Fredrikstad v Åsane 04.07.2022

 

Mandag 04.07.2022: Fredrikstad v Åsane

Nå var det på tide for FFK å reise seg etter en svak periode uten seier i ligaen siden 16. mai, og vi hadde forhåpninger og forventninger til at så skulle skje når man denne mandagen tok imot Åsane på Fredrikstad Stadion. Sammen med Jon Erik dro jeg inn til byen og ladet opp før kamp, og uten å la oss affisere av negative elementer møtte vi snart opp på Ståplass Sør og installerte oss der mens uret tikket sakte men sikkert mot kampstart klokka 18.00. Vi hadde god tro på at det nå skulle snu for aristokratene, selv om vi strengt tatt burde vært kloke av skade hva gjelder å ha høye forventninger.

Det så imidlertid lovende ut allerede fra start, for FFK gikk ut i hundre og spilte egentlig regelrett ball i hatt med bergenserne den første snaue halvtimen. I det sjuende minutt kunne vi slippe jubelen løs da driblefanten Noa Williams fintet bort en mann og avsluttet i mål til 1-0. Fem minutter senere fikk Mads Nielsen en kjempesjanse, men mannen som visstnok kom rett fra fødestuen etter å ha blitt far måtte se at Åsane-keeperen parerte hans heading, og returen kom litt for brått på ham. Tjue minutter var passert da Jakob Lindström ble felt og dommeren pekte på straffemerket. Nicolay Solberg var sikker som banken, og det sto 2-0. FFK burde vært ute av syne etter halvspilt første omgang, men i stedet falt intensiteten ikke lenge etter det andre målet, og ut av intet reduserte plutselig Mats Selmer Thornes i det 37. minutt.

2-1 var også stillingen ved pause, selv om FFK egentlig burde ha avgjort dette allerede, men nå var det igjen helt åpent, og Åsane hadde fått blod på tann. FFK hadde igjen klart å gi fra seg initiativet, og det utover i andre omgang Åsane som jaktet utligning. De hjalp heller ikke at både Lindström og Håvard Åsheim måtte ut med skade. I det 83. minutt skjedde det igjen! Erling Myklebust timet løpet sitt ypperlig, rundet Håvar Jenssen og satt inn utligningen til 2-2. Mot slutten av på overtiden fulgte noen vanvittige FFK-sjanser uten at ballen ville i mål, og dermed endte det uavgjort. FFK hadde igjen kastet bort poeng i en kamp de lenge kontrollerte og burde ha avgjort. Det var bare å brette opp ermene…

Dette skulle forresten være min nest siste kamp her hjemme i Norge før en ferie til England og Isle of Man med min mor. Siste kamp før avreise skulle være torsdagskampen tre dager senere; borte mot Sogndal. Selv om vi dagen etter skulle fly til England, hadde jeg booket fly tur/retur over til Sogndal for å huke av en av kun to baner jeg nå manglet i divisjonen. Slik skulle det imidlertid ikke gå, for kvelden før kom meldingen om at flyvningen til Sogndal var kansellert. Så takk for det, Widerøe! Da var det bare å heller ha fokus på ferieturen, og jeg gledet meg nå til å igjen kunne se min datter, som vi også skulle treffe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad v Åsane 2-2 (2-1)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 4 July 2022
1-0 Noa Williams (7)
2-0 Nicolay Solberg (pen, 22)
2-1 Mats Selmer Thornes (37)
2-2 Erling Myklebust (82)
Att: 3 056
Admission: Season Ticket

Next game: 24.07.2022: Fredrikstad v Grorud
Previous game: 01.07.2022: Lisleby v Sparta

More pics

 

Lisleby v Sparta 01.07.2022

 

Fredag 01.07.2022: Lisleby v Sparta

Ifølge den internasjonale fotball-kalenderen sto en ny sesong nå for døren, og på dens første dag kunne jeg vel ikke være dårligere enn at jeg fant meg en kamp, selv om jeg ville holde meg lokalt. Tre senior-kamper var det på Østfold-menyen, med både Lervik, Borgen og Lisleby hjemme. Jeg gikk for den enkleste varianten og valgte meg sistnevnte, selv om det ikke var lenge siden mitt forrige besøk ved Sentralidrettsanlegget på Lisleby. Der skulle Lisleby ta imot Sparta, og Sparta-entusiast Kenneth Sørensen hadde selvsagt også meldt sin tilstedeværelse. Da jeg gikk for å ta ferja over, fikk jeg til og med melding om at han befant seg i Selbak-området og hadde blinket seg ut samme ferje over til Lisleby.

Med den korte overfarten over Glomma unnagjort, ble vi møtt av en av hans Sparta-kompiser som med full bil skysset oss fra ferjeleiet og opp til kveldens kamparena. Jeg ser at jeg i mine notater anførte at det var gratis inngang, men regner med at det var en glipp, og ser jo også at jeg som vanlig vippset 50 kroner til klubben den dagen. Mens Sparta-gjengen gikk for å sette opp base på gressvollen på bortre langside, traff jeg raskt på banehopper Tom Børkeeiet, som jeg ble stående å snakke med og etter hvert se kampen sammen med. Han hadde kommet for å huke av hovedbanen, etter å ha tatt for seg kunstgressbanen ved siden av tidligere på året.

Lisleby Fotballklubb ble i 1920 stiftet som nettopp det – en ren fotballklubb, men innlemmet etter hvert også andre idretter. Om vi holder oss til fotballen, nådde de cupens semifinaler i både 1932, 1935 og 1945. De har også spilt fire sesonger i øverste divisjon av norsk fotball; én helt på begynnelsen av 1950-årene, og tre i 1960-årene – i en tid da denne delen av Østfold var et virkelig maktsentrum i norsk fotball. Lisleby har også fostret flere norske landslagsspillere; ikke minst Rolf Johannessen og Henry Johannessen, som begge gikk videre til FFK og der vant heder og ære. Også Hans Amund Andersen startet opp i Lisleby, mens Reidar Kristiansen kom som unggutt fra FFK og spilte fire år i Lisleby før han returnerte dit. Ytterligere en kar som startet opp i Lisleby før også han gikk til FFK var Terje Høili.

Tidene da små klubber som Lisleby kan hevde seg på de øverste nivåene av norsk fotball uten rike onkler er dessverre for lengst en saga blott, og Lisleby befant seg så sent som i 2019 i 5. divisjon. Det året sikret de seg imidlertid opprykk og i det minste en retur til 4. divisjon, og etter at 2020-sesongen ble kansellert, var de faktisk den klubben som i fjor var nærmest tetduoen Sprint-Jeløy og Råde, da de endte på en flott tredjeplass. Om de skulle finne på å gjenta det i år, vil jeg si de har gjort en utrolig imponerende sesong, for det skal godt gjøres å ta opp kampen med hardt satsende Råde og utfordrere som Drøbak/Frogn, nedrykkede Kråkerøy etc. Råde virket vanskelig å gjøre noe med, der de hadde fått luke på seks poeng til Kråkerøy, sju poeng til Kvik Halden 2, åtte poeng til Drøbak/Frogn og Sarpsborg FK, og ni poeng til Østsiden. Sparta lå 15 poeng bak, på en sjuende plass, mens Lisleby lå én plassering og to poeng bak sine gjester denne dagen.

Kenneth & Co hadde installert seg med flagg på gressvollen, og bød i tillegg til gauling også på pyro ved spillernes innmarsj. Gjestene fikk da også den første sjansen da en av deres spillere ble spilt gjennom, men selv om avslutningen gikk forbi keeper, gikk den også like utenfor stolpen. Likevel var det Sparta-folket som kunne juble etter å ha tatt ledelsen etter et drøyt kvarter. Et flott angrep ble fullført med en kontant avslutning i mål, og som ofte når Sparta scorer skal man ha tunga rett i munnen med tanke på målscorerne. Denne gang var det Oltion Bllacaku som ble kreditert, og det sto dermed 0-1. Ti minutter senere var Sparta nære på igjen, men denne gang gikk avslutningen i nettveggen.

Dette tegner imidlertid ikke et helt korrekt bilde av kampen, før det var etter hvert Lisleby som presset på og hadde spillet. Etter at det hadde stokket seg offensivt frem til nå, hevet de seg den siste halvdelen av første omgang. Med ti minutter til pause fikk de en kjempesjanse der Sparta-keeperen måtte parere og deretter redde en retur. Enda nærmere var vertene to minutter senere, da et skudd ble reddet av en Sparta-forsvarer som sto på streken og fikk ryddet unna ved å heade opp i tverrliggeren og ut. Sekunder senere traff Lisleby tverrliggeren igjen, og det var nå egentlig ganske utrolig at de ikke hadde fått uttelling da lagene gikk i garderoben på stillingen 0-1.

Andre omgang fortsatte med samme kampbilde, der Lisleby presset på mens Sparta kom på en og annen kontring. De helt store sjansene uteble dog nå for Lisleby, som virket å bli litt frustrerte. De måtte vente helt til det 80. minutt før de endelig fikk sin utligning, og da var det Martin Kjønigsen som kjempet inn 1-1 fra en corner. Med fem minutter igjen av ordinær tid var Kjønigsen frempå igjen med en god mulighet. Han tok ned ballen og skjøt, men keeper fikk parert. Etter noen overtidsminutter kunne dommeren blåse av med 1-1 som sluttresultat, og det var nok uten tvil Sparta mest fornøyd med, for de hadde nok litt flaks som fikk med seg noe herfra. For min del gikk turen tilbake til ferjeleiet og over til Selbak, og Kenneth ble med en tur innom Rodgers Pub, der jeg hadde avtalt å møte noen kompiser for et glass eller to. Det ble langt flere enn som så, men det er en annen historie.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Lisleby v Sparta 1-1 (0-1)
4. divisjon Østfold
Sentralidrettsanlegget, 1 July 2022
0-1 Oltion Bllacaku (17)
1-1 Martin Kjønigsen (79)
Att: 88 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 04.07.2022: Fredrikstad v Åsane
Previous game: 30.06.2022: Sarpsborg FK v Kråkerøy

More pics

 

Sarpsborg FK v Kråkerøy 30.06.2022


Torsdag 30.06.2022: Sarpsborg FK v Kråkerøy

Etter en fotballfri onsdag, var det på tide med en kamp igjen, og en temmelig mager Østfold-meny gjorde det nokså enkelt å velge seg oppgjøret mellom Sarpsborg FK og Kråkerøy på Kurland. Det betød en tur opp til ‘den andre byen’, men det skremte meg ikke fra å ta bussen opp til den byens bussterminal og der bytte til en lokalbuss som slapp meg av et steinkast fra kunstgressbanen på Kurland. Med tanke på at kalenderen viste 30. juni, ville kampen jeg der skulle overvære også være min siste i den internasjonale 2021/22-sesongen, så jeg håpet å kunne runde den av på en god måte med en underholdende kamp.

Kurland er kanskje ikke Østfolds mest spennende arena å se fotball på, men det er uansett her seks ganger norgesmester Sarpsborg FK nå hører hjemme, og jeg hadde god tid til å sikre meg noe å leske strupen med fra kiosken før kampstart. 4. divisjon Etter tolv runder ble 4. divisjon Østfold toppet av Råde, som hadde sju poeng ned til Kvik Halden 2, åtte poeng ned til treer Drøbak/Frogn og firer SFK, og ni poeng ned til dagens bortelag fra Kråkerøy som lå på femte plass, foran Østsiden på målforskjell. SFK skulle altså opp mot tøff motstand, og jeg forventet meg egentlig en tett og jevn kamp.

SFK startet friskt de første minuttene, men det var Kråkerøy som sørget for nettsus. I det femte minutt sendte Hans Jørgen Bakkehaugen gjestene i føringen med en fornøyd far på laglederbenken. Minuttet etter hadde Kråkerøy en ny stor sjanse, og i det niende minutt doblet Fredrik Arni Bjørgulfsen ledelsen til 0-2. SFK yppet seg med et par ok sjanser og to skumle cornere på rad, men etter 25 minutter var det igjen Kråkerøy som sto for målene. Mathias Martinsen økte til 0-3, og like etter avsluttet Elias Huth i nettveggen. SFK fikk ballen i mål fem minutter før pause, da et frispark gikk gjennom hele feltet og i mål, men jubelen stilnet fort, for linjemannen hadde vinket for et eller annet. 0-3 halvveis.

Kråkerøy fikk andre omgangs første skikkelige sjanse, men avslutningen gikk over, og det var SFK som nå kjørte på. Snaut ti minutter etter hvilen fikk vertene uttelling da Clirim Sulimani styrte inn 1-3, og SFK presset nå på. Sulimani fikk heade på blank, mens Bergsaker hadde en kanon som Kråkerøy-keeper Sahlin parerte for deretter å redde også returen fra Sulimani. Kråkerøy holdt på å kontre inn ytterligere et mål, men skjøt over fra et par meters hold. 1-4 kom likevel i det 85. minutt da Bendik Vold Hovde rundet keeper og scoret. Nå raknet det litt for SFK, for minuttet senere sto det 1-5 etter at Markus Engebretsen vred ballen inn i bortre hjørnet til 1-5. På overtid reduserte SFK etter et flott angrep der en hælspark tilbake i feltet ble fulgt opp med scoring fra ‘Momo’, som fastsatt sluttresultatet til 2-5.

Ikke direkte ufortjent at det ble borteseier, men kampen var en del jevnere enn det resultatet vitner om. SFK-folket var lite tilfreds etter kampen, mens Kråkerøy naturlig nok var langt mer fornøyd etter en sterk borteseier. For min del satt dette en sluttstrek for 2021/22-sesongen, der jeg knuste min egen tidligere rekord ved å notere meg for 224 kamper (942 mål) på 155 forskjellige stadioner, hvorav 126 for meg nye stadioner jeg besøkte for første gang denne sesongen. Det skal kanskje godt gjøres å følge opp dette, men det er ingen grunn til å gi seg. Nå var det uansett på tide å komme seg tilbake mot folkeskikken.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Sarpsborg FK v Kråkerøy 2-5 (0-3)
4. divisjon Østfold
Kurland kunstgress, 30 June 2022
0-1 Hans Jørgen Bakkehaugen (5)
0-2 Fredrik Arni Bjørgulfsen (9)
0-3 Mathias Martinsen (26)
1-3 Clirim Sulimani (55)
1-4 Bendik Vold Hovde (85)
1-5 Markus Ulstrup Engebretsen (86)
2-5 Momodou Willy Hagren Sanneh (90+1)
Att: 71 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 01.07.2022: Lisleby v Sparta
Previous game: 28.06.2022: Navestad v Torp

More pics

 

Navestad v Torp 28.06.2022

 

Tirsdag 28.06.2022: Navestad v Torp

Det var ingen grunn til å ikke få med seg en kamp også denne dagen, og siden jeg liker å se Torp, og de hadde bortekamp mot et førstelag, ble det tidlig klart at jeg ville bli å finne på Navestadbanen. Det er en bane jeg kun hadde besøkt én gang tidligere, og det var så sent som i fjor høst. Den gang fikk Navestad bakoversveis og 0-9 i sekken av Rygge, og på det tidspunktet fryktet jeg faktisk litt for Navestad sin del, men de har heldigvis klart å holde det gående og stiller lag også i år. Så gjensto det å se om de kunne klare seg noe bedre når Torp nå skulle komme på besøk. Det var bare å komme seg ut døra.

Heller ikke denne gang så det ut som om bussen som kjører i området rundt Navestadbanen hadde en avgang som passet, så igjen tok jeg Sarpsborg-bussen og ble med så langt som til holdeplassen Torpebaugen, der jeg hoppet av med omtrent et kvarters spasertur foran meg. Da jeg ankom Navestadbanen, var spillerne i ferd med å starte oppvarmingen, og under en kort ordveksling med en torping kom han med en kommentar som fikk meg til å stusse. Han lurte på om jeg hadde kommet for å se den siste gresskampen på Navestadbanen, og fulgte opp med å si at de så vidt han visste skulle legge kunstgress i løpet av sommeren.

Jeg håpet virkelig at det ikke stemte, og da han fortsatte ut på banen, hadde jeg tenkt å forhøre meg med noen av de mer lokale om dette, men kom aldri så langt da jeg i samme øyeblikk så Jon Erik ankomme og dermed glemte det helt bort til etter kampen. I toppen av 7. divisjon Østfold avdeling 2 tronet Berg og Kråkerøy 3, og førstnevte ledet på målforskjell kun fordi Kråkerøy 3 hadde fått to minuspoeng. Etter ti runder hadde de tre poeng ned til SFK 2 og fem poeng ned til Lisleby 2. Tune på femte hadde åtte poeng opp, og Torp på sjette ti poeng. I bunnen hadde Navestad sanket seks poeng, og hadde kun Tistedalen 2 bak seg på tabellen.

Torp gikk ut i hundre, og i kampens femte minutt sendte Robin Nyberg gjestene i ledelsen med et skudd som seilte over keeper og inn i mål. 0-1, og fem minutter senere var ledelsen doblet da Sander Danielsen kranglet inn 0-2. Deretter roet det seg litt en periode, men i det 27. minutt scoret Torp et klassemål signert Kenth «Kenthona» Børresen som med det som lignet på et hælspark økte til 0-3 mens vi befant oss oppe i skråningen bak det bortre målet. Fem minutter senere fikk Torp straffespark, og Joakim Olsen økte til 0-4. Det hele virket avgjort allerede etter en drøy halvtime, men ikke lenge etter var det Navestad sin tur til å få straffe, og Simen Jensen ekspederte den i mål og sørget for at det sto 1-4 halvveis.

Etter at Jon Erik hadde brukt pausen til å instruere en av innbytterne hvordan man skulle ta straffespark, fikk vi se en noe mindre hendelsesrik andre omgang. Det var nå mindre action foran målene, og kanskje var Torp tilfreds med tingenes tilstand? Helt på tampen kunne de uansett økt, men headingen til Emil Thorvaldsen fra en corner gikk like utenfor. Da en Navestad-spiller på overtid gikk ned med det som så ut som en achilles-skade, benytte like godt dommeren anledningen til å blåse av med 1-4 på sluttresultat. Om det fortsatt virket langt frem til Berg og Kråkerøy 3, kommer ikke sistnevnte til å kunne rykke opp, og dermed var det viktig for Torp med en seier om de skulle gjøre seg håp om å kunne ta andreplassen som vel også i år gir kvalik.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Navestad v Torp 1-4 (1-4)
6. divisjon Østfold avd. 2
Navestadbanen, 28 June 2022
0-1 Robin Nyberg (5)
0-2 Sander Danielsen (10)
0-3 Kenth Børresen (27)
0-4 Joakim Olsen (pen, 32)
1-4 Simen Jensen (pen, 34)
Att: 47 (h/c)
Admission: Free

Next game: 30.06.2022: Sarpsborg FK v Kråkerøy
Previous game: 27.06.2022: Slemmestad v Drammens BK 2

More pics

 

Slemmestad v Drammens BK 2 27.06.2022

 

Mandag 27.06.2022: Slemmestad v Drammens BK 2

Denne mandagen hadde jeg opprinnelig kikket på Fredrikstad 2 sitt oppgjør hjemme mot klubben med det grandiose navnet FK Eik Tønsberg 871, men det skulle det bli en endring på da min banehopper-kompis Stig-André Lippert tok kontakt og spurte om jeg var interessert i å bli med en tur på kamp i Buskerud-kretsen. Det dreide seg om 5. divisjons-oppgjøret mellom Slemmestad og Drammens BK 2, og jeg lot meg raskt overtale. Også i år bærer sommeren preg av at man utfører arbeid på Østfoldbanen slik at det igjen er buss for tog på deler av strekningen. Det var noe av grunnen til at Rygge stasjon ble avtalt møtested, og da jeg kom meg dit, stå Lippert ganske riktig og ventet.

Utrolig nok var den fordømte Oslofjordtunnelen ikke stengt denne gang, så da vi heldigvis kom oss helskinnet ut igjen på Hurumlandet, var vi godt på vei. Slemmestad ligger nemlig på østsiden av halvøya Hurumlandet; ut mot Indre Oslofjord. Her vokste tettstedet på slutten av 1800-tallet frem ved Bøbekkens utløp i fjorden, rundt sementfabrikken som var en hjørnesteinsbedrift helt frem til driften opphørte i 1989. Slemmestad har i dag omtrent 4 700 innbyggere, og sorterte tidligere under Røyken kommune, men siden 2020 hørt til den nye storkommunen Asker. Vi fant oss et gatekjøkken der vi fikk fylt på næringslagrene med litt biffsnadder før vi orienterte oss frem til Slemmestad Stadion.

Det er svært lite informasjon å finne om Slemmestad IF og ikke minst klubbens eventuelle meritter, men det er på det rene at den ble stiftet i 1914. På klubbens hjemmesider informerer de om at Slemmestad Idrettspark ble bygget i 1953, etter stor dugnadsinnsats med mye hjelp fra sementfabrikken. Det fortelles at det den gang bestod av en naturgressbane, to tennisbaner og et 25 meters svømmebasseng. Senere kom Slemmestadhallen til i 1993. I 2010 måtte dessverre naturgresset vike til fordel for naturgress, slik tiden åpenbart krever her til lands, så kveldens kamp ville utspille seg på en plastsavanne snarere enn på gress.

Da vi parkerte, la vi også til et skilt som pekte i retning banen og viste til noe som het Blekksprutparken. Det viste seg å ikke være hverken en lekeplass, dyrehage eller fornøyelsespark, men i skrenten på bortre langside kom vi til bunns av det takket være noen skilt med informasjon. Det er rett og slett slik at berget i denne skrenten er full av fossiler av blekksprut og trilobitter. Samtidig lærte vi at for 465 millioner år siden lå området som Slemmestad nå er en del av omtrent der Påskeøya ligger i dag, og det er vel alltid artig å lære noe nytt, selv om jeg er usikker på når jeg eventuelt vil få bruk for denne nye dosen med viten neste gang.

Om vi hopper noen hundre millioner frem igjen i tid, til denne junidagen i 2022, dro det seg etter hvert mot avspark, og Lippert benyttet anledningen til å hente seg forsyninger med kaffe fra kiosken. 5. divisjon Buskerud ble toppet av Hokksund som sto med 29 poeng på sine 11 kamper hittil. De hadde sju poeng ned til Stoppen som dog hadde én kamp til gode, og hele 11 poeng ned til Drammens BK 2 som hadde ytterligere en kamp til gode, og som altså var kveldens bortelag. Solberg fulgte på fjerde med 18 poeng på ti kamper, og Vestfossen 2 på femte på 16 poeng på ni kamper. Deretter kom vertskapet Slemmestad på en sjetteplass med 15 poeng på ti kamper.

Mens vi pratet og kikket oss litt rundt på anlegget, registrerte vi at vertene startet best, men den første virkelig sjansen tilfalt gjestene etter en snau halvtime, og den var stor. Slemmestad fikk med nød og neppe blokkert og reddet helt inne på streken. Noen minutter senere var det i stedet vertene som tok ledelsen, og det skjedde i form av et straffespark. Jeg fikk ikke helt med meg hva som skjedde i forkant av at dommeren pekte på straffemerket, men eksekutør var i hvert fall Andreas Eggan, og hans scoring sørget for at det sto 1-0 ved sidebytte. Vi benyttet pausen til å hente inn litt forfriskninger fra kiosken, og dermed var vi klare for de siste 45 minuttene.

I andre omgangs tiende minutt ga Slemmestad-keeperen en unødvendig retur, og Erik Vogel var frempå og utlignet til 1-1. Ti minutters tid etter hadde Slemmestad en kjempesjanse som ble reddet av keeper, men målene skulle komme for vertene. I det 73. minutt var de tilbake i ledelsen takket være en scoring av Kristoffer Lindberg, og åtte minutter senere var det kanskje mer jubel i Lindberg-slekten da Morten Lindberg økte til 3-1. På overtid fjernet Kristoffer Lindberg all tvil med sitt andre for dagen, og fastsatt med det sluttresultatet til 4-1. Siden det hadde begynt å dryppe fra oven, var det bare å komme seg hjemover, og etter å ha fått litt kveldsmat på en bensinstasjon i Moss, ble jeg sluppet av ved Moss stasjon. Jeg takket for nok en fin tur, og slo meg ned for å vente på toget hjem til Fredrikstad…eller rettere sagt buss for tog.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 209:
Slemmestad v Drammens BK 2 4-1 (1-0)
5. divisjon Buskerud
Slemmestad Stadion, 27 June 2022
1-0 Andreas Eggan (pen, 34)
1-1 Erik Vogel (55)
2-1 Kristoffer Lindberg (73)
3-1 Morten Lindberg (81)
4-1 Kristoffer Lindberg (90+2)
Att: 31 (h/c)
Admission: Free

Next game: 28.06.2022: Navestad v Torp
Previous game: 26.06.2022: Stabæk v Fredrikstad

More pics

 

Stabæk v Fredrikstad 26.06.2022

 

Søndag 26.06.2022: Stabæk v Fredrikstad

Det begynner å bli en vane at sommeren betyr buss for tog på deler av Østfoldbanen, og det var også tilfelle i år igjen, med oppstart denne helgen. Det var uansett ikke noe enormt tema, for Plankehaugen hadde uansett satt opp buss når FFK denne søndagen skulle spille bortekamp mot Stabæk på Nadderud Stadion, og Jon Erik og jeg bestemte oss etter hvert bestemte oss for å bli med den. Avgang fra Fredrikstad sentrum var klokka 12.00, og etter å ha møtt opp i god tid før det, var vi snart på vei nordover. Turen foregikk uten dramatikk, med en røykepause på ‘vekta’, og ved ankomst Nadderud var vi faktisk såpass tidlig ute at de fortsatt ikke hadde åpnet portene ennå, slik at vi måtte vente litt på utsiden før vi fikk komme inn.

Stabæk IF ble stiftet i 1912, men det er først i nyere tid at klubben for alvor har gjort seg bemerket på den store nasjonale fotballscenen. I 1985 var det til og med å finne helt nede i 5. divisjon, etter at de året før hadde rykket ned fra 4. divisjon (med kun fem poeng men hele 21 røde kort). Etter en umiddelbar retur, måtte de også rett ned igjen, og selv om de nok en gang rykket direkte opp igjen i 1987, befant de seg fortsatt på nivå fire da en gruppe ledere i 1990 møttes og bestemte seg for å gjøre Stabæk til en stormakt i norsk fotball under mottoet «Ullevaal 95». Det henspilte på at man skulle spille cupfinale innen 1995, og selv om så ikke skjedde, rykket i hvert fall Stabæk raskt oppover i divisjonene, slik at de i det minste debuterte i Eliteserien det året, etter det tredje opprykket på fem år.

Niendeplassen i debutsesongen 1995 ble stadig forbedret frem til de tok tredjeplassen i 1998, men det året blir husket bedre for at Stabæk spilte seg frem til sin første cupfinale, der de også slo Rosenborg etter ekstraomganger og ble norgesmester. De måtte en tur ned igjen i 2004, men etter å returnert på første forsøk, satt de også den virkelige kronen på verket ved å i 2008 vinne Eliteserien. Samtidig spilte de seg igjen frem til finale, men måtte denne gang se seg slått av Vålerenga. Nedrykk i 2012 ble nok en gang fulgt opp med umiddelbart opprykk, men i fjor rykket de nok en gang ned, slik at de nå igjen er å finne i 1. divisjon. De håper nok på å kunne returnere til Eliteserien på første forsøk også denne gang, men det gjenstår å se om de kan klare.

Dette var faktisk mitt første besøk på Nadderud Stadion siden 2007 (selv om jeg mange år senere så Stabæk 2 spille på en av kunstgressbanene på utsiden), så kanskje var det på tide med en visitt igjen. Stadionet skal ha blitt åpnet i 1961, og har også vært brukt til både bandy og skøyteløp, i tillegg til at friidrettsklubben Tyrving fortsatt holder til her og nok sørger for at det heldigvis fortsatt er naturgress som underlag ute på banen. Tilskuerrekorden på 10 000 stammer fra en cupkamp mot Strømsgodset i 1970, og står på ingen måte i fare for å bli slått i våre dager slik Nadderud nå fremstår.

Siden min forrige visitt har jo også Stabæk som kjent også flyttet, og deretter flyttet tilbake igjen. Siden slutten av 1990-årene hadde Stabæk hatt planer om en ny arena som skulle bli den første innendørs-arenaen i Eliteserien. Det er selvsagt Fornebu Arena vi snakker om, og den åpnet i 2009 med en kapasitet ved fotballkamper på omtrent 15 000. Klubben ble imidlertid kun værende der i to år, for etter 2011-sesongen gikk turen tilbake til Nadderud etter en nedgang i besøkstallene (arenaen var aldri utsolgt i løpet av Stabæks tid der) og ikke minst problemer med å komme til enighet om en løsning med eierne. Derfor er det andre ting som konserter og den slags man nå forbinder Fornebu Arena med, mens Stabæk vurderer nye planer.

Stabæk er et lag jeg – med rette eller ikke – føler at FFK aldri har hatt helt taket på, og etter tre strake serietap og ikke spesielt overbevisende spill i cupen tross avansement, fryktet jeg denne kampen litt mot et vertskap som kun hadde sluppet inn fire mål på sine første ti seriekamper. Det var da også Stabæk som fikk kampens første sjanse da Fitim Azemi kom seg gjennom og avsluttet utenfor. FFK hang imidlertid med, og Nicolay Solberg hadde et skudd i nettveggen. Drøyt halvveis ut i omgangen var det imidlertid hjemmelaget som fikk omgangens største sjanse da Azemi igjen ble spilt gjennom, og denne gang gikk ballen kun centimetere utenfor. Stabæk ropte litt etter på straffe da Oliver Edvardsen gikk over ende i feltet etter å ha stjålet ballen fra Mads Nielsen, men dommeren vinket spillet videre. 0-0 halvveis.

Det var ingen spesielt stor forestilling de (angivelig) 2 333 tilskuerne var vitne til på et Nadderud der man til tider kunne tro det var Pride-parade snarere enn fotballkamp, og etter pause var det lenge stillingskrig, samtidig som jeg følte meg alt annet enn trygg. Oliver Edvardsen utnyttet en forsvarsfeil og fyrte av, men Håvar Jenssen reddet. Samme mann var frempå med drøyt ti minutter igjen, men nok en gang fikk FFK-keeper Jenssen de nødvendige fingertuppene på ballen. Det endte 0-0, og selv om Stabæk nok kanskje vil føle at de hadde fortjent en trepoenger, er det målene som gjelder, og dette var muligens også et lite steg i riktig retning for FFK. Det hadde dryppet litt i løpet av vår tid på Nadderud, men på veien hjem åpnet himmelens sluser seg virkelig. Vel tilbake i Plankebyen valgte en gruppe av oss å at turen innom Bergmanns for en Blegen-pizza med litt drikke til.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Stabæk v Fredrikstad 0-0 (0-0)
1. divisjon
Nadderud Stadion, 26 June 2022
Att: 2 333
Admission: 100 NOK (concession)

Next game: 27.08.2022: Slemmestad v Drammens BK 2
Previous game: 25.08.2022: Sparta v Drøbak/Frogn

More pics

 

Sparta v Drøbak/Frogn 25.06.2022

 

Lørdag 25.06.2022: Sparta v Drøbak/Frogn

Planen denne lørdagen hadde vært å endelig få besøkt Tveterbanen, der Tveter skulle være vertskap for Tune 2, men allerede dagen før hadde meldingen kommet om at kampen ville utgå da bortelaget ikke klarte å stille lag. Både min banehopper-kompis Stig-André Lippert og jeg hadde gledet oss, så det var absolutt en skuffelse, og vi visst ikke de eneste. Det har vært mye av dette denne sesongen nå, og ofte med andrelagene involvert, så igjen lurer jeg på når man endelig skal få de over i en egen liga igjen. Det var uansett bare å innse at man måtte finne seg en ny lørdagskamp. Mens Lippert vel meldte pass, endte jeg opp med å velge meg oppgjøret mellom Sparta og Drøbak/Frogn i Sarpsborg.

Det var bare å buss inn til Fredrikstad og derfra over Rolvsøy opp til Torsbekkdalen, der jeg hoppet av og trasket den siste biten bort til Spartabanen. Bortelaget fra Drøbak hadde tilsynelatende akkurat ankommet, og jeg slo av en prat med noen kjente fjes derfra mens jeg ventet på avspark. 4. divisjon Østfold ble fortsatt toppet av Råde, som hadde fem poengs luke ned til nettopp Drøbak/Frogn og Sarpsborg FK. Ett poeng bak der igjen fulgte Kråkerøy og Østsiden, etter at sistnevnte i likhet med SFK hadde vunnet kvelden før og derfor sto med én kamp mer spilt. Sparta befant seg på en 7. plass, og med en poengfangst på 15 poeng betød det at de hittil hadde sanket sammen halvparten så mange som serielederen.

En av supporterne til norgesmesteren fra 1952 er Kenneth Sørensen, og han tok som vanlig etter hvert oppstilling i trappa på Sparta Amfi på nabotomta, der han nå kunne se at han var i ferd med å henge opp sitt flagg. Etter en samtale med noen Drøbak-folk, ble jeg stående å se på at spillerne marsjerte inn på banen og at kampen ble sparket i gang før jeg etter noen minutter gikk over til ham, og han innrømmet at gjestene fra Drøbak måtte finne seg i å ha et aldri så lite favorittstempel denne dagen, før han snart fortsatte å gaule entusiastisk på egne spillere og mot bortelaget og kamplederne.

Gjestene fikk en scoring annullert etter et snaut kvarter, og den så for meg litt billig ut, men de som tok beslutningen var nok bedre plassert. Halvtimen var passert med et par minutter da DFI var frempå igjen med en stor sjanse, men headingen på mål ble stanset av Sparta-keeperen som vartet opp med en god redning. Rett etterpå tok i stedet Sparta ledelsen 1-0 ved Egzon Feka, og nå gikk det unna, for DFI gikk rett i angrep og utlignet til 1-1 ved Markus Aaser Grønli. Det ble ikke ytterligere nettsus før pause, og dermed sto det 1-1 da spillerne gikk i garderoben etter halvspilt kamp.

Det må være lov å si at det var DFI som spilte fotball, og Maximilian Dahl skjøt like over et snaut kvarter etter hvilen. Sparta fikk imidlertid kampen litt inn i et spor der de syntes å dra nytte av kampbildet med hyppige stopp i spillet. I det 85. minutt var Sparta også tilbake i ledelsen, da Raduan Youssef Lahrech headet inn 2-1, og Kenneth jublet så jeg et øyeblikk lurte på om han skulle falle ned trappa. Aaser Grønli hadde i siste ordinære minutt en avslutning like over for DFI, og i det femte overtidsminuttet kom gjestene enda nærmere da de traff innsiden av stolpen! Fortsatt var det ikke ferdig, for i det sjuende tilleggsminuttet fikk DFI frispark på 17 meter, men keeper reddet slik at Sparta vant 2-1. Rent spillemessig var de kanskje noe heldige som fikk med seg tre poeng her, men det handler om å score mål, og det gjorde Sparta, hvis vinnermål forresten også var mål nummer 500 som jeg hadde sett live hittil i 2022.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Sparta v Drøbak/Frogn 2-1 (1-1)
4. divisjon Østfold
Spartabanen, 25 June 2022
1-0 Egzon Feka (34)
1-1 Markus Aaser Grønli (35)
2-1 Raduan Youssef Lahrech (85)
Att: 44 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 26.06.2022: Stabæk v Fredrikstad
Previous game: 24.06.2022: Østsiden v Borgen

More pics

 

Østsiden v Borgen 24.06.2022

 

Fredag 24.06.2022: Østsiden v Borgen

Jeg valgte å holde meg i lokalområdet denne fredagen, og særlig mer lokalt enn Østsiden Stadion finner jeg ingen fotballkamper, for det er banen det tar meg kortest tid å gå til; en drøyt 10 minutters spasertur hjemmefra. Jeg hadde vurdert å ta frem sykkelen fra boden, men endte opp med å bruke apostlenes hester og gå til fots til kveldens kamparena, der Østsiden skulle ta imot Borgen. Min eneste andre besøk til Østsiden Stadion i 2022 hadde vært i forbindelse med cupkampen mot et annet Sarpsborg-lag; nemlig bastarden Sarpsborg 08. Den gang endte det til slutt 0-7, men jeg forventet en noe mindre stri tørn for ‘Øssia’ denne kvelden.

4. divisjon Østfold ble toppet av hardt satsende Råde, og forhåndsfavoritten hadde etter etter runder fem poeng ned til toer Drøbak/Frogn, seks poeng ned til treer Kråkerøy, sju poeng ned til Kvik Halden 2, åtte poeng ned til Sarpsborg FK, og ni poeng ned til Øssia på sjetteplass. Deretter var det en luke til Lisleby og åttendeplasserte Borgen som hadde henholdsvis 14 og 15 poeng opp til ledende Råde. Da jeg ankom og vippset 50 kroner i inngangspenger til klubbkassa, var spillerne i gang med siste fase av oppvarmingen. Det var årets varmeste dag hittil, og jeg benytte ventetiden til å gå en tur i kiosken og kjøpe meg en is i varmen.

Det var liten tvil om hvem som kom best ut av startblokkene, for Øssia virket flere nummer for store for Borgen i første omgang, og spesielt frem til en drikkepause halvveis i første omgang var de nærmest helt overlegne ute på naturgresset. Magnus Andresen headet inn 1-0 fra et hjørnespark, og Øssia fulgte opp med to kjempesjanser som endte med flotte benparader fra Borgen-keeperen. Etter drikkepausen fikk Borgen sin første sjanse da Jonas Engebretsen skjøt over Øssia-målet, men kort etter fulgte en ny god sjanse for vertene som ble reddet av keeper. I det 33. minutt ble Magnus Andresen spilt gjennom og noterte seg for sitt andre. Meget fortjent 2-0. Borgen hadde nok en sjanse ved Grozdanic som skjøt over målet til Christian Sukke, men Østsiden burde egentlig hatt mer enn to mål i første omgang og avgjort denne kampen allerede før pause.

Det var imidlertid et helt annet Borgen-lag som kom utpå etter hvilen, for de hang nå mye bedre med, og Alexander Sørensen reduserte til 2-1 i det 57. minutt. Det fornyede håpet fikk seg en trøkk allerede et par minutter senere, da Magnus Andresen gjenopprettet tomålsledelsen og noterte seg for hattrick. Sekunder senere var han nære på sitt fjerde, men headingen gikk rett på keeper. I stedet fikk Borgen tildelt straffespark, og Krister Lorentsen reduserte til 3-2 og sørget for ny spenning. Borgen hadde etter dette også en ball i tverrliggeren, men nærmere kom de ikke. En visstnok småsyk Enal Hasurdzic hadde kommet innpå, og han satt med noen minutter igjen spikeren i kista ved å sette inn 4-2.

4-2 ble også sluttresultatet, og en fortjent seier og trepoenger til hjemmelaget Østsiden, først og fremst takket være en god førsteomgang. Borgen hadde som nevnt vært langt bedre med etter pause, men måtte reise tomhendte hjem til ‘den andre byen’. Selv tok jeg farvel med Rolvsøy-spiller og Moss-supporter Filip Kristiansen som jeg hadde kommet i prat med i pausen og sett andre omgang i trivelig selskap med. Nå var det bare å komme seg hjem, og jeg hadde ikke før forlatt Østsiden Stadion før jeg fikk telefon med forespørsel om jeg var interessert i et par øl på Rodgers Pub på Selbak. Jeg var ikke altfor vanskelig å overtale.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Østsiden v Borgen 4-2 (2-0)
4. divisjon Østfold
Østsiden Stadion, 24 June 2022
1-0 Magnus Andresen (9)
2-0 Magnus Andresen (33)
2-1 Alexander Sørensen (57)
3-1 Magnus Andresen (59)
3-2 Krister Lorentsen (pen, 64)
4-2 Enal Hasurdzic (87)
Att: 41 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 25.06.2022: Sparta v Drøbak/Frogn
Previous game: 23.06.2022: Kvik Halden v Fredrikstad

More pics

 

Kvik Halden v Fredrikstad 23.06.2022

 

Torsdag 23.06.2022: Kvik Halden v Fredrikstad

Andre runde i cupen, og jeg hadde vært litt forsiktig med å hovere altfor mye over Sarpsborg 08 sin exit for 2. divisjonslaget Moss på Melløs dagen før, for etter det FFK hadde vist i det siste – inkludert i cupens første runde mot Råde – var jeg slett ikke trygg på at jeg ikke ville få smake en solid dose karma (selv om jeg måtte le av sarpingen som kom i avisen og ble ilagt klekkelig bot etter å ha blitt tatt i fartskontroll da han i frustrasjon hastet hjem fra kampen på Melløs). Kvik Halden borte kunne nemlig være et aldri så lite bananskall, slik jeg så det. Klubben hadde jo selvsagt for lengst vært ute og jamret voldsomt over dette tette kampprogrammet cupen nå forårsaket, men det har jo snart blitt en tradisjon i dagens fotball, og da hadde de vel i hvert fall gardert seg i tilfelle et forsmedelig tap.

Denne torsdagen gikk turen altså til Halden for min del, der FFK skulle prøve å avansere ytterligere i det som skulle vært norsk fotballs gjeve cupturnering, men som NFF & Co tilsynelatende gjør sitt ytterste for å ødelegge statusen til. I ukedagene går det buss mellom Fredrikstad og Halden, så jeg bestemte meg denne gang for å benytte meg av den. Det ble også en del rimeligere, og etter å ha tatt Skjærviken-bussen fra Selbak kunne jeg foreta et raskt bussbytte ved Borge kapell og komme meg til Halden, der jeg steg av i sentrum med bortimot to-tre timer til kampstart. Neste stopp var nå O’Brian Pub.

I bakgården der var det allerede et par tørste FFK-kællær som hadde slått seg ned, og jeg ble sittende der sammen med det helt til det var på tide å bryte opp og traske bort til Halden Stadion, der jeg hadde betalt 120 kroner for en billett på bortetribunen. Ved inngangen vi har brukt de siste gangene, fikk vi beskjed om at vi måtte rundt hele anlegget og gå inn på motsatt kortside, så da var det bare å komme seg dit bort, ta seg inn, og få hengt opp flagg i påvente av kampstart. Flere venner og kjente hadde naturligvis også tatt turen, selv om det var et nokså svakt oppmøte fra plankebyen, men i hvert fall glimret heldigvis de negative elementer med sitt totale fravær.

Kvik Halden spiller jo som kjent i 2. divisjon, divisjonen under FFK. De hadde i første runde slått ut Bærum på bortebane i Sandvika, da to mål fra Fabian Stensrud Ness hadde snudd kampen til Kvik Haldens fordel etter ekstraomganger. FFK hadde jo som kjent også måttet ut i ekstraomganger da de slet seg videre etter å ha plundret veldig lenge og egentlig fremstått alt annet enn imponerende borte mot Råde. Både i 2012 og i 2015 ble FFK slått ut av cupen av nettopp Kvik Halden etter straffesparkkonkurranse, og selv om FFK tok hevn ved å ta seg videre da de i 2018 møttes i cupen igjen, var jeg på ingen måte veldig trygg. Det var norgesmestrene fra 1918 (og to ganger tapende finalist, i 1915 og 1922) som skulle ta imot et FFK som har hele elleve norske cuptitler.

Med Fredrikshald festning som bakteppe bak hovedtribunen vi hadde utsikt mot, så vi at det var FFK som kom best i gang. Både Håvard Åsheim, Nicolay Solberg og Ludvig Begby var frempå, men avslutningene gikk like utenfor eller i fanget på Kvik-keeper Orham Simsek. Kvik har jo flere spillere med en fortid i FFK, og en av disse er Alexander Zoulakis, som etter snaut tjue minutter slo et skummelt innlegg som skapte trøbbel i FFK-forsvaret før Håvar Jenssen fikk ryddet opp. Det var på høyrekanten at FFK foreløpig virket mest farlige, mens Kvik så ut til å satse på å slå mye langt uten at kom så altfor mye ut av det. Det var fortsatt målløst til pause.

Hjemmelaget skapte mer de første par-tre minuttene etter hvilen enn de hadde gjort hele første omgang, og Håvar Jenssen måtte varte opp med en kjemperedning, men i omgangens femte minutt stormet FFK i angrep. Skuddet fra Riki Alba ble blokkert, men returen ble fanget opp av Håvard Åsheim, og Rolvsøy-gutten satt inn 0-1. Om man forventet at ballongen skulle sprekke og at FFK ville fortsette å kjøre på, var det det motsatte som skjedde, for det var Kvik som nå jaktet utligning og strengt tatt kjørte kampen etter FFKs ledermål, og midtveis i omgangen hadde de en stor sjanse som imidlertid endte med en avslutning utenfor. Gjestene med et ungt stopperpar i Oscar Kjøge Jansson og Tage Johansen klarte å ri av stormen, men det var på hengende håret, for på overtid var nærmest hele Halden Stadion sikre på at Kvik hadde utlignet, men på vanvittig vis hadd Kjøge Jansson fått kastet seg frem og blokkert.

Det skal også sies at Kvik Halden mente seg snytt for et straffespark i en situasjon der Daniel Hultqvist på overtid går over ende i feltet og følte seg tatt i avslutningsøyeblikket. Men da dommeren ikke blåste, og Jansson vartet opp med sin fantom-blokkering, endte det med 0-1 og avansement til FFK. Etter å ha applaudert spillerne, var det bare å traske bortover mot Halden stasjon for å komme seg med toget tilbake til Fredrikstad. Jeg ønsket meg personlig nå en bortekamp mot Gjøvik/Lyn. Bortekamp ble det da også, men mot Brann, og da skjønte vel alle at cupeventyret sannsynligvis var over for i år. Det viste seg da også å stemme til de grader.

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Kvik Halden v Fredrikstad 0-1 (0-0)
Norwegian Cup, 2nd Round
Halden Stadion, 23 June 2022
0-1 Håvard Åsheim (50)
Att: 1 370
Admission: 120 NOK

Next game: 24.06.2022: Østsiden v Borgen
Previous game: 22.06.2022: Greåker v Lisleby

More pics

 

Greåker v Lisleby 22.06.2022

 

Onsdag 22.06.2022: Greåker v Lisleby

Jeg hadde noen dager fundert litt på om jeg skulle benytte denne onsdagen til å se cupkampen mellom Moss og bastarden Sarpsborg 08, men endte opp med å velge meg en annen kamp. Det var kampen mellom Greåker og Lisleby som skilte seg ut for meg denne dagen, og det er jo alltid artig å se hvordan Raymond Kvisvik får det til der oppe på Moa. Derfor gikk turen til til nåværende Sarpsborg kommune, men til et sted der mange av innbyggerne har mer FFK- enn 08-sympatier og nok gjerne heller ville hørt til Fredrikstad; nemlig Greåker. Turen gikk med buss inn til Fredrikstad og derfra videre over Rolvsøy og opp til Greåker, der jeg hoppet av og spaserte opp til Moa.

Det begynner å bli en god stund siden Greåker spilte seg frem til semifinale i cupen i 1959 og spilte i Hovedserien, som var den tidens toppdivisjon frem til 1963. Etter opprykket i fjor, er de nå i hvert fall tilbake i 4. divisjon, og Trond Sæterøy har jo nylig gjort oss oppmerksom på at Greåker-stallen visstnok utelukkende består av spillere som har spilt barne- og ungdomsfotball i klubben og som bor lokalt på Greåker eller Tindlund, samtidig som mange av de også er sønner av andre tidligere Greåker-spillere med samme historikk. Det er i så fall imponerende på dette nivået, og utrolig kult. Raymond har jo også sagt at målsetningen først og fremst er å ha det gøy.

I toppen er det andre som kjemper, og ikke overraskende var det hardt satsende Råde som etter elleve runder sto med 30 poeng hadde fått en luke på fra fem til ni poeng ned til forfølgerne Drøbak/Frogn, Kråkerøy, Kvik Halden 2, Sarpsborg FK og Østsiden. Kveldens bortelag Lisleby befant seg på en 9. plass med 13 poeng , mens Greåker på 11. plass hadde hanket inn 9 poeng. Ved min ankomst var spillerne i gang med oppvarmingen, men gikk etter hvert over veien og opp trappa til klubbhuset og garderobene; noe som nesten kan være en oppvarming i seg selv. Snart tok de oppstilling på toppen trappa klar til å ta seg ned på banen igjen, og karen i kiosken måtte som vanlig snart frem med feiekosten for å dra stadionurets viser tilbake til 0 og så vente på at dommeren blåste kampen i gang slik at han kunne slippe den og starte klokka.

Det var ikke uventet tett og jevnt fra start, men etter en halvtime ropte Lisleby på straffe da Jonas Zakariassen tilsynelatende ble felt og gikk i bakken inne i feltet. Nå var dommeren garantert bedre plassert enn meg, men jeg var faktisk så sikker på at det skulle dømme straffe at jeg var oppe med telefonen for å oppdatere på Twitter, og ble derfor litt overrasket da jeg oppdaget at dommeren hadde vinket spillet videre. Noen minutter før pause var det i stedet hjemmelaget i grått og rødt som tok ledelsen 1-0 da Anri Selimovic fant nettmaskene, og det var også stillingen ved pause. Jeg fikk vekslet noen raske ord med «Zakka» idet spillerne gikk av banen, og han hevdet at det ikke var den minste tvil om at han ble tatt. Soleklar straffe, istemte hans lagkamerat Joe Lund, men det ville kanskje vært litt merkelig om de sa noe annet.

Lisleby jaget utligning etter pause, men det var sjanser begge veier. Zakka skjøt blant annet like utenfor. Greåker virket å satse mest på kontringer nå, og på en av disse fikk de en kjempesjanse med et snaut kvarter igjen, men keeper reddet til corner. I det 82. minutt kom utligningen signert Martin Kjønigsen som satt inn 1-1, men kun to minutter etter kontret Greåker igjen og hadde en avslutning i stolpen. Deretter headet Kjønigsen like utenfor for Lisleby, og nå svingte det virkelig på Moa. Avgjørelsen falt i det 87. minutt, da mannen som Lisleby-folket kaller «Pogba» satt inn 1-2. Jeg følte litt med Raymond og Greåker da sluttsignalet gikk med 1-2 som sluttresultat, for det var min andre kamp på rad på Moa der Greåker ledet 1-0 sent men tapte etter en snuoperasjon på slutten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Greåker v Lisleby 1-2 (1-0)
5. divisjon
Moa, 22 June 2022
1-0 Anri Selimovic (43)
1-1 Martin Kjønigsen (82)
1-2 Mohammed Jalil Nail Bour (87)
Att: 76 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 23.06.2022: Kvik Halden v Fredrikstad
Previous game: 21.06.2022: Hobøl v Badebyen Drøbak

More pics