Søndag 13.02.2022: Sprint-Jeløy v Kråkerøy
Ingen grunn til å hvile på laurbærene, så jeg hadde naturligvis blinket meg ut en kamp også denne søndagen, til tross for et temmelig skrint kamputvalg i Østfold. Sprint-Jeløy v Kråkerøy var egentlig eneste kamp i området, og derfor ble også valget lett. Det var bare å komme seg til Moss, og den ferden gikk med toget som ankom Fredrikstad noen minutter forsinket og ble ytterligere forsinket på veien. Jeg hadde heldigvis god tid, selv om jeg hadde bestemt meg for å benytte apostlenes hester fra Moss stasjon til Bellevue. Bussene som går forbi banen til Sprint hadde tydeligvis ikke begynt å gå ennå, så kanskje er busstilbudet der til tider like dårlig som her, og det var derfor gikk gikk til fots.
Jeg brukte en halvtimes tid på veien til Bellevue, og heldigvis holdt det varslede drittværet seg foreløpig unna slik værmeldingen også hadde informert om, så foreløpig var det slett ikke så verst. Den 19 kvadratkilometer store Jeløy var egentlig ikke en øy, men snarere en halvøy som var forbundet med fastlandet frem til man i 1955 gravde ut en 20 meter bred kanal mellom Værlebukta og Mossesundet. Det er vel egentlig ikke særlig overraskende at bebyggelsen i selve Moss har krøpet stadig lenger utover på Jeløya, og det som i sin tid var en egen kommune, ble allerede under krigen slått sammen med Moss kommune.
Klubben jeg i dag skulle besøke har en interessant historie, selv om de største merittene knytter seg til årene før Sportsklubben Sprint-Jeløy i dagens form var et faktum. Den ble nemlig først stiftet i 1940, da Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint slo seg sammen, men begge disse to klubbene hadde blitt stiftet allerede i 1926. De var begge medlemmer av Arbeidernes Idrettsforbund, som i årene 1924 til 1939 arrangerte arbeidermesterskapet i fotball. SK Sprint dominerte i flere år denne turneringen ved å vinne mesterskapet fem år på rad fra 1928, og fulgte senere også opp med en ny triumf i 1934, slik at de sto med seks titler på sju år. Jeløy IF var åpenbart ikke helt borte de heller, for de spilte seg frem til finalen i samme turnering i 1937, men måtte da se seg slått av Sparta etter omkamp.
Arbeidermesterskapet i fotball opphørte ved krigens utbrudd, og gikk etter krigen inn i cupen til det sammenslåtte Norges Idrettsforbund. 1940 var også året da de to klubbene altså slo seg sammen til dagens SK Sprint-Jeløy, og de har nok siden den gang gjort seg mest bemerket med sitt kvinnelag. Herrenes A-lag spilte mange år i 2. divisjon, men hadde sin siste visitt der i 2015. To år senere rykket de også ned i 4. divisjon for første gang siden 1970-årene, men klatret i hvert fall opp ett hakk til 3. divisjon med fjorårets divisjonstittel etter en kjempeduell med Råde og deretter kvalikseier over Sandefjord Fotball 2.
Sprint var ikke snauere enn at de rett og slett vant samtlige kamper i fjor, så opprykket må absolutt sies å ha vært fortjent. Motstander i dagens treningskamp var Kråkerøy, og for deres del endte fjoråret med nedrykk fra 3. divisjon. Dermed var det to lag som byttet divisjon foran årets sesong som nå skulle måle krefter. Da jeg ankom med et drøyt kvarter til avspark var lagene i ferd med å avslutte sin oppvarming og gikk snart i garderobene for å skifte. Da de kom ut igjen la jeg ut på en liten runde rundt banen mens spillerne gjorde seg klare for avspark. På bortre langside så jeg for øvrig at de siden sist har saget ned trærne som hadde gitt så etterlengtet skygge da jeg i fjor sommer så Sprint mot Drøbak/Frogn i treningskamp.
En viss kompis hadde måttet takke nei til å bli med da han nå overraskende nok hadde takket ja til tidlig ekstravakt på jobb til tross for heftig begersvinging kvelden før, men likevel var det kjentfolk til stede. Groundhopper-appen vitnet nemlig om at også Trond Sæterøy hadde tatt turen, og jeg så ham snart på den lille tribunen på motsatt langside (der alt av slike fasiliteter befinner seg), så jeg gikk etter fullført runde bort dit. Innen den tid hadde Håkon Wæhler gitt Kråkerøy ledelsen i det sjuende minutt, og det var det unge Kråkerøy-laget som før pause hadde initiativet mot et ungt Sprint-lag.
Gjestene hadde fem minutter senere ballen i nettet igjen, men det ble avblåst for offside. Like etter hadde Sprint en god mulighet, men det ble blokkert inne i feltet før en ny avslutning gikk utenfor. Vi nærmet oss halvtimen spilt da Sprint fikk nettkjenning, og utligningen til 1-1 kom da et frispark inn i feltet ble styrt i mål av Antonio Fosser. Kråkerøy hadde deretter et vanvittig skudd som traff kryss-stolpen, før de i det 42. minutt tok ledelsen igjen med et direkte frispark fra Håkon Wæhler, som altså noterte seg for sitt andre for dagen. Det var også stillingen halvveis, men det var antydning til dramatikk på Kråkerøy-benken.
Kråkerøys keeper hadde nemlig pådratt seg en skade noen få minutter før pause, og ga signal om at han måtte kaste inn håndkledet. På tribunen rett ved siden av oss satt en gjeng unge gutter som åpenbart hadde vært ute på byen i helgen, og en av de ble beordret i garderoben for å skifte og varme opp. Ifølge kompisene dreide det seg om en kar som i hvert fall har vært keeper, men som ikke hadde spilt på lenge. Ellers benyttet Trond også pausen til å sjekke om kiosken hadde åpnet som lovet, men måtte skuffet returnere uten hverken kaffe eller noe å bite i. Det la uansett ikke noen altfor voldsom demper på stemningen, og vi var klare for andre omgang
Om Kråkerøy var det beste laget før pause, var det Sprint som skulle dominere etter hvilen. I omgangens sjuende minutt kom utligningen til 2-2 da Isak Østrem vippet ballen over Kråkerøy stand-in-keeper. Sistnevnte rettet deretter opp med en god inngripen og redning da en Sprint-spiller kom alene etter snaut halvspilt omgang. Kråkerøy hang tilsynelatende litt i tauene i andre omgang, men mot spillets gang tok de igjen ledelsen da innbytter Hans Jørgen Bakkehaugen i det 85. minutt slo et fint innlegg til Elias Huth som satt inn 2-3. Det viste seg å være vinnermålet, slik at Kråkerøy vant til tross for en svak andreomgang. De vil dog være fornøyd med det de presterte før pause. Og kanskje omvendt for Sprint. Jeg hadde forresten talt 51 tilskuere, og de kunne nå sette kursen hjemover. Det gjorde også jeg, og Trond hadde galant nok også tilbudt meg skyss hjem. Det takket jeg ja til, og får igjen benytte anledningen til å takke ham for haik.
Revisit:
Sprint-Jeløy v Kråkerøy 2-3 (1-2)
Friendly
Bellevue, 13 February 2022
0-1 Håkon Wæhler (7)
1-1 Antonio Fosser (30)
1-2 Håkon Wæhler (42)
2-2 Isak Østrem (52)
2-3 Elias Huth (85)
Att: 51 (h/c)
Admission: Free
Next game: 14.02.2022: Torp v Skjeberg Sport
Previous game: 12.02.2022: Kvik Halden v Notodden (@ Østfoldhallen)