeg meg friste av en ny destinasjon, og jeg er jo heller ikke den som lettest lar meg avskrekke av slikt.

Den siste etappen fra Finsbury Park til Hatfield tok 15-20 minutter, og i en vind som truet med å blåse meg overende strenet jeg nokså raskt over veien til puben The Great Northern for å unne meg en rast. Man vet jo av erfaring hvor strikse Travelodge-kjeden kan være på at innsjekking først begynner klokken 15.00, og det var fortsatt en stund til, så jeg kunne like gjerne kose meg med en pint her før jeg igjen krysset veien og beordret en av drosjekuskene som sto der i retning av stedets Travelodge-hotell, siden det skulle være en halvtimes spasertur unna. Jeg hadde betalt £41,99 for overnatting der, og etter å ha sjekket inn og installert meg, slappet jeg faktisk av litt på rommet før jeg gikk ut igjen. Rett på andre siden av parkeringsplassen på utsiden ligger Wetherspoons-puben Harpsfield Hall, og siden det tross alt var torsdag og ‘Curry Club’ inntok jeg en middag der før jeg fant frem til bussholdeplassen for bussen som skulle frakte meg ned til Arkley, eller mer nøyaktig…Barnet Gate.

Dette er en husklynge som sammen med Rowley Green og Arkley utgjør landsbyen Arkley, som hører inn under London-bydelen Barnet, men som ligger helt ved Greater London sin grense mot Hertfordshire. Vi befinner oss for øvrig her omtrent 17 kilometer nord-nordvest for Charing Cross, som gjerne er referansepunktet for det sentrale London. Sagt på en annen måte, befinner vi oss her mellom Barnet, Borehamwood og Edgware. Jeg hadde hoppet av bussen rett utenfor puben The Gate, som ligger få meter fra kveldens kamparena, Brickfield Lane, og foretok en aldri så liten oppladning der før jeg krysset veien og gikk opp til inngangspartiet for å betale meg inn med £7 og bytte ytterligere £2 for turens første program – en 16 siders blekke av flott utseende som inneholdt alt det man forventet.

Hadley FC ble stiftet i 1882, og startet med spill i North Middlesex league, før de i 1922 tok plass i Barnet & District League. De var også innom flere andre ligaer før de i 1970 ble med i Mid-Herts League, der de vant ligatittelen i både 1976 og 1977, og deretter tok steget opp i Hertfordshire County Senior League. De tok plass i Division Three, og etter å ha vunnet den på første forsøk ble de spesielt nok flyttet opp til Division One snarere enn Division Two. De tok dog nivået på strak arm, og en andreplass var nok til nytt opprykk til Premier Division, slik at de nå hadde rykket opp tre divisjoner på to år(!). De rykket imidlertid ned igjen i 1984, og et år senere forlot de ligaen til fordel Southern Olympian League. I 1999 var de tilbake i Herts County Senior League, og noen år senere var de også tilbake i Premier Division.

I 2004 vant de toppdivisjonen, og forsvarte den året etter. Da de mot slutten av 2006/07-sesongen søkte opprykk til Spartan South Midlands League, ble det blokkert av Herts County Senior League. Hadley svarte med å trekke seg fra sistnevnte liga og spille sesongen etter i West Herts Saturday League før de sendte ny søknad til Spartan South Midlands League. Denne gang ble den godkjent, og Hadley tok der plass i Division Two. To andre plasser og to opprykk på to år fulgte, og dermed var de å finne i SSML Premier Division, der en tredjeplass i 2018/19 er foreløpig bestenotering. Etter den sesongen ble de flyttet sidelengs over i Essex Senior League, men etter to sesonger som ikke ble fullført, ble de før inneværende sesong flyttet tilbake igjen.

Jeg vet ikke hvor lenge det har blitt spilt fotball på Brickfield Lane, men Hadley flyttet inn her i 1992, etter å ha benyttet flere andre baner før den tid. Brickfield Lane var nok meget spartansk på den tiden, for Hadley måtte tidlig i 2008/09 forlate anlegget for å banedele hos Potters Bar Town, og var ikke tilbake før i 2016, da Brickfield Lane hadde fått flomlys og en tribune. Nå har de en liten sittetribune av den prefabrikerte sorten som står midt på den ene langsiden, og både på motsatt langside og på den nærmeste kortsiden er det en seksjon med overbygg for et antall stående tilskuere. Jeg nevnte flomlysene, og en kar fortalte meg før kamp at det hadde vært en lang kamp mot naboer for å få tillatelse til å installere de, og at det vel var snakk om flomlys som kan heves og senkes.

Med tanke på at det var torsdagskamp var det ikke spesielt overraskende å finne flere andre banehoppere her, og ikke minst var det et kjent fjes som møtte meg da jeg inntok klubbhusets bar. Groundhopperen Paul White hadde da også meldt fra om at han ville innfinne seg, og bød som lovet på en pint. Med seg som en gave til meg hadde han også også sesongens eksemplar av hans blekke, der han i ‘programform’ går gjennom sine kamper sesongen før. Hva gjelder kveldens kampprogram, kunne vi utfra tabellen der se at tittelkampen i Spartan South Midlands League Premier Division sto mellom New Salamis og Risborough Rangers, og at tetduoen hadde en solid luke ned til nettopp Hadley på tredje. Deretter fulgte Leighton Town og Flackwell Heath, før vi fant kveldens bortekamp Harpenden Town på sjette. Mellom sistnevnte og Hadley skilte det 13 poeng i favør kveldens vertskap, og det også med én kamp mindre spilt.

Ute på gressmatta tok Hadley tidlig initiativet og både Solomon Ofori og Luke Jupp testet Harpenden-keeper Alex Desmond, som hadde mest å gjøre av de to burvokterne. De fortsatte å presse på, men det manglet foreløpig noe i avslutningsfasen. Gjestene kom etter hvert også litt mer med, og Toby Syme hadde deres beste sjanse da han stupheadet like utenfor. Det var 0-0 halvveis, og i pausen måtte jeg nesten bare ta del i en slags pauseunderholdning Hadley tydeligvis har blitt kjent for. Her kan man kjøpe nummererte tennisballer som skal kastes ut på banen, og den som kommer nærmest midtsirkelen vinner potten. Det var dessverre en eller to som var nærmere enn den beste av mine tre baller, så det ble ingen gevinst på undertegnede denne gang.

Begge lag hadde vært frempå da Stephen O’Hara omsider sendte Hadley i ledelsen i det 64. minutt, og det var ikke helt ufortjent. Kun tre minutter senere sto det 2-0 etter at Zack Uribarri traff tverrliggeren og Jordan Edwards satt inn returen. Gjestene forsøkte å svare, men klarte aldri å presse frem noen redusering, og i stedet headet Excellence Muhemba inn 3-0 på en corner på overtid, slik at det til slutt endte 3-0. Nå kan det i ettertid også legges til at Hadley til tross for tredjeplass endte opp med å få rykke opp sammen med vinner New Salamis, siden toer Risborough Rangers ikke oppfylte stadionkravene. Jeg tok uansett raskt farvel med Paul og takket for meg for å haste ned til bussholdeplassen og komme meg med bussen tilbake til Hatfield, der jeg tok en svipptur innom Harpsfield Hall før jeg fant senga.

 

 

English ground # 528:
Hadley v Harpenden Town 3-0 (0-0)
Spartan South Midlands League Premier Division
Brickfield Lane, 7 April 2022
1-0 Stephen O’Hara (64)
2-0 Jordan Edwards (67)
3-0 Excellence Muhemba (90+2)
Att: 124
Admission: £7
Programme: £2

Next game: 08.04.2022: Lakenheath v Ely City
Previous game: 06.04.2022: Irvine Meadow XI v Hurlford United

More pics

This day on a map / this whole trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg