Lørdag 09.04.2022: Berwick Rangers v The Spartans
Når jeg nå skulle nordover igjen, hadde planen vært å ta 08.26-toget fra Cambridge til Ely for å gjøre et av togbyttene der. Etter at jeg kvelden før hadde prestert å glemme igjen mobilen min i bilen til banehopperen Paul White, måtte jeg nå imidlertid endre litt på planene og heller ta et tidligere tog ned til London for å møte ham. Dermed ble det i stedet 07.45-toget til London Kings Cross, der Paul kom med tubens Metropolitan Line og fikk overlevert min telefon tidsnok til at jeg rakk å komme meg med 09.00-toget direkte fra Kings Cross til Berwick upon Tweed. Jeg sørget for å takke og belønne ham før han stakk for å spise frokost og finne ut hvilken kamp han skulle velge seg denne dagen, og jeg selv hastet mot perrongen for Edinburgh-toget.
Toget brukte rett i overkant av tre og en halv time opp til Berwick, og jeg fant snart ut at dette faktisk var det samme toget som jeg ifølge den opprinnelige planen skulle ha byttet til ved Peterborough, så jeg ankom faktisk ikke noe senere enn det jeg skulle ha gjort. Denne dagen hadde jeg vurdert en hel rekke kamper, og veldig tidlig kikket jeg på hjemmekampen til Soham Town Rangers nede i Cambridgeshire. Med tidlig avspark i St. Mirren v Rangers oppe i Skottland dagen etter betinget det imidlertid at jeg forflyttet meg nordover etter kamp, og det ville bli en veldig lang og kronglete reise. Derfor endte jeg omsider opp med å heller gjøre nok et forsøk på å se Berwick Rangers spille hjemmekamp på Shielfield Park, da jeg ville ha en langt enklere reise til Glasgow etterpå.
Berwick upon Tweed er Englands nordligste by, og ligger der grenseelven Tweed renner ut i Nordsjøen. Vi befinner oss her 90 kilometer øst-sørøst for Edinburgh og 105 kilometer nord for Newcastle upon Tyne. Byens sentrum ligger på den ‘skotske’ siden av Tweed, men akkurat her går selve grensen noen få kilometer nord for byen som i over 400 år var sentral i grensekriger mellom England og Skottland, og som i den forbindelse skiftet eierskap en hel rekke ganger. Berwick hadde ved folketellingen i 2011 drøyt 12 000 innbyggere, og fortsatt er det nokså mange av de som følger seg mer skotske; spesielt i den eldre delen av befolkningen. Det har blitt sagt av en tidligere ordfører at 25% av befolkningen i Berwick anser seg som engelskmenn, 25% som skotter, og 50% som ‘Berwickers’.
Berwick har nå vært en del av England siden 1482, og har forblitt en tradisjonell markedsby. Det er også en meget koselig by som for øvrig også har bevart visse arkitektoniske trekk fra tidligere tider; som bymuren fra middelalderen, festningsvollene, og det som skal være landets eldste kasernebygninger. De har dog ikke hatt like stort hell med sitt valg av vennskapsby, for deres norske vennskapsby er rett og slett Sarpsborg! Fire år tidligere – på min påsketur i 2018 – hygget jeg meg uansett der i byen, selv om det den gangen var en solid dose irritasjon over en bomtur grunnet avlyst kamp. Kampen jeg den gang skulle se ble faktisk avlyst for femte(!!) gang den kvelden. Jeg håpet jeg ville være heldigere denne gangen.
Jeg slepte med meg bagen ned til puben The Red Lion, som er en utpreget Rangers-pub, slik at jeg var blant ‘venner’ og fikk tillatelse til å slenge fra meg bagasjen der mens jeg var på kamp. Etter en pint der tuslet jeg videre nedover i sentrum, og jeg husket at jeg hadde satt pris på mikropuben The Curfew, så jeg satt kursen mot det vanningshullet og forlystet meg med et glass der før jeg gikk for å ta bussen utover mot dagens kamparena, Shielfield Park, som ligger på den andre siden av elven i forhold til sentrum – altså på den ‘engelske’ siden. Jeg steg av et kvartal eller to fra stadionet, og gikk dit for å betale meg inn med rundt tre kvarter til avspark. Denne gang skulle jeg få med meg kamp på Shielfield Park!
Berwick Rangers er noe så spesielt som en engelsk klubb som spiller i det skotske ligasystemet, og det har de gjort lenge. Man er jo her mye nærmere den skotske hovedstaden Edinburgh enn den nærmeste engelske storbyen, Newcastle. Den flotte klubblogoen vitner om at klubben ble stiftet i 1881, men det sies at nyere undersøkelser kan tyde på at 1884 kan være riktigere. Allerede i 1905 ble klubben medlem av det skotske forbundet og ble med i Scottish Border League, før det ble spill i Border Amateur league og deretter East of Scotland league. Berwick Rangers skal flere ganger ha søkt seg til den engelske North Northumberland League, men fikk aldri innpass. I 1951 fikk de omsider i stedet ta plass i Scottish Football League, der de tok plass i det som da het «C Division (North & East)».
Dette var i realiteten en tredjedivisjon som var nokså kortlevd og i stor grad besto av reservelag. Den ble (kanskje heldigvis) vraket i 1955, og Berwick og de andre som ikke var reservelag ble plassert i en utvidet Division B (som ble omdøpt til Division Two året etter). Berwick Rangers var et fast innslag i den skotske ligaens lavere divisjon helt frem til nedrykket i 2019. Deres beste ligaplassering er femteplassen på nivå to (i en tid da den skotske ligaen opererte med to divisjoner som var langt større enn i dag). I cupen har de visse enkeltresultater å skilte med, og i 1954 nådde de kvartfinalen i den skotske cupen der de tapte for Rangers. Ti år senere var de også semifinalist i ligacupen, men igjen var Rangers for sterke. Berwick fikk kanskje en liten revansj da de i 1967 slo ut selveste Rangers av den skotske cupen. Skandale for Rangers, og Berwick Rangers sitt kanskje stolteste øyeblikk.
I nyere tid med fire divisjoner har Berwick vært å finne i de to nederste, og gjerne på nivå 4. I 2019 var det slutt, og Berwick Rangers fulgte etter East Stirlingshire som den andre klubben til å rykke ned etter at man fikk på plass kvalik-ordningen der ligajumboen spiller kvalik mot en klubb fra feeder-ligaene. Den gang var det Lowland League-vinner Edinburgh City som til slutt slo Berwick over to kamper, og de to byttet plass, slik at Berwick Rangers måtte ta turen ned i Lowland League. Jeg betalte meg nå inn med £10, og fikk på innsiden byttet £2,50 mot et 24-siders kampprogram fra en programselger. Jeg fant ut at klubbens bar er å finne på utsiden, men man har mange rare regler, og da en unggutt tilbød seg å slippe meg ut og huske meg, kom hans overordnede ilende til og hevdet at reglene ikke tillot at jeg slapp inn igjen om jeg hadde gått ut for å gå i baren!
Jeg ble dermed på innsiden, og benyttet i stedet ventetiden til å kikke meg rundt på Shielfield Park, som er noe spesiell i den forstand at den også huser speedway. Berwick Rangers hadde tilbragt en nomadisk tilværelse inntil de i 1954 flyttet inn på den nye Shielfield Park. Grunnet økonomiske problemer var klubben i 1985 tvunget til å selge anlegget til lokale myndigheter og lease det fra de. På den vestlige langsiden har man hovedtribunen som er en sittetribune. Motsatt langside er det klassisk terracing med et overbygg kalt ‘Ducket Enclosure’ midt på. Når man står her, har man som interessant bakteppe bak hovedtribunen de store tankene til et firma som leverer råvarer til bryggeribransjen. Den nordlige kortsiden er utilgjengelig for publikum, og har uansett lite å by på. På motsatt kortside kan man stå om man vil, men man står i så fall et stykke unna grunnet svingen på speedway-banen.
Fra matutsalget fikk jeg meg to scotch pies og en Bovril, og etter å ha satt denne herligheten til livs, la jeg ut på en liten ‘runde’. Borte på ståtribunen på bortre langside kom jeg i prat med en vakt, og jeg lurte litt på hva slags tilskuertall speedway-klubben Berwick Bandits tiltrekker seg. Jeg har hørt at de trekker flere folk enn fotballklubben, men ble likevel litt overrasket da han fortalte at de ved forrige arrangement her hadde vært 4 000 tilskuere. Ved siden av ‘Ducket Enclosure’ sto det dessuten en kar og kikket over gjerdet, og det viste seg at East of Scotland League-klubben Tweedmouth Rangers spilte hjemmekamp med avspark klokka 14.00 på Old Shielfield rett ved siden av. Noen ville vel kanskje ment at et par minutters kikk over gjerdet var nok for å registrere kamp og en ny bane, men det var naturligvis ikke noe tema.
Tabellen i programmet bekreftet at Bonyrigg Rose allerede hadde vunnet Lowland League-tittelen på suverent vis, og at Berwick Rangers lå på en sjetteplass med dagens bortelag The Spartans på plassen foran seg uten mulighet til å kunne ta de igjen. Jeg kom i snakk med en hjemmesupporter som innrømmet at ikke nødvendigvis er så enkelt å returnere på direkten etter nedrykk til Lowland League nå når det også kommer opp tidligere Junior-klubber som har hoppet over i den ‘ordinære’ pyramiden. Jeg har jo en stund mistenkt at mange klubber fra den skotske Junior-fotballen holdt en mye høyere nivå enn Lowland League, og det sa han seg enig i. En annen ting med Lowland League er at de denne sesongen har tatt inn B-lagene til Rangers og Celtic. Det skulle være et prøveprosjekt på én sesong, men nå ville man fortsette dette og i tillegg også hente inn B-laget til Hearts. En uting, slik jeg ser det, og her er det ikke overraskende slik at klubbene med en del fans stemte mot, mens flere av de han kalte noe sånn som ‘ tulle-klubber’ (universitets-klubber, banedelende klubber uten særlig fans etc) hadde stemt for.
Det var ingen festforestilling de 456 tilskuerne var vitne til, og etter halvspilt første omgang hadde det vel egentlig ikke skjedd noen verdens ting av interesse. Det hadde dog vært en sjanse eller to begge veier da gjestenes angriper Cameron Russell noen minutter før pause ble meid ned av Berwick-keeper Andy McNeil på et vis som fikk tankene til å gå tilbake til VM-semien i 1982 og Harald Schumachers overfall på Patrick Battiston i VM-semifinalen. I motsetning til Schumacher fikk McNeil rødt kort, og da hjemmelaget ikke hadde noen reservekeeper på benken denne dagen, måtte spissen Lewis Baker ta på seg keeperhanskene. Det var fortsatt målløst halvveis
Berwick måtte altså spille hele andre omgang med én mann mindre, men var frempå med en heading fra Thomas Scobbie som gikk like over. Deretter holdt Spartans på å ta ledelsen på et frispark fra esten midtbanen som holdt på å utmanøvrere spissen i Berwick-målet men traff tverrliggeren. Berwick-spillerne jobbet hardt og klarte til tross for undertallet å demme opp for gjestene. Med et par minutter igjen fikk Spartans imidlertid sjansen, og spissen Baker i Berwick-målet leverte en flott dobbeltredning da han hindret både Blair Henderson og Sam Newman. Dermed endte det med 0-0 og poendeling, og min første målløse kamp på lang tid. Jeg gikk nokså raskt mot byen og hoppet på en buss med Berwick sentrum som destinasjon da den stoppet ved en bussholdeplass idet jeg passerte.
Jeg fikk hentet bagen ved The Red Lion, og registrerte at det var en forsinkelse på 25-30 minutter på toget til Glasgow, så jeg unnet meg en pint der før jeg spaserte tilbake til stasjonen og omsider kom meg med toget. Igjen var min base Premier Inn Glasgow City Centre St Enoch, der jeg denne gang måtte punge ut med £90 for overnatting. Etter å ha sjekket inn og installert meg, var det på tide å få seg en haggis-pizza på The Crystal Palace, og deretter gikk turen til en pub jeg gjerne er innom når jeg er i Glasgow; nemlig The Horseshoe. Siste stopp ble The Auctioneers, før jeg trakk meg tilbake og fikk meg litt søvn før søndagens bortekamp med Rangers.
Scottish (pyramid) ground # 45 / English ground # 530:
Berwick Rangers v The Spartans 0-0 (0-0)
Lowland League
Shielfield Park, 9 April 2022
Att: 456
Admission: £10
Programme: £2,50
Next game: 10.04.2022: St. Mirren v Rangers
Previous game: 08.04.2022: Lakenheath v Ely City
This day on a map / This whole trip on a map
