Sunderland U23 v Southampton U23 28.08.2016 (@Eppleton Colliery Welfare)

Søndag 28.08.2016: Sunderland U23 v Southampton U23

 

Da jeg våknet opp i Thorne denne søndagen, visst jeg allerede på forhånd at jeg ikke ville ha tid til å benytte meg av den inkluderte frokosten ved Thorne Central Guest House, siden søndags-serveringen startet først 08.30, mens bussen jeg var avhengig av å rekke hadde avgang 08.42. I tillegg var jeg avhengig av at buss nummer 8 var i rute, slik at jeg kom meg til Doncaster, der jeg skulle ha noen få minutter på meg til å bytte fra buss til tog. Dette var nemlig på et tidspunkt da søndagsdagene ikke ennå hadde begynt å gå fra Thorne North, men bussen var heldigvis i rute slik at jeg £3 fattigere og med lettere antydning til skallebank kunne la den frakte meg de rundt 40 minuttene den brukte på melkeruta ned til Doncaster.

 

Denne dagen hadde rett og slett bydd på en aldri så liten utfordring når det gjaldt å velge seg ut en kamp, og spesielt var det tilfelle da jeg hadde booket overnatting i Darlington for å posisjonere meg der foran morgendagens trippel med tidlig avspark. En groundhopper-kompis forsøkte å lokke meg til Manchester, der damelaget til Manchester City skulle spille hjemmekamp på Citys Academy Stadium, og jeg kunne sikkert fått bistand av en City-kjenning til å også skaffe meg billett til PL-kampen Manchester City v West Ham United etterpå. Imidlertid må jeg innrømme at kvinnefotball aldri har vært helt min greie, og det fristet omtrent like lite som å se Man City spille i ‘Premiershite’. Da vekte faktisk noen kamper i walisisk Premier League større interesse, men samtlige alternativer ville bety en svært sen ankomst til Darlington. Etter å ha vurdert en fotballfri dag falt jeg derfor omsider ned på et noe spesielt alternativ.

 

Jeg hadde nemlig nå tenkt meg til Hetton-le-Hole for å se Sunderlands U23-lag spille ligakamp på den tidligere hjemmebanen til en klubb som dessverre gikk under i 2005. Heldigvis viste det seg at Google Maps også hadde vært temmelig sjenerøse med gangtiden fra den relevante bussholdeplassen i Doncaster til byens togstasjon, og jeg brukte langt mindre tid enn den kronglete omveien appen foreslo for å krysse over gangen over til togstasjonen. Derfor fikk jeg til og med tid til å raske med meg dagens Non-League Paper fra en kiosk inne på stasjonen før jeg tok plass på 09.37-toget nordover. Jeg skulle være med så langt som til Durham, og kjøpte for en gangs skyld frokost på toget som jeg inntok mens jeg fordypet meg i min innkjøpte fotballavis.

 

Toget ankom klokka 10.45 Durham i henhold til ruteplanen, og jeg hadde rett i overkant av tjue minutter til å ta meg ned til busstasjonen i Durham. De som er kjent i byen vet at det er godt med tid, og inne på bussterminalen kom jeg i snakk med en Sunderland-fan som kledd i supporterutstyr åpenbart hadde samme destinasjon som undertegnede. Jeg ante noen sekunder litt uråd da han nevnte at klubben flere ganger har endret kamparena for sine U23-kamper på kort varsel, men en rask sjekk på Twitter røpet ikke noen slike skumle planer denne gang. Snart var jeg og bagasjen min på vei etter at jeg hadde betalt £6,30 for en dagsbillett for de relevante soner, og etter 25 minutter hoppet jeg av på et kryss i Hetton-le-Hole, der jeg skulle bytte buss fra Prince Bishops 20 til Red Arrows X1, som fraktet meg de siste 4-5 minuttene ned til min destinasjon.

 

Hetton-le-Hole er en by som ligger rett sør for Houghton-le-Spring, omtrent halvveis mellom Durham og Sunderland. Vi befinner oss helt sør i grevskapet Tyne & Wear, og byen har omtrent 14 500 innbyggere. For de som kjenner regionen er det neppe spesielt overraskende at også dette er en by med lange tradisjoner for kullgruvedrift. Faktisk har man helt siden romertiden drevet kullgruvedrift her, selv om det selvsagt var på en helt annen måte og skala enn det som var tilfelle nærmere vår egen tid. I dag er det få spor etter gruvedriften i byen som også er kjent som fødested for to store fotballpersonligheter som ble født med et års mellomrom og dermed vokste opp her samtidig – nemlig legendene Bob Paisley og Harry Potts. Førstnevnte har for øvrig også en egen memorial utenfor det som for meg var dagens kamparena.

 

Det var også her i Hetton-le-Hole at fotballklubben Eppleton Colliery Welfare holdt til, og dagens kamparena var i sin tid deres hjemmebane, om enn i en litt annen form. Denne klubben ble stiftet i 1929, og spilte etter andre verdenskrig noen sesonger i den ikke lenger eksisterende North Eastern League, og ble senere et fast innslag i Wearside League, der de i 1980- og begynnelsen av 1990-årene hadde suksess. To andreplasser på rad ble fulgt opp av to strake ligatitler i 1991 og 1992, før de fikk innpass i Northern League. På første forsøk vant de Northern League Division Two og rykket opp i ligaens toppdivisjon, der de debuterte med en 16. plass som skulle bli deres beste ligaplassering.

 

Etter tre sesonger i Northern League Division One rykket de våren 1996 ned igjen til Division Two, og også der slet de i bunnen i de påfølgende sesonger. Da de våren 2005 rykket ned etter å ha endt sist i ligaen, var det fjerde gang på de fem siste sesongene at klubben hadde endt som jumbo i Northern League, og de tok nå tilhold i feeder-ligaen Northern Alliance. I dens Premier Division fortsatte de å slite og endte umiddelbart sist også der, slik at de nå var å finne i Northern Alliance Division One – ensbetydende med non-leagues step 8, eller nivå 12 om man vil. Sesongen der skulle dessverre også vise seg å bli deres siste, for etter å ha endt på 11. plass våren 2005 hadde man omsider nådd et punkt der man måtte gi etter for vandalisering og år med vanstyre. Det var kroken på døra, og regionen hadde mistet nok en fotballklubb.

 

Om man trekker en linje fra Hartlepool til Durham og videre derfra opp til Sunderland, har man et geografisk triangel som nærmest fremstår som et slags fotballens Bermudatriangel. I motsetning til sistnevnte er det i dette triangelet som hovedsakelig dekker det østlige County Durham ikke fartøy som fly og skip som forsvinner, men snarere fotballklubber. Området har rett og slett fått et uheldig rykte på seg for å være en gravplass for fotballklubber, og Eppleton Colliery Welfare føyer seg inn i rekken av klubber som Peterlee Newtown, Shotton Comrades, Wingate, Blackhall Colliery Welfare, Murton og en rekke andre som har bukket under. Og når jeg i etterkant skriver dette har jeg nylig fått klare indikasjoner via kjentfolk på at også Horden Colliery Welfare vil forsvinne ved at de snart vil flytte til Darlington for å bli reservelaget til Darlington 1883.

 

Det er bare så trist det som skjer her, men hva kan være årsaken til dette? Tja, hvem vet. Men det som er på det rene er at mange av klubbene i regionen kjempet en årelang kamp mot vandalisme utført av lokal ungdom; akkurat som en rekke klubber fortsatt kjemper den samme desperate kampen. I mange av disse gamle gruvesamfunnene har arbeidsledigheten vært stor etter gruvenes endelikt, og det er til dels tøffe byer og områder man opererer i, men det er ingen unnskyldning for å vandalisere noe som faktisk som er der som et tilbud til dem. Det er på tide å finne frem igjen gapestokken som straff for slike håpløse ugjerninger, og sette krapylene der til spott og spe på torgene. Samtidig har apatien åpenbart tatt overhånd, og det virker som om den store majoriteten av lokalbefolkningen rett og slett ikke bryr seg lenger, samtidig som mange sprader rundt i de nyeste Premier League-draktene til sine favorittklubber fra helt andre kanter av landet.

 

Etter å ha tatt en kikk på minnesmerket over Bob Paisley gikk jeg mot inngangspartiet, der jeg imidlertid fikk beskjed om at det ikke var noen bar på innsiden, men at jeg i stedet kunne oppsøke Bob Paisley Bar i bygget på utsiden, bak den ene kortsiden. Det gjorde jeg, og i andre etasje fant jeg baren og fikk lov til å sette fra meg bagasjen under et bord i hjørnet før jeg unnet meg en j2o. Dagens kamp var opprinnelig satt opp med kampstart klokka 12.00, men dagen i forveien hadde jeg registrert at den var flyttet til 13.00, og siden jeg ankom rundt fem minutter på tolv, var det greit for meg da det ga meg litt bedre tid. Selv om det fortsatt var tidlig valgte jeg også å unne meg en pint Strongbow til £3, og tok den med meg ut på barens veranda som gir en aldeles strålende utsikt over banen.

 

Stadionet kalles fortsatt Eppleton Colliery Welfare Ground, som det eneste gjenværende bevis på den tidligere klubbens tilhold her, men anlegget går også under navnet The Hetton Centre, selv om det egentlig virker å være navnet bygget som på utsiden huser en rekke fasiliteter. Stadionet er enkelt å beskrive, da tre av sidene kun byr på såkalt hard standing under åpen himmel. Unntaket er langsiden ut mot der man ankommer, og dit gikk jeg nå for å betale meg inn med £3. Ved siden av inngangspartiet har man midt på denne langsiden anleggets eneste tribune, og denne har sitteplass for ca 250 tilskuere som får hvile akterspeilet på blå plastseter. I tillegg har den også et parti for med ståtribune lenger bak, og det anslås at rundt 350 stående tilskuere får plass der. Tidligere skal det også ha vært en tribune bak målet der man finner det nevnte Hetton Centre, som står på stedet der det tidligere var en cricketbane.

 

Det var ikke trykket opp noe program til dagens kamp, men en klubbrepresentant for Sunderland bød meg vente litt da hans kollega hadde gått for å trykke opp noen flere stensiler med dagens lagoppstillinger. Etter å ha fått det i neven gikk det ikke lenge før mine venner Katie og Lee ankom, og selv om de dagen før ikke hadde vært 100% sikre på om de ville komme, var det alt annet enn uventet – spesielt ettersom Katie bor rett oppe i veien, og det faktum at det ikke var stort annet på fotball-menyen. Hennes datter Jade var også med denne dagen, og vi tok oppstilling sammen med et par Sunderland-fans og groundhoppere som de kjente fra tidligere. Kampen vil skulle se var i en liga som for meg var et nytt bekjentskap, og jeg må ærlig innrømme at jeg var temmelig likegyldig til utfallet av det som skjedde ute på banen, men da det ble som det ble og alternativet var fotballfri, var det greit å få med seg en søndagskamp i godt selskap.

 

Kampen var altså et møte mellom U23-lagene til Sunderland og Southampton i det som nå heter Premier League 2, etter at det i 2012 ble startet opp som en del av Professional Development League. Den har inntil nå vært forbeholdt U21-spillere, men før denne sesongen ble aldersgrensen endret slik at det nå er snakk om U23. Begge disse klubbene er å finne i den øverste divisjonen som altså er Premier League 2 Division 1. Der hadde Sunderland startet med å spille uavgjort 1-1 hjemme mot et Chelsea U23 som ut fra det jeg ble fortalt var en av tittelfavorittene, for deretter å vinne borte mot Leicester City U23. Southampton U23 hadde vunnet begge sine to kamper; først en overbevisende borteseier med 4-1 over Liverpool U23, og deretter en visstnok minst like imponerende 2-0-seier hjemme over et Manchester United U23 som jeg ble fortalt var regjerende mestre og den kanskje største favoritten.

 

Det er jo disse U23-lagene til først og fremst PL-klubbene at noldusene i FA og Football League har ivret etter å få inn i Football League Trophy, til store protester fra supportere som selvsagt har blitt ignorert. Fotballstyresmaktene trodde selvsagt folk skulle strømme til for å se sine klubber spille mot reservene og ungdommene til de store plastklubbene, men om så var tilfelle, hvorfor var det da så dårlig fremmøte her? De to lagene var jo begge eksempler på det FA mente skulle være “publikumsmagneter” for klubber i League One og League Two, men Lee kommenterte tidlig det svake publikumstallet som viste seg å være 179, og hevdet at Sunderlands damelag har et langt høyere snitt enn som så. Kanskje FA og EFL (som nå er Football Leagues nye idiotiske navn) vil invitere dameklubbene til EFL Trophy også?? Ut fra deres logikk ville vel det være en sikker publikumsvinner, og siden de ofte er svært opptatt av å være politisk korrekte, kunne det jo i tillegg vist at de tok likestilling på alvor.

 

Uansett; nok sarkasme. Ute på banen var vertene raskest ut av startblokkene og tok ledelsen allerede i kampens andre minutt da Josh Maja snappet opp et håpløst tilbakespill fra Will Wood, rundet keeper Adam Parkes og satt inn 1-0. Gjestene forsøkte å svare, og Thomas O’Connor avsluttet like utenfor, før Maja George Honeyman to ganger var frempå for vertene. Saints-spiss Olufela Olomola testet hjemmekeeper Maksymilian Stryjek som nektet ham scoring med en god redning, og drøyt fem minutter før pause doblet i stedet Josh Maja hjemmelagets ledelse med sin andre scoring for dagen da han headet inn innlegget fra Joshua Robson. 2-0 var også stillingen da dommeren blåste for pause, og det må kunne sies å ha vært nokså fortjent.

 

Jeg valgte å benytte pausen til å returnere til baren på utsiden og unne meg en pint, og jeg så også de første fem minuttene av andre omgang fra verandaen der, før jeg gikk ned for å ta plass sammen med de andre på bortre langside. Store deler av andre omgang var en dørgende kjedelig affære der ingen av lagene virket interessert eller kapable til å skape noe som helst av interesse, og Lee hevdet da også at disse U23-kampene ofte daler voldsomt i kvalitet utover i kampene, uten at jeg har noe grunnlag for å kommentere akkurat det. Idet vi var i ferd med å passere timen satt imidlertid George Honeyman inn 3-0, og kampen virket avgjort. The Saints kunne redusert like etter, da klabb og babb i feltet førte til at Will Good fikk en god mulighet, men hans skudd traff lagkamerat Olomola som ufrivillig styrte ballen utenfor. Og da hjemmelagets Rees Greenwood avsluttet rett på keeper Parkes etter å ha blitt spilt gjennom, så sluttet det 3-0.

 

Mine venner forlot raskt åstedet mens jeg gikk for å hente bagasjen min i baren, og nå var det bare å i første omgang ta seg tilbake til Durham med de samme to bussene jeg hadde benyttet meg av tidligere – i motsatt retning, selvsagt. En times tid etter at jeg hadde forlatt busstasjonen i Hetton-le-Hole, hadde jeg rukket å spasere opp til togstasjonen i Durham for å ta plass på første tog sørover til Darlington, der jeg hadde betalt £50 for to netters overnatting ved The Dalesman Hotel. Det ligger rett nede i veien for Darlington stasjon, og etter et kvarters tid på toget kunne jeg gå dit ned og bli raskt sjekket inn. Nå var planen å få seg et måltid, og da en sjappe rett ved siden av hadde kjempetilbud på pizza, valgte jeg denne enkle løsningen før jeg tok en tur inn i sentrum for å unne meg en pint ved The Quakerhouse. Jeg hadde vurdert å ta en tur ut til Blackwell Meadows for å ta en kikk på hva de har gjort ved det som snart skal bli Darlington 1883s nye hjemmebane, men jeg droppet tanken og bestemte meg for å vente til jeg en gang kommer meg dit. I stedet returnerte jeg til The Dalesman og unnet meg en siste pint før jeg tok tidlig kvelden med filmen The Conjuring på TV.

English ground # 367:
Sunderland U23 v Southampton U23 3-0 (2-0)
Premier League 2 Division 1
Eppleton Colliery Welfare Ground, 28 August 2016
1-0 Josh Maja (2)
2-0 Josh Maja (40)
3-0 George Honeyman (60)
Att: 179
Admission: £3
Programme: None

 

Next game: 29.08.2016: Stockton Town v Easington Colliery
Previous game: 27.08.2016: Thorne Colliery v Harworth Colliery

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg