Tirsdag 21.09.2021: Greåker v Begby
Det var igjen duket for et nytt banebesøk, og også denne gang var det til en bane der jeg selv har spilt aldersbestemt kamp i 1980-årene. Det var Greåker og Moa Idrettsplass som ville være destinasjon var kveldens utflukt, der jeg ville sjekke ut i hvilken grad Raymond Kvisvik hadde fått skikk på Greåker-mannskapet han nå er trener for. Jeg dro av gårde tidligere enn nødvendig, og det var med hensikt, for planen var rett og slett å lade opp med en visitt på Olav’s Pub. Etter å ha bussen inn til Fredrikstad sentrum og derfra opp til Greåker, slo jeg med ned på nevnte pub med en Bulmers, og det ble også tid til et påfyll før jeg brøt opp og gikk mot Moa Idrettsplass.
Greåker ligger der Visterflo og Glomma møtes, og til tross for at det ikke lenger er det handelssentrum det en gang var i gamle Tune kommune, har de fortsatt betydelig industri med mekaniske verksteder og den store papirfabrikken. Greåker Fort ligger dominerende til på toppen av en kolle over Greåker sentrum, og ble ferdig utbygget i 1913. Den gang var det svenskene man fryktet, men det var under den tyske invasjonen i april-dagene i 1940 at fortet var involvert i kamphandlinger. Det var langt fredeligere her når jeg nå spaserte opp mot Moa, der jeg ankom med en halvtimes tid til avspark.
Det er ikke helt uten grunn at jeg nevnte Greåker fort, for da Greåker IF ble stiftet i april 1919, var det etter initiativ fra Olaf Siversen som da var major ved fortet, og det var også han som skaffet eiendommen på Moa der klubben fortsatt holder til. De var på god vei opp i Norgesserien etter 1939-sesongen, men krigen satt en stopper for ytterligere spill. Utover i 1950-årene gjorde de seg dog igjen bemerket, og etter flere opprykk var de i 1959 klare for spill i Hovedserien, som var den tids øverste divisjon. Fire sesonger ble det, med 4. plass i sin gruppe i 1961 som beste plassering, før de måtte takke for seg etter 1962-sesongen som er kjent som ‘Maratonserien’ og der én enkelt avdeling utgjorde toppdivisjonen for første gang.
Sentrale spillere forsvant og la opp, og Greåker raste snart ned i 5. divisjon, men gjorde seg i 1969 bemerket ved å ta seg til fjerde runde av cupen, og det er fortsatt beste cup-prestasjon av en klubb fra det nivået. To år senere var de også tilbake i 3. divisjon. Det var dog ikke første gang de gjorde seg bemerket i cupen, for 10 år tidligere – i 1959 – hadde de tatt seg til semifinale (som de tapte for Sandefjord BK). For å gjøre en lang historie kort, er Greåker IF nå å finne i 5, divisjon, der de denne sesongen kjemper i toppen. For ordens skyld hadde klubben tidligere også bandy, bryting, håndball, friidrett og ski på programmet, men konsentrerer seg nå åpenbart om fotballen.
Klubbens bane på Moa var åpenbart først en grusbane, for det fortelles at grusbanen der under krigen ble åsted for en fangeleir, og det tok senere en del tid å få etablert en fotballbane der igjen. I dag er det dessverre kunstgress som gjelder på banen som ligger langs Moaveien på den ene siden og med få meter ned til elva på den andre. Det er ikke noen tribunefasiliteter, og de fleste valgte etter hvert å se kampen fra langsiden opp mot veien, der man stor litt høyere oppe, og hvor det er en kiosk i det ene hjørnet. Garderobene ligger oppe i skrenten på andre siden av Moaveien, og entres via en lang trapp, så man skulle tro at turen dit opp var oppvarming i seg selv. Det ble dog drevet oppvarming ute på banen, der Raymond selv sto borte ved laglederbenkene på motsatt banehalvdel og overvåket det hele.
Til tross for at Raymond hadde hevdet at de eneste ambisjonene denne sesongen var å ha det moro og skape et miljø på Moa, har Greåker meldt seg på i tetstriden der de kjemper en durabelig duell med Gresvik og Askim Fotball. Kveldens motstander var et Begby-lag som hadde hatt en noe mer kronglete start på sin sesong. Lagene kom etter hvert ned trappene fra garderoben igjen, krysset veien, og var klare for avspark. Det var også karen i kiosken, som måtte forlate sin post midlertidig for å starte den manuelle klokka oppe på kioskens fasade. Til dette måtte han ha riktig hjelpemiddel, og i dette tilfellet var det snakk om en kost eller mopp med langt skaft som han brukte til å dra viseren tilbake til null med, for således å slippe idet dommeren blåste i gang kampen slik at klokka begynte å gå. Det er sjarm..
Det var Greåker som i det 19. minutt tok ledelsen etter et noe snodig mål. Keeperen glapp det som så ut som et innlegg, og Begby-spiller kunne kun skli ballen i eget mål…om den da ikke allerede var inne, men den var den tydeligvis ikke, siden han har blitt kreditert med den tvilsomme æren som målscorer. Det utløste jubel blant den store majoriteten av de fremmøtte; også de som hadde valgt å se kampen fra noen benker utenfor klubbhuset oppe i skrenten på andre siden av veien. Begby hadde en stor sjanse like før pause, men en refleksredning fra Greåker-keeperen sørget for at det sto 1-0 halvveis. Det var i det hele tatt en nokså morsom kamp selv om det ikke ble noen målfest, og Greåker hadde utover i andre omgang noen kjempesjanser til å doble ledelsen, men det endte 1-0. Kampen hadde jeg sett sammen med Trond Sæterøy, og han var også galant nok til å tilby meg skyss hjem.
Norwegian ground # 166:
Greåker v Begby 1-0 (1-0)
5. divisjon Østfold
Moa Idrettsplass, 21 September 2021
1-0 Hans Christian Larsen (og, 19)
Att: 62 (h/c)
Admission: Free
Next game: 22.09.2021: Begby 2 v Torp 2
Previous game: 20.09.2021: Østsiden v Moss 2