Torsdag 18.07.2024: Berwick Rugby Club v Moves Like Waga (@ The Stanks)
Vår ferie i Storbritannia var allerede godt i gang, etter at jeg søndag morgen hadde flydd over til Manchester sammen med min mor og min yngste nevø. Turen startet med overnatting i Manchester, der vi tilbragte dagen sammen med min datter og deretter fikk se EM-finalen mellom Spania og England i hotellbaren på Premier Inn-hotellet ved Piccadilly, der vi overnattet. Mandag morgen hadde vi forflyttet oss videre til Leeds, der vi kun slang fra oss bagasjen på hotellet før vi tok en utflukt til idylliske Haworth og deretter også unnet oss en stopp i Saltaire på veien tilbake. Tirsdag morgen satt vi kursen mot Berwick-upon-Tweed, der vi skulle ha base i tre dager, og den dagen ble benyttet til å utforske byen. Håpet hadde vært å også få med seg en kamp, men slik gikk det ikke.
I Berwick-upon-Tweed har man en bane som går under navnet The Stanks, og dette er en temmelig spesiell bane som ligger helt inntil deler av de gamle bymurene, rett ved de gamle militære kasernene. Her arrangerer man årlig en veldedighets-turnering som går over flere uker, og jeg har i flere år lystet på en tur over for å få med meg en kamp på The Stanks. Nå hadde det seg slik at det tilfeldigvis (eller kanskje ikke helt?) skulle spilles kamp der både tirsdag og torsdag denne uken, så endelig skulle jeg få med meg en kamp der. Tirsdagens kamp ble imidlertid til slutt avlyst da Thornburn Group ikke klarte å stille lag, og motstander Cheesy Waffles gikk dermed videre på walkover. Nå var det bare å håpe at noe lignende ikke ville skje med torsdagskampen, og det skulle heldigvis vise seg at den gikk av stabelen som planlagt.
Før den tid hadde vi brukt onsdagen til å ta en utflukt til Alnwick, og etter å ha busset dit ned, besøkte vi Alnwick Castle. På veien tilbake derfra tok vi dessuten en omvei via Bamburgh, der den lille landsbyen domineres av Bamburgh Castle. Foran denne borgen har fotballklubben Bamburgh Castle FC tidligere spilt med et fantastisk bakteppe, og var tidligere å finne i North Northumberland League, men dessverre har de åpenbart ikke stilt lag på en stund. Her hadde det vært gjevt å få se kamp en gang! Siden vi kom såpass sent (blant annet også takket være en sterkt forsinket buss), valgte vi å nøye oss med en utvendig kikk og etter hvert en tur innom puben The Lord Crewe før vi busset tilbake til Berwick.
Torsdagen var det igjen kampdag på The Stanks, men først var det duket for noe helt spesielt, for denne dagen skulle vi også ta en tur ut på Lindisfarne (eller Holy Island, som de kaller den her). Det hadde vist seg å være en utfordring, og det er ikke bare fordi tidevannet bestemmer når man kommer seg til og fra øya. Det er faktisk kun et par ganger i uka at det går buss, så vi endte opp med å bestille en taxi som brukte rundt 25 minutter på å skysse oss dit ned. Vi ble sluppet av i øyas lille landsby rundt klokken 10.30; en time før tidevannet ville komme inn og hindre adkomst. Nå ville vi være ‘fanget’ på øya frem til etter klokken 15.35, ifølge dagens tidevannsvarsel, og vi avtalte henting til 16.45. Det er overhodet ikke noe problem å slå i hjel noen timer på øya, men mer om vårt besøk der og andre steder vil sannsynligvis komme et annet sted. Vårt besøk gikk imidlertid roligere for seg enn hva tilfellet var da klosteret her ble angrepet av vikinger i år 793 – noe som markerer starten på vikingtiden. Kort fortalt hadde vi noen fine timer på tidevannsøya før vi ble hentet og skysset tilbake til Berwick.
Berwick-upon-Tweed er Englands nordligste by, og ligger der grenseelven Tweed renner ut i Nordsjøen. Vi befinner oss her 90 kilometer øst-sørøst for Edinburgh og 105 kilometer nord for Newcastle upon Tyne. Byens sentrum ligger på den ‘skotske’ siden av Tweed, men akkurat her ved Berwick går selve grensen noen få kilometer nord for byen som i over 400 år var sentral i grensekriger mellom England og Skottland, og som i den forbindelse skiftet ‘eierskap’ en hel rekke ganger. Berwicks innbyggertall ble i 2021 beregnet til drøyt 13 000, og fortsatt er det nokså mange av de som føler seg mer skotske; spesielt i den eldre delen av befolkningen. Det har blitt sagt av en tidligere ordfører at 25% av befolkningen i Berwick anser seg som engelskmenn, 25% som skotten, og 50% som ‘Berwickers’. Vår taxisjåfør til og fra Lindisfarne anslo på sin side at 75% føler seg mer skotske enn engelske.
Berwick har nå vært en del av England siden 1482, og har fotblitt en tradisjonell markedsby. Det er også en meget koselig by som for øvrig også har bevart visse arkitektoniske trekk fra tidligere tider; som bymuren fra middelalderen, festningsvollene, og det som skal være landets eldste kasernebygninger. De har dog ikke hatt like stort hell med sitt valg av vennskapsby, for deres norske vennskapsby er rett og slett Sarpsborg! Jeg har tidligere hatt flere besøk i byen på samvittigheten, og har alltid hygget meg der. I april 2022 fikk jeg også besøkt Shielfield Park og sett Berwick Rangers, som noen vil vite også spiller i den skotske fotballpyramiden.
Mens vi var innom den tredje og siste av pubene på Lindisfarne og ventet på taxien tilbake til Berwick, kom endelig meldingen som også bekreftet at det ville bli kamp i Berwick Charities Cup denne kvelden, så nå skulle jeg få sett fotball på The Stanks, som vi også hadde passert og tatt en titt på under en spasertur i byen to dager tidligere. Men tre kvarters tid til avspark forlot jeg igjen hotellet og valgte å gå via bymuren opp til The Stanks, som der ligger inntil bymuren og festningsvollene, slik jeg nevnte. Jeg skulle litt senere få selskap av min mor og min nevø, men foreløpig var der alene at jeg ankom med rundt en halvtime til avspark i kveldens kamp mellom Berwick Rugby Club og Moves Like Waga.
Førstnevnte er nettopp det det høres ut som; nemlig representanter for en klubb som til vanlig spiller rugby union. Andre deltakende ‘klubber’ i turneringen kan ha noe snodige navn som Murder on Zidanes Floor, Cheesy Waffles, Angel Alkis, eller Moves Like Waga, som altså skulle i aksjon denne kvelden. Det viste seg tydeligvis å være en kompisgjeng som spiller fotball for flere lokale småklubber. Der jeg sto og kikket på oppvarmingen, forsto jeg raskt at det var gutta i lyseblå trøyer som var Berwick Rugby Club, for det kunne man egentlig se på spillernes fysikk. Dette ble bekreftet av en kar som fortalte at han hadde vært trener for rugby-gutta mens hans barnebarn nå var med Moves Like Waga.
For oss her hjemme virker det kanskje litt snodig at rugby-spillere skal kunne stille opp i en fotball-turnering, selv om de to har røtter i samme sport, men det er jo selvsagt mange rugby-gutter som også kan spille fotball, og karen fortalte meg at Berwick Rugby Club faktisk vant hele denne turneringen for noen år siden. Han mente at fotball-gutta nok måtte satse på å ta de på hurtighet og teknikk og ikke bli med på en fysisk kamp. Det kom flere folk til etter hvert som det nærmet seg avspark, og noen kom ut etter å ha forlystet seg i ‘Bowling-klubben’ ved siden av (der det spilles lawn bowls og ikke det vi forbinder med bowling). Like før kampstart kom det også en isbil kjørende for å ta oppstilling.
Selv befant jeg meg fortsatt nede på bakkenivå da avspark ble tatt, før jeg etter hvert gikk opp på bymuren for å ta noen bilder og se første omgang derfra. Der fikk jeg snart også selskap av mitt reisefølge, men like før den tid hadde Berwick Rugby Club tatt ledelsen 1-0 ti minutter ut i kampen. I det 34. minutt utlignet Moves Like Waga til 1-1 med et herlig frispark, men tre minutter senere var rugby-klubben tilbake i ledelsen, og 2-1 sto seg fortsatt til pause på denne spesielle kamparenaen. Da kunne vi ta oss tilbake ned på bakkenivå og unne oss en is fra isbilen mens vi ventet på den andre omgangen.
Fem minutter etter pause økte rugby-gutta sin ledelse til 3-1 med en flott heading, og fem minutter senere økte de ytterligere til 4-1. Det virket nå egentlig avgjort, men Moves Like Waga brukte kun to minutter på å redusere til 4-2. Med tjue minutter igjen var det skikkelig kamp igjen da de også reduserte til 4-3, men selv om de presset på for utligning klarte de ikke å få ytterligere nettkjenninger, og da heller ikke rugby-gutta maktet å utnytte rommene som åpnet seg, endte det 4-3. Jack Daleymple scoret to mål for rugby-gutta, mens Aiden Rosie og Ryan Wilson også bidro med scoringer. For Moves Like Waga var det Sonny Cowe, Conal Ham og Stefan Kennedy som fant nettmaskene.
Med det sa vi oss etter hvert også fornøyde med dagens dont, og vi gikk sammen inn i sentrum, derjeg pekte mitt reisefølge i retning hotellet mens jeg selv unnet meg en tur innom Rangers-puben Red Lion. På veien tilbake til hotellet lot jeg meg dessuten også friste innom The Brewers Arms. Vi hadde hatt tre fine dager med Berwick som base, og med noen herlige utflukter. Vi ville heller ikke ha dårlig tid morgenen etter, for vi skulle ikke ha toget før klokken 12.59, og da vi videre til Edinburgh, der turen skulle avsluttes. Også der skulle det – kanskje ikke helt overraskende – bli litt fotball.
English ground # 592:
Berwick Rugby Club v Moves Like Waga 4-2 (2-1)
Berwick Charities Cup
The Stanks, 18 July 2024
1-0 (11)
1-1 (34)
2-1 (37)
3-1 (51)
4-1 (56)
4-2 (58)
4-3 (71)
Att: 83 (h/c)
Admission: Free
Next game: 19.07.2024: Leith Athletic v Easthouses Lily Miners Welfare
Previous game: 13.07.2024: Fredrikstad v Molde
Previous UK game: 19.03.2024: Kelty Hearts v Alloa Athletic
This trip on a map
