Tirsdag 22.08.2023: Liversedge v Newton Aycliffe
Når jeg nå skulle forflytte meg fra en base i Manchester til en base i Leeds, la jeg en liten plan som gikk ut på å hoppe av toget i Todmorden og innta en frokost der på veien. Som sagt så gjort, og etter å ha sjekket ut fra Travelodge-hotellet i nærheten, gikk jeg til Manchester Victoria og kom meg med 10.21-toget. Rundt 25 minutter senere sto jeg utenfor Todmorden stasjon og siktet meg inn på Wetherspoons-puben The White Hart på andre siden av veien. Lykkelig uvitende om plunderet som skulle følge i kjølevannet av min stopp i koselige Todmorden bestilte jeg meg en full english breakfast og la selvsagt til black pudding. Jeg tok meg selv i å tenke at det var dette jeg skulle ha gjort dagen før, da jeg kom motsatt vei og hadde tid å slå i hjel, men det hjelper lite å være etterpåklok.
Da siste rest var av maten var svelget og glasset med j2o var tømt, gikk jeg videre til The Wellington, der jeg unnet meg en pint mens jeg ventet på 12.43-toget som jeg hadde siktet meg inn på. Det skulle ta meg videre til Leeds, men da det ankom et par minutter forsinket, ble det deretter stående på Todmorden stasjon uten å røre seg. Vi ble informert om at det grunnet en signalfeil i området mellom Rochdale og Hebden Bridge – der vi jo befant oss – ville bli heftige forsinkelser. Da vi omsider fikk kjøre videre, var det kun til neste stasjon, Hebden Bridge, der vi igjen ble stående og vente på ytterligere beskjed om hvorvidt vi kunne fortsette eller om toget måtte kanselleres. Jeg benyttet til og med anledningen til å gå ut og unne meg en røykepause og strekke litt på bena, før vi etter en lang ventetid fikk beskjed om at toget skulle fortsette som direkte-tog rett til Leeds. Vi var da én time og 13 minutter forsinket.
Da jeg omsider ankom Leeds, var da bare å umiddelbart gå til Russell Scott Backpackers Hostel, der jeg hadde betalt £38 for overnatting. Etter å ha sjekket inn, var det ikke noe poeng å sitte på rommet der og surre, men på veien tilbake unnet jeg meg i det minste en rask vanningspause på The West Riding. Deretter ble jeg igjen offer for ytterligere kluss med kollektivtrafikken, for bussen jeg skulle ha mot Cleckheaton kom rett og slett ikke, og det gjorde heller ikke den neste, eller den etter der igjen. Selskapet var på sin Twitter-konto hjelpsomme nok til å svare at «det var leit å høre»(!!), uten at man ble noe smartere av den grunn. Noen av de mange andre som ventet, ga opp og benyttet andre busser eller bare forsvant; muligens mot jernbanestasjonen. Det var dit jeg også gikk da jeg ga opp etter at minst fire busser hadde uteblitt, så jeg tok i stedet toget ned til Dewsbury for å busse opp til Cleckheaton derfra.
Selvsagt var også dette toget forsinket, og ble ytterligere forsinket på veien fra Leeds til Dewsbury. Jeg begynte derfor å frykte at jeg skulle miste bussforbindelsen derfra, men det holdt med et lite minutts margin. Likevel skulle jeg gjerne hatt litt bedre tid i Cleckheaton, der jeg gikk av bussen først i 18-tiden, men det tross alt var bare å gjøre det beste ut av det. Jeg vurderte å gå rett til kveldens kamparena, Clayborn Ground, der Liversedge skulle være vertskap for Newton Aycliffe, men fant ut at jeg selvsagt hadde tid til i hvert fall én pub-visitt, og det ble Wetherspoons-puben The Obediah Brooke som fikk æren av å bli besøkt som åsted for siste oppladning før jeg trasket ned mot Clayborn Ground.
Cleckheaton er en by som ligger midt i grevskapet West Yorkshire; sør for Bradford, sørvest for Leeds, og nordøst for Huddersfield. Som en del andre byer i dette området, har Cleckheaton en fortid der tekstilindustrien sto sterkt, men den er nå en saga blott. Byen hadde også egen jernbanestasjon som imidlertid ble nedlagt i 1965, og det var derfor jeg hadde ankommet ved hjelp av buss. Ved forrige folketelling hadde Cleckheaton et innbyggertall på bortimot 17 000. Med rundt tre kvarter til avspark var jeg på plass utenfor Clayborn Ground etter å ha passert bortelagets parkerte buss oppe i veien, og med £10 kunne jeg betale meg inn. For ytterligere £2,50 ble jeg innehaver av et eksemplar av kveldens 32-siders kampprogram som jeg kunne studere nærmere over en pint i klubbhusets bar.
Liversedge FC ble stiftet i 1910, og konkurrerte først i Bradford League, som de vant våren 1921. Etter den påfølgende sesongen var de med å stifte West Riding County Amateur League, og med tre ligatitler i løpet av 1920-årene var de en dominerende kraft i den ligaens første år. Også 1960-årene ble kronet med tre ligatitler i den ligaen, som de med unntak av et par sesonger etter andre verdenskrig hadde tilhørt siden 1922. Det var i 1972 at de forlot ligaen etter å ha fått innvilget sin søknad om medlemskap i daværende Yorkshire League, som da hadde tre divisjoner. De sikret seg opprykk på første forsøk, og hadde spilt seg opp i den ligaens toppdivisjon noen år før den i 1982 slo seg sammen med daværende Midland League og stiftet dagens Northern Counties East League. Våren 1991 hadde de spilt seg opp til den ligaens Premier Division, der de skulle bli værende i 30 år.
Våren 2006 kvalifiserte Liversedge seg sportslig for opprykk, men ble værende i NCEL Premier Division da deres hjemmebane ikke oppfylte kravene for spill i Northern Premier League. Etter de to Covid-sesongene som måtte avbrytes, valgte man å beregne opp- og nedrykk ut fra poengsnitt, og dermed kunne Liversedge omsider feire opprykk til Northern Premier League Division One East i forkant av 2021/22-sesongen. Den divisjonen tok de med storm og sikret seg divisjonstittelen og opprykk til NPL Premier Division, men der fikk de det tøft og endte nest sist, slik at de nå er tilbake i NPL Division One East, som for de uinnvidde er ensbetydende med non league step 4 (eller nivå 8 totalt i den engelske fotballpyramiden).
Klubbens hjemmebane, Clayborn Ground, hadde tidligere en heftig helling, men den ble flatet ut sommeren 2005, da klubben brukte premiepengene etter en sesong der de hadde spilt seg frem til fjerde kvalifiseringsrunde av FA cupen. Dette er et trivelig sted å se fotball, og man ankommer på den ene kortsiden, der klubbhusets bar og dens store utendørs platting med benker etc og finfin utsikt til banen som. På denne kortsiden har man også, ved siden av inngangspartiet, et overbygg som gir tak over hodet til stående tilskuere. Midt på den ene langsiden har man anleggets hovedtribune, som er en sittetribune, og til begge sider for denne er det seksjoner med åpen terracing.
Tilskuerrekorden som lyder på 1 559 stammer fra en kamp mot en av de lokale rivalene, Ossett United, og ble satt så sent som i januar 2022. Det var neppe noen som trodde at den skulle være truet når Netwon Aycliffe kom på besøk denne tirsdagskvelden, og det var den da heller ikke. Det var to hittil poengløse lag som skulle møtes denne kvelden, så minst én av klubbene ville starte sesongens poengfangst. Ikke bare hadde begge blitt slått ut av FA cupen allerede i dens extra preliminary round, for begge sto som sagt også uten poeng i serien hittil. Mens Liversedge hadde spilt to kamper i ligaen, hadde imidlertid Newton Aycliffe kun spilt én fordi de måtte ut i omkamp i FA cupen.
Det var vertene Liversedge som uten tvil kom best i gang, og i det kampens fjerde minutt driblet Laurence Sorhaindo seg inn i feltet og avsluttet i det bortre hjørnet. 1-0 til hjemmelaget, og de virket heltente og veldig interessert i å reise kjerringa etter den foreløpig dårlige sesongstarten. Etter dette fikk de 245 betalende tilskuerne se en omgang der det var en rekke dødballer begge veier, men sjansene var det Liversedge som spilte seg frem til. Joe Walton kunne med litt hell scoret både ett, to og kanskje til og med tre mål alene i løpet av første omgang, mens hans lagkamerat Jack Stockdill også testet bortekeeper Daniel Cameron. Hans motpart i Sedge-målet, Jordan Porter, hadde noe mindre å gjøre, for Newton Aycliffe slet litt med å komme til de store sjansene, og det sto fortsatt 1-0 til pause.
Liversedge fortsatte sin dominans etter hvilen, og i andre omgangs tiende minutt noterte Sorhaindo seg for sin andre scoring for dagen da han doblet ledelsen med en heading. Vi nærmet oss halvspilt omgang da Alex Wollerton la på til 3-0 med et lavt skudd som fant veien til nettmaskene ved den bortre stolpen. Minutter senere kunne de økt igjen, men skuddet fra Kurt Harris gikk like over. Med drøyt ti minutter igjen traff han imidlertid der han skulle da han på flott vis headet inn 4-0. Newton Aycliffe sin største sjanse i kampen kom på overtid, men keeper Porter fikk parert avslutningen. I stedet satt Jack Hardacre kronen på verken for Liversedge drøyt fem minutter på overtid, da han fastsatt sluttresultatet til 5-0.
En meget overbevisende seier for Liversedge, som dermed plukket opp sine tre første poeng for sesongen. Mens gjestene måtte reise skuffet hjem til County Durham, gikk jeg for å sette kursen tilbake mot Leeds, men jeg rakk en pint ved The Rose & Crown på veien til bussterminalen i Cleckheaton. Bussen som tidligere skulle ha fraktet meg fra Leeds til Cleckheaton var tydeligvis ikke pålitelig motsatt vei heller denne dagen, for den dukket ikke opp. Det virket fryktelig risikabelt å vente på dens neste og siste avgang, så i stedet tok jeg en annen buss til Bradford og kom meg med toget fra Bradford Interchange og tilbake til Leeds, der jeg umiddelbart gikk for å finne senga for å få litt søvn før jeg igjen skulle ta turen opp til Skottland morgenen etter.
English ground # 581:
Liversedge v Newton Aycliffe 5-0 (1-0)
Northern Premier League Division One East
Clayborn Ground, 22 August 2023
1-0 Laurence Sorhaindo (4)
2-0 Laurence Sorhaindo (55)
3-0 Alex Wollerton (67)
4-0 Kurt Harris (80)
5-0 Jack Hardacre (90+6)
Att: 245
Admission: £10
Programme: £2,50
Next game: 23.08.2023: Lochee United v Forfar United
Previous game: 21.08.2023: Cheadle Heath Nomads v Cammell Laird 1907
This day on a map / This whole trip on a map