Onsdag 09.02.2022: Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 871
For å få med meg en kamp denne dagen, måtte jeg rett og slett ta turen over til Vestfold og gjøre en revisit. Det viste seg for ordens skyld at det også dukket opp et alternativ i Østfold, der Kambo inviterte til kamp, men på det tidspunktet jeg så den informasjonen, var jeg allerede på god vei over Oslofjorden, for med kamp i Horten betinget det naturligvis en tur med Bastøferja. Jeg ville nok uansett endt opp med alternativet i Horten denne dagen, der det med kampstart klokken 17.30 også bød på en mulighet til å komme seg hjem igjen før det ble altfor sent. Turen gikk med 15.39-toget fra Fredrikstad og 16.15-ferja fra Moss, slik at jeg ankom Lystlunden i Horten med en snau halvtime til avspark.
Der skulle Ørn Horten spille treningskamp mot klubben som nå kaller seg FK Eik Tønsberg 871, og det var disse to som i fjor utkjempet en durabelig duell om avdelingstittelen og opprykket fra en av 3. divisjons-avdelingene. Det endte med at Ørn snek seg forbi i siste runde etter at Tønsberg-klubben snublet i Hønefoss, og det var nå derfor et Ørn tilhørende i 2. divisjon som skulle være vertskap for en Vestfold-rival og motstander fra 3. divisjon. Tønsberg kan jo snart konkurrere med Sarpsborg når det gjelder forvirrende historikk rundt byens ‘fusjonsklubber’ (det var muligens en aldri så liten overdrivelse, for det skal virkelig godt gjøres), og det er kanskje ingen dårlig sammenligning siden de tilsynelatende også er like opptatt av årstall som sarpingene.
Det holdt ikke at man i 2001 stiftet FK Tønsberg som et samarbeid mellom hele 16 klubber i Tønsberg-området, og at denne da tok 2. divisjons-plassen til Eik-Tønsberg, som var en av de 16. I 2020 slo denne seg igjen sammen med nettopp Eik-Tønsberg, som hadde fortsatt med breddefotball under eget navn. FK Eik Tønsberg 871 er nå altså den siste storsatsningen i Tønsberg, og årstallet i navnet henviser til året Tønsberg skal ha blitt grunnlagt. Men mer om Tønsberg-klubben(e) får vi ta ved en eventuell neste retur dit for å se kamp, eller om det skulle bli ytterligere endringer, samarbeid eller sammenslåinger der.
For Ørn Horten sin del er de stiftet i 1904, og er en tradisjonsrik klubb som fire ganger har blitt norgesmestre. I sin virkelige storhetstid i mellomkrigsårene vant de cupen i både 1920, 1927, 1928 og 1930, og var også fire ganger tapende finalist. Etter dette gikk det etter hvert tyngre for Ørn, og deres siste sesong på øverste nivå av norsk fotball er så langt tilbake som i 1961/62-sesongen som gjerne kalles Maratonserien. Dette står fortsatt også som klubbens eneste sesong i toppdivisjonen etter krigen. Ørn er selvsagt også kjent som klubben til Italia-proffen Per Bredesen, og det er fint å se at de nå i hvert fall er tilbake i 2. divisjon, for de hører virkelig ikke hjemme i 3. divisjon.
Ved min ankomst til Lystlunden ble jeg møtt av det jeg må karakterisere som et litt trist skue, og det var ikke bare grunnet de triste været med is og holke i parken og en sur vind som etter hvert skulle ga gjennom marg og bein. Det begynner å bli en stund siden Lystlunden i 2008 ble omgjort til en ‘plastsavanne’ ved å erstatte naturgresset med kunstgress. Det er i og for seg greit nok, men på bortre langside ut mot parken skimtet man knapt den gjenværende snøen under de enorme haugene av svart plastgranulat. Hadde jeg ikke visst bedre, ville førsteinntrykket muligens vært at de har begynt med kullgruvedrift i Lystlunden. Siden min forrige visitt i 2017 hadde de i tillegg nå fjernet tribunen der, og da denne langsiden delvis fremsto som et anleggsområde, tenkte jeg at de kanskje var i ferd med å erstatte den, men en kar i Flint-kostyme kunne fortelle at den visstnok ikke skal erstattes av en ny tribune men snarere et depot for dette usjarmerende gummigranulatet.
Da jeg konkluderte med at den fine hovedtribunen i hvert fall fortsatt står, fulgte han opp med å informere om at også den visstnok skal rives og etter hvert erstattes med en ny tribune. De har mye rart for seg i Horten kommune, som han sa. Om alt dette stemmer, er det i så fall trist, for Lystlunden pleide å være et idyllisk sted å se fotball. Det kan også nevnes at det ikke bare er i parken og på dens gangveier at det har vært is, for Lystlunden har flere ganger også arrangert NM på skøyter, men har vel nå ikke vært islagt siden 1994. Det var det heldigvis heller ikke nå, for nå var det klart for kamp mellom de to Vestfold-rivalene.
Det var liten tvil om at det var Ørn Horten som kom best i gang, og de dominerte ganske kraftig den første halvtimen. Etter at Nuno Soares ble felt og dommeren dømte straffespark, sørget Mustapha Fofana for 1-0 fra straffemerket i det 10. minutt. Etter dette var det egentlig kun en god og heldig bortekeeper Tobias Mytling som holdt gjestene inne i kampen, for Ørn kunne scoret flere før pause. Ikke minst leverte han en kjemperedning da et innlegg ble fulgt opp med en hel volley inne i feltet, og han reddet også returen. Kun et par minutter senere utlignet gjestene på sin første sjanse og mot spillets gang. Anders Gustavsen så at Ørn-keeperen sto litt langt ute, og fra rundt drøyt tjue meter sendte han ballen i bue over keeper og opp i krysset. 1-1. Ytterligere to minutter frem i tid fikk Ørn-spissen stå helt alene og skyte fra god posisjon inne i feltet, men skuddet gikk rett på keeper som parerte.
Det sto også 1-1 da dommeren etter hvert blåste for pause, og det hadde nå blitt så surt og kaldt at jeg valgte å følge eksemplet til en rekke andre tilskuere (som jeg for øvrig talte 111 av) og varme meg noen minutter i ‘varmestua’ inne i hallen ved siden av. Mens noen ikke forsto hvordan Ørn ikke ledet, konstaterte et par personer tilhørende bortelaget at det heldigvis for deres del hadde jevnet seg noe mer ut de siste 10-15 minuttene av første omgang, og at det tross alt kanskje ikke var så rart at det hadde vært en viss nivå-forskjell, all den tid Ørn allerede hadde flere treningskamper bak seg mens Tønsberg-laget ikke hadde spilt siden oktober.
Ørn var nok det beste laget også etter pausen, men nå var det lang mer jevnspilt enn før hvilen. Andre omgang ble i det hele tatt litt preget av en hel haug med bytter. Ørn hadde visst hele tjue spillere i aksjon denne kvelden, og en av av de som kom innpå som innbytter var Hamze Farhaan. Han hadde kun vært innpå et minutts tid da han i det 72. minutt ble spilt flott gjennom og scoret med sitt første touch på ballen. Til tross for gode sjanser til begge lag, ble det ikke ytterligere nettsus, og Ørn vant dermed 2-1. Ørn-trener Kjell André Thu var tydeligvis ikke fornøyd med prestasjonen til tross for seier, og uttalte til Gjengangeren at de også «må sette standarden høyere enn FK Eik Tønsberg». Så spørs det om Tønsberg-folket lar seg krenke av den uttalelsen, men faktum er jo uansett at Ørn skal spille én divisjon høyere og derfor også vil møte tøffere motstand.
Siden kampen hadde startet noe forsinket, hadde jeg ingen mulighet til å rekke 19.25-ferja tilbake til Moss, så det ble i stedet avgangen klokken 19.45, og vi hadde før lagt fra før Jon Erik ringte. Han hadde vært en tur i Moss, og skulle nå snart hjemover, slik at han tilbød seg å plukke meg opp på kaia og tilby meg skyss. Det ble en svele også på hjemturen, og på kaia i Moss sto Jon Erik som lovet, og jeg får bare takke for skyss. Det hadde vært en iskald opplevelse, spesielt utover i andre omgang, men jeg hadde i løpet av overfarten endelig også fått varmen tilbake i kroppen.
Revisit:
Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 2-1 (1-1)
Friendly
Lystlunden, 9 February 2022
1-0 Mustapha Fofana (pen, 10)
1-1 Anders Gustavsen (28)
2-1 Hamze Farhaan (72)
Att: 111 (h/c)
Admission: Free
Next game: 10.02.2022: Selbak v Lisleby
Previous game: 08.02.2022: Trosvik v Kråkerøy 2
