Lørdag 19.02.2022: Sarpsborg 08 v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne lørdagen var det duket for et Østfold-derby når FFK skulle ta turen til ‘den andre byen’ for å møte det som etter alt sammenslåings-styret nå er deres fremste klubb. Det dreide seg om en treningskamp på Sarpsborg Stadion, og jeg må innrømme at jeg ikke er noen stor fan av å møte Sarpsborg 08 til treningskamper. Jeg mener man bør være forsiktige så man ikke vanner ut rivaliseringen som kanskje bør forbeholdes tellende kamper, men det hadde tross alt vært enda verre om 0,8 og FFK i tillegg spilte i samme divisjon for tiden. Uansett var det aldri på tale for meg å ikke se FFK i aksjon når de skulle spille der. Spesielt siden vi hadde tatt initiativ til en sosial greie i form av et opplegg med pub-runde før og etter kamp. Selv om Stjernen også skulle i aksjon mot Vålerenga, ble dette dessuten planlagt på et tidspunkt da restriksjonene og avlysningene som rant inn gjorde det håpløst å vite om det faktisk ble noen hockey-kamp.

Planen var at vi skulle busse opp til Sarpsborg og innta Edvarts Pub noen minutter etter at den åpnet kl. 11.00, med muligheter for å flytte seg videre etter hvert. Etter kampen var planen en matbit og mer drikke på Borg Bierstube før vi skulle ta bussen ned i Østfoldhallen for å se FFKs juniorer teste seg mot Kråkerøys. Nå ble den kampen avlyst et par dager i forkant, så vi vurderte å kanskje ta taxi rett fra Sarpsborg Stadion til Stjernehallen, men besluttet at vi skulle se an hva folk etter hvert følte for. På Edvarts Pub hadde vi det uansett såpass koselig at vi ble værende der helt til det var på tide å spasere mot stadion.

Det var flere som hadde oppfordret til boikott av denne kampen, både fordi det var en treningskamp mot 08, fordi man ikke fikk bruke pyro, og deretter fordi det ble antatt at det uansett ikke ville komme noen tøffe ‘ultras’ fra 08-leiren(!). Samtidig ble det ytret håp om at målet var at færrest mulig FFK-ere dro på kampen. Nå skal selvsagt alle få lov til å bestemme selv hvilke kamper man vil dra på, men når personer som påberoper seg å være FFK-supportere presterer å si at målet må være at det kommer færrest mulig FFK-ere, er det for meg noe som skurrer. Kanskje er det bare jeg (og de andre som valgte å dra) som er rar(e)..?

Vi som dro så nå i hvert fall frem til kamp da vi entret Sarpsborg Stadion og tok oss over på seksjonen vi hadde fått tildelt. Aristokraten FFK med sine 9 serietitler og 11 norgesmesterskap skulle nå måle krefter med et Sarpsborg-lag som står med en tredjeplass i ligaen og to tapte NM-finaler som sine største meritter, men som samtidig nå spiller i toppdivisjonen, ett nivå høyere enn FFK. Særpingene hadde dermed et favorittstempel, selv om man måtte tilbake til 2019 for å finne sist FFK tapte en treningskamp. Vi fikk i hvert fall samlet en gjeng på bortetribunen, der anslagsvis 150 personer hadde møtt opp. Det inkluderte heldigvis heller ikke nå negative elementer fra en viss gruppering, selv om minst én av deres ‘rævdiltere’ ble observert, men når vedkommende som påberoper seg å være FFK-fan valgte å heller se kampen fra hovedtribunen sammen med særpingene(!) så sier det vel kanskje det aller meste.

Vi var i alle fall nokså heldige med været denne dagen, for sola skinte når jeg nå så min første kamp på Sarpsborg Stadion siden 2010 (tiden flyr!), og snøen som hadde falt i løpet av natten hadde naturligvis blitt fjernet fra kunstgresset det skulle spilles på. Vår plass var på den ene flanken av langsiden ut mot jernbanelinja som går bak tribunen der, for det har nå visstnok blitt den nye borteseksjonen siden min forrige visitt, da jeg er temmelig sikker på at vi sto bak det ene målet. Vi fikk snart hengt opp våre flagg etc, og mens spillerne inntok banen var man allerede i gang med nidvisene mot Sarpsborg. De var det dog ikke alle som satt pris på, og flere ganger i løpet av kampen mente vi burde være bedre enn å rakke ned på motstanderen. Til det vil jeg si at man selv i dagens krenkelses-samfunn skal være glad for at vi har slike rivaliseringen, og at ‘drittslenging’ begge veier er en herlig og viktig del av dette, og at det vil bli noe tamt over det hele dersom det forsvinner.

Det var nok mange som nå var litt usikre på hvor FFK sto etter en runde med mye smitte i klubben. Det var uansett vertene som startet best, men den første muligheten fikk FFK med en kontring 3 mot 2 der presisjonen dessverre manglet. Vi nærmet oss kvarteret da særpingene fikk sin første sjanse, og selv om det da endte med en avslutning utenfor, skulle det ikke gå lang tid før de fikk nettsus. Etter en duell havnet ballen litt tilfeldig hos Kristian Fardal Opseth som alene med FFK-keeper Håvar Jenssen satt inn 1-0 i det 16. minutt. Ti minutter senere burde nok FFK ha utlignet da Mads Nielsen avsluttet over fra kort hold, og like etter hadde de nok en kontring i overtall der presisjonen igjen var mangelvare. Like før pause viste hjemmelaget hvordan det skal gjøres, og det var etter en gavepakke der FFK gir bort ballen. 08 fosset fremover, og Fardal Opseth satt ballen i mål via stolpen, og sørget med sitt andre for dagen at det sto 2-0 til pause.

Jeg mistenkte at den lave sola muligens hadde spilt FFK et puss ved et par anledninger i første omgang, men nå var det vertene sin tur til å hanskes med den. Fem minutter etter hvilen reduserte FFK, og det var etter et fint innlegg fra Ludvig Begby som fant kaptein Henrik Kjelsrud Johansen. Han kom såpass tett opp i keeper at hans avslutning ble parert, men returen ble satt i mål av Noa Williams, som for øvrig er en spiller jeg håper kan slå ut i full blomst i år. 2-1, og nå hadde FFK en nokså bra periode. Fem minutter senere var de også nære på å tvinge frem et selvmål. Imidlertid synes jeg de plutselig ga fra seg initiativet og ble spilt veldig lave i en periode, og kampen ble etter hvert preget av en rekke bytter – ikke minst fra vertene.

Deres innbytter Rashad hadde ikke vært innpå lenge da han avsluttet i stolpen, men et par minutter senere var det FFK (som hadde kommet seg høyere i banen igjen) sin tur til å treffe metallet da Philip Aukland headet i tverrliggeren. Etter å ha sett kampen igjen, vil jeg si at det ikke var noen spesielt god fotballkamp, men det var tross alt visse positive ting å ta med seg for FFK, selv om det endte med 2-1 til 0,8. Jeg mener at man i noen perioder kunne se antydning til litt divisjonsforskjell, men at det stort sett er en jevnspilt kamp. Spesielt morsomt er det at noen av de lokale ungguttene fortsatt får prøve seg, og Tage Johansen gjorde i så måte nok en gang en god inntreden som makker til Mads Nielsen i midtforsvaret. Artig at også Wenneberg og Stensland får komme innpå og prøve seg igjen. Og så må jeg si at jeg synes det ser mer lovende ut enn på lenge for en kar som Ludvig Begby, og det er gledelig.

1 354 betalende tilskuere hadde sett kampen, og etter at FFK-spillerne hadde kommet bort for å takke for støtten, var det bare å pakke sammen flagg etc og komme seg vekk. Med tanke på usikkerheten etter smitten i troppen, velger jeg å tro at dette tross alt sto til godkjent, og enda viktigere er det at ‘Bummen’ forhåpentligvis har fått noen svar. FFKs nye spiss-signering fikk vi ikke se noe til, da han ikke ble ansett å være helt kampklar ennå. Vi får bare satse på en god sesong, og om vi kan få en start som i fjor, skal vi nok være med der oppe også i år. For 0,8-trener Stefan Billborn sin del er kanskje spørsmålet om han kan ha mer suksess i Sarpsborg enn det han hadde i Strängnäs.

Mens mange dro rett hjem, hadde noen av oss tenkt seg videre. FFK 2 sin kveldskamp i Østfoldhallen hadde som nevnt blitt avlyst, men Stjernen skulle spille kamp som startet rett etter kampen på Sarpsborg Stadion var slutt. Jeg var nå åpen for å ta en taxi dit, men fikk ingen gehør hos de andre – spesielt siden noen faktisk også følte på all støyen som hadde vært rundt dette de siste dagene. Vårt arrangement ble som nevnt planlagt på et tidspunkt da det rett og slett var umulig å forholde seg til ishockeyen og hvorvidt kampene ville bli spilt, og dreide seg samtidig like mye om en sosial greie som selve kampen i Sarpsborg. Det falt likevel ikke i god jord hos alle, og mange hadde andre meninger om hvordan man burde benytte lørdagen. Det ble uten tvil et irritasjonsmoment for noen av initiativtakerne at majoriteten av postene og meldingene var fra personer som heller ville fortelle hva og hvor vi burde ha gjort og dratt snarere enn ting som hadde med arrangementet å gjøre. Lærdommen får være at man faktisk kan snakke opp et arrangement uten at man på død og liv samtidig må snakke ned et annet.

Så da starter vi forhåpentligvis med blanke ark der, så ser vi fremover. Vi var nå uansett en liten gruppe gjenværende som valgte å likevel stikke innom Borg Bierstube for en matbit, slik planen også opprinnelig hadde vært. Det går faktisk an å hygge seg selv i Sarpsborg, og til tross for betjeningens tydelige skepsis til en av de mer slitne i vårt lille følge, fikk vi tildelt et bord. God mat har de der, og mens de andre nøyde seg med en ‘lunch-schnitzel’, slo jeg på stortromme med hjortefilet. Det var selvsagt det dyreste på hele menyen, men smakte da også helt fantastisk. Et forsøk på å samle troppene for å ta bussen mot Østfolds hovedstad var ikke spesielt vellykket, men vi kom oss til slutt med alle mann…med nød og neppe. Jon Erik og jeg vurderte en tur på Rodgers, men da han i stedet dro til en kompis for å se Premier League, valgte jeg i stedet å dra rett hjem og ta kvelden etter det som (tross tap) faktisk var en fin dag i vår ikke så fine naboby.

Revisit:
Sarpsborg 08 v Fredrikstad 2-1 (2-0)
Friendly
Sarpsborg Stadion, 19 February 2022
1-0 Kristian Fardal Opseth (16)
2-0 Kristian Fardal Opseth (44)
2-1 Noa Williams (51)
Att: 1 354
Admission: 50 NOK (concession)

Next game: 20.02.2022: Fredrikstad 2 v Kvik Halden
Previous game: 18.02.2022: SKIF Semberija v Angered MBIK
Previous norwegian game: 17.02.2022: Hobøl v Vansjø/Svinndal

More pics

Fredag 18.02.2022: SKIF Semberija v Angered MBIK

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter at treningskampen Sparta v Sarpsborg FK føyde seg inn i rekken av kamper som denne uken måtte avlyses grunnet smitte, hadde jeg egentlig ingen store planer for kvelden. Det var imidlertid før Jon Erik kom på banen og ga uttrykk for at rastløsheten hadde tatt såpass overhånd at han begynte å kikke på mulige kamper nedover i Sverige. Han hadde da også nevnt det tidligere i uken, at han muligens kunne tenke seg en tur nedover mot Göteborg på fredagen, men jeg la da ikke all verden i det. Nå viste deg seg at han klar for en slik utflukt, og vi bestemte oss for å kjøre mot grensen, ta en lunsj i Strömstad, og ta det derfra.

Etter at vi hadde fått forsynt oss tilstrekkelig fra Asian Town sin buffet, besluttet vi å fortsette sørover til Göteborg, der vi hadde funnet tre kamper. Av disse falt vi ned på treningskampen mellom SKIF Semberija og Angered MBIK som skulle spilles på Bergsjövallen, eller rettere sagt anleggets kunstgressbane. På veien rakk vi også å gjøre litt research ved Lyckorna, i området rundt Ljungskile, med tanke på en mulig pitstop på vei hjem på den kommende bussturen til Göteborg i mars, når FFK skal spille treningskamp mot IFK Göteborg. Vi hadde fortsatt godt med tid, og tenkte oss også en tur inn til Göteborg sentrum, men valgte å først svippe innom Bergsjövallen på veien for å ta noen bilder mens det fortsatt var dagslys.

Bergsjön er en forstad i nordøstlige Göteborg, omkring åtte kilometer fra Göteborg sentrum. Området bærer preg av blokkbebyggelse, og regnes gjerne som en del av det såkalte ‘miljonprogrammet’, selv om Bergsjön visstnok faktisk var planlagt allerede før svenskenes ‘miljonprogram‘ ble vedtatt. Selve Bergsjön har i dag rundt 17 000 innbyggere, og er en av flere slike boligområder i den nordøstlige utkanten av Göteborg. I likhet med mange andre av disse miljonprogram-områdene, sliter nå også Bergsjön i dag med en rekke utfordringer, og er av politiet regnet som et «särksilt utsatt område» der de ser det som nesten umulig å utføre sine oppdrag. Disse områdene preges av blant annet islamske paralellsamfunn, religiøs ekstremisme, såkalte «no go zones», høy kriminalitet, etc etc.

Det høres nok ikke spesielt trivelig ut, men trivelig var i hvert fall karen vi traff på ved Bergsjövallen. Anlegget har to baner; hovedbanen med naturgress (som nå var gjerdet inn og låst), og kunstgressbanen som vi denne kvelden skulle se kamp på. Mens vi sto der og tittet, så vi en kar som låste seg inn i klubbhuset, og gikk for å banke på for å få bekreftet at det faktisk var kamp kl. 19.00. Klubbhuset bærer logoen til Bergsjön IF, og selv om det ikke var de var en av lagene som skulle spille denne kvelden, kunne vedkommende bekrefte kampen etter å ha låst opp den pansrede metall-døra for oss. Dette var også starten på en svært trivelig samtale med en ildsjel som det skulle vise seg faktisk var med å stifte Bergsjön IF i 1964.

Han ble åpenbart nokså sjokkert over at to nordmenn hadde forvillet seg hit ned for å se en treningskamp, men inviterte oss inn for å vise oss rundt i klubbhuset. Det ble fort en drøy halvtime i hans selskap, og snart fikk han også selskap av sin kasserer(?). Etter å ha kikket på pokaler og utmerkelser, gamle lagbilder, og et imponerende utvalg av vimpler fra klubber i både inn- og utland (inkludert Fredrikstad-klubben Begby), takket vi for titten for å unne oss en svipptur inn til Göteborg sentrum. Vi ville nemlig se om vi fant noen fine klær av interesse på NK, og etter å ha saumfart utvalget rakk vi til og med en cider på John Scotts Palace før vi returnerte til Bergsjön og Bergsjövallen.

Det var som sagt SKIF Semberija som skulle spille treningskamp mot Angered MBIK, og førstnevntes navn bør kanskje forklares. Deres logo vitner jo i seg selv om en serbisk tilknytning, og SKIF står rett og slett for Serbiska Kultur & Idrottsforeningen, mens Semberija er navnet på en region i Republika Srpska. Denne klubben ble stiftet i 1995, og spilte seg i 2012 opp i Division 3, men det ble med den ene sesongen der, og de er nå å finne i Division 4 Göteborg. Kveldens motstander på sin side er en annen lokal klubb, og Angered MBIK hører hjemme i Division 3 Sydvästra Götaland. Det betyr at disse to klubbene i år spiller på henholdsvis femte og sjette nivå av svensk fotball.

Mens vi var inne i sentrum av Göteborg hadde det begynt å dryppe så smått fra oven, og det var da også meldt regn her denne kvelden, men da vi igjen parkerte ved Berjövallen begynte det å gå over til sludd og deretter snø. Det skulle etter hvert sette sitt preg på det som skjedde ute på kunstgresset, men foreløpig uanfektet tok vi oppstilling bak det ene målet, under noen trær som ga nokså begrenset ly for det som falt fra oven. Det var ingen tribunefasiliteter her, men en liten gressvold på nærmeste langside – skjønt å bevege seg der var nå forbundet med overhengende fare for å skli og havne på ratata. Laglederbenkene var å finne på motsatt langside, men da vi i løpet av første omgang gikk en runde og tuslet over dit, fikk vi klar beskjed av den myndige frøkna som var linjedommer der at hun satt pris på om publikum holdt seg på motsatt side.

Vi regnet oss frem til at det var 17 tilskuere som hadde møtt opp, og de fikk se at Angered MBIK tok initiativet og etter hvert også tok ledelsen. Det var i det 22. minutt at et skudd via stolpen sørget for at det sto 0-1. Med ti minutter til pause doblet Angered-klubben sin ledelsen til 0-2 med et flott og velplassert skudd i bortre hjørne. I det 42. minutt fikk imidlertid Semberija en redusering, slik at det sto 1-2 da dommeren blåste for pause og vi kunne gå for å søke litt ly i klubbhuset som holdt åpent. Der fikk Jon Erik til og med servert kaffe av vår venn fra tidligere, før det var på tide å igjen komme seg ut i snøværet.

Det var på ingen måte noen snøstorm, men det var såpass at det la seg på kunstgressbanen som nå var helt hvit. Det skulle også skape litt problemer etter hvert som det økte på utover i omgangen, men foreløpig var det ikke noe voldsomt problem da bortelaget økte til 1-3 fem minutter ut i andre omgang. Tre-fire minutter senere sto det 1-4, og vi kom nå dessuten i snakk med to serbere som sto og koste seg med øl og serbisk hjemmebrent. De insisterte på å at vi måtte smake på sistnevnte, og hadde tilsynelatende liten forståelse for Jon Eriks unnskyldning om at han måtte kjøre, men det ble for ordens skyld kun undertegnede som måtte smake både én og to ganger.

Mens vi sto der i hyggelig passiar, hadde det faktisk blitt såpass at vi allerede hadde sett tendenser til at ballen stoppet i snøen, og med et kvarters tid igjen valgte dommeren rett og slett å blåse av slik at det ble en noe forkortet økt. Vi satt oss sporenstreks i bilen for å starte returen til Fredrikstad, men kom ikke altfor langt før det hadde utviklet seg til et ordentlig snøkaos. Det var nok bra at det kun var undertegnede som fikk seg en serbisk ‘stänkare’, for mellom Kungälv og Uddevalla var det faktisk så ille at biler hadde kjørt i grøfta og trafikken gikk i 60-70 km/t på E6. Vi måtte til og med stoppe for a gjøre et (dessverre forgjeves) forsøk på å taue opp en uheldig bilist.

Forholdene var også slik at bruk av fjernlys var håpløst da det førte til at vi så rett i en vegg av snø, og det ble tidlig klart at vi ikke ville rekke frem til Nordby-senteret for å handle der før stengetid, slik planen hadde vært. Løsningen ble å kjøre innom sentrum av Uddevalla, der en av butikkene holdt åpent lenger. Det ble i det hele tatt en strabasiøs hjemtur; i hvert fall til vi kom litt nord for Uddevalla der det igjen plutselig var bare veier da vi nærmet oss Strømstad. Først rundt halv ett var vi hjemme, men det hadde uansett vært en koselig tur, og som vanlig når jeg farter rundt sammen med Jon Erik, var jeg også i godt selskap. Nå var det bare å få seg litt søvn før vi skulle innta Sarpsborg for å se FFK der dagen etter.

Swedish ground # 25:
SKIF Semberija v Angered MBIK 1-4 (1-2)
Friendly
Bergsjövallen, 18 February 2022
0-1 ?? (22)
0-2 ?? (35)
1-2 ?? (42)
1-3 ?? (51)
1-4 ?? (54)
Att: 17 (h/c)
Admission: Free

Next game: 19.02.2022: Sarpsborg 08 v Fredrikstad
Next swedish game: 26.03.2022: IFK Göteborg v Fredrikstad
Previous game: 17.02.2022: Hobøl v Vansjø/Svinndal
Previous swedish game: 27.01.2022: BK Häcken v Fredrikstad

More pics

Torsdag 17.02.2022: Hobøl v Vansjø/Svinndal

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tre dager hadde gått siden min forrige fotballkamp, for det var fortsatt litt utfordrende tider. Skjønt tirsdagens planlagte treningskamp på Tunebanen hadde vel ikke blitt avlyst grunnet utbrudd av ‘Kinaviruset’ hos Tune eller Skjeberg Sport, men snarere fordi sistnevnte hadde vært i aksjon med kamp i Østfoldmesterskapet (kanskje mer kjent som OBOS Cup) hos Torp kvelden før. Den dagen endte Jon Erik og jeg opp med å på impuls slenge oss med en tur inn til Oslo for å se hockey i form av Grüner v Stjernen. Onsdagen var det derimot viruset som satt en stopper for mine planer da Begby måtte avlyse sin treningskamp mot Skogstrand, men på torsdagen skulle de endelig også bli litt fotball igjen, og det sammen med en kar som nok hungret litt ekstra etter å komme seg på kamp igjen.

Min banehopper-kompis Stig-André Lippert har jo den siste tiden hatt andre plikter etter en familieforøkelse, og har naturlig nok derfor hatt helt andre ting å tenke på, men nå var han sugen på en kamp, og hadde allerede noen dager i forveien tatt kontakt for å forhøre seg om hvorvidt jeg var klar for et tur igjen. Det betød også en ny bane for oss begge, og et besøk hos en klubb som i år gjør comeback med A-lagsfotball etter flere år uten. Det er snakk om Hobøl IL, og vår destinasjon ble derfor Tomter, som vi satt kursen mot etter at jeg hadde tatt meg opp til Kalnes for å møte den nybakte far. Med et snaut kvarter til avspark ankom vi Tomter, som er et tettsted som ligger omkring fire mil sør for Oslo og har rett i overkant av 2 000 innbyggere. Her befinner vi oss rett ved den tidligere Akershus-grensen, og Tomter var det største tettstedet i tidligere Hobøl kommune, men sorterer nå under Indre Østfold kommune.

Her ved Tomter Idrettspark er det ikke bare én, men to baner – hovedbanen Tomter Stadion med sitt naturgress, og Tomter kunstgress like ved siden av – og det var naturlig nok på sistnevnte at Hobøl nå skulle måle krefter mot et Vansjø/Svinndal som også blir en avdelings-kollega i årets 7. divisjon. Banen her er en typisk kunstgressbane uten noen tribunefasiliteter, men det er en liten voll på deler av den ene langsiden, der man også finner klubbhuset. Foran dette sto det også et par benker, og her står man for øvrig også noe opphøyd fra selve banen, der aktørene nå gjorde seg klare til avspark. Hobøls første treningskamp her hadde ifølge rapportene tydeligvis båret preg av å være en temmelig spesiell affære, med 3 x 25 minutter og samtlige aktører på banen i overtrekksvester. Denne gang var planen heldigvis å spille 2 x 45 minutter, og Vansjø/Svinndal hadde også med seg drakter, men Hobøl hadde åpenbart fortsatt ikke fått sine draktsett fra leverandøren.

Det gjorde at de måtte spille i lyseblå overtrekksvester utenpå, og vi fant det humoristisk at de kanskje ikke hadde nok, slik at deres venstreback faktisk spilte i en lyseblå ytterjakke (med hette, for sikkerhets skyld)! Man ser mye rart i den herlige breddefotballen! Det gikk ikke lang tid før vertene ble satt under press, og V/S tok ledelsen i kampens femte minutt. Vi hadde dessverre ingen forutsetninger for å identifisere og notere ned de korrekte målscorerne, og de skulle de bli mange av. V/S hadde allerede også misset en kjempesjanse da de etter et drøyt kvarter doblet ledelsen med en kjempescoring der et langskudd dalte ned i det bortre hjørnet, og få minutter senere utnyttet de surr i forsvaret til å øke ytterligere. 0-4 ble styrt inn etter en snau halvtime, men sekunder senere reduserte Hobøl, før ytterligere to bortemål før pause sørget for at det sto 1-6 halvveis.

Lippert var nå såpass lei sykehusmat at han hadde bestemt seg for å bruke pausen til å få seg noe mat fra en lokal takeaway-sjappe, og hadde derfor med et kvarters tid til pause ringt for å bestille to porsjoner med biffsnadder til oss. Vi svippet raskt ned for å hente maten, og returnerte med perfekt timing idet spillerne igjen var på vei ut. Mens vi satt og spiste på den ene benken var det plutselig måltørke, men snaut halvveis ut i omgangen ble det nettsus igjen. V/S noterte seg for nye scoringer i kampminutt 66, 67, 73 og 75, slik at det til slutt endte 1-10. Dette var andre kamp der jeg ser V/S. Begge har vært borte, og i begge har de scoret ti mål, slik at de står med en positiv målforskjell på 20-1 på de to kampene jeg har sett de! Tipper de gjerne ser at jeg kommer og titter på litt oftere. Men etter en trivelig kveld i Tomter var det nå på tide å vende snuta hjemover. Vi får se om jeg ikke får stiftet ytterligere bekjentskap med begge lag utover i sesongen. Det er også veldig hyggelig at klubber som Hobøl (og Tveter) er tilbake i manesjen A-lag igjen! Vi får håpe på flere slike ‘comeback’ i årene som kommer.

Norwegian ground # 188:
Hobøl v Vansjø/Svinndal 1-10 (1-6)
Friendly
Tomter kunstgress, 17 February 2022
0-1 ?? (5)
0-2 Nr 22 (17)
0-3 Nr 20 (21)
0-4 Nr 15 (30)
1-4 ?? (31)
1-5 Nr 7 (39)
1-6 ?? (42)
1-7 ?? (66)
1-8 ?? (67)
1-9 Nr 7 (73)
1-10 Nr 10 (75)
Att: 12 (h/c)
Admission: Free

Next game: 18.02.2022: SKIF Semberija v Angered MBIK
Next norwegian game: 19.02.2022: Sarpsborg 08 v Fredrikstad
Previous game: 14.02.2022: Torp v Skjeberg Sport

More pics

Mandag 14.02.2022: Torp v Skjeberg Sport

Det var et ordentlig grisevær med regn og kraftig vind, men ufyselig vær er vel ikke noen hindring når staute menn har bestemt seg for å dra på kamp. I hvert fall satt det ingen stopper for mine planer om å få med meg kamp på Torp denne kvelden. Selv om paraplyen en rekke ganger truet med å vrenge seg i vinden på den korte spaserturen opp til bussholdeplassen, var det ikke noe tema å snu for å tilbringe kvelden hjemme, men jeg lot altså bussen frakte meg den ikke altfor lange turen opp til Torp, der jeg steg av og ankom et nokså folketomt Torp Idrettsplass med et kvarters tid til avspark.

Selv om kveldens kamp ville bli min kamp nummer 20 for året, ville det også være den første ‘tellende’, og det var altså min gamle klubb Torp som skulle ta imot Skjeberg Sport til kamp i Østfoldmesterskapet (kanskje bedre som kjent som OBOS Cup). Det har dessverre vært dårlig oppslutning blant kretsens klubber, og kun åtte lag hadde meldt seg på. Disse er inndelt i to grupper à fire lag, og Ås er det eneste laget fra 4. divisjon som deltar i Ås. De vil dermed være en naturlig favoritt når de skal kjempe mot klubber fra 6. divisjon og 7. divisjon. I gruppe med Torp og Skjeberg Sport er nettopp Ås, og Navestad. I den andre gruppen stiller Badebyen Drøbak, Skogstrand, Tune og Tveter.

Ås hadde noen dager tidligere slått Navestad 5-2 i turneringens første kamp, og hadde naturlig nok således inntatt tabelltoppen. Torp hadde den siste tiden slitt med smitte og hadde måttet avlyse et par treningskamper, men var nå heldigvis klare til dyst igjen. For Skjeberg Sport sin del vil jeg gå litt mer inn på de når jeg etter planen skal se min første kamp der om noen få dager, men siden flere har spurt meg om hvorfor jeg kaller klubben Skjeberg Sport, så kan jeg jo ta akkurat det litt raskt. Tidligere hadde man både Skjeberg IF og Skjeberg Sportsklubb, og sistnevnte ble kun kalt Skjeberg Sport av samtlige her i området da jeg i mine barneår spilte på Torp og vi spilte fast mot begge Skjeberg-klubbene. Verre er det ikke, men som en digresjon kan det jo nevnes at det selvsagt er synd at vi har mistet oppgjørene mellom de to Skjeberg-klubbene.

Men nå var det Torp v Skjeberg Sport det skulle dreie seg om, og etter en tur tilbake i garderobene kom de to lagene ut på banen. Det var langt flere spillere enn tilskuere, og i løpet av kvelden regnet jeg meg frem til kun 11 tilskuere, og dette inkluderte noen som så kampen fra bilen bak det nedre målet. I tillegg var det flere som takket for seg og forlot åstedet både i løpet av første omgang, i pausen, og utover i andre omgang, så noen publikumsfest var det i hvert fall ikke. Blant et par kjent fjes var jaggu også banehopperen Ray Tørnqvist som hadde tatt turen fra Oslo. Vi søkte ly under taket til kiosken, og derfra så vi at hjemmelaget tidlig tilrev seg et initiativ.

Torp tok ledelsen 1-0 i det 9. minutt, og fra vår posisjon ved den andre enden av banen så det ut til å være Emil Thorvaldsen som var sist på ballen. Ti minutter senere var vi imidlertid like langt da Sander Stordal utlignet for Skjeberg-laget. Ytterligere et kvarter frem i tid var torpingene tilbake i ledelsen, og det så ut som Joacim Olsen som sendte i vei et skudd som snek seg inn i bortre hjørne. Jeg hadde etter hvert dristet meg til en runde rundt banen, siden regnet heldigvis avtok litt, men da spillerne hastet i garderoben for å ta pause på stillingen 2-1, var det flere av de som så litt miserable ut og ga uttrykk for at det skulle bli godt å varme seg litt. Lite visste vi da at vi skulle bli vitne til en skikkelig målfest i andre omgang.

Det var heller ingenting som vitnet om hva som skulle komme da kun en redning på streken hindret ny Torp-scoring noen minutter etter pause. I det 59. minutt hadde Torp et frispark som smalt i tverrliggeren, men sekunder senere var det likevel nettsus da Kenth Børresen økte til 3-1. Etter dette ble det helt vilt, og selv om Skjeberg-klubben reduserte til 3-2, gikk Torp deretter opp til 6-2 før gjestene reduserte en gang til. På slutten raknet det ytterligere for bortelaget, og det endte hele 9-3. Det var så mye som skjedde at det var alt annet enn enkelt å få med seg målscorerne, men med forbehold om feil har jeg gjort mitt beste for å få riktige målscorere. Kenth Børresen scoret i hvert fall hattrick, og vi hadde etter hvert fått servert forrykende underholdning i det dårlige været. Jeg takket deretter ja takk da Ray tilbød seg å svippe meg hjem.

Revisit:
Torp v Skjeberg Sport 9-3 (2-1)
Østfoldmesterskapet
Torp Idrettsplass, 14 February 2022
1-0 Emil Thorvaldsen (9)
1-1 Sander Stordal (19)
2-1 Joacim Olsen (34)
3-1 Kenth Børresen (59)
3-2 ??? (62)
4-2 ??? (63)
5-2 Thomas Thorvaldsen (67)
6-2 Daniel Nyland Karlsen (og, 73)
6-3 ?? (74)
7-3 Kenth Børresen (82)
8-3 Kenth Børresen (86)
9-3 ??? (90)
Att: 11 (h/c)
Admission: Free

Next game: 17.02.2022: Hobøl v Vansjø/Svinndal
Previous game: 13.02.2022: Sprint-Jeløy v Kråkerøy

More pics

Søndag 13.02.2022: Sprint-Jeløy v Kråkerøy

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ingen grunn til å hvile på laurbærene, så jeg hadde naturligvis blinket meg ut en kamp også denne søndagen, til tross for et temmelig skrint kamputvalg i Østfold. Sprint-Jeløy v Kråkerøy var egentlig eneste kamp i området, og derfor ble også valget lett. Det var bare å komme seg til Moss, og den ferden gikk med toget som ankom Fredrikstad noen minutter forsinket og ble ytterligere forsinket på veien. Jeg hadde heldigvis god tid, selv om jeg hadde bestemt meg for å benytte apostlenes hester fra Moss stasjon til Bellevue. Bussene som går forbi banen til Sprint hadde tydeligvis ikke begynt å gå ennå, så kanskje er busstilbudet der til tider like dårlig som her, og det var derfor gikk gikk til fots.

Jeg brukte en halvtimes tid på veien til Bellevue, og heldigvis holdt det varslede drittværet seg foreløpig unna slik værmeldingen også hadde informert om, så foreløpig var det slett ikke så verst. Den 19 kvadratkilometer store Jeløy var egentlig ikke en øy, men snarere en halvøy som var forbundet med fastlandet frem til man i 1955 gravde ut en 20 meter bred kanal mellom Værlebukta og Mossesundet. Det er vel egentlig ikke særlig overraskende at bebyggelsen i selve Moss har krøpet stadig lenger utover på Jeløya, og det som i sin tid var en egen kommune, ble allerede under krigen slått sammen med Moss kommune.

Klubben jeg i dag skulle besøke har en interessant historie, selv om de største merittene knytter seg til årene før Sportsklubben Sprint-Jeløy i dagens form var et faktum. Den ble nemlig først stiftet i 1940, da Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint slo seg sammen, men begge disse to klubbene hadde blitt stiftet allerede i 1926. De var begge medlemmer av Arbeidernes Idrettsforbund, som i årene 1924 til 1939 arrangerte arbeidermesterskapet i fotball. SK Sprint dominerte i flere år denne turneringen ved å vinne mesterskapet fem år på rad fra 1928, og fulgte senere også opp med en ny triumf i 1934, slik at de sto med seks titler på sju år. Jeløy IF var åpenbart ikke helt borte de heller, for de spilte seg frem til finalen i samme turnering i 1937, men måtte da se seg slått av Sparta etter omkamp.

Arbeidermesterskapet i fotball opphørte ved krigens utbrudd, og gikk etter krigen inn i cupen til det sammenslåtte Norges Idrettsforbund. 1940 var også året da de to klubbene altså slo seg sammen til dagens SK Sprint-Jeløy, og de har nok siden den gang gjort seg mest bemerket med sitt kvinnelag. Herrenes A-lag spilte mange år i 2. divisjon, men hadde sin siste visitt der i 2015. To år senere rykket de også ned i 4. divisjon for første gang siden 1970-årene, men klatret i hvert fall opp ett hakk til 3. divisjon med fjorårets divisjonstittel etter en kjempeduell med Råde og deretter kvalikseier over Sandefjord Fotball 2.

Sprint var ikke snauere enn at de rett og slett vant samtlige kamper i fjor, så opprykket må absolutt sies å ha vært fortjent. Motstander i dagens treningskamp var Kråkerøy, og for deres del endte fjoråret med nedrykk fra 3. divisjon. Dermed var det to lag som byttet divisjon foran årets sesong som nå skulle måle krefter. Da jeg ankom med et drøyt kvarter til avspark var lagene i ferd med å avslutte sin oppvarming og gikk snart i garderobene for å skifte. Da de kom ut igjen la jeg ut på en liten runde rundt banen mens spillerne gjorde seg klare for avspark. På bortre langside så jeg for øvrig at de siden sist har saget ned trærne som hadde gitt så etterlengtet skygge da jeg i fjor sommer så Sprint mot Drøbak/Frogn i treningskamp.

En viss kompis hadde måttet takke nei til å bli med da han nå overraskende nok hadde takket ja til tidlig ekstravakt på jobb til tross for heftig begersvinging kvelden før, men likevel var det kjentfolk til stede. Groundhopper-appen vitnet nemlig om at også Trond Sæterøy hadde tatt turen, og jeg så ham snart på den lille tribunen på motsatt langside (der alt av slike fasiliteter befinner seg), så jeg gikk etter fullført runde bort dit. Innen den tid hadde Håkon Wæhler gitt Kråkerøy ledelsen i det sjuende minutt, og det var det unge Kråkerøy-laget som før pause hadde initiativet mot et ungt Sprint-lag.

Gjestene hadde fem minutter senere ballen i nettet igjen, men det ble avblåst for offside. Like etter hadde Sprint en god mulighet, men det ble blokkert inne i feltet før en ny avslutning gikk utenfor. Vi nærmet oss halvtimen spilt da Sprint fikk nettkjenning, og utligningen til 1-1 kom da et frispark inn i feltet ble styrt i mål av Antonio Fosser. Kråkerøy hadde deretter et vanvittig skudd som traff kryss-stolpen, før de i det 42. minutt tok ledelsen igjen med et direkte frispark fra Håkon Wæhler, som altså noterte seg for sitt andre for dagen. Det var også stillingen halvveis, men det var antydning til dramatikk på Kråkerøy-benken.

Kråkerøys keeper hadde nemlig pådratt seg en skade noen få minutter før pause, og ga signal om at han måtte kaste inn håndkledet. På tribunen rett ved siden av oss satt en gjeng unge gutter som åpenbart hadde vært ute på byen i helgen, og en av de ble beordret i garderoben for å skifte og varme opp. Ifølge kompisene dreide det seg om en kar som i hvert fall har vært keeper, men som ikke hadde spilt på lenge. Ellers benyttet Trond også pausen til å sjekke om kiosken hadde åpnet som lovet, men måtte skuffet returnere uten hverken kaffe eller noe å bite i. Det la uansett ikke noen altfor voldsom demper på stemningen, og vi var klare for andre omgang

Om Kråkerøy var det beste laget før pause, var det Sprint som skulle dominere etter hvilen. I omgangens sjuende minutt kom utligningen til 2-2 da Isak Østrem vippet ballen over Kråkerøy stand-in-keeper. Sistnevnte rettet deretter opp med en god inngripen og redning da en Sprint-spiller kom alene etter snaut halvspilt omgang. Kråkerøy hang tilsynelatende litt i tauene i andre omgang, men mot spillets gang tok de igjen ledelsen da innbytter Hans Jørgen Bakkehaugen i det 85. minutt slo et fint innlegg til Elias Huth som satt inn 2-3. Det viste seg å være vinnermålet, slik at Kråkerøy vant til tross for en svak andreomgang. De vil dog være fornøyd med det de presterte før pause. Og kanskje omvendt for Sprint. Jeg hadde forresten talt 51 tilskuere, og de kunne nå sette kursen hjemover. Det gjorde også jeg, og Trond hadde galant nok også tilbudt meg skyss hjem. Det takket jeg ja til, og får igjen benytte anledningen til å takke ham for haik.

Revisit:
Sprint-Jeløy v Kråkerøy 2-3 (1-2)
Friendly
Bellevue, 13 February 2022
0-1 Håkon Wæhler (7)
1-1 Antonio Fosser (30)
1-2 Håkon Wæhler (42)
2-2 Isak Østrem (52)
2-3 Elias Huth (85)
Att: 51 (h/c)
Admission: Free

Next game: 14.02.2022: Torp v Skjeberg Sport
Previous game: 12.02.2022: Kvik Halden v Notodden (@ Østfoldhallen)

More pics

Lørdag 12.02.2022: Kvik Halden v Notodden

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var igjen en nokså travel dag i Østfoldhallen, der jeg allerede hadde sett Østsiden få 0-4 i sekken av Drammens BK, og nå var det klart for ytterligere en treningskamp. Kvik Halden skulle nå nemlig måle krefter med Notodden, som de i år skal møte i 2. divisjon avdeling 1. I fjor spilte de i forskjellige avdelinger, og mens Kvik Halden ble nummer 7 i avdeling 1, ble Notodden nummer 6 i avdeling 2. For en utenforstående virket det som om Kvik i det siste ikke var fullt like sterke som de var for noen få år siden, men det er jo nå mye nytt der, og haldenseren André Wauthier håpet at Kvik vil kunne kjempe på øvre halvdel av tabellen. Jeg vil tro at Notodden også har langt høyere ambisjoner enn fjorårets sjetteplass.

Uten at jeg har fulgt særlig godt med hva som har skjedd siden serieavslutningen i fjor, vil jeg ved første øyekast si at hardt satsende Arendal kan bli tøffe. Det samme med Egersund, dersom de denne gang skulle klare å unngå å snuble på slutten. Notodden bør vel kanskje også være en klubb som tar mål av seg til å kjempe helt der oppe? Og hva med Strømmen, som rykket ned fra 1. divisjon i fjor? Og kan en klubb som Vard Haugesund kjempe helt der oppe igjen? Det er mange spørsmål. Før kamp fikk jeg imidlertid slått av en lynrask prat med en gammel kjenning, i form av Kviks engelske keepertrener Scott, som var spent på å se gutta i aksjon.

Det ble tydelig klart at de fremmøtte tilskuerne – som jeg for øvrig regnet meg frem til var 138 i tallet – var vitne til en langt mer underholdende førsteomgang nå enn hva tilfellet var med dagens første kamp. Fem minutter var akkurat passert da Kvik fikk en stor sjanse, men selv om en av deres spillere fikk stå helt alene, gikk avslutningen rett på keeper som kom seg helt oppi og dermed fikk blokkert. Etter påfølgende klabb og babb fikk Notodden klarert. I det 13. minutt var det i stedet telemarkingene som tok ledelsen. Kvik-keeperen var ute på fisketur, og Malvin Frithzell satt inn 0-1. Kun to minutter senere var vi like langt, etter at et frispark ble slått inn i feltet og nykomlingen Daniel Hultqvist styrte inn utligningen til 1-1.

Kvik hadde deretter en heading som traff toppen av tverrliggeren, før Notodden igjen tok ledelsen med drøyt ti minutter til pause. En oppvisning i direkte angrepsspill , og det var igjen Melvin Fritzhell som besørget 1-2. Kun tre minutter senere hadde Fritzhell notert seg for hattrick med dagens mål, på volley fra rundt tjue meter. Dermed 1-3, men Kvik hadde ikke gitt opp, og fikk like etter straffespark. Lystein Lundblad steg frem, og med fem minutter til pause reduserte han til 2-3. Det var også stillingen ved pause, da jeg bevilget meg en røykepause og konstaterte at været ikke hadde blitt noe bedre.

Notodden fikk andre omgangs første skikkelige sjanse, men avslutningen gikk like utenfor, og det var i stedet Kvik som i det 57. minutt utlignet ved Albert Makadi. Det gikk imidlertid ikke lang tid før Notodden nok en gang var i føringen, og denne gang var det Willian Pozo som var mann bak 3-4. Det var etter dette halvsjanser begge veier, men det døde etter hvert litt hen og ebbet ut med 3-4 som sluttresultat. Det hadde vært en underholdende kamp, og det var også artig å få sett en og annen tidligere FFK-er i aksjon. Nå var det bare å komme seg bort på bussholdeplassen der bussen snart kom for å frakte meg til Lisleby, og derfra tok jeg ferja over til Selbak. Der ble det et par timer på Rodgers Pub, i selskap med noen kompiser som allerede var temmelig påseilet og høyt oppe.

Revisit:
Kvik Halden v Notodden 3-4 (2-3)
Friendly
Østfoldhallen, 12 February 2022
0-1 Melvin Frithzell (13)
1-1 Daniel Hultqvist (15)
1-2 Melvin Frithzell (35)
1-3 Melvin Frithzell (38)
2-3 Øystein Lundblad Næsheim (pen, 41)
3-3 Albert Makiadi (57)
3-4 Willian Pozo (60)
Att: 138 (h/c)
Admission: Free

Next game: 13.02.2022: Sprint-Jeløy v Kråkerøy
Previous game: 12.02.2022: Østsiden v Drammens BK (@ Østfoldhallen)

More pics

Lørdag 12.02.2022: Østsiden v Drammens BK

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne lørdagen hadde jeg hatt flere muligheter oppe til vurdering. Ås og Navestad skulle blant annet møtes på banen til Skjeberg Sport. I Lystlunden i Horten skulle Ørn spille to treningskamper. Til og med en tur til Romerike ble vurdert, for der skulle både Rælingen og Skedsmo spille. Men til syvende og sist var det delvis været som ble det avgjørende, for det var meldt temmelig utrivelig vær, og derfor passet det kanskje greit å søke ly innendørs. I Østfoldhallen skulle Østsiden i aksjon mot Drammens BK kl. 14.00, før Kvik Halden skulle måle krefter mot Notodden kl. 16.00, og jeg valgte til slutt å gå for denne ‘dobbelen’. Spesielt ettersom FFK skuffende nok ikke hadde tatt seg bryet med å bekrefte FFK 2 sin kamp mot Grei på Fredrikstad Stadion.

Etter å ha busset over til Rolvsøy via et bussbytte i Fredrikstad sentrum, ankom jeg Østfoldhallen med få minutter til avspark, og traff umiddelbart på Trond Sæterøy, som sto i passiar med André Wauthier. Sammen med disse to så jeg mesteparten av dagens første kamp, der to 4. divisjons-klubber fra hver sin krets skulle møtes til duell. Østsiden endte forrige sesong på en 5. plass i Østfold-kretsens 4. divisjon. Motstander Drammens BK, som tydeligvis hadde fått leie eller låne Strømsgodsets buss, er en klubb jeg vet svært lite om, men de hadde på sin side endt på tredjeplassen i Buskerud-kretsens 4. divisjon. Østsiden hadde fått hele 0-7 i sekken av Grei en uke tidligere, men en Øssia-kompis syntes likevel å ha god tro på at dagens motstander var en de burde vært fullt på høyde med og vel så det.

Det var imidlertid laget fra Drammen som var farligst frempå ved noen anledninger i en førsteomgang som må sies å ha vært temmelig kjedelig for den nøytrale tilskuer. Jeg regnet meg frem til at det var 48 tilskuere som foreløpig hadde tatt turen til Østfoldhallen, og de hadde ikke vært vitne til noen festforestilling da jeg etter hvert benyttet pausen til å unne meg en rask røykepause på utsiden og samtidig konstatere at drittværet fortsatte med regn og vind. Det var egentlig bare å komme seg raskt inn igjen og håpe på noe mer underholdning ute på kunstgresset i andre omgang.

Ti minutter ut i andre omgang fikk vi i hvert fall en scoring, og det var Marcus Næslund Haugland som ga drammenserne ledelsen 0-1. I det 69. minutt doblet de ledelsen da Marius Dokka ble spilt gjennom, rundet keeper og satt inn 0-2 fra spiss vinkel. Fem minutter senere gikk det fra vondt til verre for Østsiden da Marius Dokka scoret sitt andre mål for dagen, og med et par minutter igjen kom det ytterligere et baklengsmål da Atef Mohammad brystet inn 0-4, som også ble sluttresultatet. Østsiden raknet etter pause, men kanskje minst like bekymringsfullt var det at de vel ikke hadde skapt noe som helst av skikkelige sjanser offensivt. Nå manglet de riktignok Enal Hasurdzic og visstnok også noen andre, men dette ga nok likevel Østsiden-folket noe å tenke på. De sto nå med 0-11 på sine to første treningskamper, og skal neste gang opp mot Kråkerøy. For min del var det bare å gjøre seg klar for dagens andre kamp, mellom Kvik Halden og Notodden.

Revisit:
Østsiden v Drammens BK 0-4 (0-0)
Friendly
Østfoldhallen, 12 February 2022
0-1 Marcus Næslund Haugland (56)
0-2 Marius Dokka (69)
0-3 Marius Dokka (74)
0-4 Atef Mohammad (88)
Att: 48 (h/c)
Admission: Free

Next game: 12.02.2022: Kvik Halden v Notodden (@ Østfoldhallen)
Previous game: 11.02.2022: Greåker v Sparta

More pics

Fredag 11.02.2022: Greåker v Sparta

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne fredagen hadde jeg opprinnelig planlagt å ta turen over til Vestfold-siden av fjorden for å se FFK spille treningskamp mot Sandefjord Fotball på Gamle Stadion i Sandefjord, sammen med Marius og muligens et par andre FFK-fans. Med tidlig avspark kl. 14.00 i Sandefjord så jeg muligheter for å også få med meg en av kveldskampene hjemme i Østfold på vei hjem. Men så skulle det noen dager i forkant komme nyheter som gjorde at planene om en Vestfold-tur måtte forkastes. Kampen der hadde nå nemlig blitt utsatt til en foreløpig ny dato onsdag 23. februar. Dermed var det bare å nøye seg med én kamp denne fredagen, og da også Ås trakk seg fra sin treningskamp mot Råde i Østfoldhallen, var det liten tvil om hvor jeg ville ende opp.

Kampen mellom Greåker og Sparta på Moa var da også i utgangspunktet mitt foretrukne alternativ, og med kampstart kl. 18.00 ville det heller ikke bli veldig sent. Det som imidlertid ikke var en del av planen var en tur over svenskegrensa tidligere på dagen, men Jon Erik tok kontakt og lurte på om jeg hadde lyst til å være med en tur til Sverige for å handle litt. Han lovet at jeg likevel ville rekke kampen på Moa, og dermed dro av sted sammen med hans søster. Etter en lunsj og litt handling i nabolandet, og påfølgende retur til Norge, hadde Jon Erik også bestemt seg for å bli med, så etter å ha fått slengt fra oss varene hjemme, plukket han meg igjen opp og satt kursen mot Greåker.

Nå tok jeg for meg litt om både Greåker, Greåker IF og Moa Idrettsplass etter mitt forrige besøk på Moa, men for å likevel gjenta veldig kort, så ble Greåker IF stiftet i 1919 etter initiativ fra majoren ved Greåker fort, som også skaffet til veie eiendommen der de fortsatt holder til. De hadde sin store periode i slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene, da de spilte fire sesonger i den norske toppdivisjonen. Det endte til slutt med nedrykk i 1962, etter den såkalte ‘maratonserien’ man i 1961/62-sesongen spilte med én eneste avdeling for første gang. Samtidig gjorde de seg bemerket i cupen, der de i 1959 spilte seg helt frem til semifinalen. Ti år senere var de et 5. divisjons-lag da de tok seg til fjerde runde og dermed gjorde det som fortsatt er tidenes beste cupinnsats av et lag fra det nivået.

Selv om dagens 5. divisjon er enda et hakk ned, var det der de spilte i fjor, da Raymond Kvisvik ledet de til opprykk. Kveldens motstander var Sparta, og også de endte forrige sesong med opprykk fra 5. divisjon til 4. divisjon, etter å ha sluttet på en tredjeplass bak Drøbak/Frogn 2 (som ikke kunne rykke opp) og nettopp Greåker. Det var dermed duket for en treningskamp mellom to nyopprykkede lag som også vil møtes igjen i seriespill denne sesongen. Nå hadde jeg allerede sett Sparta i to treningskamper i år, og hadde et inntrykk av at de skal kunne slå godt fra seg i 4. divisjon, men Greåker hadde jeg ikke sett siden i fjor høst, så det var greit å få tatt en kikk på de også.

Da vi nå ankom Moa med rundt ti minutter til opplyst kampstart, var det imidlertid noe som ikke var som det skulle. Jeg hadde allerede stusset over at en rekke biler kom motsatt vei, tilsynelatende fra Moa Idrettsplass, og fryktet av erfaring derfor at kampen kanskje hadde blitt avlyst og det var oppmøtte som derfor gjorde vendereis. Ved selve anlegget var det da også bortimot folketomt bortsett fra noen unger som sparket der ute på kunstgresset. Mens vi sto der i villrede, kom det etter et minutt eller to en bil som parkerte, og det som viste seg å være en spiller kunne fortelle at avspark nå var flyttet til kl. 19.00.

Jon Erik følte heller ikke for å vente her i en drøy time, så vi bestemte oss for å dra en tur bort på Olavs Pub. Der var det imidlertid stengt, så vi endte opp med å kjøre ned til Østfoldhallene og slå i hjel litt tid inne på senteret der før vi returnerte til Moa. Da vi nok på nytt ankom ganske nøyaktig kl. 18.48, hadde utrolig nok kampen nå likevel startet!! Noen unge gutter som satt ved (den stengte) kiosken informerte at det kun var spilt noen få minutter, men det var en rekke folk som også kom etter oss. Det er tydelig at det hadde vært et kommunikasjonsproblem denne dagen, og for oss som ser en del norsk fotball er det jo heller ikke det minste overraskende at informasjonen ut kan være alt annet enn imponerende til tider.

Vi hadde heldigvis ikke gått glipp av noen mål eller andre situasjoner av voldsom interesse, ifølge noen av de allerede fremmøtte. Vi fikk i hvert fall se et Greåker-lag som før pause virket nokså friske fremover, og rett før halvspilt første omgang tok de ledelsen 1-0 etter scoring av Mathias Wærner Nilsen. Sparta var imidlertid ikke helt ufarlige de heller, og Greåker slapp med skrekken i en situasjon der en forsvarsspiller fikk reddet og klarert helt inne på streken. Det ble ingen flere mål før dommeren blåste for halv tid, og dermed tok vi pause på stillingen 1-0. Jeg hadde for øvrig også benyttet første omgang til å telle 53 tilskuere.

Det ble etter hvert en helt annen kamp i andre omgang, for da var det Sparta som dominerte, mens Greåker nå slet med å skape noe som helst. Sparta fikk utligningen sin i det 59. minutt, da Dana Peroti fant nettmaskene og besørget 1-1, og kampbildet var nå slik at vi anså ytterligere nettkjenning for Sparta som det mest sannsynlige. Etter å ha vunnet 4-0 i sine to tidligere treningskamper jeg har sett, måtte imidlertid Sparta nøye seg med 1-1 og uavgjort denne gang. Det var kanskje greit, men ut fra andre omgang hadde det muligens ikke vært noe særlig å si på om Sparta hadde tatt det. Vi satt uansett straks kursen hjemover, men dagen etter skulle by på mer fotball.

Revisit:
Greåker v Sparta 1-1 (1-0)
Friendly
Moa Idrettsplass, 11 February 2022
1-0 Mathias Wærnes Nilsen (22)
1-1 Dana Peroti (59)
Att: 53 (h/c)
Admission: Free

Next game: 12.02.2022: Østsiden v Drammens BK (@ Østfoldhallen)
Previous game: 10.02.2022: Selbak v Lisleby

More pics

Torsdag 10.02.2022: Selbak v Lisleby

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Om det ikke var ‘knulletorsdag’, var det i hvert fall torsdag, og det var ingen grunn til å ikke få med seg en kamp også denne dagen – spesielt siden det en kort spasertur hjemmefra skulle være treningskamp mellom Selbak og Lisleby på kunstgresset ved Selbak Stadion. Derfor tuslet jeg etter hvert en tur dit opp for å se hva trener Flemming Johansen hadde på gang med sitt Selbak-lag. Etter et drøyt kvarter til fots ankom jeg, og kunne se at spillerne med rundt tjue minutter igjen til kampstart var i full gang gang med oppvarmingen. Der nede ved innbytterbenkene befant som ventet også Anders Askedal seg, så jeg ble stående og slå av en prat med Selbaks nye oppmann mens vi ventet på kampstart.

Dette var altså et møte mellom to lag som i fjor spilte i 4. divisjon, og der gjorde Lisleby en god sesong som nyopprykket, og tok tredjeplassen bak Sprint-Jeløy og Råde. For Selbak sin del kjenner vel de fleste til problemene som satt preg på deres oppkjøring og sesong, og til slutt var det vel en seier bare det at de klaret å stille lag likevel. Til tross for en tilsynelatende god jobb av Flemming Johansen og en iherdig innsats, endte det likevel med nedrykk, men nå ser det så mye bedre ut for lerpæddene som nok vil satse på å kjempe i toppen og forhåpentligvis klare å returnere på første forsøk.

Lisleby fikk en pangstart på kampen, for allerede i det andre minutt ble et svakt tilbakespill fulgt opp med en enda svakere inngripen av Selbak-keeperen, og det utnyttet Jonas Zakariassen da han etter keepers sleivspark stjal ballen og satt inn 0-1. Kun to minutter senere var vi imidlertid like lang da fint angrepsspill fra Selbak endte med at Sebastian Engsmyr utlignet. Vi hadde ikke engang spilt fire minutter, og det sto allerede 1-1, så dette lovet godt for de som håpet på en målrik og underholdende kamp. Underholdende var det også, og Hans-Ludvig Lutnæs hadde en god mulighet til å sende Selbak i føringen da han ble spilt gjennom og avsluttet like utenfor.

Likevel var det Lisleby som var det førende laget i første omgang, og de fikk til tider mye spillerom da de fosset i angrep. Det var altså ikke ufortjent da Jonas Zakariassen puttet sitt andre for kvelden i det 28. minutt, og ti minutters senere var han frempå igjen, men denne gang reddet keeper, slik at det sto 1-2 til pause. Flemming hadde kanskje litt å rette på, og benyttet nå pausen til å samle sine spillere ved laglederbenkene for å forklare de hva de måtte gjøre annerledes i andre omgang, samtidig han gjorde et par bytter. «Vi møter et godt lag, men vi gjør det også lett for dem», kunne jeg høre ham innlede med før han klart og tydelig viste ved hjelp av markører hvordan han ville de skulle fremstå.

Sivert Thorsen og Stian Børresen var blant de som nå kom innpå, og sistnevnte fikk en kjempesjanse et lite kvarter etter hvilen, da han var mål for et flott innlegg som fant ham helt på blank, men avslutningen gikk rett på keeper som også parerte glimrende. Det virket på meg nå som en jevnere kamp, men når Selbak ikke fikk utligning på sin store sjanse, økte i stedet Lisleby ledelsen. Vi nærmet oss halvspilt andreomgang da «Zakka» fullførte sitt hattrick og sørget for 1-3, og jeg mistenkte at det var avgjørelsen som falt. Fem minutter senere var det imidlertid ny spenning da Sebastian Engsmyr scoret sitt og Selbaks andre og reduserte til 2-3. Samme mann var frempå få minutter senere da han vendte opp og skjøt, men avslutningen gikk like over.

Det endte til slutt med 2-3 og borteseier, og forhåpentligvis fikk begge parter noe ut av treningskampen som ble sett av det jeg talte meg frem til å være 48 tilskuere. For Lisleby sin del var det bedre takter (og også et litt annet mannskap) enn da jeg forrige helg så de i aksjon mot Kråkerøy i Østfoldhallen. For Selbak sin del ble jeg tross tap styrket i troen på at de under ledelse av Flemming Johansen er på rett vei igjen. Nå var det bare å la apostlenes hester frakte meg hjemover igjen, og jeg fikk selskap av Askedal mesteparten av veien hjem etter å ha sett en nokså artig treningskamp.

Revisit:
Selbak v Lisleby 2-3 (1-2)
Friendly
Selbak Stadion (KG), 10 February 2022
0-1 Jonas Zakariassen (2)
1-1 Sebastian Engsmyr (4)
1-2 Jonas Zakariassen (28)
1-3 Jonas Zakariassen (67)
2-3 Sebastian Engsmyr (72)
Att: 48 (h/c)
Admission: Free

Next game: 11.02.2022: Greåker v Sparta
Previous game: 09.02.2022: Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 871

More pics

Onsdag 09.02.2022: Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 871

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For å få med meg en kamp denne dagen, måtte jeg rett og slett ta turen over til Vestfold og gjøre en revisit. Det viste seg for ordens skyld at det også dukket opp et alternativ i Østfold, der Kambo inviterte til kamp, men på det tidspunktet jeg så den informasjonen, var jeg allerede på god vei over Oslofjorden, for med kamp i Horten betinget det naturligvis en tur med Bastøferja. Jeg ville nok uansett endt opp med alternativet i Horten denne dagen, der det med kampstart klokken 17.30 også bød på en mulighet til å komme seg hjem igjen før det ble altfor sent. Turen gikk med 15.39-toget fra Fredrikstad og 16.15-ferja fra Moss, slik at jeg ankom Lystlunden i Horten med en snau halvtime til avspark.

Der skulle Ørn Horten spille treningskamp mot klubben som nå kaller seg FK Eik Tønsberg 871, og det var disse to som i fjor utkjempet en durabelig duell om avdelingstittelen og opprykket fra en av 3. divisjons-avdelingene. Det endte med at Ørn snek seg forbi i siste runde etter at Tønsberg-klubben snublet i Hønefoss, og det var nå derfor et Ørn tilhørende i 2. divisjon som skulle være vertskap for en Vestfold-rival og motstander fra 3. divisjon. Tønsberg kan jo snart konkurrere med Sarpsborg når det gjelder forvirrende historikk rundt byens ‘fusjonsklubber’ (det var muligens en aldri så liten overdrivelse, for det skal virkelig godt gjøres), og det er kanskje ingen dårlig sammenligning siden de tilsynelatende også er like opptatt av årstall som sarpingene.

Det holdt ikke at man i 2001 stiftet FK Tønsberg som et samarbeid mellom hele 16 klubber i Tønsberg-området, og at denne da tok 2. divisjons-plassen til Eik-Tønsberg, som var en av de 16. I 2020 slo denne seg igjen sammen med nettopp Eik-Tønsberg, som hadde fortsatt med breddefotball under eget navn. FK Eik Tønsberg 871 er nå altså den siste storsatsningen i Tønsberg, og årstallet i navnet henviser til året Tønsberg skal ha blitt grunnlagt. Men mer om Tønsberg-klubben(e) får vi ta ved en eventuell neste retur dit for å se kamp, eller om det skulle bli ytterligere endringer, samarbeid eller sammenslåinger der.

For Ørn Horten sin del er de stiftet i 1904, og er en tradisjonsrik klubb som fire ganger har blitt norgesmestre. I sin virkelige storhetstid i mellomkrigsårene vant de cupen i både 1920, 1927, 1928 og 1930, og var også fire ganger tapende finalist. Etter dette gikk det etter hvert tyngre for Ørn, og deres siste sesong på øverste nivå av norsk fotball er så langt tilbake som i 1961/62-sesongen som gjerne kalles Maratonserien. Dette står fortsatt også som klubbens eneste sesong i toppdivisjonen etter krigen. Ørn er selvsagt også kjent som klubben til Italia-proffen Per Bredesen, og det er fint å se at de nå i hvert fall er tilbake i 2. divisjon, for de hører virkelig ikke hjemme i 3. divisjon.

Ved min ankomst til Lystlunden ble jeg møtt av det jeg må karakterisere som et litt trist skue, og det var ikke bare grunnet de triste været med is og holke i parken og en sur vind som etter hvert skulle ga gjennom marg og bein. Det begynner å bli en stund siden Lystlunden i 2008 ble omgjort til en ‘plastsavanne’ ved å erstatte naturgresset med kunstgress. Det er i og for seg greit nok, men på bortre langside ut mot parken skimtet man knapt den gjenværende snøen under de enorme haugene av svart plastgranulat. Hadde jeg ikke visst bedre, ville førsteinntrykket muligens vært at de har begynt med kullgruvedrift i Lystlunden. Siden min forrige visitt i 2017 hadde de i tillegg nå fjernet tribunen der, og da denne langsiden delvis fremsto som et anleggsområde, tenkte jeg at de kanskje var i ferd med å erstatte den, men en kar i Flint-kostyme kunne fortelle at den visstnok ikke skal erstattes av en ny tribune men snarere et depot for dette usjarmerende gummigranulatet.

Da jeg konkluderte med at den fine hovedtribunen i hvert fall fortsatt står, fulgte han opp med å informere om at også den visstnok skal rives og etter hvert erstattes med en ny tribune. De har mye rart for seg i Horten kommune, som han sa. Om alt dette stemmer, er det i så fall trist, for Lystlunden pleide å være et idyllisk sted å se fotball. Det kan også nevnes at det ikke bare er i parken og på dens gangveier at det har vært is, for Lystlunden har flere ganger også arrangert NM på skøyter, men har vel nå ikke vært islagt siden 1994. Det var det heldigvis heller ikke nå, for nå var det klart for kamp mellom de to Vestfold-rivalene.

Det var liten tvil om at det var Ørn Horten som kom best i gang, og de dominerte ganske kraftig den første halvtimen. Etter at Nuno Soares ble felt og dommeren dømte straffespark, sørget Mustapha Fofana for 1-0 fra straffemerket i det 10. minutt. Etter dette var det egentlig kun en god og heldig bortekeeper Tobias Mytling som holdt gjestene inne i kampen, for Ørn kunne scoret flere før pause. Ikke minst leverte han en kjemperedning da et innlegg ble fulgt opp med en hel volley inne i feltet, og han reddet også returen. Kun et par minutter senere utlignet gjestene på sin første sjanse og mot spillets gang. Anders Gustavsen så at Ørn-keeperen sto litt langt ute, og fra rundt drøyt tjue meter sendte han ballen i bue over keeper og opp i krysset. 1-1. Ytterligere to minutter frem i tid fikk Ørn-spissen stå helt alene og skyte fra god posisjon inne i feltet, men skuddet gikk rett på keeper som parerte.

Det sto også 1-1 da dommeren etter hvert blåste for pause, og det hadde nå blitt så surt og kaldt at jeg valgte å følge eksemplet til en rekke andre tilskuere (som jeg for øvrig talte 111 av) og varme meg noen minutter i ‘varmestua’ inne i hallen ved siden av. Mens noen ikke forsto hvordan Ørn ikke ledet, konstaterte et par personer tilhørende bortelaget at det heldigvis for deres del hadde jevnet seg noe mer ut de siste 10-15 minuttene av første omgang, og at det tross alt kanskje ikke var så rart at det hadde vært en viss nivå-forskjell, all den tid Ørn allerede hadde flere treningskamper bak seg mens Tønsberg-laget ikke hadde spilt siden oktober.

Ørn var nok det beste laget også etter pausen, men nå var det lang mer jevnspilt enn før hvilen. Andre omgang ble i det hele tatt litt preget av en hel haug med bytter. Ørn hadde visst hele tjue spillere i aksjon denne kvelden, og en av av de som kom innpå som innbytter var Hamze Farhaan. Han hadde kun vært innpå et minutts tid da han i det 72. minutt ble spilt flott gjennom og scoret med sitt første touch på ballen. Til tross for gode sjanser til begge lag, ble det ikke ytterligere nettsus, og Ørn vant dermed 2-1. Ørn-trener Kjell André Thu var tydeligvis ikke fornøyd med prestasjonen til tross for seier, og uttalte til Gjengangeren at de også «må sette standarden høyere enn FK Eik Tønsberg». Så spørs det om Tønsberg-folket lar seg krenke av den uttalelsen, men faktum er jo uansett at Ørn skal spille én divisjon høyere og derfor også vil møte tøffere motstand.

Siden kampen hadde startet noe forsinket, hadde jeg ingen mulighet til å rekke 19.25-ferja tilbake til Moss, så det ble i stedet avgangen klokken 19.45, og vi hadde før lagt fra før Jon Erik ringte. Han hadde vært en tur i Moss, og skulle nå snart hjemover, slik at han tilbød seg å plukke meg opp på kaia og tilby meg skyss. Det ble en svele også på hjemturen, og på kaia i Moss sto Jon Erik som lovet, og jeg får bare takke for skyss. Det hadde vært en iskald opplevelse, spesielt utover i andre omgang, men jeg hadde i løpet av overfarten endelig også fått varmen tilbake i kroppen.

Revisit:
Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 2-1 (1-1)
Friendly
Lystlunden, 9 February 2022
1-0 Mustapha Fofana (pen, 10)
1-1 Anders Gustavsen (28)
2-1 Hamze Farhaan (72)
Att: 111 (h/c)
Admission: Free

Next game: 10.02.2022: Selbak v Lisleby
Previous game: 08.02.2022: Trosvik v Kråkerøy 2

More pics