Lørdag 05.03.2022: Nykøbing FC v Hvidovre IF

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg befant meg i Nykøbing Falster, der jeg skulle se Nykøbing FC i aksjon mot Hvidovre IF i 1. Division, og med kampstart allerede klokka 12.45 skulle man kanskje ikke tro at jeg allerede hadde sett en kamp denne dagen, men det var faktisk tilfelle. Etter å ha sett BK Frem Sakskøbing og Væggerløse BK måle krefter i en treningskamp ikke altfor langt unna, var det derfor med min andre kamp for dagen som mål at jeg nå forlot Zoo-banen på Guldborgsund Anlæg Syd og spaserte mot Nykøbing Falster Idrætspark. Den spaserturen tok meg et kvarters tid, og jeg ankom med fortsatt rundt tre kvarter til avspark, og tok meg innenfor ved å vise billetten jeg på forhånd hadde betalt 100 danske kroner for. Gratis lue og vanter ble også delt ut ved inngangspartiet.

Som tidligere nevnt i forrige innlegg er Nykøbing Falster med sine rundt 17 000 innbyggere (i selve byen) øya Falster sin største by og sentrum på nær sagt alle vis. Byen ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet, i forbindelse med etableringen av det som senere ble hetende Nykøbing Slot. Dette slottet ble bygget på det smaleste sted av Guldborg Sund, som er farvannet mellom Lolland og Falster, og var ment å beskytte området mot vendiske pirater. På slutten av forrige århundre opplevde man visse nedgangsperiode der havnen mistet sin betydning som industrisentrum, flere virksomheter stengte ned eller flyttet, og DSB besluttet i 2000 også å legge ned sin rute mellom København og Berlin, slik at Nykøbing ikke lenger var et like viktig knutepunkt på veien mellom Skandinavia og det sentrale Europa. Nå har man til en viss grad snudd trenden ved å satse på blant annet turisme.

Nå var det fotballturisme jeg var her for, og besøket her var et skritt på veien mot å fullføre de to øverste danske divisjoner. Nykøbing FC ble stiftet i 1994, som et resultat av at to av byens klubber (B1901 og B1921) gikk sammen om dette samarbeidet under navnet Nykøbing Falster Alliancen. I perioden 2006-2013 spilte de under navnet Lolland-Falster Alliancen, før B1901 og B1921 fusjonerte ytterligere og klubben fikk dagens navn – Nykøbing FC. Ved denne etableringen i 2013 befant klubben seg i 2. Division, men rykket opp i 2016. De måtte en tur ned igjen, men etter å ha vunnet 2. Division forrige sesong er de igjen tilbake i 1. Division.

Denne kampen ville også bli min første på naturgress for året, og den måtte jeg ikke overraskende ut av landet og til Danmark for å finne. Jeg skal ikke forsøke å gjette på hvor gammel Nykøbing Falster Idrætspark er, men det er uansett et trivelig sted å se fotball. Etter å ha fått meg en obligatorisk pølse fra grillen og øl fra tappekranene kunne jeg etter hvert også ta en runde rundt banen mens jeg ventet på at klokka tikket mot avspark. Her har man på den ene langsiden en nokså stor tribune med et hjemmesupporternes ståfelt i den sørlige enden og sitteplasser på resten, mens man midt på motsatt langside har et bygg jeg tipper er til sponsorer, klubbkontorer etc, og åpen tribune foran og til sidene for dette. Begge kortsidene byr på åpne ståtribuner i form av betongavsatser.

Tabellen i 1. Division vitnet om at Nykøbing FC hadde forhåpninger om å komme seg opp på øvre halvdel før tabellen splittes, og de ville med poeng gå forbi HB Køge på sjetteplassen. For Hvidovre sin del var de på en tredjeplass, og ville med seier komme á poeng med toer Lyngby. Det kom snart også en delegasjon Hvidovre-fans med buss, og de tok oppstilling på nærmeste kortside, litt bortenfor der jeg etter hvert endte opp med å se starten av kampen fra, selv om det var såpass kaldt og surt at jeg litt før pause gikk opp på tribunen hos hjemmefansen der man sto mer i le helt der oppe under tak.

Begge disse to lagene hadde startet vårsesongen med tap, og søkte deretter å reise kjerringa. De 750 tilskuerne ble vitne til en kamp som innledningsvis bølget frem og tilbake, men uten de helt store sjanser. Da den første sjansen tilfalt vertene etter 25 minutter, var den til gjengjeld stor, men Hvidovre-keeper Filip Djukic fikk parert skuddet fra hjemmelagets toppscorer Mathias Kristensen. Dette skulle Nykøbing angre på, for etter at vertene hadde vært best den første halvtimen, våknet Hvidovre til liv i omgangens siste kvarter, og da Frederik Carlsen med fem minutter til pause løp seg fri ute på høyresiden fant hans innlegg veien til Tobias Thomsen, og gjestenes toppscorer headet inn 0-1, som også sto seg til pause.

Nå var det på tide å hente seg nye forsyninger fra grillen der pølsemannen trakterte pølsene på kyndig vis, for de hadde vært så gode at det nå fristet med en til. Nytt påfyll i glasset ble det også, så med pølse og øl trakk jeg meg tilbake til ståtribunen til hjemmefolket, der et par av deres supportere snart kom opp for å forhøre seg om hva det var for fremmedkar som kom på besøk. De ga uttrykk for at de ville være fornøyd med å etablere seg i divisjonen, men uttrykte også at de håpet å kunne kapre enn plass på øvre halvdel før de gikk ned igjen for å bemanne trommer, flagg etc da spillerne igjen entret banen.

Nå måtte gjestene jage utligning, men det var i stedet Hvidovre som hadde initiativet etter hvilen, og innbytter Mudi Al-Naser var frisk. Først spilte han fri Andreas Hansen som mislyktes med en lobb, og deretter prøvde han seg selv. Mot slutten kom endelig Nykøbing mer med igjen, og klarte omsider å sette inn et visst press, men Hvidovre forsvarte seg godt. Sjansen vertene ventet på kom til slutt i det 85. minutt, men headingen fra Mathias Kristensen gikk rett på keeper Djukic, og det ebbet ut med borteseier 0-1. Tre viktige poeng til Hvidovre i toppen, mens Nykøbing fortsatt ligger ett poeng bak sjetteplassen.

Selv spaserte jeg innover mot sentrum og fant frem til bodegaen Fortuna, der jeg slo meg ned med en Tuborg og en kort og trivelig samtale med kroverten. Neste stopp ble Slottet Værtshus, og mer av det samme, før Mama’s Bar fikk æren av å være siste stoppested i byen. Der var det også en gruppe Hvidovre-fans som var godt påseilet, og de kom seg tilsynelatende ikke med toget jeg gikk for å ta tilbake til kongens by København, så de hadde vel bestemt seg for en senere avgang. Togturen tilbake tok omtrent en time og et kvarter, og det ble en rolig kveld med kun en tur innom City Pub før jeg trakk meg tilbake nokså tidlig.

Danish ground # 38:
Nykøbing FC v Hvidovre IF 0-1 (0-1)
1. Division
Nykøbing Falster Idrætspark, 5 March 2022
0-1 Tobias Thomsen (41)
Att: 750
Admission: 100 DKK

Next game: 06.03.2022: Sønderjyske v OB
Previous game: 05.03.2022: BK Frem Sakskøbing v Væggerløse BK (@ Zoo-banen, Nykøbing Falster)

More pics

Lørdag 05.03.2022: BK Frem Sakskøbing v Væggerløse BK (@ Zoo-banen, Nykøbing Falster) 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lørdag morgen var jeg igjen nokså tidlig oppe, for selv om København skulle være min base i ytterligere et døgn, skulle dagens kamper ta meg ut av hovedstadsområdet og helt ned til Falster, der jeg hadde funnet meg en dobbel i Nykøbing Falster. Planen hadde hele tiden vært å besøke Nykøbing FC i et forsøk på å nærme meg fullført 1. Division, og de skulle ha avspark klokka 12.45. Da det også dukket opp en treningskamp med avspark så tidlig som klokka 10.10 en kort spasertur unna, klarte jeg ikke å motstå fristelsen, og bestemte meg for å få med meg begge to. Det var derfor planen da jeg satt meg på 08.07-toget mot Næstved, der jeg måtte stige av dobbeldekker-toget for å unnagjøre siste etappe ned til Nykøbing Falster med et annet tog.

Rundt ti på ti ankom jeg Nykøbing Falster, som med sine rundt 17 000 innbyggere (i selve byen) øya Falster sin største by og sentrum på nær sagt alle vis. Byen ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet, i forbindelse med etableringen av det som senere ble hetende Nykøbing Slot. Dette slottet ble bygget på det smaleste sted av Guldborg Sund, som er farvannet mellom Lolland og Falster, og var ment å beskytte området mot vendiske pirater. Jeg påtraff ingen slike da jeg spaserte fra stasjonen og bortover mot Guldborgsund Anlæg Syd, som vel egentlig er et treningsfelt for Nykøbing FC, men det var ikke de som skulle spille her denne formiddagen.

Her hadde Falster-klubbene BK Frem Sakskøbing og Væggerløse BK bestemt seg for å spille treningskamp, og jeg har klart å finne ut av banen som nå skulle benyttes går under navnet Zoo-banen. Det er den som ligger nærmest (faktisk helt inntil) veien man kommer gående på, og naturlig nok også et slags zoo et steinkast bortenfor, slik navnet viser til. Heldigvis ankom jeg fem minutters tid før den avtalte kampstarten klokka 10.10, for dommeren var ikke snauere enn at han rett og slett blåste i gang oppgjøret fem minutter før tiden, så han var nok ivrig etter å komme i gang. En av de andre fremmøtte kunne på spørsmål fortelle meg at laget fra Sakskøbing var de i grå og svarte kostymer mens Væggerløse stilte i blått og gult.

Jeg skal på ingen måte gå i detalj rundt denne kampen, og jeg har uansett heller ikke vært kar om å identifisere målscorerne eller noen av de andre involverte. Begge disse klubbene spiller i Lolland Falster Serien (opprykkere herfra vil rykke opp i Sjællandserien), og det innledningsvis nokså jevnt, men med tjue minutter passert tok Frem Sakskøbing ledelsen med en fin vollet fra rundt 16-meterstreken. Væggerløse hadde imidlertid flere gode muligheter etter dette, og spesielt med et skudd som sneiet tverrliggeren, men det sto fortsatt 1-0 da dommeren blåste for pause og spillerne fikk seg en hvil og litt drikke mens de to lags trenere kjørte taktikkmøte for sine utvalgte ute på banen.

Frem Sakskøbing var uhyre nære på å øke ledelsen i det 58. minutt, da et skudd gikk i innsiden av stolpen og rett i fanget på keeper. To minutter senere utlignet i stedet Væggerløse etter slurv i Sakskøbing-forsvaret. I det 71. minutt var Frem Sakskøbing tilbake i ledelsen 2-1, og ti minutter senere økte de til 3-1 da keeper ble rundet og ballen satt i mål. Det var dog ikke helt ufortjent da Væggerløse fikk en redusering i det 85. minutt, men de fikk aldri utligningen de jaget, og da endte det 3-2 foran et publikum som hadde vært litt vrient å tallfeste. Jeg talte tidlig i kampen 29 tilskuere, men det var mange som gikk til og fra. For meg var det uansett bare å ta bena fatt og spasere mot Nykøbing Falster Stadion der det skulle spilles en noe større kamp.

Danish ground # 37:
BK Frem Sakskøbing v Væggerløse BK 3-2 (1-0)
Friendly
Zoo-banen (Nykøbing Falster), 5 March 2022
1-0 ?? (21)
1-1 ?? (60)
2-1 ?? (71)
3-1 ?? (81)
3-2 ?? (85)
Att: 29 (h/c) – fluctuating
Admission: Free

Next game: 05.03.2022: Nykøbing FC v Hvidovre IF
Previous game: 04.03.2022: Fremad Amager v Lyngby BK

More pics

Fredag 04.03.2022: Fremad Amager v Lyngby

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter at B93 og Næstved på noe uventet vis hadde fått æren av å innlede min fotballtur, var det nå bare å ta seg mot Amager og det som i henhold til planen skulle vært turens første kamp (før den nevnte treningskampen plutselig dukket opp), for jeg hadde altså ytterligere en kamp på programmet denne fredagen. Der ute på Sundby Idrætspark skulle Fremad Amager ta imot Lyngby til kamp om poeng i 1. Division, og det ville være en bane jeg tidligere har besøkt sammen med tidligere kompiser i BK Frem (før den klubben ble redusert til et politisk sirkus og fullstendig ødelagt), men det var så langt tilbake som i 2004, så det var kanskje på tide med en ny visitt når muligheten tross alt bød seg.

Fra dagens første kamp ved B93 sitt treningsfelt, Svanemølleanlægget, gikk turen først til fots tilbake til metrostasjonen Poul Henningsens Plads. Derfra tok jeg via et bytte ved Kongens Nytorv metroen til Amagerbro stasjon. Jeg hadde ikke spesielt dårlig tid, så en kort busstur senere hoppet jeg som planlagt av for å forlyste meg litt ved Hop House, der det var et godt utvalg av gode saker å få i glassene. Jeg hadde gitt stedet tommelen opp da jeg tømte mitt glass med Spice Jam fruited sour fra skotske Overtone for å spasere den siste biten ned til Sundby Idrætspark, der jeg ankom i god tid før avspark.

Amager er for mange nordmenn kanskje mest kjent for Kastrup lufthavn, som ligger sørøst på øya, men har også masse boligbebyggelse, og skal med sine 210 000 innbyggere på rundt 96 kvadratkilometer være Danmarks tettest befolkede øy. Innbyggerne her kalles gjerne ‘amagerkanere’. Sundby IP har vært hjemmebane for Fremad Amager (og også for den lokale rivalen B1908) siden det sto ferdig i 1922, men jeg visste at naturgresset dessverre hadde blitt byttet ut med kunstgress siden mitt forrige besøk. Det skjedde i 2018, og det er bare å håpe at ikke våre danske venner vil se den samme uheldige utviklingen på dette området som vi har gjort her hjemme i Norge.

Jeg hadde ikke sett noe på klubbens hjemmeside om billettsalg, så ble litt overrasket da en av vaktene fortalte at jeg ikke kunne betale meg inn men at billett måtte kjøpes på nett. Det viste seg at salget foregår på en annen side (boldbillett.dk), men snart hadde jeg fått betalt både de 80 danske kronene for billetten samt de ni kronene i billettavgift, og kom meg deretter raskt innenfor. Nå bar det rett til pølsegrillen for å seg litt deilig fotball-mat igjen, og en stor og god pølse med tilbehør ble skylt ned med øl fra tappekranene. Det er sannelig deilig å se fotball i Danmark! Noe kampprogram var det imidlertid heller ikke her, så muligens er det litt på vei ut også i dansk fotball(?). Det ville i så fall være synd.

Fremad Amager ble stiftet i 1910, og spilte seg for første gang opp i den danske toppdivisjonen på begynnelsen av 1930-årene. De har aldri vunnet hverken serie- eller cuptittelen i Danmark, men har to andreplasser (1939/40 og 1940/41) og en tredjeplass (1946/47) som meritter i serien, og i cupen en tapt finale for Vejle i 1971/72-sesongen. Klubben er ellers kjent for å ha fostret spillere som Frank Arnesen, Søren Lerby og Ivan Nielsen (selv om Lerby kom til klubben som 16-åring og kun var der en kort periode). Langt mindre lystig er det at de vel også har den danske rekorden i konkurser, for de hadde allerede gårr konkurs to ganger (1984 og 1990) da de var en del av det som av mange omtales som fotball-Danmarks største fiasko – nemlig den kortlevde satsningsklubben FC Amager, som temmelig raskt foretok et totalt mageplask og gikk konkurs.

Dette fikk konsekvenser for Fremad Amager, som nå i hvert fall har vært tilbake i 1. Divison en stund, men nå hadde det ukes tid tidligere kommet meldinger om at klubben igjen var i økonomisk krise! Deres utenlandske eiere hadde visst heller ikke betalt spillerne på en stund, så det var litt uro rundt dette nå. Dette fikk jeg for øvrig høre mer om av en gruppe 5-6 britiske expats som hadde bosatt seg på Amager, og som jeg tilfeldigvis ble stående å se en stor del av kampen sammen med. Anlegget domineres fortsatt av den store hovedtribunen på den ene langsiden, og har fortsatt løpebaner rundt selve banen. Kunstgresset er imidlertid ikke den eneste endringen jeg merket meg, for på bortre kortside hadde Lyngby-fansen tilhold på en åpen tribune som jeg ble fortalt skal være hentet fra den gamle banen til FC Helsingør.

Det var på den åpne tribunen på bortre langside at jeg etter hvert tok oppstilling. Jeg hadde Lyngby som favoritt i kraft av at de la beslag på andreplassen på tabellen. Den ble toppet av FC Helsingør, som hadde fem poengs luke ned til duoen Lyngby og Hvidovre, med ytterligere ett poeng ned til Horsens. For vertene sin del lå de tredje sist av de 12, med kun ett poeng ned til jumboen Hobro, og to poeng opp til Vendsyssel på plassen over. Det var da også Lyngby som etter noen tamme første ti minutter tok initiativet, og de kjørte i perioder kraftig på. De var uheldige som ikke gikk til pause med en ledelse, for en meget god Rezan Corlu traff blant annet tverrliggeren to ganger i løpet av førsteomgangen, samtidig som han sto bak mye av det Lyngby skapte.

Etter at jeg hadde hentet nye forsyninger av pølse og øl, fikk vi se at andre omgang fortsatte med samme kampbilde, men det var først i det 58. minutt at utløsningen kom for Lyngby. En ball inn i feltet fant frem til Magnus Kaastrup som kom på løp og plasserte inn 0-1. Fem minutter senere var det samme oppskrift, og til tross for at innlegget denne gang endret retning fikk Sævar Magnusson satt inn 0-2. Vertene hadde deretter en god mulighet til å redusere, men Lyngby kunne like etter satt spikeren i kista. Den kom uansett med fem minutter igjen da Magnus Kaastrup scoret sitt andre for kvelden og sørget for at det endte 0-3.

1 668 tilskuere hadde vært til stede og fått se Lyngby ta tre viktige poeng i tetstriden.For Fremad Amager sin del ser det ikke like lyst ut. Jeg valgte å spasere fra kampen i kveldskulda, og kom omsider frem til Cafe Englandshus, der jeg stakk innom det som viste seg å være en vaskeekte brun bodega med røyking inne og masser av Fremad Amager-fans. Etter en flaske med Tuborg gikk jeg videre til Blue Raven, som er noe helt annet og hadde et godt utvalg av craft beer. Der likte jeg meg såpass at det ble på ett og to påfyll, og etter å til slutt ha avsluttet med en boks Thatchers Haze, var det bare å komme seg innover igjen mot de mer sentrale deler av København for å etter hvert også finne senga.

Revisit:
Fremad Amager v Lyngby BK 0-3 (0-0)
1. Division
Sundby Idrætspark, 4 March 2022
0-1 Magnus Kaastrup (58)
0-2 Sævar Atli Magnusson (63)
0-3 Magnus Kaastrup (86)
Att: 1 668
Admission: 89 DKK (80 + 9 booking fee)

Next game: 05.03.2022: BK Frem Sakskøbing v Væggerløse BK (@ Zoo-banen, Nykøbing Falster)
Previous game: 04.03.2022: B93 v Næstved (@ Svanemølleanlægget)

More pics

Fredag 04.03.2022: B93 v Næstved BK (@ Svanemølleanlægget)

Det var endelig på tide med en tur til Danmark igjen, der jeg hadde bevilget meg to langhelger på rad for å fullføre de to øverste divisjoner i dansk fotball. Turen ned skulle gå med nattbussen som hadde avgang fra Grålum (Lekevollkrysset) ved midnatt, og min kompis Jon Erik hadde stilt opp for å svippe meg dit opp. Det viste seg etter hvert av bussen var et kvarters tid forsinket, men etter å ha stått og hutret litt kunne jeg omsider ta plass og med musikk på høretelefonene forsøke å få litt søvn på den lange kjøreturen ned til kongens by. Jeg duppet av et sted i Uddevalla-området, registrerte så vidt at vi stoppet i Göteborg, enset halvveis at vi stoppet i Helsingborg, og våknet til slutt da vi var på vei inn i det sentrale København.

Da vi ble sluppet av, var klokka ikke mer enn kvart på sju på morgenen, og det var lenge til jeg kunne sjekke inn, men jeg fikk i hvert fall likevel slengt fra meg bagasjen ved City Hotel Nebo i Istedgade, der jeg hadde betalt 902 danske kroner for to netters overnatting. Dermed kunne jeg slå i hjel litt tid uten å måtte drasse rundt på bagasjen, og etter å ha gått til innkjøp av et såkalt City Pass, tok jeg turen opp til Østerport stasjon, og spaserte i ro og mak en tur på Langelinie og rundt på Kastellet og dets voller. Det var mens jeg satt meg ned litt på en benk der at jeg plutselig ble oppmerksom på at det hadde dukket opp en treningskamp som ville kunne være en finfin bonus denne fredagen.

Planen hadde hele tiden vært å benytte kvelden til et gjensyn med Sundby Idrætspark der Fremad Amager skulle ta imot Lyngby klokka 18.30. Nå så jeg at B93 også skulle ha treningskamp mot Næstved allerede klokka 15.00 på sitt treningsfelt ved navn Svanemølleanlægget, så da bestemte jeg meg raskt for at det ville bli en fin dobbel. Først var det imidlertid tid for et besøk ved meget interessante Frihedsmuseet, som tar for seg okkupasjonstiden 1940-1945, og drøyt to timer ble tilbragt der før jeg unnet meg en herlig dansk lunsj på Café Oscar. Etter å ha tatt metroen fra Marmorkirken tilbake til København H, fikk jeg sjekket inn rundt kvart på to. Deretter var det bare å komme seg tilbake på metroen, som jeg ble med til Poul Henningsens Plads. Rett rundt hjørnet for den stasjonen ligger Kompasset Ølbar, og siden jeg hadde god tid til en tur innom, lesket jeg der strupen med en Berliner weisse før jeg gikk videre.

Svanemølleanlægget er som nevnt treningsfeltet til klubben B93, og ligger ved Københavns Nordhavn. Området rundt anlegget bærer for tiden preg av å være en stor byggeplass, men jeg klarte å orientere meg frem til inngangen og etter hvert også riktig bane med drøyt tjue minutter til avspark. Her befinner man seg helt inntil en svært travel jernbanelinje med tog som flere ganger i minuttet ruller forbi på sin vei til og fra sentrale København. På motsatt side av denne jernbanelinjen hadde også det tidligere kraftverket Svanemølleværket rollen som bakteppe for fotballen vi skulle se.

Det offisielle navnet på B93 er Boldklubben af 1893, og den ble som navnet tilsier stiftet i 1893, men da som cricketklubb under navnet Cricketklubben af 1893. Fotballen kom først på menyen to-tre år senere, og det var da man samtidig endret navnet. Med ni danske seriemesterskap er det kun tre klubber som har vunnet serien i Danmark flere ganger, men den siste av disse titlene kom så langt tilbake som i 1946. Etter dette ble det en mer anonym tilværelse, men i 1982 vant de dog den danske cupen for første og hittil eneste gang, da B1903 ble slått etter omkamp. Man må tilbake til 1998/99-sesongen for å finne sist gang B93 spilte i øverste divisjon, og i 2012 rykket de helt ned i Danmarksserien. Nå er de imidlertid å finne i 2. Division.

Generalprøven en helg før vårsesongen skulle sparkes i gang etter vinterpausen ville vært en toppkamp om det hadde dreid seg om poeng i denne sesongens 2. Division, for gjestende Næstved BK toppet nemlig tabellen mens B93 befant seg på en tredjeplass, så dette var to klubber som absolutt vil være med i kampen om de to opprykksplassene. Da lagene og de andre aktørene var klare for avspark, var det drøyt hundre tilskuere som hadde funnet frem, og flere av disse hadde tatt oppstilling strategisk plassert for å kose seg i vårsola. Dommeren blåste i fløyta, og min første danske kamp for året var i gang.

De grønnkledde gjestene fra Næstved tok ledelsen i det femte minutt, og Mileta Rajovic var målscorer. I det 22. minutt lå imidlertid ballen på straffemerket etter at dommeren hadde tildelt vertene straffespark. Mikkel Mouritz gjorde ingen feil, satt inn utligningen til 1-1, og vi var like langt. Gleden var dog kortvarig for B93, for to minutter senere hadde Næstved igjen tatt ledelsen etter at Mark Kongstedt hamret inn 1-2. Jesper Christensen var nære på å øke, men skuddet smalt i tverrliggeren. Mot slutten av omgangen hadde Næstved et par enorme sjanser på kort tid, men det endte med at målscorer Rajovic sendte ballen langt over mål fra svært god posisjon. Det sto 1-2 til pause, og det var ikke ufortjent, for Næstved hadde vært best.

I pausen ble det gjort en rekke bytter, og det ble både mer jevnspilt og noe mer sjansefattig. Det første som var verdt et notat etter hvilen var da B93 i det 74. minutt fikk en stor sjanse som dog ble misbrukt. Hjemmelaget hadde uansett hevet seg etter pausen, og i det 82. minutt hadde de også en heading som gikk like over. I stedet holdt Næstved på å øke ledelsen etter surr i B93-forsvaret, som imidlertid fikk blokkert til slutt. Målet kom likevel, og det var på akrobatisk vis at Ahmed Hassan fastsatt sluttresultatet til 1-3 med et brassespark i kampens siste ordinære minutt. Et verdig punktum på en til tider nokså severdig kamp som spesielt i første omgang bød på ok underholdning.

Med seier i generalprøven kunne vel Næstved dermed ta med seg en ekstra dose selvtillit på sin hjemtur til det mer sydlige Sjælland, og vil nok være min favoritt til å holde på ledelsen på toppen av tabellen og sikre seg opprykk, men vi vet jo at det gjerne kan skje mye rart i løpet av vinterpausen. Selv skulle jeg uansett videre til neste kamp, uten at jeg hadde voldsomt hastverk, og trasket tilbake til metrostasjonen Poul Henningsens Plads. Etter et bytte ved Kongens Nytorv var jeg på vei utover mot Amager for å unne meg en aldri så liten vanningspause før kveldskampen hos Fremad Amager.

Danish ground # 36:
B93 v Næstved BK 1-3 (1-2)
Friendly
Svanemølleanlægget, 4 March 2022
0-1 Mileta Rajovic (5)
1-1 Mikkel Mouritz (pen, 22)
1-2 Mark Kongstedt (24)
1-3 Ahmed Hassan (90)
Att: 108 (h/c)
Admission: Free

Next game: 04.03.2022: Fremad Amager v Lyngby
Previous game: 28.02.2022: Idd v Sarpsborg FK
Previous danish game: 04.11.2021: Brøndby IF v Rangers

More pics

Mandag 28.02.2022: Idd v Sarpsborg FK

Planen for mandagen hadde helt siden Idd annonserte en treningskamp mot Sarpsborg FK på Risum kunstgress vært å dra til Halden for å få med seg den. Dette var også en av Østfold-kretsens baner som jeg fortsatt hadde til gode å besøke. Det virket å være litt uenighet om kamptidspunktet, der en post fra Idd informerte om at kampen skulle starte 20.00, mens SFK dagen før hadde postet klokkeslettet 19.30. Førstnevnte passet faktisk best for meg med tanke på busser, og ble også bekreftet da jeg etterlyste et svar på hvem som hadde rett. Jeg så for meg å ta bussen til Halden og stikke en tur innom en pub der før jeg fortsatte mot Risum, men det viste seg at denne planen skulle endre seg.

Tidligere på dagen fikk jeg nemlig en melding av Trond Sæterøy som lurte på om jeg skulle på kamp. Han hadde opprinnelig vurdert å ta turen til Tistedalen, men var usikker på om han ville rekke dit, og tilbød seg nå å plukke meg opp for å bli med til Risum. En avtale om dette kom raskt på plass, og i 19-tiden plukket han meg opp utenfor min leilighet for deretter å sette kursen mot Halden. Med et kvarters tid til avspark parkerte vi utenfor Risum kunstgress etter å ha manøvrert oss gjennom alle enveiskjøringene inne på området der. Heldigvis viste det seg at han hadde hatt rett, han som hadde bekreftet 20.00 som kamptidspunkt, for spillerne var nå i ferd med å avslutte oppvarmingen.

Idd Sportsklubb er et resultat av at Aspedammen IL og Paulsbo IL slo seg sammen i 2002, og stiftelsesåret 1928 som det noen ganger refereres til viser nok til stiftelsen av Aspedammen IL. Disse to var jo to lokale rivaler, og sammenslåingen betyr jo således at vi dessverre også har mistet oppgjørene de to imellom. Men slik er det nå engang, og faktum er uansett at Idd SK da spilte i 4. divisjon. Siden den gang har de vært en tur nede i 6. divisjon, men rykket i 2017 opp igjen til 4. divisjon, før de to år senere måtte returnere til 5. divisjon, der de fortsatt befinner seg og registrerte en 7. plass forrige sesong.

Det tatt i betraktning var det kanskje naturlig å holde kveldens gjester som favoritter, for det var altså den ekte Sarpsborg-klubben – nemlig Sarpsborg FK – fra 4. divisjon. Vi slo av en prat med en av bortelagets ledere som innrømmet at klubben etter hans syn har surret altfor altfor lenge rundt på nedre halvdel av 4. divisjonstabellen (helt siden nedrykket fra 3. divisjon høsten 2016, i forbindelse med omstruktureringen man gjennomførte den vinteren), før han la til at de nå hadde et godt lag som han håpet kunne kjempe noe høyere opp på tabellen. Tilsvarende hadde en Idd-representant håp om at hans klubb kunne kopiere eller helst forbedre fjorårets plassering og kanskje til og med være med i toppen av 5. divisjon.

Risum kunstgress er et kommunalt anlegg som ligger mellom to skoler, med en kunstgressbane som er overraskende kort i lengderetningen, men som sies å likevel være innenfor reglementet. Jeg har altså ikke vært her før, men det har min groundhopper-kompis Stig-André Lippert som også har en fortid som beboer i Halden, og da han så mine bilder herfra denne kvelden kommenterte han at de to tribunene som står ved siden av hverandre på den ene langsiden må ha kommet opp de siste årene. På motsatt langside har man laglederbenkene. Nå skulle jeg for øvrig gjerne sett at Idd kunne spille en og annen kamp på sommeren på den gamle hjemmebanen til Aspedammen, der naturgresset åpenbart fortsatt blir stelt. Hva den gamle banen til Paulsbo angår, mistenker jeg at den ikke nødvendigvis er der lenger.

Etter at kampen ble blåst i gang beveget jeg meg snart over fra min posisjon mellom laglederbenkene og over på motsatt langside med tribunene. Der borte kom vi etter hvert også i prat med den tidligere FFK-spilleren Roar Hagen, som nå er involvert i Idd. På spørsmål fra Trond kunne han for øvrig bekrefte at Idd faktisk pleier å ha et kampprogram til sine seriekamper fortsatt. Det er mer enn hva klubbene i norsk toppfotball klarer – eller rettere sagt har vilje til. Som et apropos kan det nevnes at FFK avslo tilbudet (med en begrunnelse om at det ikke var riktig i dagens samfunn å bruke unødig papir!) selv da en gruppe av oss tilbød å stå for all skrivingen og jobben. Så all ære til Idd om det viser seg å stemme. Det er ikke nødvendigvis så altfor mye som skal til.

Jeg sto med en liten følelse av at det var et tidsspørsmål før SFK ville ta ledelsen, og det gjorde de på spektakulært vis etter 25 minutter. Et langskudd smalt i tverrliggeren, gikk i ryggen på den uheldige Idd-keeperen, og i mål. 0-1, og man kunne sikkert notert det som et selvmål, men jeg får legge godviljen til og kreditere det til SFK-spilleren som jeg mistenker at var Niklas Wilhelmsen. Ingen av disse klubbene har vært spesielt aktive på sosiale medier med tanke på A-laget sitt, og det gjelder både kamprapporter og andre nyheter, så her måtte jeg leke litt detektiv og håper jeg fant rett mann. SFK hadde noen kjempesjanser på få sekunder rundt ti minutter før pause, men det sto fortsatt 0-1 halvveis.

Etter en tur i kiosken så vi at SFK doblet ledelsen i det 64. minutt, uten at jeg har klart å identifisere målscoreren som headet inn 0-2. Idd hadde etter pause uansett hengt godt med frem til dette, og i det 70. minutt reduserte de til 1-2 etter klabb og babb foran målet. Roar Hagen var behjelpelig med å identifisere Josef Myhren Boucleh etter at jeg pekte ut han jeg mente var sist på ballen. Det var nå god underholdning og en periode med gode sjanser begge veier. I det 83. minutt fikk også Idd sin utligning, og vår samtalepartner identifiserte Eskil Overvik som målscorer for oss. 2-2 ble også sluttresultatet, og selv om jeg hadde stått med en følelse av at SFK ville ta dette, kom Idd sterkt tilbake etter pause og sikret seg et for så vidt fortjent uavgjort-resultat. For oss var det bare å takke Roar for en hyggelig prat og sette kursen hjemover. Så får jeg igjen benytte anledningen til å takke Trond for skyss.

Norwegian ground # 191:
Idd v Sarpsborg FK 2-2 (0-1)
Friendly
Risum kunstgress, 28 February 2022
0-1 Niklas Wilhelmsen (26)
0-2 ?? (64)
1-2 Josef Myhren Bouchleh (70)
2-2 Eskil Overvik (83)
Att: 27 (h/c)
Admission: Free

Next game: 04.03.2022: B93 v Næstved BK (@ Svanemølleanlægget)
Next norwegian game: 09.03.2022: Moss v FK Eik Tønsberg 871
Previous game: 26.02.2022: Selbak v Askim Fotball

More pics

Lørdag 26.02.2022: Selbak v Askim Fotball

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Planene for lørdagen hadde vært gjenstand for en viss usikkerhet, men FFKs treningskamp borte mot Grorud var hele tiden det jeg så for meg. Ikke minst var det tilfelle da en FFK-kompis tidligere i uken proklamerte at han ville kjøre inn til Oslo og tilbød meg en plass i bilen. Vurdert ble også en tur i Stjernehallen, der Stjernen ville ta imot serieleder Stavanger Oilers, og da min kompis gjorde helomvending og måtte bruke lørdagen til å flytte, samtidig som også andre måtte stå over grunnet jobb eller andre forpliktelse, bestemte også jeg meg for å bli i Østfold. En treningskamp mot Grorud på Grorud Stadion ga ikke såpass med vann i munnen at jeg gadd å toge inn til til Oslo og tilbake igjen på egen hånd denne gang.

Til Selbak Stadion kan jeg imidlertid ta meg til på rundt tjue minutter ved hjelp av apostlenes hester, og det var det jeg endte opp med å gjøre denne dagen. Der skulle nemlig Selbak spille treningskamp mot Askim Fotball, som på noen dagers varsel hadde steppet inn etter at den opprinnelige motstanderen Borgen måtte trekke seg. Planen var nå å se denne kampen for deretter å dra rett i Stjernehallen. Som vanlig var det en merkbar (og sur) vind som gjorde seg gjeldende da jeg med et drøyt kvarter til avspark ankom Selbak Stadion og se de to lags spillere i ferd med å avslutte oppvarmingen.

Selbak virker jo under ledelse av trener Flemming Johansen å være godt i gang med ‘gjenoppbyggingen’ etter den vanskelige fjorårssesongen. Som kjent valgte de Selbak først å trekke laget, før Flemming kom inn og fikk samlet en gruppe spillere og således fikk stilt lag. Det var i seg selv en seier når man vet hvordan det en stund så ut, selv om det imidlertid endte med nedrykk til 5. divisjon. Nå virker det som om Flemming i løpet av vinteren har samlet et slagkraftig lag som jeg forventer skal være kapable til å kjempe om en umiddelbar retur til 4. divisjon. Et av lagene jeg forventer vil være med å kjempe der oppe er nettopp Askim Fotball, som lenge var med i opprykkskampen også i fjor.

Dette skulle altså være en treningskamp mellom to av klubbene jeg forventer at det vil stå mellom i toppen av årets 5. divisjon, men ut fra en samtale jeg overhørte hadde gjestene fra Askim tydeligvis flere forfall til dagens kamp. Nå manglet vel også Selbak et par spillere, men det var hjemmelaget som hadde medvind i første omgang, og det var ikke ufortjent da Stian Børresen sendte de grønne i ledelsen i det 25. minutt. Det skjedde på flott vis med et langskudd som fra minst 25 meter som fant veien til krysset. 1-0, og bare noen minutter etter hadde Selbak ballen i mål igjen, men denne gang ble det annullert for offside.

Det var Selbak som kjørte, og i det 33. minutt hadde de en stor dobbeltsjanse, men de måtte uansett ikke vente lenge før Sander Heieren doblet ledelsen ved å sette inn 2-0. Heieren var med fem minutter til pause også alene gjennom, men Askim-keeperen reddet, og på overtid av første omgang fikk i stedet Askim straffespark etter en hands i feltet. I Selbak-målet sto Daniel Ekman som er en nykommer fra Ås, og debutanten vartet opp med strafferedning slik at det fortsatt sto 2-0 til pause. Det var egentlig ikke noe mer enn Selbak fortjente da lagene gikk i garderoben for å ta pausepraten og samle krefter.

Etter hvilen var det Askim som nå hadde medvind, og de hadde en kjempesjanse fem minutter ut i omgangen, men avslutningen endte til slutt like utenfor. Da vi nærmet oss timen spilt var det i stedet Selbak som økte til 3-0, og igjen var det Sander Heieren som var frempå med scoring. Fem minutter senere var det Sivert Thorsen som tegnet seg på scoringslista da han headet inn 4-0, og for Askim sin del virket de bare stadig mer frustrerte. Frustrasjonen ble nok ikke mindre av at Stian Børrensen i det 82. minutt scoret sitt andre og fastsatt sluttresultatet til 5-0.

Selbak vant fullt fortjent og har åpenbart noe på gang, og jeg føler meg stadig mer sikker på at de vil kjempe i toppen av årets 5. divisjon. Tross tapet denne dagen føler jeg meg inntil videre nokså trygg på også Askim Fotball vil kunne gjøre det. For min del skulle nå turen gå videre til Stjernehallen sammen med Jon Erik, og der fikk vi se et Stjernen-lag som nok en gang måtte ligge under med 0-3 før de våknet til liv og kjempet seg tilbake til 3-3. Denne gang holdt det ikke, og det endte med tap 3-5. Jeg synes ikke det vi ser for tiden er veldig betryggende før sluttspillet etter hvert begynner.

Revisit:
Selbak v Askim Fotball 5-0 (2-0)
Friendly
Selbak kunstgress, 26 February 2022
1-0 Stian Børresen (25)
2-0 Sander Heieren (34)
3-0 Sander Heieren (60)
4-0 Sivert Thorsen (65)
5-0 Stian Børresen (82)
Att: 47 (h/c)
Admission: Free

Next game: 28.02.2022: Idd v Sarpsborg FK
Previous game: 25.02.2022: Kvik Halden v Ørn Horten (@ Østfoldhallen)

More pics

Fredag 25.02.2022: Kvik Halden v Ørn Horten

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Helgen var her, og mens jeg fortsatt vurderte alternativene for lørdagen, var det ingen grunn til å ikke få med seg en kamp også på fredagskvelden. Nå skal jeg muligens passe meg litt så ikke Østfoldhallen blir min mest besøkte ‘bane’ denne sesongen, men det er nok alvorlig talt liten fare for det når blant annet FFK kommer ordentlig i gang på Fredrikstad Stadion igjen. Uansett var utvalget av kamper i nærheten denne dagen begrenset til en treningskamp i nettopp Østfoldhallen, der Kvik Halden skulle måle krefter mot Ørn Horten. Derfor tok jeg turen dit for å se min femte kamp der i 2022.

Etter å ha busset inn til Fredrikstad sentrum og byttet buss der, ankom jeg med kun 5-10 minutter til avspark, og rakk så vidt å hilse raskt på Kviks keepertrener Scott før jeg tok plass på tribunen. Dette var et møte mellom to klubber som begge hører hjemme i 2. divisjon og som også vil møtes i sin avdeling i år. Kvik Halden har jo de siste årene etablert seg på øvre halvdel av 2. divisjon, mens tradisjonsrike Ørn Horten nå også er tilbake i 2. divisjon etter at de i fjor vant sin 3. divisjons-avdeling og dermed sikret opprykk etter en durabelig duell med sin Vestfold-rival som nå heter FK Eik Tønsberg 871. Jeg tror personlig at de ikke på noen måte vil bli noen kasteball i årets 2. divisjon, men var litt spent på hva de nå kunne levere i treningskampen mot det man må si har blitt et etablert 2. divisjonslag.

Det var de brunkledde fra Horten som fikk kampens første sjanse i form av en avslutning som ble slått til corner, og med ti minutter spilt ble det påfølgende hjørnesparket stusset i mål. Jeg som på dette tidspunktet sto i andre enden av hallen så bare at noen fikk hodet på ballen der inne i feltet, og mistenkte at det kanskje var et selvmål, men i ettertid ser jeg at Adrian Rogulj ble kreditert. Uansett sto det 0-1, og noen minutter senere hadde Ørn en ny sjanse med et skudd som imidlertid gikk rett på keeper. Vi nærmet oss en halvtime da Ørn vartet opp med et flott angrep, og da ballen ble spilt gjennom til Simen Skogestad, gjorde han ingen feil.

For Kvik sin del hadde de mye ball, men klarte foreløpig ikke å finne ut av forsvaret til Ørn, og virket veldig omstendelige om uoppfinnsomme. Forsøkene på å vri spillet krevde også såpass mange trekk at Ørn-spillerne hadde godt med tid til å forflytte seg. Før pause virket det rett og slett skumlere når Ørn kom i angrep. Kvik hadde dog en avslutning som gikk via beinet til en forsvarer og like utenfor, men det måtte til slutt et straffespark til. Det virket noe unødvendig fra Ørn sitt ståsted, og ble idømt helt på tampen av første omgang. Med en av omgangens aller siste ballberøringer sørget Albert Makiadi for redusering slik at det sto 1-2 halvveis.

Jeg hadde talt meg frem til at det var 78 tilskuere til stede, og etter en kjapp røykepause på utsiden, fikk jeg sammen med de øvrige av disse se en andreomgang som en stund var tam og nokså kjedelig. Det ville vært ikke vært en treningskamp i februar om ikke begge lag gjorde en rekke bytter, og en Ørn-tilhenger mente at de byttet seg ned etter pause. De hadde i hvert fall en avslutning som så ut til å sneie utsiden av stolpen, men kanskje dro etter hvert Kvik fordel av at de brune ikke lenger holdt samme kvalitet der bak, og når en kar som Øystein Lundblad Næsheim nå opererte på topp for haldenserne, kan det fort ende med nettsus.

Det var også det det gjorde da han styrte inn et innlegg og utlignet til 2-2 med tjue minutters tid igjen, og nå var det Kvik som styrte ute på hallens kunstgress. Også nå var det i omgangens siste ordinære minutt at det ble nettsus og avgjørelsen falt, og det var Deni Hasanagic som sørget for 3-2 og seier til Kvik Halden. Ørn hadde startet best, mens Kvik Halden hadde våknet sent men godt. Det skal bli spennende å se hva disse to klubbene kan gjøre i årets 2. divisjon. Jeg fikk nok en gang merke kollektivtrafikkens upålitelighet da bussen fortsatt ikke hadde kommet sju minutter etter at den skulle vært der, og siden det betød at jeg nå ikke ville rekke ferje-forbindelsen fra Lisleby, gikk jeg i stedet opp igjen på hovedveien og busset hjem via omveien om Fredrikstad sentrum.

Revisit:
Kvik Halden v Ørn Horten 3-2 (1-2)
Friendly
Østfoldhallen, 25 February 2022
0-1 Adrian Rogulj (11)
0-2 Simen Skogestad (29)
1-2 Albert Makiadi (pen, 45)
2-2 Øystein Lundblad Næsheim (70)
3-2 Deni Hasanagic (90)
Att: 78 (h/c)
Admission: Free

Next game: 26.02.2022: Selbak v Askim Fotball
Previous game: 24.02.2022: Lisleby v Sarpsborg FK

More pics

Torsdag 24.02.2022: Lisleby v Sarpsborg FK

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi hadde faktisk store planer som ikke nødvendigvis var fotball-relatert denne dagen. Planen hadde nemlig å ta en ‘prøvetur’ med M/S Sagasund, som går i rute mellom Fredrikstad og Strömstad. Siden det var vinterferie, tenkte vi å gjøre det til en sosial greie der vi inviterte andre fra byens supportermiljø. Det hadde imidlertid blåst meget heftig i løpet av natten, og etter å ha bussen inn til byen og møtt opp ved Toldbodbrygga i god tid før avgang kl. 10.00, fikk vi imidlertid en nedslående beskjed av en av de ansatte som etter hvert kom ut. Dagens tur var innstilt grunnet flere meter høye bølger over Sekken. Det var bare å finne på noe annet.

Det ble med en spasertur rundt i vår flotte by, et lite og meget uformelt supportermøte, og etter hvert også et par øl på Dragen Pub. På det tidspunktet var det kun Jon Erik og meg tilbake, og vi bestemte oss omsider for å ta ferja over til Gamlebyen. Vi hadde nå tenkt oss bort til Restaurant Hos Martin sin filial på Østsiden, men på impuls datt vi i stedet innom Tamburen, og endte opp med også innta lunsjen der. Etter at jeg hadde satt til livs porsjonen med viltgryte og tømt glasset med oransje Bulmers, foreslo jeg en tur innom Gamlebyen Modelljernbanesenter, og forslaget fikk gehør hos Jon Erik. Det var absolutt en artig greie, og det er virkelig imponerende å se hva de frivillige der får til.

Men nå var det en fotballkamp det her skulle dreie seg om, og etter at vi hadde kommet oss hjem, vendte jeg etter hvert oppmerksomheten mot kveldens kamp, som jeg for øvrig hele tiden hadde hatt planer om å få med meg. Etter noen timer hjemme strøk jeg derfor på dør igjen, spaserte bort til Sellebakk ferjeleie, og kom meg med 19.15-ferja over til Lisleby. Etter å ha krysset Glomma, var det bare å traske opp til Sentralidrettsanlegget, der Lisleby denne kvelden skulle spille treningskamp mot Sarpsborg FK som hadde tatt turen fra ‘den andre byen’, og jeg ankom kveldens kamparena med et kvarters tid til kampstart kl. 19.45.

Lisleby ble i 1877 det første sted i Norge der elektrisk lys ble tatt i bruk, og denne kvelden var det flomlysene rundt kunstgressbanen som skulle sørge for lys slik at de fremmøtte skulle se hva som utspilte seg ute på banen. Ikke spesielt unaturlig på denne tiden av året var det nemlig anleggets kunstgressbane som skulle benyttes, og ikke hovedbanen med naturgress. Slik praksisen nå tydeligvis er, betød det også en ny bane for undertegnede, selv om jeg tidligere har sett kamp på hovedbanen ved Sentralidrettsanlegget. Kunstgressbanen har i motsetning til hovedbanen ingen tribunefasiliteter, men på den ene langsiden har man mellom denne banen og hovedbanens sørlige kortside en liten gressvoll som så godt som alle tilskuerne valgte å se kampen fra.

Lisleby Fotballklubb ble i 1920 stiftet som nettopp det – en ren fotballklubb, men innlemmet etter hvert også andre idretter. Om vi holder oss til fotballen, nådde de cupens semifinaler i både 1932, 1935 og 1945. De har også spilt fire sesonger i øverste divisjon av norsk fotball; én helt på begynnelsen av 1950-årene, og tre i 1960-årene – i en tid da denne delen av Østfold var et virkelig maktsentrum i norsk fotball. Lisleby har også fostret flere norske landslagsspillere; ikke minst Rolf Johannessen og Henry Johannessen, som begge gikk videre til FFK og der vant heder og ære. Også Hans Amund Andersen startet opp i Lisleby, mens Reidar Kristiansen kom som unggutt fra FFK og spilte fire år i Lisleby før han returnerte dit. Ytterligere en kar som startet opp i Lisleby før også han gikk til FFK var Terje Høili.

Tidene da små klubber som Lisleby kan hevde seg på de øverste nivåene av norsk fotball er dessverre for lengst en saga blott, og Lisleby befant seg så sent som i 2019 i 5. divisjon. Det året sikret de seg imidlertid opprykk og i det minste en retur til 4. divisjon, og etter at 2020-sesongen, var de faktisk den klubben som i fjor var nærmest tetduoen Sprint-Jeløy og Råde, da de endte på en flott tredjeplass. Om de kan gjenta det i år, vil jeg personlig mene de har gjort nok en god sesong, men igjen vil det selvsagt bli tøff motstand. En av lagene de vil møte i årets 4. divisjon er nettopp Sarpsborg FK, som nå skulle stå på motsatt banehalvdel, og selv om SFK kanskje ikke er blant klubbene som er tippet helt oppe i toppen, forventet jeg at de nå ville være en god målestokk.

Og god målestokk var sarpingene virkelig, for de var ikke snauere enn at de tok initiativet, og i det niende minutt sendte Edvard Ferstad de også i ledelsen fra straffemerket. Som om ikke det var nok, doblet de fire minutter senere ledelsen like etter at Lisleby hadde hatt en god mulighet. Vi var i det 13. minutt, og det sto 0-2. Det virket ikke som om Lisleby hang helt med, men etter en halvtimes tid begynte de å våkne til liv. Først hadde de en heading like utenfor, og deretter hadde de noen minutter med press som til slutt resulterte i at de utnyttet surr i SFK-forsvaret og reduserte til 1-2 med drøyt ti minutter til pause. Med fem minutter igjen av omgangen var vi like langt da Lisleby også fikk sin utligning til 2-2, som også var stillingen halvveis.

Det var godt å benytte pausen til å varme seg i gangen i klubbhuset, men slik en gjeng lokale ungdommer støyet og larmet der inne, var det sannelig godt å komme seg ut igjen derfra også. Lisleby hadde gått i garderoben med et visst momentum, og i andreomgangens åttende minutt hadde de snudd kampen og tok ledelsen 3-2 på et indirekte frispark. Vi nærmet oss en time spilt da SFK hadde corner, og en heading ble reddet på streken, men ikke mange sekunder senere sto det likevel 3-3. I det 66. minutt tok Lisleby igjen ledelsen da et frispark ble sendt direkte i mål til 4-3, men sarpingene nektet å gi seg, og i det 77. minutt utlignet de igjen da en corner ble headet kontant i mål.

Vi skulle likevel få en vinner til slutt, og det var ikke overraskende Jonas Zakariassen som i det 87. minutt sendte Lisleby i ledelsen nok en gang. Denne gang hadde SFK ikke noe svar, og i kampens siste ordinære minutt brøt det også ut håndgemeng som endte med at en SFK-spiller ble vist det røde kortet og måtte forlate banen. Dermed endte det 5-4 på kunstgresset på Lisleby, og jeg hastet raskt av gårde i et ørlite håp om å rekke 21.47-ferja. Det hadde jeg egentlig gitt opp da jeg nærmet meg ferjeleiet, men satt igjen opp farten da jeg snart så ferja legge ut noen minutter forsinket fra Sellebakk-siden. Dermed kom jeg meg med slik at jeg også rakk hjem til å få med meg i hvert fall hele andre omgang av Rangers sin kamp mot Borussia Dortmund, der Rangers leverte og tok seg videre. Selv uten tur med Sagasund hadde det vært en fin dag.

Norwegian ground # 190:
Lisleby v Sarpsborg FK 5-4 (2-2)
Friendly
Lisleby kunstgress, 24 February 2022
0-1 Edvard Ferstad (pen, 9)
0-2 ?? (15)
1-2 ?? (34)
2-2 ?? (41)
3-2 ?? (53)
3-3 ?? (60)
4-3 ?? (66)
4-4 ?? (77)
5-4 Jonas Zakariassen (87)
Att: 31 (h/c)
Admission: Free

Next game: 25.02.2022: Kvik Halden v Ørn Horten (@ Østfoldhallen)
Previous game: 21.02.2022: Skjeberg Sport v Ås

More pics

Mandag 21.02.2022: Skjeberg Sport v Ås

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ny uke og nye muligheter, og denne mandagskvelden hadde jeg tidlig blinket meg ut en kamp som også ville medføre at jeg huket av for en ny bane. Når har jeg riktignok selv spilt aldersbestemt fotball mot Skjeberg Sport i mine yngre dager, men nå var det på tide å få med en kamp på ‘Sport’n’. Det betød at jeg måtte bytte buss på et sted ‘der ingen skulle tru at nokon kunne bu’ – også kjent som Sarpsborg, så første etappe gikk dit opp, før jeg kom meg videre med neste buss. Buss nummer 131 har Kvastebyen som destinasjon, men jeg gikk etter hvert av ved Skjeberg jernbaneovergang og tuslet tilbake til Skjeberg Sportsplass, der jeg ankom med rundt 25 minutter til kampstart.

Skjeberg kalles gjerne ‘Stasjonsbyen’, og er et tettsted med omtrent 1 500 innbyggere. Tidligere var det også navnet på kommunen, med fra 1992 har de sortert under storkommunen Sarpsborg. I tillegg til denne skjebnen, ble også passasjertrafikken til og fra togstasjonen som ga stedet sitt kallenavn lagt ned i 1983. Den hadde blitt opprettet i forbindelse med åpning av Smaalensbanen i 1879. Stedet ligger ca 12 kilometer sør for Sarpsborg sentrum, ca 20 kilometer øst for Fredrikstad sentrum, og 19 kilometer nordvest for Halden. Skjeberg er ellers kjent som et eldgammelt bosetningsområde som skal ha blitt isfritt allerede rundt år 8000 f.Kr, og for funnet av den såkalte ‘Skjeberggubben’ – en treskåret norrøn gud.

Nå var det imidlertid fotballen som hadde bragt meg til ‘Stasjonsbyen’ denne kvelden, og det som skulle være min kamp nummer 25 for året, var imidlertid kun den andre ‘tellende’. Også denne gang dreide det seg om en kamp i Østfoldmesterskapet (kanskje bedre kjent som OBOS Cup), og det var jo nettopp Skjeberg Sport jeg hadde sett i aksjon i denne turneringen en uke tidligere. Da hadde de gjestet Torp, som vant stort 9-3, og kveldens hjemmelag hadde således noe å rette opp. Laget som for tiden hører hjemme i 7. divisjon skulle dog opp mot tøff motstand i form av Ås, som er den eneste 4. divisjons-klubb som deltar i årets utgave av denne turneringen, og dermed har fått et tidlig favorittstempel av noen. De hadde forresten selv slått Navestad 5-2 i turneringens første kamp, som faktisk ble spilt nettopp her i Skjeberg.

Skjeberg Sportsklubb har røtter tilbake til 1930, og kalles gjerne bare Skjeberg Sport (ikke minst brukte man vel dette for å skille de fra de tidligere rivalene Skjeberg IF, og jeg husker for øvrig selv oppgjørene mot begge lag fra min tid i Torp IF). I 1992 var klubben for første gang i nyere tid i 4. divisjon, og i 2002 var de til og med å finne i 3. divisjon. Det virker nå kanskje som et fjernt minne, for etter nedrykk i både 2015 og 2019 er de som nevnt nå tilbake i 7. divisjon (som for ordens skyld er Østfold-kretsens ‘kjeller-divisjon’ for tiden. For å foregripe begivenhetenes gang en smule, fikk jeg også høre at det ikke har vært spesielt enkelt for Skjeberg-klubben i det siste, og at de tydeligvis har vært offer for kraftig frafall i løpet av pandemien, uten at de har vært alene om akkurat det.

Gressbanen jeg husker å ha spilt på ble tydeligvis åpnet i 1952. Dessverre har naturgresset i dag for lengst blitt erstattet av kunstgress også her. Det skjedde etter vedtak på årsmøtet i 2009, og ‘plastikk-dekket’ ble innviet i 2011. I tillegg har det blitt bygget nytt klubbhus etc, så jeg kjente meg uansett på ingen måte igjen da jeg ankom et anlegg der jeg foreløpig virket å være den eneste som ikke skulle i aksjon ute på banen. Banen her er en ganske typisk og spartansk kunstgressbane uten noen tribunefasiliteter, men noe spesielt har den også mål for amerikansk fotball, som tydeligvis også spilles her. Allerede mens oppvarmingen pågikk fikk jeg se kveldens første field goal da et skudd gikk noe høyere enn planlagt.

Mens jeg sto der fikk jeg plutselig selskap av Trond Sæterøy, som også hadde valgt å ta turen, og han kjente også mange av de andre som etter hvert hadde møtt opp. Det var ifølge min hoderegning 17 tilskuere som fikk se at Ås fikk en knallstart da Anders Herskedal Torgersen fikk stå helt alene og sette inn 0-1. Tjue minutter var spilt da hjemmelaget fikk en utligning, og det skjedde fra et frispark som Martin Stavsholt Molteberg satt rett i mål. Drøyt fem minutter før pause var imidlertid Ås tilbake i ledelsen da Petter Kongshaug på flott vis styrte et innlegg i mål til 1-2, som også var stillingen ved pause.

I pausen ble jeg også gjort oppmerksom på at jeg hadde skrevet at kveldens kamp fant sted i Østfoldhallen, snarere enn Østfoldmesterskapet, som jeg hadde ment å skrive. Jeg får skylde på at kalde pølsefingre og predictive text ikke er noen god kombinasjon. Mens vi ventet på flere mål og praten gikk, virket det som om hjemmelaget hang nokså godt med etter hvilen, men det var kanskje divisjonsforskjellen som tross alt viste seg da Ås etter hvert økte to ganger. Thomas Austin økte først til 1-3 i det 74. minutt, og samme mann fastsatt deretter sluttresultatet til 1-4. Ås sin bortekamp mot Torp i mars vil bli en ren gruppefinale.

Selv hadde jeg planer om å busse tilbake via Sarpsborg, men Trond tilbød meg skyss hjem, og det takket jeg gladelig ja takk til i kulda, slik at jeg også kom meg hjem langt raskere. Til tross for at det til tider hadde vært en kjølig opplevelse i minusgradene på ‘Sport’n’, var det også en trivelig kveld, og jeg fikk til og med huket av for nok en ny bane av de jeg fortsatt manglet i Østfold-fotballen. Nå ventet et par fotball-frie dager, men heldigvis har man også ishockey, og dagen etter skulle jeg se Stjernen i aksjon mot erkefienden Sparta oppe i Sparta Amfi. Det skulle heller ikke gå altfor lang tid før det ble en ny dose fotball.

Norwegian ground # 189:
Skjeberg Sport v Ås 1-4 (1-2)
Østfoldmesterskapet
Skjeberg Sportsplass, 21 February 2022
0-1 Anders Herskedal Torgersen (3)
1-1 Martin Stavsholt Molteberg (21)
1-2 Petter Kongshaug (40)
1-3 Thomas Austin (74)
1-4 Thomas Austin (80)
Att: 17 (h/c)
Admission: Free

Next game: 24.02.2022: Lisleby v Sarpsborg FK
Previous game: 20.02.2022: Fredrikstad 2 v Kvik Halden

More pics

Søndag 20.02.2022: Fredrikstad 2 v Kvik Halden

For min del var det ingen voldsomme ettervirkninger å melde om etter lørdagen i Sarpsborg, men så hadde jeg da heller ikke endt opp med natterangling på byen i Fredrikstad etter returen, slik tilfellet var med visse andre som nå hadde en dagen derpå. Jeg hadde planlagt å ta turen på Fredrikstad Stadion for å se FFK 2 måle krefter mot Kvik Halden, men det var åpenbart mannefall blant de som hadde vist litt interesse, så jeg endte til slutt opp med å ta meg inn til byen på egen hånd. Det var selvsagt ingen hindring for en kar som var ivrig etter å se fotball også denne dagen, og jeg ankom Fredrikstad Stadion med rundt tjue minutter til avspark.

Her skulle Fredrikstad 2 altså spille treningskamp mot Kvik Halden, og hjemmelaget hadde jo hatt visse utfordringer med smitte den siste tiden, slik at jeg var usikker på hva de ville stille med. FFK 2 spiller nå i 3. divisjon, og har gjort det siden de i 2019 vant 4. divisjon Østfold og den påfølgende kvaliken mot Vestfold-vinneren Sandefjord Fotball 2. I 2020 fikk de jo sin sesong kansellert, men i fjor endte de på en femteplass. Kvik Halden har jo på sin side tilhold ett nivå over – i 2. divisjon, der de også har vært på finne på øvre halvdel etter opprykket i 2018. Således måtte de nok også tåle et aldri så lite favorittstempel foran dagens treningskamp.

Inngangen skjedde denne dagen kun via hovedtribunen, men etter en kort ordveksling med Kviks engelske keepertrener Scott, gikk jeg mot dens nordlige ende og fikk på veien bekreftet av en vakt at det bare var å ta seg over på Ståplass Nord og benytte den. Faktisk skulle det vise seg at jeg fikk hele tribunen der for meg selv denne dagen, for resten av tilskuerne – som jeg regnet frem til å være 107 i tallet – holdt seg på hovedtribunen. Med unntak av en person som gjemte seg bort der, var det heldigvis i hvert fall ingen negative elementer fra en viss gruppering som kanskje var opptatt med å drive sjikanøs telefonterror som tydeligvis er deres nye hobby. Det neste blir kanskje å «ringe på å stikke av», men det tør de vel ikke?

Uansett hadde jeg fått hengt opp flagg og installert meg på min for anledningen personlige tribune da det var klart for avspark, og jeg registrerte at det var et ungt FFK 2 som skulle i aksjon, selv om de også hadde fått et par forsterkninger i form av et par av ungguttene som har blitt tatt opp i A-troppen. Selvsagt var det jo for en FFK-er også verdt å merke seg at Kvik stilte med et par tidligere FFK-ere; inkludert Alexander Zoulakis som har byttet beite i løpet av vinteren og nå skulle opp mot rekruttlaget til sin gamle klubb. Gjestene fra grensebyen tok umiddelbart initiativet allerede fra start, og i første omgang var det i det hele tatt en ganske merkbar nivåforskjell på de to lagene.

Allerede etter sju-åtte minutter hadde Kvik ballen i nettet, men hjemmelaget ble ved den anledningen reddet av at linjemannen hadde vært oppe med flagget for å markere for offside. Det var én av to annullerte mål for Kvik denne ettermiddagen, men etter tjue minutter spill tok de uansett ledelsen da Øystein Lundblad Næsheim sendte i vei et skudd som snek seg inn via bortre stolpe. Deni Hasanagic doblet ledelsen i det 29. minutt, og Kvik dominerte stort der de fosset i angrep gang på gang. FFK 2 trodde kanskje de hadde klart å holde 0-2 til pause, men på overtid av omgangen økte Erikas Adukonis ytterligere med omgangens siste ballberøring, slik at det sto 0-3 halvveis.

Det ble gjort flere bytter i pausen, og pasningsspillet til Kvik satt heller ikke like godt i andre omgang. Likevel økte Erikas Adukonis i det 58. minutt til 0-4 med sitt andre mål for dagen. Omgangen ble etter hvert også preget av ytterligere bytter, og begynte dessuten å angre på at jeg hadde droppet både lange underbukser, lue og hansker, der jeg nå sto og hutret i den stadig surere februar-ettermiddagen. FFK 2 fikk helt på tampen i hvert fall et trøstemål, og det så for meg ut som om det var Sadir Abud som satt inn 1-4 før han forsvant for meg i klyngen av spillere. Det ble også sluttresultatet, og da dommeren blåste av var det bare og pakke sammen og komme seg over elva og til bussholdeplassen for å sette kursen hjemover.

Revisit:
Fredrikstad 2 v Kvik Halden 1-4 (0-3)
Friendly
Fredrikstad Stadion, 20 February 2022
0-1 Øystein Lundblad Næsheim (21)
0-2 Deni Hasanagic (29)
0-3 Erikas Adukonis (45+1)
0-4 Erikas Adukonis (58)
1-4 Sadir Abud (89)
Att: 107 (h/c)
Admission: Free

Next game: 21.02.2022: Skjeberg Sport v Ås
Previous game: 19.02.2022: Sarpsborg 08 v Fredrikstad

More pics