Tirsdag 08.02.2022: Trosvik v Kråkerøy 2

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var da ingen grunn til at jeg ikke skulle finne meg en kamp også denne tirsdagen, men spørsmålet var bare hvor den skulle finne sted. Det var i utgangspunktet kun to reelle alternativer, og begge var naturligvis treningskamper. Mens Høbøl skulle ta imot Skiptvet til dyst på kunstgresset i Tomter, skulle Trosvik måle krefter med et Kråkerøy-lag på Merkur i Fredrikstad. Etter det som vel er 8 års inaktivitet er Hobøl IL tilbake med A-lag i år, og siden jeg heller ikke sett kamp ved Tomter Idrettspark, var det nok den kampen jeg først og fremst lot meg friste av denne dagen, men det var visse utfordringer.

Selv om det går tog til Tomter, betinger det et bytte i Ski, og ikke minst var det returen som viste seg temmelig problematisk. Kollektivtilbudet kveldstid her i Fredrikstad-området er nemlig alt annet enn imponerende, og siden siste buss fra sentrum går allerede klokken 23.00, sier det seg selv at det ikke ville være særlig praktisk å ankomme Fredrikstad med tog et snaut kvarter etter midnatt – ikke minst nå om dagen, da den lange spaserturen til Sellebakk-traktene også ville blitt en kjølig opplevelse. Det får bli en annen gang, for da jeg heller ikke klarte å lokke med meg Jon Erik, valgte jeg meg i stedet oppgjøret på Merkur.

Det viste seg å ikke være noe dårlig valg, for utfra rapportene som kom fra Tomter, var det nok like greit at det ikke ble Hobøl denne gang. Der viste det seg nemlig at det ble spilt 3 x 25 minutter mellom to lag i overtrekksvester og dommere i samme mundur. Da var det tross alt kanskje bedre å vente til man spiller en skikkelig kamp over 2 x 45 minutter, snarere enn en økt med litt ‘trenings-preg’. Det visste jeg dog ikke ennå da jeg gikk for å ta bussen, og heller ikke da jeg med en halvtimes tid til avspark gikk av bussen ved Christianslund og gikk de få minuttene derfra ned til Merkurbanene, der aktiviteten foreløpig besto av en aldersbestemt kamp mellom Trosvik og Ekholt på Trosviks bane, som er den nærmest sentrum.

Av de to banene på Merkur, eier nemlig Trosvik den østligste av disse (nærmest sentrum), mens den vestligste eies av Fredrikstad kommune. Imidlertid skulle det etter hvert vise seg at kampen nå skulle spilles på den kommunale. Jeg har jo som tidligere nevnt frem til nå regnet slike anlegg som én bane på min oversikt over besøkte baner, men siden konsensus nå synes å være at hver eneste bane skal med, har jeg motvillig gitt etter, og dermed betød denne kvelden også noe overraskende på en ny bane, siden jeg ikke tidligere hadde sett kamp på den kommunale banen. Der er det for øvrig også litt mer tribunefasiliteter, om det er et ord man kan bruke om avsatsene på den nærmeste langsiden.

Trosvik har jo selvsagt også Trosvikbanen som sin hjemmebane, og der ble i fjor høst dessverre gressmatta byttet ut med kunstgress. Nå viser det seg imidlertid at de er alt annet enn fornøyd med underlaget der, og det er de langt fra alene om i Fredrikstad-området. Fredrikstad kommune vedtok for noen år siden forbud mot kunstgress med gummigranulat, men det ble dessverre ikke slutt på kunstgress-dominansen og en retur til naturgress av den grunn. Man har i stedet forsøkt annet fyll på sine usjarmerende ‘plastsavanner’, og det har etter hvert kommet en rekke klager på kunstgressbanene hos både Trosvik, Begby, Kråkerøy, Gresvik, Torp, Lervik, Rolvsøy, Lisleby, og Østsiden (de to siste spiller heldigvis fortsatt majoriteten av sine kamper på naturgress). Var dette årsaken til at Merkur nå var kamparena??

Uansett holdt det nå på å gå meg hus forbi at spillerne hadde inntatt banen. Jeg hadde heldigvis noen timer tidligere registrert at en representant for Kråkerøy postet om kampen med en kampstart klokken 19.00, snarere enn 19.15 slik jeg tidligere hadde sett informasjon om. Jeg sto akkurat og tenkte at det nå var på tide at den aldersbestemte kampen ble avsluttet og at spillerne til Kråkerøy og Trosvik dukket opp, da jeg plutselig kikket meg til høyre og så lagene klare for avspark oppe på den andre (kommunale) banen. Da var det bare å sporenstreks komme seg dit opp og ta oppstilling på de nevnte avsatsene på den ene langsiden, og snart fikk jeg noe overraskende også selskap av Jon Erik som likevel hadde bestemt seg for å ta turen.

På papiret var det Kråkerøy 2 som skulle være i aksjon, og det viste seg vel også å være tilfelle, selv om de var litt forsterket med et par A-lagsspillere. En av disse var Markus Engebretsen, og der var han som i det 19. minutt sendte Kråkerøy i ledelsen på spektakulært vis. Fra rundt midtbanen fyrte han løs, og ballen dalte ned i mål bak Trosvik-keeperen. 1-0. Noen minutter før pause hadde Kråkerøy også en avslutning som gikk like utenfor, mens Trosvik sekunder senere skjøt like over. Jeg regnet meg for øvrig frem til at det var 36 tilskuere som kunne se at det sto 1-0 til Kråkerøy halvveis, og vi fikk snart også besøk av selveste Åge Johansen for en hyggelig prat utover i andre omgang.

Det var Kråkerøy som virket skumlest også etter hvilen, og de hadde allerede hatt et par gode sjanser da Trosvik-keeperen leverte en kjemperedning for å avverge scoring fra en heading. Med tjue minutter igjen var det nettopp med en heading at Hans Jørgen Bakkehaugen doblet Kråkerøys ledelse, men i det 77. minutt reduserte Hojat Mohamedi for Trosvik fra straffemerket. Kråkerøy holdt i det siste ordinære minutt på å gjenopprette sin tomålsledelse da Bakkehaugen headet i stolpen, men de vant uansett 2-1. Det føltes nå på sin plass å gjøre som Jon Erik foreslo da vi gikk mot bilen; nemlig å la familien til Tarik Elyounoussi servere oss en pizza på Fredrikstad Pizza & Grill som en avslutning på kvelden.

Norwegian ground # 187:
Trosvik v Kråkerøy 2 1-2 (0-1)
Friendly
Merkur # 1 (kommunal), 8 February 2022
0-1 Markus Engebretsen (19)
0-2 Hans Jørgen Bakkehaugen (71)
1-2 Hojat Mohamadi (pen, 77)
Att: 36 (h/c)
Admission: Free

Next game: 09.02.2022: Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 871
Previous game: 07.02.2022: Hafslund v Tveter

More pics

Mandag 07.02.2022: Hafslund v Tveter

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ny uke, og dermed nye muligheter. Det gjaldt også på fotball-fronten, og jeg hadde tidlig bestemt meg for hvor ferden ville gå denne mandagen. Hafslund skulle nemlig ha treningskamp mot Tveter, og Hafslundbanen var en av distriktets baner der jeg fortsatt hadde til gode å se kamp. Det var det selvsagt på tide å endre på, og Jon Erik ytret etter hvert interesse for å være med, slik at jeg droppet bussen jeg hadde blinket meg ut. I stedet ble jeg plukket opp av Jon Erik, og vi dro litt tidlig da vi tenkte å unne oss en matbit på veien. Åsted for inntak av en middag ble Rich. Bar, der vi satt til livs hver vår gode burger før vi tilbakela den siste lille biten bort til Hafslundbanen(e).

Her sør på Hafslundøy, som opprinnelig het Rødsøya, spiller Hafslund IF, som ble stiftet i 1934. De fikk leie tomt av AS Hafslund på stedet der de fortsatt holder til, og det fortelles at de allerede høsten 1935 kunne innvie plassen etter dugnadsjobb og kjøring av slagg fra sulfidfabrikken. Anlegget ble på den tiden omtalt som et av kretsens beste. Gressbanen ble med pomp og prakt åpnet i 1949, mens man innenfor denne fikk på plass en grusbane som sto ferdig i 1981. Denne har nå nylig blitt erstattet med en ny kunstgressbane, og det har jo ‘selvsagt’ ført til at de ikke lenger spiller kamper på den flotte gressbanen nærmest veien. Man skulle jo tro at det i hvert fall i sommerhalvåret gikk an å spille kampene der, men det virker dessverre som om alt av kamper nå foregår på ‘plastsavannen’ ved siden av. Det er litt trist, men det er vel et tegn i tiden.

Ifølge en kilde har Hafslund IF tilsynelatende en litt artig kallenavn i form av ‘Den Gamle Kællen’, som er en slags parodi på Juventus og ‘Den Gamle Dame’, men jeg er sannelig ikke sikker på at dette er et tradisjonelt kallenavn snarere enn et påfunn av nyere dato fra ‘Messi-generasjonen’. Hafslund IF har uansett også fostret noen spillere som har gjort seg bemerket på høyere nivåer, og i storhetstiden til Moss i 1980-årene var både Jan Kristian Fjærestad og Gjermund Haugeneset å finne på Melløs. Hafslund befinner seg i dag i 6. divisjon, der de nå har spilt siden opprykket i 2019, etter en liten svipptur nede på 7. divisjon. Kveldens gjester var en klubb som skal spille i nettopp 7. divisjon, og det var et gledelig gjensyn med Tveter, som vel ikke har stilt A-lag siden de måtte trekke laget sitt i 2016. Det har vært altfor mange klubber som har blitt borte, så det er herlig at noen kommer tilbake også.

I år har har Østfold-fotballen fått tilbake både Tveter og Hobøl. Hvem er neste? Torsnes? Larkollen? Degernes? Tja, det spørs vel, men det er i hvert fall lov å håpe. Selv vil jeg jo igjen mene at noe av problemet er alle andre- og tredjelagene som nå spiller i divisjonssystemet, og at disse ‘reservelagene’ uansett burde hatt en egen liga, som da også kanskje ville gjort det litt mer attraktivt å spille for et lokalt A-lag i 7. divisjon enn å spille for et tredjelag. Noen vil jo være uenig i dette, og det er kun noen av mine personlige tanker, og uansett en aldri så liten avsporing. Med et kvarters tid til avspark parkerte vi nå i hvert fall utenfor klubbhuset, kikket ned på gressbanen som lå der mørklagt og forlatt, og tok oss over til den nye kunstgressbanen rett ved siden av.

Der står man elevert bak det ene målet og foran klubbhuset, og snart fikk vi også selskap av Trond Sæterøy, samtidig som vi så flere andre kjente fjes fra lokalfotballen. Derfra fikk vi se at det var Tveter som startet best, og da Simen Broen Kirkeng i kampens femte minutt satt inn 0-1, var vel det Tveters første mål siden de som nevnt trakk laget i 2016. Det så riktignok mistenkelig ut som offside, men det ble godkjent, og i det 19. minutt doblet de ledelsen. Det var Emil Alme som satt inn 0-2, og det skjedde mens jeg tok en liten spasertur langs den ene side linjen der snøfonnene så vidt var synlige under haugene av svart gummigranulat fra banen. 0-2 var også stillingen da dommeren blåste for pause.

Man skulle kanskje tro at Hafslund fra 6. divisjon ville ha gode muligheter til å hamle opp med en ‘nykomling’ i 7. divisjon, men faktum er at Tveter har spillere som i fjor spilte for klubber som blant annet Borgen og Sarpsborg FK, og uten tvil vil bli å regne med i toppen. Blant det jeg talte meg frem til å være 38 tilskuere, var det flere personer involvert i lokalfotballen, og flere av de hevdet at de ville bli overrasket om ikke Tveter vil kjempe om avdelingstittel og opprykk umiddelbart. Hafslund var greit med i mye av selve banespillet, men Tveter var rett og slett litt giftigere, og etter en målløs andreomgang, endte det 0-2.

Det var det egentlig lite å si på etter kveldens økt. Det hadde vært en trivelig kveld på besøk hos Hafslund IF, og det blir sikkert heller ikke det siste. Trivelig var det som nevnt også å se Tveter tilbake i manesjen, og så er det kanskje lov å håpe at enda flere vil følge etter. Etter at Jon Erik hadde fått skravlet ferdig med noen kjentfolk han støtte på på vei ut, fikk vi sagt farvel og kom vi oss etter hvert også i bilen. Det var bare å vende snuta hjemover og lade opp til mer fotball de kommende dagene.

Norwegian ground # 186:
Hafslund v Tveter 0-2 (0-2)
Friendly
Hafslundbanen (KG), 7 February 2022
0-1 Simen Broen Kirkeng (5)
0-2 Emil Alme (19)
Att: 38 (h/c)
Admission: Free

Next game: 08.02.2022: Trosvik v Kråkerøy 2
Previous game: 06.02.2022: Kråkerøy v Lisleby (@ Østfoldhallen)

More pics

Søndag 06.02.2022: Kråkerøy v Lisleby (@ Østfoldhallen)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var full fart i Østfoldhallen denne søndagen, og jeg hadde allerede sett Rakkestad beseire divisjonskollega Ås med 2-0 da jeg gikk mot Elias for å slå i hjel litt tid med et måltid der før neste kamp. Selv om det kun er noen få titalls meter dit bort, hadde jeg kun kommet halvveis da min kompis Jon Erik ringte og fortalte at han akkurat hadde parkert utenfor Østfoldhallen etter å ha bestemt seg for å komme bort og se dagens andre kamp. Det var dog bortimot halvannen time til den skulle starte, så han ble med en tur på Elias. Der fikk jeg i meg en porsjon biffsnadder som ble skylt ned med en flaske Bulmers, og deretter var det bare å vende tilbake til hallen og det som der skulle skje.

Nå var det duket for nok en treningskamp, og denne gang var det Kråkerøy og Lisleby som skulle måle krefter. Igjen var det snakk om et møte mellom to klubber som i år også vil være divisjons-kollegaer i 4. divisjon, etter at Kråkerøy rykket ned i høst. De vil nok gjøre sitt ytterste for å returnere, men vil naturligvis få tøff motstand av Råde…og jeg mistenker muligens også av Drøbak/Frogn. For Lisleby sin del gjorde jo de en absolutt godkjent 2021-sesong som nyopprykket, og endte på en svært godkjent tredjeplass bak Sprint-Jeløy og Råde. Lisleby var en av klubbene som var satt opp med treningskamp i Østfoldhallen også på lørdagen, men jeg kom meg aldri på det som jeg trodde skulle være en kamp mot Lervik. En kar jeg vekslet noen korte ord med fortalte at Lervik imidlertid hadde blitt erstattet av Skogstrand, og at Lisleby hadde vunnet hele 10-3, så da får jeg inntil videre ta det for god fisk.

Vi tok oppstilling oppe på «mezzaninen» hvor vi fikk god oversikt over det som utspilte seg ute på kunstgresset. Det var Lisleby som fikk den første skikkelige sjansen, men en forsvarer fikk blokkert avslutningen, og få minutter senere slo i stedet Kråkerøy til og tok ledelsen. Vi befant oss i det 14. spilleminutt da et innlegg ble styrt i mål av Elias Huth som hadde kommet på et av sine løp inn i feltet. Første omgang var etter dette en nokså sjansefattig affære, og Jon Erik kommenterte at spillerne innimellom så ut til å muligens bli utmanøvrert av det tørre underlaget. Det sto fortsatt 1-0 til Kråkerøy halvveis, og det var tross alt ikke helt ufortjent.

Få minutter ut i andre omgang doblet Kråkerøy ledelsen da Daniel Nygård headet inn 2-0, og etter dette virket Kråkerøy ikke truet. Lisleby slet med å komme seg til de virkelige sjansene, og ti minutter ut i omgangen kunne i stedet Ridouan Elyounoussi øke til 3-0 fra straffemerket. Det virket avgjort, og med et par minutter igjen satt Markus Engebretsen spikeren i kista med en corner som gikk rett i mål. Dermed endte det 4-0 til Kråkerøy, uten at man kanskje skal legge altfor mye i akkurat det riktig ennå. Får vår del var det bare å komme tilbake til andre siden av elva, der Jon Erik slapp meg av utenfor min bopel. Det var selvsagt mer fotball i vente dagen derpå.

Revisit:
Kråkerøy v Lisleby 4-0 (1-0)
Friendly
Østfoldhallen, 6 February 2022
1-0 Elias Huth (14)
2-0 Daniel Nygård (49)
3-0 Ridouan Elyounoussi (pen, 56)
4-0 Markus Engebretsen (88)
Att: 121 (h/c)
Admission: Free

Next game: 07.02.2022: Hafslund v Tveter
Previous game: 06.02.2022: Ås v Rakkestad (@ Østfoldhallen)

More pics

Søndag 06.02.2022: Ås v Rakkestad (@ Østfoldhallen)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Inne i Østfoldhallen skulle det denne helgen være hektisk aktivitet, og det inkluderte flere treningskamper. Lørdag skulle det begynne tidlig allerede klokken 09.45 med kampen Lisleby v Lervik (jeg ble i ettertid fortalt at Lervik ble erstattet av Skogstrand), og deretter påfølgende kamp mellom Østsiden og Oslo-klubben Grei. Jeg hadde vurdert å ta turen over elva ( i tillegg til at jeg først vurderte en tur til Skedsmo), men endte opp med å ligge på sofaen og se skiskyting fra OL, og fikk aldri ut fingeren. Da var det kanskje greit å heller ta det igjen med to nye treningskamper i Østfoldhallen på søndagen. Klokken 14.00 skulle 4. divisjons-klubbene Ås og Rakkestad, og tre timer senere skulle ytterligere to lag fra samme divisjon i sving; nemlig Kråkerøy og Lisleby.

Planen var lagt, men det er ikke bare de sene kvelder at distriktets busstilbud ikke er spesielt imponerende. Med timesruter og korrespondanse som ikke klaffet spesielt godt, måtte jeg derfor dra tidlig av sted, men jeg benyttet ventetiden til en liten spasertur i sentrum og å innta en pølse på 7-Eleven før jeg busset videre opp til Østfoldhallen. Der ankom jeg med fortsatt godt over en halvtime til kamp, så det var bare å slå seg ned og vente mens noen aldersbestemte lag gjorde seg ferdig med treningen på den ene banehalvdelen og skilleveggen etter hvert kunne heves slik at det etter hvert var klart for kampstart.

Disse to lagene endte begge på nedre halvdel av 4. divisjons-tabellen forrige sesong, med Rakkestad på en 8. plass og Ås på en 10. plass. Det var Ås som nå tok initiativet og var det førende laget i første omgang. De grønnkledde spilte gjerne lange baller opp mot raske spillere i et forsøk på å utnytte bakrommet, og Rakkestad hadde litt å stri med før pause. Likevel var det så som så med kvalitet i avslutningsfasen at jeg etter hvert sto med en følelse av at de kunne spilt hele dagen uten å score på Rakkestad-keeperen som også var medvirkende til at det fortsatt var målløst til pause, slik at lagene gikk i garderobene med 0-0 halvveis. Pausen kom litt raskere enn jeg forventet, og en av linjemennene bekreftet at de skulle spille 2 x 40 minutter.

Rakkestad benyttet åpenbart pausen godt, og fikk litt mer skikk på tingene. De hadde etter hvilen langt mer kontroll på Ås, og kampen endret karakter slik at det var Rakkestad som var det beste laget i andre omgang. Det var dog ingen voldsom festforestilling av en kamp, og jeg etterlyste fortsatt litt kvalitet foran målene da et innlegg inn foran Ås-målet ble styrt inn av en eller annen i klynga foran mål. Jeg mistenkte at det muligens var et selvmål, men målscoreren viste seg å være Rakkestads Stian Ringstad Nilsen. Snaut ti minutter senere fikk jeg i hvert fall ønsket om litt kvalitet oppfylt, for Martin Johnsrud Kristiansen doblet da Rakkestads ledelse med et herlig skudd fra rundt tjue meter som suste i mål.

Det endte 2-0 mellom to klubber som nok ikke er ventet i kjempe helt i toppen i år heller. Hallen ble nå inntatt av et jentelag fra Trosvik som skulle trene, og selv hadde jeg bortimot halvannen time til dagens andre kamp i hallen. Derfor bestemte jeg meg for å traske bort på Elias for en matbit. Den som etter hvert hadde mest grunn til å være misfornøyd etter dagens første kamp, var nok faren til en Ås-spiller som hadde glemt igjen bagen i hallen. Etter at junior hadde kommet seg helt hjem til Ås før han savnet den, måtte pappa stille opp og kjøre tur-retur Ås-Rolvsøy. Jeg vil forestille meg at han nok hadde andre ting han heller skulle bedrevet denne søndagen… Det ordnet seg i hvert fall til slutt.

Revisit:
Ås v Rakkestad 0-2 (0-0)
Friendly
Østfoldhallen, 6 February 2022
0-1 Stian Ringstad Nilsen (70)
0-2 Martin Johnsrud Kristiansen (79)
Att: 34 (h/c)
Admission: Free

Next game: 06.02.2022: Kråkerøy v Lisleby (@ Østfoldhallen)
Previous game: 04.02.2022: Sparta v Borgen

More pics

Fredag 04.02.2022: Sparta v Borgen

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter å ha sett Fredrikstad vinne treningskampen mot Mjøndalen på Fredrikstad Stadion, var jeg fortsatt ikke helt ferdig med fotball for dagen. Jon Erik og Marius bestemte seg etter hvert for at de hadde fått nok fotball, og følte heller for å ta turen til Rodgers Pub. Det endret imidlertid ikke mine planer om å dra til Sarpsborg for å se ytterligere en kamp, og jeg hoppet etter hvert på bussen mot ‘den andre byen’. Etter å ha hoppet av ved Alvimkrysset, var det bare å spasere derfra og opp til Spartabanen, der jeg ankom meg fortsatt rundt en halvtime til avspark. Her skulle Sparta ta imot lokalrival Borgen til treningskamp.

Også en uke tidligere hadde jeg jo vært her for å se fotball, og så da Sparta feie Tistedalen av banen med 4-0. For de som ikke måtte vite det, er Sparta Norgesmester fra 1952, da de slo Solberg 3-2 i cupfinalen på Ullevaal etter å ha ligget under 0-2 til pause. En spesiell ting med den finalen er for øvrig at alle målene ble scoret av Sparta-spillere. Når vi er inne på klubbens meritter, skal det også nevnes at de enda lenger tilbake i tid gjorde det skarpt i Arbeidermesterskapet, som de vant tre ganger på råd på siste halvdel av 1930-årene. I disse dager har jo samarbeidet rundt den usjarmerende nyvinningen Sarpsborg 08 ført til at Sparta har blitt redusert til en breddeklubb.

I fjor sikret de i hvert fall opprykk tilbake til 4. divisjon, etter en god sesongavslutning som gjorde at de kapret tredjeplass i 5. divisjon bak Drøbak/Frogn 2 og Greåker. Siden DFI 2 ikke kunne rykke opp, fikk Sparta slå følge med Greåker opp. Hva kan de så gjøre i 4. divisjon i år? Det er tydeligvis mye nytt i laget, men det vi hadde sett mot Tistedalen lovet jo slett ikke verst. Både Tistedalen og Borgen vil de møte i årets 4. divisjon, så sistnevnte som nå sto på motsatt banehalvdel ville kanskje være ytterligere en aldri så liten målestokk. Snaut tredve tilskuere hadde møtt opp i kulda da lagene entret banen.

«This is Sparta!», var ropet på en østeuropeisk Sparta-fan i balaklava og Stone Island, og dermed ble kampen blåst i gang av Gresvik-dommeren som hadde holdt oss med selskap på deler av kampen i Råde kvelden før. Den lille delegasjonen av balaklava-kledde herremenn og deres kompiser gikk snart over på bortre langside for å ta plass i den utvendige trappa til Sparta Amfi, der jeg allerede hadde hørt Sparta-entusiast Kenneth Sørensen. Det så ut til at deres gutter hadde et visst initiativ, og med ti minutters tid til pause tok de ledelsen. Et skudd ble reddet av Borgen-keeperen, men returen ble satt i mål fra skrått hold, og dermed 1-0 til pause.

I andre omgangs tolvte minutt doblet Sparta ledelsen med et langskudd som keeper forsøkte å slå over mål. Det lyktes han ikke spesielt godt med, for ballen dalte i stedet ned i mål, og dermed 2-0. I løpet av noen få minutter fjernet Sparta noe senere all tvil. I det 78. minutt var det først nesten et spektakulært selvmål av en Borgen-spiller som headet i egen tverrligger, men returen ble uansett headet i mål av Jakub Lyczko. Samme mann var på farten igjen kun 3 minutter senere, da han utnyttet surr i Borgen-forsvaret, stjal ballen, rundet keeper og økte til 4-0. Det ble også sluttresultatet, selv om Borgen helt på tampen hadde et skudd i tverrliggeren.

Nå hadde jeg sett Sparta vinne 4-0 over to divisjonskollegaer på en ukes tid, og kanskje vil de kunne slå greit fra seg, men det vil tiden vise. Borgen vil på sin side kanskje ha fått noe å tenke på, selv om det er en god stund til seriestart ennå. Selv spaserte jeg sporenstreks mot bussholdeplassen, og rutetidene gjorde at turen til Sellebakk vill gå raskest via Fredrikstad sentrum. En forsinket buss ble ytterligere forsinket av uregjerlige ungdommer som sørget for at sjåføren flere ganger måtte stoppe og true med å kaste de av, men jeg rakk med nød og neppe bussen videre, og ankom Rodgers Pub rundt kvart på ti. Der var det masse folk og lystig lag, og vi hadde en trivelig kveld der inntil jeg tok fikk et anfall og sunn fornuft og gikk hjemover rundt halv to.

Revisit:
Sparta v Borgen 4-0 (1-0)
Friendly
Spartabanen, 4 February 2022
1-0 Nikolai Elven (35)
2-0 Gianni Turnsek (57)
3-0 Jakub Lyczko (78)
4-0 Jakub Lyczko (81)
Att: 28 (h/c)
Admission: Free

Next game: 06.02.2022: Ås v Rakkestad (@ Østfoldhallen)
Previous game: 04.02.2022: Fredrikstad v Mjøndalen

More pics

Fredag 04.02.2022: Fredrikstad v Mjøndalen

Denne fredagen hadde jeg tatt sikte på å få med meg to kamper, og den første av disse ville være FFKs treningskamp mot Mjøndalen. Dette ville være FFKs første treningskamp på norsk jord, etter at vi uken før hadde sett de slå BK Häcken i Göteborg. Kampen sto lenge oppført med Østfoldhallen som kamparena, men klubben var tydelige på at Fredrikstad Stadion var førstevalget dersom vær og forhold tillot det. Et for mange litt kronglete kamptidspunkt klokken 14.00 ble endret til klokken 15.00, men så sent som torsdag kveld visste man fortsatt ikke helt hvor kampen skulle spilles. Klubben orienterte om at en beslutning ville tas først fredag formiddag, og det endte opp med å bli Fredrikstad Stadion.

Uavhengig av hvilken av de to kampstedene som ville bli valgt, hadde jeg uansett avtalt med min kompis Jon Erik om å dra sammen med ham rett etter han sluttet på jobb klokken 13.00. Nå tilbød imidlertid Marius seg å hente oss, så takket vi ja til det, og satt kursen mot Fredrikstad sentrum for å lade opp litt med noen forfriskninger på Lille Dragen (tidligere West End Pub). Nå for tiden er det tilsynelatende lettere å bli sentralbanksjef enn det det har vært å få seg en øl på pub (i hvert fall om man har partiboka i orden), men nå hadde det jo heldigvis omsider åpnet opp såpass igjen at det lot seg gjøre å hygge seg litt før kampen.

Flaggene vi hadde tatt med ble hengt opp utenfor puben, og vi hygget oss en drøy time før vi spaserte bortover mot stadion. Der var det kun en av inngangene på hovedtribunen som hadde åpnet, men etter å ha betalt oss inn (100 kroner for voksen, og 50 kroner for barn og honnør) kunne vi bevege oss ned langs den langsiden, ut på indre bane og bort på vårt faste felt på Ståplass Nord, slik klubben hadde lovet oss at vi skulle få lov til. Her var det bare å henge opp diverse flagg og bannere igjen, og vi konkluderte litt humoristisk med at det foreløpig var flere flagg en folk på vår ståplass-seksjon. Nå var det jo tross alt et litt kinkig kamptidspunkt da majoriteten var på jobb, men det kom da etter hvert noen flere til også her.

Etter hvert var det etter sigende 150 tilskuere på plass, og på Ståplass Nord var det bare for de som hadde møtt opp der å trøkke til og gjøre sitt beste uavhengig av oppslutning. Vi må tilbake til 2019 for å finne sist gang FFK ikke vant en treningskamp, men nå var det mannefall i forsvaret. Inn på stopperplass sammen med Mads Nielsen kom debutant Tage Johansen, og han skulle imidlertid vise seg å være et av lyspunktene denne dagen. Det var nemlig ingen stor kamp, hverken generelt eller fra FFK sin del, men unggutten leverte med bravur. Etter en tam innledning hadde gjestene kampens første mulighet, men Håvar Jenssen slo til corner. Både Nicolay Solberg og Riki Alba hadde prøvd seg for FFK da Olav Øby i det 29. minutt slo en flott ball opp mot Ayoub Aleesami som har gått på løp. Han fant igjen kaptein Henrik Kjelsrud Johansen, som på sin side fant nettmaskene. 1-0.

Førsteomgangen bød avslutningsvis på litt underholdning, og Håvar Jenssen viste igjen at han har blitt en klassekeeper da han på mesterlig vis reddet en farlig avslutning fra bruntrøyene. Det sto 1-0 halvveis, og FFK gjorde tre bytter i pausen. En av de som kom innpå var Håvard Åsheim, men han måtte etter få minutter tusle av banen igjen med en skade i albuen. Forhåpentligvis er han snart tilbake. Andre omgang ble en sjansefattig affære, og bare etter hvert preg av mange bytter. Gjestene gjorde for eksempel åtte(!) bytter på én gang etter drøye timen spilt. FFK hadde etter dette en mulighet der Mjøndalen fikk reddet på streken. Da heller ikke Olav Øby eller Adnan Hadzic traff mål med sine avslutninger, endte det 1-0.

På tampen hadde dog debutanten Tage Johansen blitt utvist etter å ha fått sitt andre gule. Begge virket nokså meningsløse å gi kort på i en treningskamp, spør du meg, og jeg vil påstå det uansett virket noe billig. FFK fortsatte uansett seiersmarsjen i treningskamper. Nå gjelder det bare å etter hvert ta med seg dette inn i de obligatoriske kampene. Det var igjen artig å se FFK gi flere unggutter muligheten, selv om det aldri var noen god kamp vi fikk se, og vi tar med oss de lyspunktene vi kan. I FFKs sesongoppkjøring blir nå neste test bortekampen mot Sandefjord Fotball; også det på dagtid på en fredag, men jeg regner uansett med at jeg vil ta turen til hvalfangerbyen og innfinne meg der.

Jeg skulle få med meg en kamp til denne dagen, og skulle etter hvert dra mot Spartabanen. Jon Erik og Marius valgte å ikke bli med dit, men tok i stedet til ordet for en tur på Rodgers Pub for å forlyste seg på det som har blitt byens kanskje koseligste skjenkested – i hvert fall ifølge meg. Det var kanskje intet dumt valg sammenlignet med å fryse i ‘den andre byen’. Avtalen ble uansett at de dro dit mens jeg kom etter senere, etter å ha sett Sparta v Borgen. Som sagt, så gjort, og det ble da til slutt også en svært så trivelig kveld. Fint hadde det også vært å være tilbake igjen på Ståplass Nord, klare for et nytt år der vi følger FFK.

Revisit:
Fredrikstad v Mjøndalen 1-0 (1-0)
Friendly
Fredrikstad Stadion, 4 February 2022
1-0 Henrik Kjelsrud Johansen (29)
Att: 150
Admission: 50 NOK (concession)

Next game: 04.02.2022: Sparta v Borgen
Previous game: 03.02.2022: Råde v Askim Fotball

More pics

Torsdag 03.02.2022: Råde v Askim Fotball

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter noen dager uten kamper i området, var det greit at det denne torsdagen var noen treningskamper på menyen i Østfold. Samtidig var det greit å komme seg ut og riste av seg skuffelsen etter den aldeles tafatte Rangers-innsatsen i Old Firm-kampen mot ‘de uvaskede’ kvelden før. Opprinnelig hadde jeg blinket meg ut Torp sin kamp mot Trosvik, men hadde kvelden før fått høre at kampen var avlyst grunnet kinaviruset. Det samme viste seg etter hvert også å være tilfelle med et av de andre alternativene; nemlig oppgjøret mellom Greåker og Gresvik på Moa. Min FFK-kompis Marius hadde ytret interesse for å bli med på litt breddefotball denne uka, og sammen med ham bestemte jeg meg til slutt for en destinasjon det sannsynligvis var på høy tid med et gjensyn med.

I 18-tiden ble jeg plukket opp, og vi kjørte mot Råde, der 4. divisjonsklubben Råde skulle ta imot 5. divisjonsklubben Askim Fotball til treningskamp. Vi hadde dratt tidlig av sted og hadde planer om å innta en middag på Råde Vertshus. Etter at min innbakte and hadde blitt skylt ned med en San Miguel, tilbakela vi de siste få hundre meterne bort til Råde Idrettspark, der vi parkerte med rundt tjue minutter til det som skulle vært avspark klokka 20.00. I Råde var det nok av snø, men ute på kunstgresset hadde den blitt fjernet av en traktor som fortsatt kjørte rundt der ute på banen mens spillerne var på vei utpå for å kjøre en aldri så liten oppvarming.

Det viste seg etter hvert at avspark var utsatt til klokka 20.15, og utenfor klubbhuset traff vi for øvrig på et kjent fjes i form av en dommer som dømmer for Gresvik. Han var riktignok kun her som tilskuer denne kvelden, men sammen med ham tok vi oss over kunstgressmatta og forserte snøfonnene på bortre langside for å ta plass på tribunen der. Det vil si, tribunen og dens seter var helt nedsnødd, men vi tok oppstilling på bakken på toppen av tribunen, samtidig som vi forsøkte å unngå å skli på den lumske isen som mange steder lå under snøen. Jeg var for øvrig allerede glad for at jeg hadde husket både lange underbukser, lue og tjukke votter.

Råde IL ble stiftet i 1929, og på slutten av 1950-årene hadde de spilt seg opp på nivå to av norsk fotball. Da de i 1990 noterte seg for en 7. plass, endte de faktisk på plassen foran FFK. To år tidligere hadde de tatt seg helt til kvartfinalene i cupen, etter å ha slått ut både Kvik Halden, Lyn, Lillestrøm og Bodø/Glimt. I kvartfinalen ble imidlertid senere tapende finalist Brann for sterke og vant en knepen seier 1-0. Det var forresten FFK som også var motstander da jeg i 1998 noterte meg for mitt hittil eneste besøk ved Råde Idrettspark, og det endte da med borteseier 2-5 i det som da var et oppgjør på nivå tre, som da hadde fått navnet 2. divisjon. Siden den gang har også gresset på Råde Stadion dessverre blitt byttet ut med kunstgress.

I 2007 rykket Råde ned for andre gang på rad, og befant seg med det helt nede i 5. divisjon. Til tross for flere sesonger med kamp i toppen, var det først i 2015 at de igjen rykket opp i 4. divisjon. De fulgte da opp med å vinne 4. divisjon året etter, men akkurat det året var det grunnet omstruktureringer i divisjonssystemet intet opprykk, og til tross for knallhard satsning de siste årene, har Råde foreløpig ikke klart å ta steget opp igjen til 3. divisjon. I fjorårets sesong med ‘enkel serie’ var det en voldsom duell med Sprint-Jeløy, som Råde gikk tapende ut av etter å ha vunnet samtlige kamper bortsett fra oppgjøret mot Sprint, som vant alle sine kamper. De vil garantert være de flestes favoritter også i år, men hadde tapt sin første treningskamp mot Drøbak/Frogn, som jeg personlig tror har potensiale til å bli den tøffeste utfordreren ved siden av Kråkerøy.

Det var altså noe forsinket at vi omsider kom i gang, mens trafikken på E6 suste forbi bak trærne bak oss. Råde har jo vakt litt oppsikt med sine signeringer i vinter, og først og fremst gjelder det Maikel Nieves og Simen Kind Mikalsen. Med våre FFK-sympatier var det kanskje ikke helt unaturlig at vi holdt et lite ekstra øye med nettopp Nieves, og det var da også han som sendte Råde i føringen allerede i kampens femte minutt. Han kan nok fort bli en slager i årets 4. divisjon. Noen dager tidligere hadde jeg latt meg imponere av det Askim Fotball hadde vist mot Rakkestad, da de var veldig direkte og angrepsvillige. Det ble tidlig klart at de hadde en langt mer defensiv innstilling denne kvelden, og det hadde heller ikke nødvendigvis bare med motstanderen å gjøre, for vi ble fortalt at Askim manglet en hel rekke spillere og kom med et meget ungt lag med en snittalder på under 20.

Bortelagets unggutter kjempet dog iherdig for hverandre, selv om Råde ikke uventet var det klart førende laget. Hjemmelaget doblet ledelsen med rundt fem minutter til pause, og målscorer var nå en annen nysignering; nemlig Simen Kind Mikalsen. 2-0 halvveis, og mens vi benyttet anledningen til å gå over for å varme oss litt i klubbhuset, valgte Råde å benytte pausen til å gjøre hele ni bytter. Likevel økte de til 3-0 i det 64. minutt ved Tobias Eugen Guttulsrød. Det ble ikke flere mål, og da dommeren blåste av, var det mest av alt godt å komme seg inn i varmen i bilen. Vi hadde sett en kamp mellom to lag jeg forventer å kjempe i toppen av hver sin divisjon. Nå var det bare å komme seg hjemover.

Revisit:
Råde v Askim Fotball 3-0 (2-0)
Friendly
Råde Stadion, 3 February 2022
1-0 Maikel Nieves (5)
2-0 Simen Kind Mikalsen (40)
3-0 Tobias Eugen Guttulsrød (64)
Att: 44 (h/c)
Admission: Free

Next game: 04.02.2022: Fredrikstad v Mjøndalen
Previous game: 30.01.2022: Askim Fotball v Rakkestad

More pics

Søndag 30.01.2022: Askim Fotball v Rakkestad

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter fire dager på rad med kamper, hadde jeg egentlig sett for meg en søndag hjemme, men hovedgrunnen til det var mangelen på kamper i området, og det skulle endre seg. Jeg hadde registrert at det var muligheter for å få med seg både to og tre kamper oppe i Gjøvik-traktene denne dagen, og nevnte vel muligheter for min banehopper-kollega Stig-André Lippert, men utfra hans svar var det liten tvil om at han virkelig fått andre ting å drive med om dagen, og jeg slo det selv fra meg. Men på søndag formiddag dukket det sannelig opp informasjon om at Askim Fotball skulle ta imot Rakkestad til treningskamp senere den dagen, og begynte jeg igjen å vurdere mulighetene for nok en kamp.

Mens jeg ventet fra svar på Jon Erik, som hadde tatt betenkningstid, fikk jeg beskjed fra Trond Sæterøy om at han ville dra og tilbød seg å hente meg. Da Jon Erik deretter omsider bestemte seg for å bli hjemme, ble der derfor sammen med Trond at jeg altså satt kursen mot indre Østfold og Askim. Etter en kjøretur på mørke landeveier ankom vi Askim, og kunne snart parkere utenfor kveldens kamparena med et drøyt kvarter til avspark. Det begynner å bli en stund siden sist jeg så fotball i Askim, for vi må da tilbake til 2012 og oppgjøret mellom Askim og FFK i cupen. Den gang ble kampen spilt på Askim Stadion, mens det nå var kunstgressbanen ved siden av som skulle benyttes.

Askim Fotball er en nyskapning som så dagens lys som et følge av at Askim FK og Korsgård slo seg sammen fra 01.01.2020. Askim FK hadde på sin side brutt ut av Askim IF i 1989, og befant seg i 5. divisjon, mens Korsgård var i 7. divisjon. Den nye klubben tok Askim FKs plass i 5. divisjon, og var i fjor lenge med i kampen om opprykksplassene, men fikk det nok litt tungt mot slutten av sesongen og endte på en 6. plass. Motstander denne kvelden var et Rakkestad-lag som endte forrige sesong på en 8. plass i 4. divisjon, og de ville vel dermed kunne være en god målestokk og sparring-partner.

Askim kunstgress bar preg av at man for øyeblikket driver med noe arbeid der, med graving på nærmeste langside. Ut fra det en av de lokale sa, skal det tydeligvis settes opp et nytt gjerde der. På denne langsiden ser det også ut til at banen er sprengt ut i fjellet, og oppe i skrenten utenfor gjerdene har man god oversikt over det som skjer på banen. Det er for øvrig ingen tribunefasiliteter rundt banen, men de har en kiosk ved inngangspartiet, og siden jeg ikke hadde spist på mange timer, unnet jeg meg en vaffel derfra mens lagene gjorde seg klare til kamp. Idet man tok avspark kom en funksjonær og ‘jaget’ oss bort fra indre bane, der det for anledningen tydeligvis ikke var lov å stå, så vi måtte traske opp i skrenten for å ta oppstilling der.

Det må ha vært mens vi gjorde det at Rakkestad tok ledelsen ved Samuel Oustorp, for det gikk faktisk både meg og Trond hus forbi. Vi trodde derfor det var Askim som tok ledelsen da unggutten Ole Herman Opås fant nettmaskene med et herlig frispark i det 10. minutt. Samme mann tråklet seg i det 29. minutt gjennom Rakkestad-forsvaret og besørget 2-1, og fem minutter senere var han sannelig på farten igjen og scoret sitt tredje mål. Rakkestad hadde deretter et skudd i stolpen, før Askim økte til 4-1 ved Milad Yousef Nerway noen minutter før pause. Askim imponerte i det hele tatt veldig i første omgang, og var veldig direkte med baller som gikk i lengderetningen og spillere som konstant gikk på løp. Til tross for at de ikke nødvendigvis hadde noe særlig mer ball, brukte den godt og ledet fortjent ved pause.

Kun et par minutter ut i andre omgang reduserte Mats Grønnern for Rakkestad med et flott frispark rett i krysset, og Askim virket etter hvert ikke fullt like friske som før hvilen. Vi nærmet oss en times spill da Rakkestad hadde hjørnespark, og det så ut til å gå rett i mål via den bortre stolpen. Dermed 4-3, og Rakkestad hadde deretter et nytt skudd i stolpen etter snaut halvspilt andre omgang. På overtid fikk de en ny stor sjanse til å utligne, før det var Askim sin tur til å kontre og treffe stolpen. Dermed endte det med seier 4-3 til Askim, selv om vi faktisk fortsatt trodde det hadde endt 4-2 da vi satt oss i bilen.

Det trodde jeg helt til Rakkestad-trener Ole Jørgen Nordahl heldigvis så det og rettet meg. Han var for øvrig også behjelpelig med Rakkestads målscorere, så takk for det. For Askim Fotball sin del var jeg positivt overrasket over det jeg så i en treningskamp i januar, og de blir nok å regne med i toppen av årets 5. divisjon, skulle jeg tro. For min egen del var det nå noen fotballfrie dager i vente etter fem dager på rad med kamper. Så får jeg avslutte for denne gang med å takke Trond for turen og hyggelig selskap i indre Østfold.

Norwegian ground # 185:
Askim Fotball v Rakkestad 4-3 (4-1)
Friendly
Askim kunstgress, 30 January 2022
0-1 Samuel Oustorp
1-1 Ole Herman Opås (10)
2-1 Ole Herman Opås (29)
3-1 Ole Herman Opås (34)
4-1 Milad Yousef Nerway (42)
4-2 Mats Grønnern (48)
4-3 Stian Ringstad Nilsen (59)
Att: 79 (h/c)
Admission: Free

Next game: 03.02.2022: Råde v Askim Fotball
Previous game: 29.01.2022: Selbak v Tune

More pics

Lørdag 29.01.2022: Selbak v Tune

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne lørdagen var det opprinnelig et lite knippe kamper som hadde vært oppe til vurdering, men når jeg endte opp med å sove såpass lenge som jeg gjorde, begrenset det seg drastisk, og spesielt når jeg også ble sittende å surre såpass lenge at jeg ville slitt med å nå selv oppgjøret mellom Moss og Sprint-Jeløy. Derfor falt valget ned på den mest lokale av dagens alternativer, og det var først etter at klokka hadde passert 13.30 at jeg kom meg ut døra for å sette kursen mot Selbak Stadion. Jeg vurderte å sykle dit opp, men valgte apostlenes hester, og ankom med kun et minutt eller to til avspark.

Der skulle Selbak ta imot Tune til treningskamp, og det skulle skje på kunstgressbanen. Anlegget til Selbak består som kjent av to baner, og begge disse var i sin tid gressbaner, men nå er det én gressbane og én bane med plastikk, med parkeringsplassen mellom seg. Som banehopper har jeg inntil nå hatt en policy på at jeg i slike tilfeller har regnet det som én besøkt bane da det er del av samme anlegg. Dette har jeg også vært nokså sta på, men da jeg ser hvilken vei det går, er det tydeligvis på tide å bite i det sure eplet og regne anlegg som Selbak ‘dobbelt’. Nå var jo dette uansett en revisit uavhengig av hvilken bane man denne dagen skulle spille på, all den tid jeg tidligere har sett kamper på begge.

Selbak hadde jo som kjent en vanskelig oppkjøring til fjorårets sesong, der de lenge sto i fare for å måtte trekke laget sitt. Inn kom Flemming Johansen som trener, og han fikk samlet en gruppe spillere, slik at neste mål nå var å beholde plassen i 4. divisjon. Denne oppkjøringen tatt i betraktning, så de slett ikke så verst ut de par gangene jeg så de forrige sesong, men de måtte likevel ta turen ned i 5. divisjon, der de i år tar samling i et forsøk på å returnere. Dagens motstander var et Tune-lag som i fjor kjempet i toppen av sin 6. divisjons-avdeling, og da de sies å ha mye av det samme mannskapet, vil jeg forvente å se de der oppe også i år.

På gressvollen på den ene langsiden tok jeg oppstilling sammen med min kompis Anders Askedal, som tilfeldigvis også har påtatt seg rollen som oppmann i Selbak. Han fortalte at de nå hadde en solid gruppe spillere på kontrakt, og var optimistisk på klubbens vegne med tanke på mulighetene for en snarlig retur til 4. divisjon. De skal nok få god motstand, men jeg tror optimismen kan være berettiget i forhold til at jeg i hvert fall forventer å se de kjempe i toppen. Nå skulle vi få se litt på hva Flemming og hans gutter hadde å by på, og vi fikk snart også selskap av Trond Sæterøy som også hadde tatt turen. Det var det i det hele en del som hadde gjort, og jeg talte meg etter hvert frem til 59 tilskuere, som vel må sies å være bra for en treningskamp i januar.

Nå var det jo kraftig vind denne dagen, og Selbak Stadion ligger jo åpent til og er beryktet i området for nettopp dette, så det var kanskje ikke noen voldsom overraskelse at vindene virkelig satt sitt preg på kampen. Det ene målet hadde de måttet binde fast, og her var det tydelig at det kunne være en god idé å holde ballen mest mulig langs bakken. Tune hadde medvind i første omgang, og det var nok kanskje litt medvirkende til at det var de som skapte mest før pause. Selbak så imidlertid ut til å finne ut av det utover i omgangen, men i dens siste ordinære minutt tok Tune ledelsen. En stupheading ble glimrende reddet av Selbak-keeperen, som også reddet returen, men nok en retur ble fulgt opp med scoring signert Sindre Berntsen. Dermed 0-1 halvveis.

Nå var det Selbak sin tur til å spille i medvind, og det tok kun drøyt to minutter før Sivert Thorsen hadde utlignet for ‘lerpæddene’. Nå hadde de fått blod på tann, men de måtte vente til det 76. minutt før de igjen kunne feire scoring. Da var det Sebastian Engsmyr som sendte Selbak i ledelsen med 2-1. Det virket i perioder som om vinden var i ferd med å avta noe, men det var fortsatt friskt og satt fortsatt et visst preg på spillet ute på kunstgresset. Ytterligere scoringer ble det uansett ikke, og dermed endte det 2-1. Så gjenstår det å se om disse klubbene kan sette sitt preg på hver sin divisjon denne sesongen. For meg var det bare å spasere hjem igjen for en stille og rolig lørdagskveld.

Revisit:
Selbak v Tune 2-1 (0-1)
Friendly
Selbak Stadion (KG), 29 January 2022
0-1 Sindre Berntsen (45)
1-1 Sivert Thorsen (47)
2-1 Sebastian Engsmyr (76)
Att: 59 (h/c)
Admission: Free

Next game: 30.01.2022: Askim Fotball v Rakkestad
Previous game: 28.01.2022: Sparta v Tistedalen

More pics

Fredag 28.01.2022: Sparta v Tistedalen

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter torsdagens utflukt til Göteborg for å se FFKs treningskamp mot svenske Häcken, var det ingen grunn til å hvile på laurbærene, så jeg hadde planlagt å se en kamp også denne dagen. I løpet av dagen hadde jeg dog vært inne på tanken om å droppe det og bli hjemme, men fant til slutt motivasjonen til å komme meg av gårde og sette kursen mot ‘den andre byen’, der Sparta skulle ta imot Tistedalen til treningskamp. Jeg busset opp til Sarpsborg bussterminal, der jeg unnet meg en baconpølse fra Narvesen-kiosken mens jeg ventet på bussen som kjører forbi Sparta Amfi, som jo ligger rett ved siden av Spartabanen. Den kom noenlunde i rute, og med rundt tjue minutter til avspark ankom jeg kveldens kamparena.

Mens jeg satt på bussen hadd jeg blitt kontaktet av min kompis Jon Erik, som nå meldte at også han ville sette kursen mot Spartabanen, og han ankom noen få minutter etter meg, slik at vi nå i hvert fall var en liten ‘delegasjon’ fra riktig side av kommunegrensene. Det var ikke tilfelle med Trond Sæterøy, som jeg også visste ville dukke opp, og som så gjorde like etter oss. Der ble vårt trekløver stående og skravle frem til kampstart, mens vi konstaterte at hjemmefolket nok var tilfreds med oppmøtet for en treningskamp i januar. Jeg talte forresten etter hvert 44 tilskuere, og det er vel slett ikke så verst.

Kveldens treningskamp skulle spilles mellom to lag som i år vil møtes i 4. divisjon. Tistedalen slet i fjor lenge i bunnstriden i den divisjonen, men det var som kjent Selbak og Kråkerøy 2 som til slutt måtte ta turen ned. I 5. divisjon var det Drøbak/Frogn 2 som vant foran Greåker, og Sparta tok tredjeplassen etter å ha sneket seg forbi Gresvik på slutten av sesongen. Siden DFI 2 ikke kunne rykke opp, betød det imidlertid at Sparta fikk rykke opp sammen med Greåker, og det skal bli interessant å se hva de kan gjøre i årets 4. divisjon. Da en liten delegasjon østeuropeiske Sparta-fans ankom ikledd balaklava, mistenkte vi at det kunne bli litt liv også utenfor banen, men alt gikk etter hvert nokså rolig for seg.

Spartabanen ligger som tidligere nevnt rett bak Sparta Amfi, der kunstgressbanen er anlagt på tvers i forhold til hockeyhallen. På den siden hadde den ivrigste Sparta-fansen tatt opphold i de utvendige trappene til Sparta Amfi, mens majoriteten av de øvrige fremmøtte så kampen fra motsatt langside, der man har klubbhuset. Her kan man for øvrig ta seg opp på klubbhusets balkong for å se kampen fra elevert posisjon, men vår lille gruppe holdt seg denne gang nede på bakken. Derfra kunne vi se at Sparta i det 38. minutt tok ledelsen 1-0 ved Keywan Ahmadi, og det var ikke ufortjent at denne ledelsen sto seg også til pause.

I andre omgang fikk vi også selskap av Sparta-entusiast Kenneth Sørensen, som heldigvis kunne være behjelpelig med å identifisere målscorerne. Han hadde også med seg blant annet en av gutta bak podcasten Kald Kaffe, så nå var vi en liten gruppe som kunne se andre omgang bli sparket i gang. Sparta skulle nå gi gjestene fra Tistedalen en aldri så liten bakoversveis, for Dana Peroti doblet hjemmelagets ledelse et drøyt minutt etter pause, og fem minutter senere økte Gianni Turnsek til 3-0. Sparta var imidlertid ikke ferdige, for ytterligere to minutter senere scoret Dana Peroti sitt andre og sørget for 4-0.

Etter denne frenetiske starten på andre omgang, roet det seg igjen litt ned, men det var liten tvil om hvem seieren ville gå til. Sparta hadde også et skudd like utenfor helt på tampen, men det endte til slutt med 4-0 til vertene, og det må vel sies å være godkjent mot en av årets divisjons-kollegaer. Jeg kom for øvrig frem til at 44 tilskuere var til stede. Selv satt vi kursen hjemover, og jeg satt nå på med Jon Erik, som foreslo en tur ned på vår lokale pub. Det ble enstemmig vedtatt, og etter å ha benyttet anledningen til å også hente ut en pakke på ‘posten’, tilbragte vi omkring to hyggelige timer på Rodgers pub før jeg takket for meg og spaserte hjem.

Revisit:
Sparta v Tistedalen 4-0 (1-0)
Friendly
Spartabanen, 28 January 2022
1-0 Keywan Ahmadi (38)
2-0 Dana Peroti (47)
3-0 Gianni Turnsek (52)
4-0 Dana Peroti (54)
Att: 44 (h/c)
Admission: Free

Next game: 29.01.2022: Selbak v Tune
Previous game: 27.01.2022: BK Häcken v Fredrikstad
Previous norwegian game: 26.01.2022: Hvaler v Gresvik

More pics