Torsdag 14.04.2022: Rangers v SC Braga
Jeg har som kjent fulgt Rangers sin ferd i Europa League med spesiell interesse denne sesongen, og var med på deres bortekamper mot både Brøndby i København og Crvena Zvezda (Røde Stjerne) i Beograd. Når restriksjonene endelig var så godt som fjernet og det også lot seg gjøre å dra på fotballkamp i Storbritannia igjen, så jeg selvsagt raskt på muligheten for å også få med meg Rangers sin hjemmekamp i kvartfinalen mot portugisiske Braga denne torsdagen. Jeg hadde faktisk også vurdert mulighetene for å se bortekampen i Portugal, men fikk det ikke til da jeg allerede ville være på tur i UK. Min Rangers-kompis Tony fra Preston hadde uansett tilbudet seg å hjelpe med billett til hjemmekampen, og selv om £59 trygt kan sies å være i det stiveste laget, sendte jeg ham pengene slik at han ordnet det.
Det var imidlertid noen timer til jeg etter avtalen skulle møte hans kjæreste Joanna når hun kom inn til Glasgow med toget, og jeg startet torsdagen med en frokost på Wetherspoons-puben The Counting House i selskap med Tom Morken. Da han deretter dro mot Newcastle, hadde jeg noen timer å slå i hjel, og jeg hadde dagen før sjekket ut en Stone Island sjappe i byen, der jeg fant en jakke jeg hadde veldig lyst på. De hadde dessverre ikke hatt den i riktig størrelse, og kanskje var det like greit, siden den tross alt kostet £1 290. Etter at jeg på vei til frokosten denne morgenen så noe lignende i et butikkvindu, stakk jeg nå innom House of Fraser og endte opp med å heller betale langt rimeligere £490 for en annen Stone Island jakke.
Sjelden en tur med stopp i Glasgow uten at jeg på et eller annet tidspunkt tar turen til Duke Street og besøker Rangers-puben Bristol Bar (og eventuelt også filialen av The Louden Tavern som også ligger der). Så også denne gang, så Bristol Bar ble neste stopp etter en veldig kort togtur. Etter et glass eller to der, hadde jeg ikke før kommet meg tilbake til Glasgow Queen Street før Tony tok kontakt for å si at han allerede var ferdig med dagens arbeidsøkt i Glasgow og at jeg kunne komme og møte ham. Ikke altfor langt fra Bridge Street tunnelbane-stasjon har en av de største Rangers supporterklubbene en sannsynligvis ikke helt offisiell og lisensiert bule, og det var dit vi dro etter at jeg hadde møtt Tony rett i nærheten.
Kort fortalt forlystet vi oss der noen timer, og jeg forsto også raskt at dette var stedet å gå om man var ute etter billetter, for karen som driver her er mannen fremfor noen når det gjelder Rangers-billetter. Foreløpig kunne han imidlertid ikke ordne meg en billett til helgens storkamp mellom Celtic og Rangers i den skotske cup-semifinalen på Hampden Park, så den hang fortsatt i en litt tynn tråd for min del. Uansett var fokuset for øyeblikket på kveldens kamp i Europa League, der Braga hadde vunnet den første kvartfinalen 1-0 hjemme i Portugal, slik at Rangers måtte ha et resultat for å ta seg videre. Vi tok etter hvert tunnelbanen videre til Ibrox, der det sydet av liv i området rundt det flotte stadionet.
Det burde jo være unødvendig å presentere Rangers, men klubben ble altså stiftet i 1872, og var i 1890 med å stifte Scottish Football League, der de delte tidenes første skotske ligatittel med Dumbarton. Siden den gang har klubben hanket en aldeles vanvittig mengde troféer, og sto blant annet med 55 ligatitler, 33 skotske cuptitler, 27 titler i ligacupen, samt den europeiske cupvinnercupen i 1972. Et annet og sannsynligvis litt mer ukjent faktum er at Rangers i 1886/87-sesongen deltok i den engelske FA Cupen, der de tok seg helt til semifinalen men tapte for den senere vinneren Aston Villa. Siden det denne kvelden var europacup som sto i fokus, kan det jo også nevnes at de allerede før cupvinnercup-tittelen i 1972 hadde vært tapende finalist i den turneringen i både 1961 (da de var første britiske klubb i en europacupfinale) og i 1967. Senere var de tapende finalist i nettopp den nye Europa League i 2008. da en horde av anslagsvis 250 000- 300 000 Rangers fans invaderte Manchester i forbindelse med den tapte finalen mot russiske Zenit St. Petersburg.
Det som i dag heter Ibrox Stadium ble i 1899 åpnet under navnet Ibrox Park (det samme som en tidligere hjemmebane ved siden av), og het det frem til den offisielle navneendringen i 1997. Stadionet har siden den gang gått gjennom en rekke ombygginger, rehabiliteringer og oppgraderinger, og har jo dessverre også vært åsted for to av de verste stadion-tragediene i britisk fotball. I 1902 ble 30 personer drept og 300 skadet da en tribuneseksjon i tre kollapset under en landskamp mellom Skottland og England, og i 1971 førte trengsel og påfølgende panikk til at gjerdene ved en av trappeseksjonene kollapset med 66 døde og 200 skadde som resultat. En av ombyggingene startet i 1929, og den gang var det stadion-arkitekten fremfor noen; Archibald Leitch, som var arkitekten bak den fantastiske hovedtribunen som fortsatt står der og heldigvis har blitt erklært verneverdig.
Tilskuerrekorden på Ibrox er på hele 118 567, og stammer fra en kamp mot erkerivalen Celtic i 1939. Det er samtidig også tilskuerrekorden for en britisk ligakamp på egen hjemmebane. På første del av forrige århundre var forresten Glasgow faktisk hjemsted for de tre største fotballstadioner på planeten, og på dette tidspunktet var kun Hampden Park større en Ibrox. Som sagt har det skjedd mye siden den gang, og ikke minst er de enorme ståtribunene en saga blott og erstattet av utelukkende sittetribuner. Våre billetter var på Govan Stand, på den ene langsiden, og etter at jeg hadde oppsøkt en programselger på utsiden og betalt £5 for et eksemplar av kveldens kampprogram, kunne vi ta oss innenfor. Jeg måtte selvsagt også kjøpe meg både scotch pie og Bovril, og var deretter klar for kamp.
Rangers gikk ut i hindre, og allerede etter et drøyt minutt sto jubelen i taket da Joe Aribo flikket videre til kaptein James Tavernier som skled inn 1-0 på bakerste stolpe. Nå var vi like langt, og Rangers var i fyr og flamme, for i det femte minutt hadde de ballen i nettet igjen. Kemar Roofe trodde han hadde doblet ledelsen og sendt Rangers i føringen sammenlagt, men VAR skulle ødelegge slik at det ble annullert for det som skal ha vært en hands i forkant. Vertene fortsatte å kjøre, og etter en drøy halvtime traff Roofe tverrliggeren. Samme mann ble like før pause meid ned i feltet av gjestenes Vitor Tormena som fikk det røde kortet. James Tavernier satt inn sitt andre for kvelden fra straffemerket, og Rangers ledet dermed 2-0 til pause og skulle spille andre omgang mot én mann mindre. Nå begynte det å se nokså lyst ut, med Rangers 45 minutter fra en europeisk semifinale.
Etter pause var Rangers tydeligvis interessert i å avgjøre en gang for alle, og Kemar Roofe hadde igjen ballen i nettet, men ble nok en gang avblåst; denne gang for offside. Og da Rangers for femte gang denne kvelden fikk ballen i mål ved Aaron Ramsey, var det igjen en VAR-situasjon som endte med en ny annullering da man åpenbart mente han hadde vært for voldsom i duellen med Braga-keeperen. I stedet var det nærmest uvirkelig, og Ibrox var i sjokk i noen sekunder da Veiga Teixeira Carmo i det 83. minutt headet inn reduseringen til 1-2 for Braga på deres første hjørnespark i kampen. Det betød 2-2 sammenlagt, og nå var det bare bra at man i hvert fall har skrotet bortemåls-regelen.. Nervøsiteten var nærmest til å ta og føle på når det nå gikk mot ekstraomganger.
Ti minutter ut i ekstraomgangene skulle det forløsende målet endelig komme, og denne gang turte jeg knapt juble før jeg var sikker på at det ikke var en ny VAR-situasjon. Det var Kemar Roofe som sørget for 3-1 på et innlegg fra Joe Aribo. Det skulle dog bli mer drama, for Iuri Medeiros pådro seg derettet to gule kort i rask rekkefølge – først et for en takling, og deretter et til som tydeligvis var for munnbruk overfor dommeren – slik at portugiserne ble redusert til ni mann! Scott Arfield kunne fjernet all tvil, men traff tverrliggeren. Likevel gikk det ikke altfor lang tid før dommeren blåste for full tid og majoriteten av de 48 894 fremmøtte kunne slippe jubelen løs. Rangers var i semifinalen, der de skulle møte RB Leipzig til kamp om en plass i finalen i Sevilla.
«We’re on our way, we’re on our way, to Sevilla», runget over Ibrox og også i gatene utenfor da jeg etter hvert kom meg ut og stilte meg i en tunnelbane-kø som strakte seg nesten helt opp til selve stadionet. Det gikk svært sakte fremover, men jeg kom meg etter hvert tilbake til St. Enoch, der jeg rett og slett var så utladet at jeg gikk rett tilbake til hotellet og fant senga. Neste dag skulle jeg tross alt forflytte meg helt opp til Inverness. Men Rangers-avansementet var en herlig karamell å suge på, og jeg vurderte allerede mulighetene for å se en eller begge av semifinalene. Det endte dessverre ikke opp med noen av de, men jeg skulle likevel få sett mer av Rangers denne sesongen.
Revisit:
Rangers v SC Braga 3-1 AET (2-0, 2-1)
Europa League, Quarter Final
Ibrox Park, 14 April 2022
1-0 James Tavernier (2)
2-0 James Tavernier (pen, 44)
2-1 Veiga Teixeira Carmo (83)
3-1 Kemar Roofe (101)
Att: 48 894
Admission: £59
Programme: £5
Next game: 15.04.2022: Inverness Caledonian Thistle v Kilmarnock
Previous game: 13.04.2022: Kirkintilloch Rob Roy v Cumbernauld United ( Cumbernauld United)
This day on a map / This whole trip on a map