Lørdag 12.09.2020: Fredrikstad v Alta

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som FFK-supporter har man med dagens situasjon og restriksjoner hatt en ekstra utfordring i forhold de fleste andre supporterne av klubber på nivå tre. Med kun 200 tilskuere tillatt på kamper har det nemlig vært nokså vrient å få billetter til kamp, for å si det mildt. Mens mange av de andre klubbene kan legge ut billetter til åpent salg, er det selvsagt ikke mulig for en klubb som har over ti ganger så mange sesongkortholdere som det tillatte antall. Derfor har det vært gjennomført trekning blant sesongkortinnehaverne, og det er vel ganske fair. Av hjemmekamper denne sesongen hadde jeg foreløpig kun fått innpass på Kjelsås-kampen, men denne lørdagen kunne jeg se frem til ny hjemmekamp når Alta kom på besøk til toppkamp.

Jeg hadde dog ikke blitt trukket ut, men i stedet hadde jeg fått invitasjon til VIP-losjen til selveste Terje Høili. Det har seg slik at han er en kompis av min far, og i den forbindelse har jeg truffet ham noen ganger. Han har nok merket seg min interesse for FFK, fotball og ikke minst groundhopping med fotball-relatert reisevirksomhet, og derfor hadde han spurt min far (som også er nokså fast gjest der) om jeg hadde lyst til å komme å se kampen derfra. Det kunne jeg selvsagt ikke takk nei til! Dermed bussen jeg inn til byen og stakk en tur innom Stadion Taphouse, der flere av mine kompiser ladet opp til Leeds-kamp. Jeg rakk en øl der før jeg gikk for å møte min far, som kom nedover fra Oslo sammen med tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal. Etter at vaktene hadde kontrollert at våre navn sto på lista over inviterte, ble vi temperatur-sjekket og fikk en dose Antibac før vi fikk adgang til å ta oss opp i 4. etasje.

Som avtalt møtte vi en time før kampstart, og ble servert drikke før en herlig middag ble servert. Det var rundt 15 av oss der, og mens vi begynte å spise fikk vi besøk av representanter fra spillergruppa som fortalte litt om spillernes og ikke minst trenerteamets tanker, vurderinger og planer rundt dagens kamp. Det virket på Ludvig Begby som om han har hatt denne oppgaven en stund nå, men slik er det vel å være langtidsskadet. Han kunne også fortelle at Alta kom til plankebyen uten Morten Gamst Pedersen. Deretter kom en representant for styret med en Powerpoint-presentasjon der han gikk gjennom den økonomiske står i klubben, som han for øvrig hevdet var god.

Etter måltidet kunne vi etter hvert flytte oss ut på tribunen, og med dette har jeg nå sett FFK fra alle fire tribuner på nye Fredrikstad Stadion. Det var altså duket for toppkamp i 2. divisjon avdeling 1, der FFK sto med 9 seire av 9 mulige og dermed full pott. Det var nettopp Alta som var nærmest, og med 7-1-1 på sine første ni kamper, hadde de fem poeng opp til FFK. Ett poeng bak der igjen lurte Kvik Halden, mens også Skeid og Hødd hang med. Mange har hevdet at Alta med sin høye snittalder ville falle av utover høsten, og nå kom de riktignok fra sitt første tap borte mot Hødd i Ulsteinvik, uten at det automatisk er et svakhetstegn å tape for Hødd. Dette var således en viktig kamp, for med hjemmeseier ville FFK få en voksen luke, mens det ville tette seg mer til dersom Alta skulle vinne.

Sammen med fiffen kunne jeg se lagene entre banen, og det var litt artig å ha en av mine barndoms fotballhelter og mannen bak tidenes cupfinalemål som sidemann – nemlig selveste Per Egil Ahlsen. Det tok litt tid før FFK-maskineriet kom i gang, men da så skjedde malte de sakte men sikkert i stykker Alta. 25 minutter var spilt da Anas Farah Ali faktisk for en gangs skyld vant en duell i stedet for å ligge igjen på bakken, og det ble til og med noe ut av hans involvering da hans pasning fant Riki Alba som driblet av en mann og satt ballen i mål til 1-0. Alta slet med å skape noe offensivt, og det nærmeste de kom før pause var da Dag Andreas Balto sendte ballen opp på den folketomme tribunen bak mål. Alba kunne like etter doblet ledelsen etter en gavepakke fra Alta-keeper Grzegorz Flasza, men polakken kunne trekke et lettelsens sukk da avslutningen gikk over hans mål.

Rett før pause kunne han dog lite gjøre da FFK-kaptein Henrik ladet venstreslegga og doblet ledelsen til 2-0. Vi var vel nokså fornøyd med det vi hadde sett hittil da dommeren blåste for pause og vi trakk tilbake inn i losjen for å få servert dessert. Med flere gamle FFK-spillere fra både 1980-, 1970-, og ikke minst 1960-årene til stede, skulle man tro det var et kresent publikum som ikke lot seg imponere altfor lett, men samtidig har de vel ikke alltid vært like godt vant med det FFK har levert etter deres tid. Samtlige syntes å god tro både på at FFK skulle vinne dagens kamp og også at de styrte mot opprykk denne sesongen. De virket å være skjønn enighet om at den største trusselen nå var Covid-19.

Andre omgang startet som en nokså tam affære, men FFK satt inn nådestøtet et snaut kvarter ut i omgangen. Et innlegg ble stusset i mål av Nicolay Solberg, og med 3-0 følte vi oss sikre på at det var spikeren i Alta-kista. FFK skapte flere farligheter etter dette, og ikke minst hadde en utsøkt lobb fra Maikel Nieves fortjent noe bedre enn å snike seg centimetere utenfor stolpen, men det endte 3-0. Dermed tre nye FFK-poeng, og avstanden ned til Alta hadde økt til åtte poeng. Kvik Halden hadde dog slått Moss, og tatt seg opp på andreplassen seks poeng bak rødbuksene. Vi takket for oss og rettet selvsagt en spesiell takk til verten Høili for invitasjonen g gjestfriheten. Mens min far og den tidligere fotballpresidenten satt kursen mot Oslo, stakk jeg igjen innom Stadion Taphouse, men der var det så kaotisk at jeg nøyde meg med å plukke opp gevinsten for å ha gjettet riktig resultat for FFK-kampen i en intern tippekonkurranse. Jeg dro heller innom Rodgers Pub og unnet meg en forfriskning i fred og ro før jeg kom meg hjem.

Revisit:
Fredrikstad v Alta 3-0 (2-0)
2. divisjon avd. 1
Nye Fredrikstad Stadion, 12 September 2020
1-0 Riki Alba (26)
2-0 Henrik Kjelsrud Johansen (44)
3-0 Nicolay Solberg (70)
Att: The maximum 200 allowed
Admission: Free (invited to Terje Høili’s VIP lounge)

Next game: 27.09.2020: Fredrikstad v Tromsdalen
Previous game: 05.09.2020: Flekkerøy v Levanger

More pics

Lørdag 05.09.2020: Flekkerøy v Levanger

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var tid for en langtur igjen, i den grad en dagstur kan kalles det. Min groundhopper-kompis Stig-André Lippert hadde tatt initiativ til å dra en tur ned til Sørlandet for å se kamp på Flekkerøya, og vi hadde begge fått ordnet oss billetter til Fløy-Flekkerøy v Levanger. Han skulle kjøre ned, og planen var at jeg skulle ta toget til Moss og deretter møte ham på Bastø-ferja vi hadde blinket oss ut. Selvsagt skulle Vy stikke kjepper i hjulene for vår plan med sin udugelighet, for toget hadde klart å bli rundt 20 minutter forsinket på sin vei fra Halden til Fredrikstad. Jeg hadde i utgangspunktet beregnet god tid, men da jeg ankom Moss stasjon var det kun 3 minutter til avgang for ferja. Jeg hadde selvsagt holdt dagens sjåfør løpende orientert om dette, og vi hadde derfor uansett valgt å ta en neste ferje en halvtime senere.

Slik sett kunne turen startet bedre, men vi hadde ikke veldig dårlig tid. Jeg satt allerede og gomlet på en svele da Stig-André kom tuslende opp i kafeteriaen på ferja for et hyggelig gjensyn. Det hadde nå vært en god stund siden siste felles utflukt. Mon tro om vi ikke må tilbake til februar og en iskald kveldskamp i Fetsund-traktene..? Overfarten gikk nokså raskt der vi satt i trivelig passiar, og over på vestsiden av Oslofjorden merket vi etter hvert hvor raskt og greit det nå går nedover mot Sørlandet etter at veien dit ned har blitt utbedret. Vi unnet oss en stopp for å fylle drivstoff og få oss noe mat på veien ned, og ankom Kristiansand med et par timer til kamp ute på Flekkerøya. Litt av tiden slo vi i hjel med en ørliten spasertur i sentrum og en rast på Christiansand Brygghus.

Det var etter hvert på tide å bryte opp og farte videre, og nå måtte jeg frem med Google Maps og gjøre nytte for meg som kartleser. Etter å kjørt gjennom Vågsbygd, gjensto bare tunnelen som i 1989 avløste ferjetrafikken mellom Møvig i Kristiansand og Lindebøkilen på Flekkerøya. I dag er ikke bare Flekkerøy den største øya i Kristiansand kommune, men også en slags bydel i sørlandets største by – kanskje først og fremst takket være veiforbindelsen med den nevnte Flekkerøytunnelen. Flekkerøy var allerede på 1500-tallet en viktig havn for skipstrafikken mellom Nordsjøen og Østersjøen, og en av de mest benyttede havnene i Norge.

Det er selvsagt også derfor man finner flere gamle festningsanlegg i området. Dagens Christiansø festning ble i 1555 anlagt under navnet Flekkerhus festning. På 1600-tallet hadde nederlenderne hadde en markant tilstedeværelse på øya, og siden de var i krig med Storbritannia, beordret danskekongen via lensherren ytterligere befestninger for å beskytte seg mot et mulig britisk angrep. I dag er det langt mer stille og rolig her, og vi hadde ikke opplevd hverken fiendtligheter eller problemer av annen art da vi med en snau halvtime til kampstart parkerte utenfor anlegget til Flekkerøy IL. Eller var det Fløy IL? Eller kanskje Fløy-Flekkerøy IL??

Som vanlig er det ikke alltid like lett å finne god og utfyllende historisk informasjon om fotballklubbene her til lands, men det ser ut til at Flekkerøy IL ble stiftet i 1950, og at de også driver med noen andre idretter i tillegg til fotball. På et eller annet tidspunkt har nok kallenavnet Fløy fått et såpass godt fotfeste at det nærmest har blitt et klubbnavn i seg selv. Noen steder omtales klubben som Flekkerøy, andre steder som Fløy, mens man i logoen nå har med begge navn. Også på NFF sine sider ligger den inne som Fløy-Flekkerøy, men som den tradisjonalisten jeg er velger jeg meg vel i utgangspunktet det som må være originalen. Uansett hvilket navn man foretrekker, skulle i hvert fall hjemmelaget opp mot trøndersk motstand i form av Levanger denne lørdagen.

Igjen viste det seg å ikke være altfor enkelt å finne informasjon om hva klubbens fotballag har bedrevet i sitt første halve århundre, men det er på det rene at klubben i 1999 rykket opp ved å vinne sin 4. divisjons-avdeling. I 2004 ble det ytterligere opprykk, og Fløy ble etablerte snart på øvre halvdel i sin(e) 2. divisjons-avdeling(er). Både i 2010 og 2012 endte de på andreplass i sin avdeling, og det er det nærmeste de hittil har kommet opp rykk til nest øverste nivå, til tross for at 2. divisjon den gang besto av fire avdelinger uten noen kvalik for toerne. Etter 2015-sesongen fulgte som kjent en omstrukturering der blant annet antall 2. divisjons-avdelinger ble halvert fra fire til to, og alle på nedre halvdel ville rykke ned. Fløy endte ikke bare på nedre halvdel, men også helt sist, og måtte derfor ned.

De slo imidlertid fryktelig tilbake ved å vinne sin 3. divisjons-avdeling suverent med hele 14 poeng ned til toer Pors. Tilbake i 2. divisjon endte 2018-sesongen imidlertid med umiddelbart nedrykk da kun målforskjell skilte de og Stjørdals-Blink på plassen over streken. Igjen slo de tilbake, og det enda mer suverent enn sist. Ved sesongslutt 2019 hadde de registrert 23-3-0 og vant avdelingen overlegent med hele 19 poeng ned til toer Mandalskameratene. Fløy hadde nå rykket opp eller ned fire år på rad, og har før 2020-sesongen kanskje hatt en målsetning om å holde seg denne gang. Den eventuelle målsetningen hadde nok muligens endret seg noe i løpet av sesongen da vi nå gjestet Flekkerøy, for de hadde slått godt fra seg i det siste og var så absolutt med i kampen om en god plassering på øvre halvdel som betyr sluttspill i denne spesielle sesongen.

Vi parkerte som sagt utenfor Flekkerøy Stadion, og gikk bort til inngangspartiet. Der oppga vi våre navn til damene som fant oss på lista og dermed lot oss passere. En kikk på Google Maps viser at man har to baner i nokså umiddelbar nærhet av hverandre, men det er den østligste av disse A-laget benytter seg av. Når vi først er inne på kompassretninger og fotball, ville dette også være den sydligste banen jeg har besøkt i norsk fotball, og det spørs om ikke det må et besøk hos Mandalskameratene eller Giv Akt til for å slå den..? Uansett, vi tok oss innenfor og kunne kikke oss rundt mens spillerne var i ferd med å avslutte sin oppvarming.

Foran oss på venstre hånd hadde vi den ene langsiden der man har klubbhus og også en åpen tribune i form av noen betongtrinn der man har boltet fast et antall seter. Denne siden domineres også noe av en hall som ligger her. Da vi dreide mot høyre kunne vi se det vi først lurte på om var en tretribune som står nokså tilbaketrukket på kortsiden ved inngangspartiet. Det viste seg imidlertid å være en gammel scene som ikke lenger er i bruk. Da vi kikket over mot bortre langside, så vi at groundhopperen Marius Helgå allerede hadde ankommet, der han vinket til oss fra toppen av en åpen tribune som igjen er betongavsatser med seter. Det er nok her det er best plass, og vi gikk opp dit for å hilse på. Bak det bortre målet er det for øvrig heller ingenting av tilskuerfasiliteter.

Flekkerøy Stadion ligger temmelig fint til, og bak denne tribunen var det en stor knaus som nok kan gjøre flott nytte som ‘gratishaug’. Mellom denne og tribunen gar det faktisk også en asfaltert gangvei som vi ble fortalt var del av en populær rulleski-løype. Helgå hadde allerede menget seg med hjemmelagets supportere, Rægestimen, der han visstnok hadde en kjenning, og en av disse kunne fortelle at de har foreslått å flytte den nevnte scenen opp på toppen av deres tribune. Imidlertid var det visst ikke særlig populært å sette opp den nærmest som en sperring på den nevnte gangveien/løypa. Det dro seg uansett mot kampstart, og Rægestimen delte ut sine sanghefter som jeg mener inneholdt over 70 hymner til klubben.

Da kampen startet viste de da også at repertoaret var imponerende, og i et norsk supporterlandskap der veldig mye handler om trommer, «ole-ole-ole» og «sha-la-la» etc, var det forfriskende å høre Rægestimen, som faktisk fremsto som et mannskor med flerstemte sanger og full trøkk. Artig! Ute på banen var det Levanger som styrte spille, men uten å skape de største farlighetene, selv om Fløy-keeper Ante Knezovic måtte i ilden med gode involveringer ved et par anledninger. Til tross for Levanger-dominans var det hjemmelaget som fikk omgangens største sjanse, men Kristian Strømland Lien satt ballen rett på Levanger-keeper Elias Hadaya fra god posisjon. Eller var det egentlig Rægestimen som var beholdningen da lagene gikk til pause på stillingen 0-0.

Etter pause var vertene langt mer med også i banespillet, og tok etter hvert også over da Levanger tilsynelatende begynte å få tyngre ben. Dardan Deshaj kom innpå for hjemmelaget, og snart ble han mål for en ball som havnet inn i feltet. Han la seg bakover og brassesparket ballen over keeper og i mål. Gleden var dog kortvarig, for linjemannen hadde (jeg mener fortsatt feilaktig) vært oppe med flagget. Like etter avsluttet en annen Fløy-innbytter, Kaj-Stian Aspeland, knallhardt i stolpen. Det gikk mot 0-0, og vi begynte å gjøre oss klar for en lang hjemtur uten mål da Dreshaj var på farten igjen i kampens siste ordinære minutt. Ballen ble headet frem og tilbake i feltet før han la opp til seg selv brassesparket i mål vis stolpen. Hans andre brasse-scoring for dagen, og i motsetning til den første, ble denne også tellende.

Levanger rakk aldri å samle seg før dommeren blåste av med 1-0 som sluttresultat foran det som ble opplyst å være 189 tilskuere. Det var ingen vits med å vente for lenge med å komme seg i bilen, for vi hadde en lang vei hjem, så ikke altfor mange minuttene etter at sluttsignalet gikk, startet vi hjemturen. Det gikk radig oppover E18 selv om vi også på returen unnet oss en stopp for å få litt mat i kroppen. Med en sen retur til Moss med ferja, tilbød Stig-André seg å kjøre meg helt hjem, og det må man jo si er service. Det ble imidlertid enda senere da vi besluttet å dra innom vår kompis Jon Erik, og etter at dagens sjåfør hadde sluppet meg av og sett min nye ringe bolig, var det langt på natt da han omsider kunne sette kursen hjemover.

Norwegian ground 134:
Flekkerøy v Levanger 1-0 (0-0)
2. divisjon avd. 2
Flekkerøy Stadion, 5 September 2020
1-0 Dardan Dreshaj (90)
Att: 189
Admission: 50 NOK (concession)

Next game: 12.09.2020: Fredrikstad v Alta
Previous game: 29.08.2020: Eidsvold Turn v Fredrikstad

More pics

Lørdag 29.08.2020: Eidsvold Turn v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Siden sist hadde FFK feid over Senja med 5-0 hjemme på Fredrikstad Stadion, og sto nå med sju seire av sju mulige før de skulle ta turen til Eidsvoll for å møte Eidsvold Turn. Det var en bortekamp som flere kikket på mulighetene for å komme seg på. For min egen del var det en bane jeg tidligere hadde besøkt, og jeg var i utgangspunktet litt tvilende til om jeg ville ønske en revisit til et anlegg som dessverre har fått kunstgress siden min forrige visitt eller om jeg heller ville velge å bevare de positive minnene av et anlegg som i det minste hadde bevart et skikkelig underlag. Jeg talte litt på knappene, og hadde fortsatt ikke bestemt meg da jeg en dag eller to før kamp registrerte en uttalelse fra hjemmelaget om FFK-supportere ville bli bortvist. Forvirringen var komplett da en person i FFK-styret formiddagen etter postet info om at 50 billetter var tilgjengelige for FFK-fans. Eidsvold Turn måtte ha gjort en helomvending.

Hadde de virkelig ikke klart å selge ut sine billetter?? En klubb som snittet over 200 tilskuere da de rykket opp fra 3. divisjon i fjor?? Uansett grunn tok jeg der og da en meget impulsiv beslutning og sikret meg en billett siden jeg uansett ikke hadde andre store planer den lørdagen. Dermed ble det kamp, og etter at jeg på fredagen ble kontaktet av FFK-kompis Lars Ivar som også hadde kjøpt billett, ble vi enige om å ta et tidlig tog inn til Oslo. Det vil si, det var buss for tog helt fra Rygge til Oslo, og vi fant ut at det også ville være buss for tog på deler av turen opp til Eidsvoll. Over en øl på Fiasco la vi en ny slagplan og bestemte oss for å ta oppladningen i Oslo for deretter å ta lokaltoget til Dal og buss videre derfra. Som sagt så gjort, og vi kom oss til Myhrer Stadion med en snau halvtime til kampstart.

På stadionet som ligger noe grisgrendt til ute på landet i grunnlovsbygda, har det skjedd et og annet siden mitt forrige besøk sommeren 2015. Ikke bare har de byttet ut gressmatta med usjarmerende plast, men det var også endringer å spore på de to langsidene. Dersom jeg ikke husker ting speilvendt, har man rett og slett fjernet den lille tretribunen som strakte seg bortover bortre langside, slik at det nå er intet av tribunefasiliteter der. På motsatt langside har man imidlertid fått på plass en liten, opphevet sittetribune i tre midt midt på langsiden. Jeg undret meg litt over hvorfor man har valgt å fjerne alt av tribunefasiliteter på den ene langsiden, men det er sikkert en grunn til det, og man er jo uansett ikke altfor bortskjemt med slikt i et land der det først og fremst er usjarmerende kunstgressbaner som synes å være av overordentlig viktighet og gjenstand for det meste av fokus og attrå.

Ved inngangspartiet fikk arrangørklubben et lite pluss i margen ved å dele ut (skjønt jeg måtte selv drive litt oppsøkende virksomhet) noe som med en solid dose velvilje kanskje kan kalles et kampprogram. Det dreide seg om en stensil med lagoppstillingene, og med en bakside som gjorde at man kunne brette det til å bli en slags 4-siders blekke. Med denne fangsten kunne jeg gå bort til de andre som allerede hadde tatt oppstilling på bortre langside. Nå gjensto det å se om FFK kunne fortsette sin imponerende sesong med en åttende seier av åtte mulige. Jeg skal ikke påstå at hjemmelaget først og fremst var ute etter revansj for tapet da de to sist møttes i 1974, men faktum er at Eidsvold Turn den gang hadde sitt beste år noensinne og tok andreplassen bak Lillestrøm på nest øverste nivå. I kvaliken var det nettopp FFK som sto i veien og hindret Turn i å rykke opp. Det hadde altså gått 46 år siden den gang.

Da Henrik Kjelsrud Johansen kranglet inn 0-1 og sendte aristokratene fra plankebyen i føringen etter fem minutter, var det faktisk allerede fortjent, før FFK gikk ut i hundre og skapte flere gode sjanser i åpningsminuttene. Det var i kampens 5-10 første minutter et stormløp mot Turn-målet, men så endret kampen karakter. Det jevnet seg mer ut, men mens FFK fortsatt hadde et initiativ og skapte de fleste sjansene eller halvsjansene, endte de aller fleste av disse i armene til Eidsvold-keeper Hågen Solberg Einang eller utenfor målet hans. Et Eidsvold Turn som før denne runden hadde lagt beslag på fjerdeplassen var innimellom skumle på overganger, men manglet presisjon der fremme for virkelig å true FFK-målet. Dermed sto det fortsatt 0-1 halvveis, men etter pause skulle det bli en ny FFK-oppvisning.

FFK begynte umiddelbart å skape sjanser igjen etter hvilen, men vi måtte vente til det 59. minutt før ballen ble blokkert i feltet og havnet i beina til Riki Alba som besørget 0-2. Fem minutter senere utnyttet Kjelsrud nølende forsvarsspill da han satt inn sitt andre for dagen, og et kvarters tid ut i omgangen kom Nicolay Solberg alene med keeper og satt inn 0-4. Svensken Love Reuterswärd har til tross for lite spilletid gjort et såpass bra inntrykk at han har blitt en liten personlig favoritt hos undertegnede, og han hadde vært på banen i rundt ti minutter da han i det 82. minutt pirket inn 0-5. Et hjemmelag som skapte lite etter pause fikk et trøstemål da Sondre Rudi fikk stå umarkert på bakre stolpe og redusere til 1-5, men FFK var ikke ferdig, og to minutter senere hamret Solberg inn sitt andre og fastsatt sluttresultatet til 1-6. Etter å ha hyllet FFK-spillerne takket vi for oss, og Marius skal ha takk for å ha skysset oss til Lillestrøm der vi kom oss med et tidligere tog enn planlagt.

Revisit:
Eidsvold Turn v Fredrikstad 1-6 (0-1)
2. divisjon avd. 1
Myhrer Stadion, 29 August 2020
0-1 Henrik Kjelsrud Johansen (6)
0-2 Riki Alba (59)
0-3 Henrik Kjelsrud Johansen (64)
0-4 Nicolay Solberg (70)
0-5 Love Reuterswärd (82)
1-5 Sondre Rustad Rudi (87)
0-6 Nicolay Solberg (89)
Att: 200 (the maximum allowed)
Admission: 100 NOK
Programme: Free

Next game: 05.09.2020: Flekkerøy v Levanger
Previous game: 15.08.2020: Kvik Halden v Fredrikstad

More pics

Lørdag 15.08.2020: Kvik Halden v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var duket for Østfold-derby og toppkamp i 2. divisjon avdeling 1 når FFK skulle ta den ikke altfor lange turen til svenskegrensen for å møte Kvik Halden på Halden Stadion. Etter fem runder hadde begge disse lagene full pott og to poeng ned til treer Alta, så hvem – om noen – kunne fortsette seiersmarsjen? Vi hadde i en lengre periode planlagt en uoffisiell supporter-tur til Halden med en liten gruppe FFK-kompiser, til tross for vi var vel vitende om at det ville bli nokså umulig å få billett. Planen var å se kampen fra utsiden oppe i det ene hjørnet der man har fullt innsyn. Noen dager før kamp ble det imidlertid publisert en artikkel i Fredrikstad Blad der en leder i Kvik hevdet at fremmøtte FFK-fans ville bli jaget bort om de samlet seg på utsiden.

Dette var muligens medvirkende til at en rekke personer trakk seg, og til slutt var det kun meg og Jon Erik som valgte å likevel ta turen. Det som kvelden før kun skulle være et par øl hos Jon Erik utviklet seg til en temmelig sen affære, og derfor endte det med at jeg faktisk lå over hos ham snarere enn å gå den korte veien hjem. Noe groggy våknet vi til liv og fikk i oss en cowboy-frokost før vi gjorde oss klare for avreise og kom oss av gårde med bussen. Mens vi ventet på toget benyttet vi ventetiden ved Fredrikstad stasjon til å ta en ringerunde for å høre om noen flere ville med. Den eneste andre som ikke hadde meldt avbud var Patrick, men han fikk vi ikke tak i. Det viste seg at han hadde hatt en sen kveld og forsov seg, og han våknet ikke før vi var på vei mot stadion.

Vi ankom Halden som planlagt et kvarters tid før klokka slo tolv, og planen var selvsagt å lade opp med noen flytende forfriskninger. Rett overfor stasjonen ligger Grand Bar, som nå drives av Per Sandberg og hans Bahareh, og Jon Erik hadde som vanlig tatt affære ved å noen dager i forkant ta kontakt med Sandberg for å forhøre seg om mulighetene for en tidlig åpning dersom vi ble en god gjeng. Nå ble vi bare to, og det var som ventet fortsatt ikke åpent, så vi tok en tur nedom havna for å unne oss et glass og en lunsj der nede før vi returnerte til Grand Bar som da hadde åpnet. Vi ble tatt godt imot av Per før han etter en halvtimes tid dro på stranda og overlot gjestene til frøkna som viste seg å være et hyggelig vertskap og interessant samtalepartner.

Men nå var det fotballkampen som var vårt hovedfokus denne dagen, og med en halvtimes tid til kampstart gikk vi mot Halden Stadion og fant frem til det nevnte hjørnet der vi ble møtt av vakter som faktisk ønsket oss velkommen men umiddelbart spurte hvor mange vi ble. Etter å ha svart at vi neppe ble særlig flere, ble vi fortalt at vi var hjertelig velkomne til å stå der, og at bekymringen hadde vært i tilfelle vi skulle dukke opp minst 70-80 supportere. Som groundhopper var det selvsagt også knyttet ytterligere et dilemma til dagens kamp. Er det å regne som et besøkt stadion når man har sett kampen fra utsiden?? I utgangspunktet ville jeg sagt et klart nei, men med den spesielle situasjonen for tiden falt jeg ned på at man kunne gjøre et aldri så lite unntak – ikke minst siden det er en bane jeg garantert vil besøke igjen nå som jeg har flyttet tilbake til Østfold, og det faktum at vi hadde perfekt innsyn.

På en tur til København før jul i fjor traff jeg på Kvik-trener Kent Bergersen, som jeg kjenner fra hans tid i Drøbak, og spurte hva han forventet av 2020-sesongen. Dette var jo lenge før Covid-19 meldte sin ankomst, men han stilte seg den gang tvilende til om Kvik kunne kopiere sin gode 2019-sesong. Når sesongen omsider hadde kommet i gang hadde jo nå Kvik i likhet med FFK startet perfekt med fem seire av fem mulige. I byen der nordmennene i 1718 slåss mot svenskene og drepte deres Karl XII var det nå altså to klubber uten poengtap som skulle slåss om tabelltopp og et solid initiativ i avdelingen, og med Fredriksten festning som bakteppe blåste dommeren i gang toppoppgjøret på deilig naturgress.

For en førsteomgang vi fikk se av FFK! Ett at tidligere FFK-er Filip Westgaard noterte seg for kampens første sjanse med en volley like over, tok gjestene over banespillet. Unggutten Alexander Zoulakis hadde fått starte i midtbanen, og skulle bli en av kampens giganter. Etter et lite kvarter var det han som sørget for 0-1 med venstreslegga. De neste 13 minuttere skulle det bli målshow fra FFK som først nettet to ganger ved Henrik Kjelsrud Johansen og dermed én gang ved den danske stopperen Mads Nielsen som stanget inn 0-4. Vi var i det 28. minutt, og kampen virket allerede avgjort. Det var nå en ren parademarsj som gjensto, og FFK-spillerne kunne fornøyd vinke opp til oss (der vi hadde fått selskap av et par yngre FFK-fans) da de gikk i garderoben.

Så sent som helgen før hadde vi sett FFK falle sammen etter pause, men dette kunne de da ikke rote bort?? Det tok imidlertid ikke mange minuttene etter hvilen før Uranik Seferi reduserte til 1-4 etter at Håvar Jenssen først hadde vartet opp med et par kjemperedninger. Denne gang slo dog FFK tilbake nokså raskt, for noen minutter senere fikk Kjelsrud sitt hattrick og gjenopprettet firemåls-ledelsen. Resten av kampen ble dermed en slags transportetappe før FFK-spillerne til slutt kunne komme bort til oss i svingen og juble over tre nye poeng. Snart gikk vi tilbake til Halden sentrum der jeg ville sjekke ut Halden Mikrobryggeri. De var imidlertid ikke klar for gjester, men de deler bakgård med et annet sted som heter Kokkekollektivet eller noe slikt, og vi slo oss ned for en øl eller to der før vi via en svipptur innom Grand Bar kom oss med toget tilbake til Fredrikstad.

Norwegian ground # 133:
Kvik Halden v Fredrikstad 1-5 (0-4)
2. divisjon avd. 1
Halden Stadion, 15 August 2020
0-1 Alexander Zoulakis (15)
0-2 Henrik Kjelsrud Johansen (21)
0-3 Henrik Kjelsrud Johansen (24)
0-4 Mads Nielsen (28)
1-4 Uranik Seferi (49)
1-5 Henrik Kjelsrud Johansen (53)
Att: The 200 allowed plus several watching from the outside…including us (hence a bracketed tick for now)
Admission: n/a
Programme: None

Next game: 29.08.2020: Eidsvold Turn v Fredrikstad
Previous game: 08.08.2020: Fredrikstad v Kjelsås

More pics

Lørdag 08.08.2020: Fredrikstad v Kjelsås

Når jeg nok en gang har blitt hengende etter med mine skriverier på bloggen, skyldes det denne gang i hvert fall ikke travel kampvirksomhet, men snarere en slags apati som etter hvert tar over for frustrasjonen over tingenes tilstand for tiden. Spesielt i et land som vel er det eneste i hele Europa som ikke evner å få i gang breddefotballen, og som man strengt tatt er fanget i da planlegging av utenlandsreiser virker relativt bortkastet om dagen. Man skulle tro at dette i utgangspunktet var en god mulighet for å holde seg oppdatert, men i stedet har altså apatien tatt litt overhånd. Men nå skal vi gjøre et aldri så lite forsøk, og da må vi først tilbake til en lørdag i begynnelsen av august, da FFK fikk besøk av Kjelsås.

Det var et FFK som (sammen med Kvik Halden) hadde full pott etter fire runder, og som vanlig var de ekspertenes soleklare forhåndsfavoritt. Dette var sesongen da aristokratene skal opp igjen på nivå to, og de hadde jo således begynt godt med tanke på poengene. Spillemessig var jeg dog mer skeptisk, for til tross for fire seire var det alt annet enn overbevisende det jeg hadde sett ute på banen. Det hadde svingt fra det meget gode til det elendige, og nå kom de fra en hjemmekamp mot Skeid der 2-1 og tre poeng må sies å være bortimot tidenes ran etter at FFK ble regelrett rundspilt av et Skeid-lag som traff stolpene 3-4 ganger og sløste noe aldeles voldsomt offensivt samtidig som Håvar Jenssen sto godt.

Vel, nok om den Skeid-kampen, men jeg skal innrømme at jeg på dette tidspunktet fortsatt var temmelig kritisk til Bummen som FFK-trener, og jeg var alt annet enn sikker på at Kjelsås skulle herjes med i den grad noen virket å tro. Gjestene fra hovedstaden hadde vel av noen blitt utpekt som en mulig utfordrer på øvre sjikt av tabellen, og selv om undertegnede hadde tippet en god del lag foran de, kom de nå til plankebyen med fire poeng på sine fire kamper. Skulle de kunne stikke kjepper i hjulene for FFK? For første gang denne sesongen fikk jeg også muligheten til å se kampen live på stadion, da jeg var en av sesongkortinnehaverne som ble trukket ut. Det hadde også min kompis Jon Erik blitt, og sammen tok vi bussen inn til Fredrikstad sentrum for å forlyste oss med en øl eller to før kamp.

Jeg må si at restriksjonene virker noe patetiske når man kun kan være 200 tilskuere på kamp uavhengig av stadionets størrelse. Det samme antall som slippes inn hos klubber som Eidsvold Turn og Fløya, slippes inn på et Fredrikstad Stadion som fint kunne tatt minst 200 på hver tribune. Men der er nå kun én tribune åpen for vanlig publikum, og det betød at jeg for første gang skulle se kamp der fra en av langsidene. Alle mine tidligere besøk har vært med plass på hjemmesupporternes ståfelt (som for noen år siden byttet kortside). Så fikk man da også prøve noe nytt denne dagen, og vi var klare for kamp da spillerne kom utpå. Overraskelsen var vel at Henrik Kjelsrud Johansen var plassert på benken, men FFK virker å ha god bredde i år, så vi var likevel forsiktige optimister da dommeren blåste i gang kampen.

FFK tok taktpinnen umiddelbart, og skulle kanskje hatt straffe allerede et par minutter, og ikke lenge etter avsluttet Nicolay Solberg i stolpen. FFK hadde allerede skapt flere gode sjanser da de etter 18 minutter fikk en corner. Hjørnesparkene – som i fjor stort sett virket å gå rett i beina på førsteforsvarer – har hatt mye bedre kvalitet i år, og ballen fra Thomas Drage fant denne gang Solberg som på bakre stolpe headet inn til Maikel Nieves som kunne stusse inn 1-0 fra kort hold. En fullt fortjent ledelse som kunne vært større om ikke Kjelsås-keeper William Da Rocha hadde vært høyt og lavt. Ti minutter etter det første målet måtte han derimot gi tapt igjen da Riki Alba stanget inn et innlegg fra Nieves. Etter at bortekeeperen hindret ytterligere baklengs, sto det 2-0 til pause, og det var ikke et mål for mye etter det som nok var sesongens beste FFK-omgang til da.

De røde og hvite kom fort ned på jorda igjen etter pause, og gudene vet hva som har skjedd i garderobene, men allerede etter et drøyt minutt av andreomgangen reduserte Erik Grønner for Kjelsås. FFK fremsto nå helt tafatte, og noen minutter senere måtte Mads Nielsen ty til ulovligheter da han stoppet en Kjelsås-kontring. Det satt målscorer Grønner så liten pris på at han sparket dansken og dermed fikk marsjordre. Selv med en mann mindre var det imidlertid Kjelsås som nå styrte, og hadde nesten ligget i kortene da et langt Jesper Solli fikk sto helt alene på bakre stolpe og heade inn utligningen til 2-2. Ikke at det på noen måte gjenspeilet sjansestatistikken totalt sett kampen sett under ett, men FFK hadde seg selv å takke og slet nå voldsomt tross det tallmessige overtaket.

Den første halvtimen av andreomgangen var direkte fryktelig, og vi kunne bare håpe at de igjen ville våkne og få et vinnermål på slutten. Noen bytter gjorde susen. Inn i forsvaret kom en solid Ayoub Aleesami, og Alexander Zoulakis kom inn på midten, mens ikke minst svensken Love Reuterswärd tok plass på kanten. Sistnevnte var et friskt pust i sin første kamp på nesten et år, og sørget med sine rykk og involveringer nok en gang for at det begynte å skje noe mer konstruktivt der fremme. Nicolay Solberg var centimetere fra å sette inn vinnermålet, og like etter ble han felt alene med keeper. Straffe til FFK med fem minutter igjen. Kjelsrud hadde brent straffe sist mot Skeid, men gikk igjen frem…og scoret vinnermålet. På overtid kunne Kjelsrud økt, men etter at Reuterswärd løp fra Kjelsås-forsvaret og slo et godt innlegg, avsluttet spissen over. Dermed 3-2 til slutt. Og nå ventet en virkelig toppkamp borte mot Kvik Halden – et Østfold-derby mellom de to lagene som sto med full pott etter fem runder.

Revisit:
Fredrikstad v Kjelsås 3-2 (2-0)
2. divisjon avd. 1
(Nye) Fredrikstad Stadion, 8 August 2020
1-0 Maikel Nieves (19)
2-0 Riki Alba (28)
2-1 Erik Grønner (47)
2-2 Jesper Solli (56)
3-2 Henrik Kjelsrud Johansen (pen, 86)
Att: The maximum 200 allowed
Admission: Season ticket
Programme: None

Next game: 15.08.2020: Kvik Halden v Fredrikstad
Previous game: 18.07.2020: Sotra SK v Nardo

More pics

Lørdag 18.07.2020: Sotra SK v Nardo

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det virket som en liten evighet siden sist jeg var på fotballkamp, og det var det da også, for det hadde gått bortimot fire og en halv måned – eller temmelig nøyaktig 132 dager – siden jeg avsluttet min siste Danmarks-tur med å se BK Avarta spille uavgjort mot B 93. Fotballtur til balløya var jo selvsagt utelukket, men nå skulle det i hvert fall overværes fotball igjen, og det samtidig som jeg kunne huke av for et nytt stadion – noe som selvsagt var avgjørende for at jeg valgte å benytte anledningen til å få med meg en kamp når jeg sammen med min bror var på en aldri så liten helgetur til vestlandet.

Turen hadde startet torsdag morgen da vi sto opp i otta for å komme oss inn til hovedstaden og ta plass på Bergensbanen. Torsdagen skulle tilbringes i Flåm, og vi hadde sett frem til turen med Flåmsbanen. Det spøkte litt for å rekke forbindelsen fra Myrdal da vi ble bortimot et kvarter forsinket underveis, men heldigvis ventet Flåmsbanen på oss slik at vi kom oss med. Etter at jeg en ukes tid tidligere hadde latt meg imponere av Ofotbanen var jeg noe usikker på at Flåmsbanen ville kunne overgå dette, men den sto til forventningene og vel så det. Etter denne fantastiske togturen ble mye av torsdagen i Flåm tilbragt på Ægir-puben vegg-i-vegg med Flåmsbrygga Hotell, der vi bodde.

Etter en trivelig tid i Flåm var det fredag morgen bare å få i seg en frokost og vente på toget som skulle frakte oss tilbake til Myrdal, der vi nå hadde litt bedre tid før det forsinkede Bergens-toget kom for å skysse oss videre. Ved ankomst Bergen var været av en slik karakter at det fristet lite med spaserturen til Radisson Blu Royal på Bryggen, der vi hadde booket to netters overnatting. Ikke overraskende var det nå nemlig paraply-vær i vestlands-hovedstaden, så forslaget om en drosjebil ble enstemmig vedtatt. Det sluttet snart å regne, og etter innsjekking og et måltid på et serveringssted på Bryggen, orienterte vi oss frem til Folk og Røvere, der en mumlende bergenser som forsøkte å få den danske frøkna bak disken til å forstå at han ba om regningen og ikke en Heineken sørget for stor underholdning. Etter å ha forflyttet oss til Henriks Øl- og Vinstove fikk vi også selskap.

Jeg hadde ordnet en lokal pub-guide som burde være mer enn kvalifisert til den oppgaven, og det er ingen ringere enn banehopper Tom Morken det var snakk om. Jeg har alltid hatt det storveis i Toms selskap når våre veier har krysset hverandre i Storbritannia, og også denne gangen skulle han vise seg å være eminent selskap. For å gjøre en lang historie kort, ble det en fuktig fredag der vi etter en tur innom Fotballpuben endte opp med å tilbringe kvelden på The Flyng Dutchman. Lørdag hadde jeg altså funnet en kamp i området, og det dreide seg om Sotra SK v Nardo. Tom hadde sagt seg villig til å være med da han også manglet banen, så vi gikk til innkjøp av billetter fra Sotra SK sin hjemmeside noen dager i forkant.

En annen bergensk banehopper – Bjarte Hjartøy – hadde invitert til treff på lørdagen i forbindelse med vår Bergens-tur, og det takket vi naturligvis ja takk til. Etter å ha forsynt oss fra hotellets frokost-buffet tok vi imidlertid først en rusletur rundt i byen, men det gikk ikke altfor lang tid før vi datt innom Apollon Platebar (en blanding av platesjappe og pub med mye godt i tappekranene). Dermed var drankerne «på’an igjen». Vi kom oss etter hvert med bybanen og ble med til Wergeland, der Bjarte og Tom hilste oss velkommen fra balkongen til Bjarte. Igjen får man gjøre en lang historie kort, og jeg nøyer meg med å si at det var et par-tre meget trivelige timer der før vi som skulle på kamp takket for oss, brøt opp og kom oss av gårde rundt kvart på fem.

Vi skulle altså vestover til Sotra, og etter et bussbytte i Bergen sentrum gikk turen raskt utover mot strilelandet. Men en halvtimes tid til avspark hoppet vi av ved Sartor Storsenter i Straume. Derfra var det et kvarters tid å gå til Straume Stadion. Faktisk ligger hverken det eller selve Straume på selve Sotra, men på naboøya Litlesotra. Straume var inntil det siste årsskiftet kommunesenter i Fjell kommune, men kommunereformen har sørget for en sammenslåing med nabokommunene Sund og Øygarden. Straume er dog fortsatt administrasjonssenteret i den nye Øygarden kommune. Etter at Sotrabrua åpnet i 1971 har innbyggertallet på Litlesotra økt, og er nå på sånn omtrentlig 10 000 innbyggere. Nevnte Sartor Storsenter er forresten et av vestlandets største kjøpesentre, men det var naturligvis ikke derfor vi tatt oss hit ut.

Vi skulle se Sotra ta imot Nardo til dyst i 2. divisjon avdeling 2, for til tross om klovnen Abid Raja gjør sitt ytterste for å radbrekke breddefotballen, hadde faktisk også 2. divisjon nå fått starte opp – i motsetning til stakkarene divisjonene under. Etter å ha blitt oppmerksom på kampen hadde jeg sjekket ut hjemmelagets nettsider med tanke på muligheter for billetter, og det ble opplyst at man ville slippe inn 130 tilskuere, hvorav 125 av disse var forbeholdt personer med sesongkort. Altså var det visstnok kun 25 billetter for åpent salg, og tre av de klarte vi å sikre oss. Når vi nærmet oss Straume Stadion så jeg også at det til Norge å være (i hvert fall for en som er vant til nitriste kommunale kunstgress-komplekser i Oslo-området) så ut til å være et flott anlegg med en nokså interessant beliggenhet.

Klubben ble stiftet i 1946 under navnet Idrettslaget Øygard, og det var de kjent som helt frem til 2009, da de slo seg sammen med Foldnes IL og Brattholmen IL og skiftet navn til dagens Sotra Sportsklubb. Klubben var i fjor nyopprykket i 2. divisjon etter at de i 2018 vant sin 3. divisjons-avdeling. Der debuterte de med en 9. plass i sin avdeling, og samtidig takket de nei til å være med på den nye satsningen der Nest-Sotra fikk med seg andre lokale klubber som Nordre Fjell, Sund SK, Skogsvåg IL, Telavåg IL og Skjergard IL under den nye fanen Øygarden FK. Ellers har de nylig gjort seg bemerket på en noe spesiell måte, for deres trener Renate Blindheim er den første kvinnelige trener for et herrelag i toppfotballen.

Straume Stadion ligger som sagt litt spesielt til, og den noe interessante beliggenheten skyldes at den på et par av sidene har fjell som tilsynelatende er sprengt bort for å gjøre plass til banen. Da vi kom gående på utsiden så vi at det selvsagt ikke hadde vært noe som helst problem å se kampen fra utsiden der, men blikket gikk mot anleggets eneste tribune som er en overbygd tribune på den ene langsiden. En nokså fiks sak som gjorde opp for at dagens kamp selvsagt ville spilles på kunstgress, slik vi dessverre er så altfor vant med her til lands. Etter å ha vist våre billetter i inngangspartiet tok vi oppstilling ved siden av den nevnte tribunen, og der ble jeg oppmerksom på en plakat som fortalte om at kampprogrammet var å finne på klubbens hjemmeside. Kun en digital utgave, men man er jo slett ikke godt vant her hjemme, så det var likevel en liten positiv overraskelse, selv om det ikke inneholdt mer info enn strengt tatt nødvendig.

Nå vil naturlig nok mye av min interesse for årets 2. divisjons-sesong være knyttet til avdeling 1, der FFK er å finne, men også i den andre avdelingen kan det ganske sikkert bli spenning. Sotra hadde startet sesongen på bortebane mot Fram Larvik, og var ikke snauere enn at de sjokket med seier 3-2 og tok med seg alle poengene hjem. Nardo på sin side hadde hatt besøk av et annet lag som er tippet i toppen; nemlig Arendal. Det endte med tap da arendalittene scoret kampens eneste mål, og vi holdt Sotra SK som en aldri så liten favoritt denne dagen slik at det også ble satt en ørliten slant på H for underholdningens skyld.

Det var da også hjemmelaget som tok styringen i første omgang, og de presset til tider trønderne såpass at gjestene hadde visse problemer med å etablere noe eget spill og komme seg ut av egen halvdel. Dog skapte de ikke altfor mange sjanser, men til gjengjeld var én av de enorm. Det endte med avslutning i tverrliggeren og ned, og returen ville heller ikke over streken. Litt senere hadde vertene også et skummelt frispark, men det var fortsatt målløst da dommeren blåste i fløyta for å signalisere pause. Den var det kanskje min bror som benyttet best, der han raidet «pølsebua» for vafler. Vi håpet uansett på litt mer action og litt nettsus i andre omgang, men det skulle vise seg å være litt for mye å be om.

Etter hvilen kom i hvert fall Nardo mer med, men det meste av spillet foregikk mellom de to 16-meterne, og det var langt mellom hver gang det var tilløp til en skikkelig sjanse. Vi mistenkte tidlig i omgangen at det gikk mot 0-0, og disse bange anelser skulle vise seg å stemme. En nokså sjansefattig andreomgang ebbet ut uten nettkjenninger, og de anslagsvis rundt 120 tilskuerne fikk aldri noen ordentlig festforestilling. Vi følte nok at Sotra muligens hadde noe grunn til å se på dette som to tapte poeng enn Nardo, men heller ikke trønderne virket fra seg av begeistring over det ene poenget. Vi forlot uansett snart Straume Stadion og marsjerte tilbake til bussholdeplassen ved senteret for å komme oss tilbake til Bergen.

Det endte selvsagt nok en gang med en nokså sen og fuktig kveld ute på byen, der aftenen igjen ble tilbragt på The Flying Dutchman. Min bror hadde allerede trukket seg tilbake til hotellet via en tur innom den legendariske «pølsebua» Trekroneren da jeg noe senere fulgte hans eksempel ved å få meg litt nattmat. På oppfordring fra Mr. Morken testet jeg ut stedets jaktpølse, som var meget god, så da kunne jeg finne senga uten rumlende mage. Det hadde vært en finfin helg på vestlandet, og Tom hadde nok en gang vist seg som en utmerket svirebror. Nå får han ta seg en tur til plankebyen etter hvert.. For de to turister gjensto bare søndags formiddag, som vi benyttet til å ta en tur med Fløibanen, før vi lot bybanen frakte oss ut til Flesland i god til før avgang for vårt fly tilbake til Oslo.

Norwegian ground # 132:
Sotra SK v Nardo 0-0 (0-0)
2. divisjon avd. 2
Straume Stadion, 18 July 2020
Att: Ca 120 (est)
Admission: 100 NOK
Programme: Online only

Next game: 08.08.2020: Fredrikstad v Kjelsås
Previous game: 08.03.2020: BK Avarta v B 93
Previous norwegian game: 26.02.2020: Fet v Flisbyen

More pics

Søndag 08.03.2020: BK Avarta v B 93

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette var turens ellevte og siste dag, og den skulle by på turens tolvte og siste kamp før jeg den ettermiddagen skulle ta meg til Kastrup for å fly hjem. Den opprinnelige planen hadde vært å ta turen ned til Næstved for å se oppgjøret Næstved BK v Nykøbing FC i 1. division, men Covid19 hadde nå sørget for at fotballen i de to øverste divisjoner ville gå for tomme tribuner denne helgen. Dermed måtte jeg finne et nytt alternativ i 2. division, og det som var enklest med tanke på logistikken var også en kamp jeg hadde vurdert fra begynnelsen av men opprinnelig valgt å spare til et senere København-opphold siden det er greit å ha gode og enkle alternativer om man skulle bli offer for avlysninger e.l.

Det dreide seg om oppgjøret BK Avarta v B 93, og når jeg nå trengte en slik plan B, var det alt annet enn et dumt valg. Jeg hadde jo vært klar over dette helt siden fredag, så jeg hadde hatt god tid på meg til å planlegge og vurdere mine muligheter. Mine eskapader kvelden før hadde imidlertid kostet, og om jeg hadde vært helt på natta ute i København, følte jeg langt mindre på heltestatusen når jeg karret meg ut av senga og fikk meg en forfriskende dusj. Det var ikke verre enn at formen var tilbake til bortimot normalen da jeg satt igjen bagasjen på City Hotel Nebo og gikk for å handle inn litt frokost. Uten mat og drikke, duger helten ikke, så det var greit å få i seg litt næring før jeg satt kursen mot Rødovre og dagens kamp.

Turen gikk med S-tog fra København H til Jyllingevej, der jeg ikke så noen som syklet fire på en sykkel. Jeg så heller ingen verdens ting til Viggo, Muhammed, Jørgen og Kaj. For de som ikke tok de Kim Larsen-referansene, skal jeg avslutte det segmentet med å si at det allerede få minutter etter var «farvel til Jyllingevej» da en buss ankom for å frakte meg videre til holdeplassen Irmabyen. Det ligger ved Espelunden, der BK Avarta spiller sine hjemmekamper, og vi befinner oss her i den sydvestlige del av Rødovre – langs Vestvolden, som er et 13 kilometer langt vollanlegg anlagt på slutten av 1800-tallet som en del av befestningen av København. Selv om Rødovre også er en egen kommune, er det så absolutt en del av stor-København, og bydelen har i overkant av 40 000 innbyggere.

Det var her jeg skulle se bydelens lag BK Avarta i aksjon, og deres anlegg har et stort antall forskjellige baner – ikke bare for fotball, men også for blant annet noe såpass spesielt som rulleskøytehockey. Hovedbanen der klubbens A-lag spiller sine kamper kalles ‘opvisningsbanen’, og jeg fant raskt frem til dens inngangsparti slik at jeg med flust av tid til avspark kunne betale meg inn med 70 kroner. Dansken som tok imot pengene og ønsket meg god kamp, lurte også på hvorvidt de hadde fått besøk av en norsk ‘oljesjeik’ som så etter å investere store penger i klubben, men det måtte jeg avvise. Jeg fikk samtidig et eksemplar av dagens kampprogram stukket i neven, og det var nok en gang et godt eksempel på at man ikke på død og liv behøver en skikkelig murstein av et program.

Det dreide seg om et enkelt 4-siders program, altså som en A4-side brettet i to. Andelen av reklame var begrenset til det man ser på nedre halvdel av programmets forside, og de hadde klart å presse inn all relevant info som spillertroppene, kampprogram og naturligvis en tabell; i tillegg til en spalte der tilskuerne ønskes velkommen til kamp og får litt info om ståa før kampen, oppdateringer fra vinterpausens treningskamper og nyheter fra troppen. Vel innenfor portene kunne jeg skue utover anlegget og ta en nærmere kikk med en runde rundt banen, men før jeg kom så langt ble jeg fristet av liflige dufter fra grillen, der herlige pølser allerede lå og godgjorde seg. De måtte naturligvis smakes på, for pølsene her har det gått gjetord om.

Folkene bak den eminente bloggen Stadionturen er kanskje ikke så aktive lenger, men for de som ikke kjenner til denne, anbefales det på det likevel varmeste å ta en kikk på deres rundreiser i fotball-Danmark. Det er folk som liker å kose seg og som setter stor pris på både fotball, øl og pølser. I den forbindelse tester de alltid pølsene med sitt eget pølsepanel bestående av turens deltakere, og det hadde ikke gått meg hus forbi at de skrøt Avarta-pølsen opp i skyene. Det samme gjaldt både utvalget av det danskene kaller ‘dyppelse’, og ikke minst den mystiske ‘mirakelgryde’ som man her serverer ved siden av pølsene. Dette måtte virkelig smakes på!

Karen som serverte fra den store kjelen med mirakelgryte blunket og fortalte at innholdet og oppskriften var strengt hemmelig, før han tydeligvis ombestemte seg og røpet noen av ingrediensene, uten at jeg om å huske hva det var. Jeg fikk en sleiv med herligheten dumpet ved siden av den herlige pølsa, og om denne berømmelige gryta kanskje ikke er verdens mest fotogene mat, så er i hvert fall én ting helt sikkert – det smakte fortreffelig! Et utsøkt fotball-måltid som satt som et skudd. Men nå skal jeg ikke gjøre dette om til noen form for mat-blogg, så la oss heller ta en nærmere kikk på hjemmelaget BK Avarta og deres historie.

Klubben ble i 1953 stiftet under navnet Rødovrevejens Boldklub, og på stiftelsesmøtet mønstret de 15 mann, hvorav eldstemann var 17 år. Klubben søkte opptak i det københavnske forbund, og skiftet snart navn til Avarta, som skal være en gammel variant på et lokalt stedsnavn. For å gjøre en lang historie kort, hopper vi drøyt femti år frem i tid, og klubben hadde da spilt seg opp i 2. division, der de i 2006 endte sist i sin avdeling og rykket ned i Danmarksserien. Der ble det med to sesonger før de i 2008 rykket opp igjen som vinnere av sin avdeling, og Avarta har hatt fast tilhold i 2. division siden den gang. Ut fra tabellen å dømme så det da også ut som om det blir tilfelle også neste sesong.

Espelunden Idrætsanleg er et kommunalt eid anlegg, og som tidligere nevnt er hovedbanen der kun del av et større anlegg med en rekke baner av forskjellig type. Men om vi holder oss til hovedbanen – eller ‘opvisningsbanen’ – så var det et herlig sted å se fotball. Etter noe så sjelden (i hvert fall utenfor Norge) som tre kamper på rad med kunstgress, var det for det første en befrielse å skulle se kamp på skikkelig naturgress igjen. Men enda bedre; dagens kamparena for øvrig falt virkelig i smak. Banen er omringet av en gressvoll, og hovedtribunen er bygget inn i denne. Dette er for øvrig også den eneste tribunen der, men jeg vil anslå at den strekker seg omtrentlig rundt 2/3 av banens lengde.

På motsatt langside er det laglederbenker, mens man på kortsiden ved inngangen har et bygg som huser blant annet kiosk. Der vaiet dannebrog i vinden, men det er ikke i bygget her at man har garderobene. De ligger på utsiden, og her kommer jeg til den fantastiske detaljen jeg kanskje først og fremst vil huske Espelunden for. Ved siden av hovedtribunen har man nemlig et stort betongrør som gjennomborer gressvollen, og det er gjennom dette at spillerne etter hvert skulle innta banen ledsaget av AC/DC sin monsterhit ‘Thunderstruck’. Denne varianten tror jeg aldri jeg har sett før, og det er slike ting som gir egenart og gjør det til en minneverdig opplevelse.

På min formiddagskamp dagen før hadde jeg truffet på den danske banehopper Klaus Parmo Jensen, og han hadde varslet sin tilstedeværelse også på Espelunden denne dagen. Her var han sammen med en annen Brøndby-fan, og de to skulle vise seg å være trivelige samtalepartnere under min tid ved Espelunden. Etter at jeg omsider hadde fått tatt meg en runde rundt banen fikk jeg beskjed om at de sto oppe på tribunen og at jeg var hjertelig velkommen der, så det var bare å ta med seg litt flytende forfriskninger fra ‘ølmannen’ og ta plass sammen med de på tribunen. På dette tidspunktet hadde kampen allerede startet, for jeg måtte jo selvsagt forevige spillernes entré med en påfølgende runde med spillet i gang. Men la oss nå ikke foregripe begivenhetenes gang.

BK Avarta blir nok som sagt å finne i 2. division også neste år, og det sier jeg fordi klubben før dagen kamp lå på en sjetteplass av avdelingens 12 lag. Det vil si at de samtidig la beslag på siste plass som gir opprykksspill fra denne avdelingen. Det var nå seks runder igjen før tabellen skulle deles på midten, og da vil topp 6 slås sammen med topp 6 fra den andre avdelingen, mens tilsvarende skjer for de seks nederste som da spiller om å unngå nedrykk. Avarta sto med 6-5-5 på sine 16 kamper i høstsesongen, og i og med at man også tar med seg poeng videre, var det selvsagt håpløst å tro på at Avarta skulle kunne hente igjen ledende FC Helsingør som lå hele 18 poeng foran.

Det som nok var mest interessant i forbindelse med dagen kamp var at bortelaget befant seg på sjuendeplassen, men med fire poeng opp til Avarta. Når jeg sier at dagens gjester har blitt danske seriemestre hele ni ganger, høres det ut som om vertene sto overfor en knalltøff oppgave, men B 93 (Boldklubben af 1893) er ikke den storheten de engang var (ikke minst i 1920- og frem til krigen). Bortelaget fra Østerbro var imidlertid selvsagt svært lystne på å stikke kjepper i hjulene for sitt vertskap og knappe ned på deres forsprang i kamp om en plass på øvre tabellhalvdel.

Det var godt med folk på Espelunden, og ifølge den lokale Brøndby-supporteren jeg ikke er kar om å huske navnet på mente at 548 tilskuere er noe mer enn normalt her. Han mente det nok var noen av noen supportere av andre klubber i hovedstadsområdet som nok hadde kjent sin besøkelsestid og benyttet anledningen til å se 2. divisions-fotball. De fremmøtte fikk se at Avarta nok hadde et lite overtak, og etter en halvtimes spill dukket Mathias Cordua opp og sendte det grønnkledde hjemmelaget i føringen 1-0. Det var ikke voldsomt å utsette på det, og dette var også stillingen da to to lagenes spillere igjen tok turen gjennom betongrøret for å få pausepraten fra sine respektive trenere. Undertegnede kunne på sin side hente seg påfyll av pølse og øl.

Bortelagets trener Thomas Nørgaard hadde tilsynelatende suksess med sin pauseprat, for gjestene brukte kun snaut fire minutter av andre omgang på å utligne til 1-1, og Daniel Stückler var mannen som var sist på ballen. De grønne hadde flere muligheter til å på nytt ta ledelsen, men B 93 holdt unna og var heller ikke helt ufarlige, slik at det ble en spennende avslutning der begge klubber jaktet et seiersmål. Det kom imidlertid aldri, og helt på tampen ble også bortelaget redusert til ti mann da Søren Nørgaard fikk sitt andre gule kort for dagen og dermed måtte traske gjennom betongrøret igjen noe tidligere enn planlagt. Kort etter blåste dommeren av med 1-1 som sluttresultat.

Det signaliserte at min fotballtur var ved veis ende for denne gang, og det var bare å komme seg mot flyplassen. Sammen med Brøndby-supporteren gikk jeg ned til Brøndbyøster stasjon og kom meg ved hjelp av S-toget til København H. Jeg måtte hente ut min bagasje på hotellet før jeg kunne fortsette mot Kastrup Lufthavn. Etter ti dager og elleve kamper var det nå bare å komme seg hjem, og kanskje var det en grei timing slik Covid19-situasjonen skulle utvikle seg de kommende dagene. En siste utskeielse unnet jeg meg i form av noen glass i Mikkeller-puben på flyplassen mens jeg ventet på å boarde. Lite visste jeg om hvor lenge de skulle gå til neste kamp (og fortsatt er jo situasjonen slik at jeg ikke vet når jeg igjen kommer meg på kamp).

Danish ground # 23:
BK Avarta v B 93 1-1 (1-0)
2. Division, Pulje 1
Espelunden, 8 March 2020
1-0 Mathias Cordua (31)
1-1 Daniel Stückler (49)
Att: 548
Admission: 70 DKK
Programme: Free

Next game: 18.07.2020: Sotra SK v Nardo
Next danish game: 13.08.2021: Tårnby FF v Ringsted IF
Previous game: 07.03.2020: Frederiksberg Alliancen 2000 v Skovshoved IF

More pics

This trip on a map

Lørdag 07.03.2020: Frederiksberg Alliancen 2000 v Skovshoved IF

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg hadde allerede fått med meg én kamp denne lørdagen, men da jeg forlot Genforeningspladsen etter formiddagens målløse treningskamp mellom BK Union og BK Skjold, hadde jeg ytterligere en kamp på menyen. Nå måtte jeg for første gang på turen fram med en reserveløsning og plan B, for situasjonen var jo slik at Covid19 hadde stukket kjepper i hjulene for mine planer. Dagen før hadde dette for første gang berørt mine kampplaner da jeg skulle se kamp i Helsingør. Mens det på fredagen ble vedtatt at de to øverste divisjonene skulle spille uten tilskuere, fikk kampene i 2. division gå bortimot som normalt med en begrensning på 1 000 tilskuere, men mistanke om at det kunne ble overskredet i Helsingør gjorde at de oppfordret til forhåndskjøp av billetter. Jeg fulgte rådet, og fikk som en av 908 tilskuere sett kampen, men det var liten tvil om at Covid19 ville skape problemer.

Planen min denne lørdagen hadde vært å etter formiddagskampen dra til Hvidovre for å se Hvidovre v Vejle i 1. division. Jeg hadde jo allerede sett begge to i aksjon på denne turen – Hvidovre borte mot Viborg, og Vejle hjemme mot HB Køge. Men når den nå ville bli spilt uten tilskuere, var det lite annet å gjøre enn å sjekke kamputvalget for å finne alternative kamper. Heldigvis er det ofte nok å ta av i København-området, og selv om fotballen under de tre øverste nivåene ennå ikke hadde startet opp igjen sin vårsesong slik at det måtte bli kamp i 2. division, hadde jeg et par muligheter. Den klart beste og mest praktiske var kampen mellom FA 2000 og Skovshoved IF på Frederiksberg Stadion, og det var derfor dit jeg nå satt kursen.

Fra Genforeningspladsen spaserte jeg den ikke altfor lange veien til Fuglebakken stasjon for å la et av S-togene frakte meg videre, og jeg hoppet av på stasjonen KB Hallen. En kort spasertur derfra ligger nevnte Frederiksberg Stadion, der jeg ankom med flust av tid til avspark. Frederiksberg er forresten noe for seg selv, for selv om det i dag fremstår som en København-bydel, er det en selvstyrende kommune som er omkranset av København på alle kanter. Det var opprinnelig en egen by som etter hvert ble ‘spist opp’ av København, og til tross for at alle de andre nabokommunene på et tidspunkt lot seg innlemme i København, var det altså ikke tilfelle med Frederiksberg. Om man likevel skulle se på det som en København-bydel, vil det med sine rundt 105 000 innbyggere på 8,7 kvadratkilometer være den mest folkerike, samtidig som det er Danmarks tettest befolkede kommune.

Ved inngangspartiet fikk jeg avlevert mine 60 kroner i inngangspenger, og fikk stukket et eksemplar av dagens kampprogram i neven. Det dreide seg om noe som enkelt som en 4 siders affære, som et A4-ark brettet i to. Jeg har til det kjedsommelige sagt til folk hjemme i Norge, der majoriteten av klubbene åpenbart synes at et kampprogram er altfor mye bryderi, at det egentlig ikke er mer som skal til. FA 2000 hadde til og med fått med en imponerende mengde informasjon på disse få sidene, og det var kun baksiden som var forbeholdt reklame. Midtsidene hadde både hjemmelagets tropp, klubbens kampprogram for vårsesongen, naturligvis en tabell, helgens kamper i avdelingen, en spalte der man ble ønsket velkommen og fikk litt forhåndsinfo før kampen, og til og med en kort gjennomgang av bortelagets historikk.

Igjen, dette er noe man burde bli bedre på i norsk fotball, og spesielt da på Østlandet – for ikke å snakke om klubbene i toppfotballen, som burde ha ressurser til å lage gode kampprogrammer. I Norge tror man tydeligvis ikke det er av interesse for tilskuerne, men der tror jeg de tar grundig feil. Samtidig vil noen påpeke dette med at det koster penger å trykke opp kampprogram, men de klubbene som faktisk yter denne servicen i Norge – og de er det ikke altfor mange av, tar jo gjerne betalt for programmet. Det blir sjelden mange norske kampprogram på meg i løpet av en sesong. Om man skal sammenligne det med vårt skandinaviske naboland Danmark, så jeg på denne turen ni offisielle kamper hos klubber fra de tre øverste nivåene, og på samtlige bortsett fra én var det et kampprogram. Av disse igjen var det kun programmet til Vejle BK som kostet 10 kroner – resten var gratis. ‘Rant over’, som det heter…

FA 2000 er en forkortelse for Frederiksberg Alliancen 2000, og denne klubben ble som navnet tilsier stiftet i det herrens år 2000. Det skjedde ved en fusjon der klubbene B 1972 (stiftet 1972), BK Dalgas (stiftet 1922) og Frederiksberg Kammeratenes Idræts Forening (stiftet 1930) slo seg sammen. Av disse tre hadde BK Dalgas tidligere hatt et flyktig besøk på nivå tre, mens de to andre aldri hadde vært så høyt oppe. Den nye klubben startet opp i KBU’s serie 2, og spilte seg først i 2011 opp i Københavnsserien. Det fulgte de opp med et andre strake opprykk til Danmarksserien året etter. I 2016 måtte de ta turen ned igjen i Københavnsserien, men returnerte på første forsøk og sikret seg forrige sesong tittelen i sin avdeling, slik at de denne sesongen er å finne som nyopprykket klubb i 2. division.

FA 2000 spiller sine hjemmekamper på Frederiksberg Stadion – eller Frederiksberg Idrætspark – og har vel gjort det siden starten. Såfremt det ikke har endret seg den siste tiden, er dette også hjemmebane for KB (Kjøbenhavns Boldklub) og FB (Frederiksberg Boldklub). KB er jo som noen sikkert vil vite den mestvinnende danske klubb med sine 15 danske ligatitler, og påberoper seg også å være fastlands-Europas eldste fotballklubb (stiftet 1879). Dette var selvsagt før de ble en del av fusjonsklubben FC København og fotball under KB-navnet ble henvist til å spille langt nedover i systemet. Men tilskuerrekorden på 7 000 stammer fra en kamp mellom KB og AaB i 1952, og sto på ingen måte i fare for å bli slått denne dagen.

Det var uansett en ørliten avsporing, men faktum er at Frederiksberg Stadion viste seg å være en aldri så liten positiv overraskelse etter at det i utgangspunktet hadde vært en reserveløsning. Det er nemlig rett og slett et nokså koselig sted å se fotball, for man har nærmest følelsen av å være i en park, der deler av anlegget omkranses av en gangvei med benker og skikkelige grøntområder med busker og trær…og til og med en statue eller to. Anlegget domineres ellers av den fjonge hovedtribunen som på den ene langsiden er bygget opp mot et murbygg på utsiden, og som visstnok skal romme 1 008 tilskuere som kan hvile sine akterspeil på trebenker. På motsatt langside er det en ‘brakke’ som har et lite overbygg. Banen er for øvrig omkranset av løpebaner, og dessverre har også kunstgresset funnet veien hit, for og det har man visst vært belemret med siden 2013.

I et land der jeg inntil nå ikke hadde støtt på særlig mange kunstgressbaner, skulle jeg nå utrolig nok se min tredje kamp på rad på et slikt underlag, og for tredje gang på under et døgn. Hadde det ikke vært for at jeg sto med et kampprogram i hånda og registrerte at man solgte øl fra tappekranene og deilige frankfurter-pølser fra grillen, kunne jeg muligens tatt meg i å tenke at jeg var på fotballtur i Norge. Hva gjelder ølet og pølsene burde det vel strengt tatt ikke være nødvendig å legge til at jeg naturligvis også måtte smake på begge deler. Man skal kose seg på kamp, og det gjorde jeg nå, mens det stadig kom både hjemme- og bortesupportere til og det sakte men sikkert dro seg mot avspark.

Bortelaget Skovshoved IF er neppe et særlig kjent navn for folk her hjemme i Norge, og mange vil nok bli overrasket over å høre at de ikke bare spilte i den danske toppdivisjonen frem til 1961, men at de også to ganger har tatt liga-sølv (i 1927 og 1953). Det var altså en klubb med en stolt fortid som kom på besøk, men kampprogrammets tabell så ikke spesielt lystig ut for de tilreisende. I 2. division Pulje 1 hadde de nemlig kun sanket usle 9 poeng på de 16 kampene i høstsesongen, og befant seg med det helt sist, tre poeng bak nestjumbo Slagelse B&I og med ytterligere fire poeng opp til duoen Hillerød og Holbæk B&I. Det gjensto nå seks runder før tabellen skulle deles på midten, og for vertskapets del lå de på en 8. plass av de 12 lagene. Med deres 19 poeng hadde de fire poeng opp til Avarta som lå beslag på den siste plassen over streken. Således skulle man muligens tro at en hjemmekamp mot bunnlaget Skovshoved ville være en nokså takknemlig oppgave.

Det skulle det vise seg å ikke være, for gjestene fra kysten nord for København fikk en drømmestart da de tok ledelsen allerede i kampens tredje minutt. Et par av bortesupporterne fortalte meg at de er kjent for sin dødballstyrke, og det var etter et langt innkast at Dino Karjasevic utnyttet passivt forsvarsspill og satt inn 0-1. FA 2000 hadde problemer med å finne ut av sin motstander og slet voldsomt med å skape sjanser til tross for en god del ballinnehav. Det ble blant annet for mange feilpasninger, og Skovshoved hadde på sin side flere gode muligheter til å doble sin ledelse, men det sto fortsatt 0-1 da dagens kampleder blåste i sin fløyte for å signalisere at det var tid for en pause.

Om hjemmefansen forventet at deres helter skulle komme ut med skumle hensikter om å snu kampen, ble de skuffet, for Skovshoved så ut til å spille med mer innsats og var fortsatt det beste laget. Det nærmest FA 2000 kom en stor sjanse gjennom hele kampen var egentlig en avslutning fra Hocine Derrar som bortekeeperen ikke hadde de største problemer med. I stedet doblet gjestene ledelsen et snaut kvarter etter hvilen, og igjen var det et langt innkast inn i feltet som ble utnyttet. Resultatet var det samme, men denne gang var det Silas Trier Madsen som fikk ballen i mål til 0-2. Etter dette var det kun noen gode redninger fra keeper Jonas Elkjær som hindret Skovshoved i å øke ytterligere, og det endte 0-2 foran 275 tilskuere. Vertenes håp om å havne på øvre halvdel var i ferd med å for alvor svinne hen, men gjestene hadde fått fornyet håp om å klare seg.
Etter dagens andre kamp var fortsatt ikke klokken mer enn at det var flust av tid til å forlyste seg i den danske hovedstad, og neste stopp ble Domdal Bodega før jeg lot S-toget frakte meg fra Peter Bangs Vej til Carlsberg. Derfra la jeg ut på en liten rundtur med buss for å teste ut noen serveringssteder jeg hadde merket meg. Min destinasjon var nå Tap 21, der et glass Vacuum IPA fra Gamma Brewing fikk en score sånn litt over midt på treet. Etter å ha busset en ørliten tur videre oppover H. C. Ørsteds Vej, scoret Jacobsens Forårsbryg ørlite bedre da Ølsnedkeren ble neste stopp. Deretter var det tilbake i retningen jeg hadde kommet fra og en tur innom Trows, der Twisted Grapefruit IPA fra Belhaven fikk dagens soleklart høyeste score.
Siden bussen jeg hadde benyttet gikk ned til Sydhavnen, tenkte jeg nå å ta en tur ned på gamle trakter. I noen år fra siste halvdel av 1990-årene besøkte jeg mange ganger en dansk kompis som jeg de siste årene har mistet kontakten med, og vi tilbragte mye tid på Sjælør Bodega. Nå har en av stamkundene fra den gang tatt over som eier, og selv om Morten ikke var der, visste han godt hvem han var og sa han ville overbringe en hilsen fra meg. Jeg måtte nesten også svippe innom Café Ellebo før jeg tok et tog fra Sjælør til København H. Kvelden ble igjen avsluttet med en tur på Thai Corner Bar, og nå gjensto kun én kamp av min store Danmarks-tur.

Danish ground # 22:
Frederiksberg Alliancen 2000 v Skovshoved IF 0-2 (0-1)
2. Division, Pulje 1
Frederiksberg Stadion, 7 March 2020
0-1 Dino Karjasevic (3)
1-1 Silas Trier Madsen (59)
Att: 275
Admission: 60 DKK
Programme: Free

Next game: 08.03.2020: BK Avarta v B 93
Previous game: 07.03.2020: BK Union v BK Skjold

More pics

This trip on a map

Lørdag 07.03.2020: BK Union v BK Skjold

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

København skulle fortsatt være min base frem til søndag ettermiddag, så jeg hadde intet behov for å forflytte meg denne morgenen eller formiddagen. Imidlertid hadde jeg planlagt en dobbel der første kamp skulle gå av stabelen allerede klokken 11.00, så det var bare å komme seg opp, få seg litt frokost og komme seg på kamp. Nå hadde jeg jo dagen før fått erfare at Covid19 begynte å påvirke fotballen, og beslutningen som da kom om at kamper i de to øverste divisjonene skulle spilles uten tilskuere, gjorde at jeg måtte gjøre om litt på kampplanene for turens to siste dager. Foreløpig fikk tilsynelatende alt under de to øverste divisjonene gå som normalt, så jeg fant alternative løsninger for både lørdag ettermiddag og søndagen.

Kampen jeg hadde funnet lørdag formiddag skulle slik jeg forsto det bli påvirket av dette, men i og med at det var snakk om en treningskamp, var jeg ikke 100% sikker på at man ikke likevel hadde valgt å avlyse grunnet situasjonen som nå hadde oppstått. Det var snakk om BK Union som skulle spille oppkjøringskamp mot København-kollega BK Skjold, og jeg forsøkte kvelden før å få svar fra hjemmelaget på hvorvidt det ville bli kamp. Heldigvis svarte de raskt, og svaret var også positivt. Joda, det ville bli kamp som planlagt klokken 11.00 på Genforeningspladsen ved Bellahøj. Derfor var det nå ditt jeg satt kursen.

Turen gikk med S-tog fra København H til Flintholm, og derfra tok jeg meg videre med en buss som slapp meg av ved holdeplassen Grøndal Centret; få minutters gange fra stedet der formiddagens kamp skulle spilles. For å plassere stedet ytterligere, befinner vi oss nordvest for København sentrum; ikke altfor langt fra kanskje noe mer kjente Nørrebro. Bellahøj var forresten det første stedet i Danmark der man bygget høyblokk-bebyggelse da man i årene etter andre verdenskrig opplevde boligmangel. Men nå var det fotball det skulle dreie seg om, og jeg kunne med en halvtimes tid til kampstart dreie til høyre inn på Genforeningspladsen og se spillerne fra hjemmelaget BK Union gjøre unna sine forberedelser.

Denne klubben ble stiftet i 1900 under navnet Nordvestkvarterets Kristelige Ungdomsforenings Boldklub (N.K.U.B.), og det man hadde åpenbart visse kriterier til medlemmene som betalte 10 øre per måned i sommerhalvåret og 5 øre per måned i vinterhalvåret. Etter treninger og kamper skulle man samles før bønn og allsang. Klubben var en av de såkalte ‘fælledklubber’ – en gruppe av klubber som fikk base i Fælledparken, i området utenfor dagens Parken Stadion. I 1913 åpnet man klubben opp for alle, og navnet ble samtidig endret til Boldklubben Union. I 1955 flyttet klubben inn på Genforeningspladsen, og siden den gang har de spilt seg opp via Københavnerserien til sin nåværende posisjon i Danmarksserien som for ordens skyld er fjerde nivå av dansk fotball.

Det var som jeg nevnte altså i 1955 at BK Union flyttet inn på Genforeningspladsen, men denne idrettsplassen er eldre enn som så. Den ble anlagt av København kommune i 1922-1923, og fikk nok ganske sikkert sitt navn til ære for gjenforeningen i 1920, da Sønderjylland kom tilbake på danske hender etter 56 år under prøyssisk herredømme. Genforeningspladsen ligger tilknyttet en liten park, men også i et tett bebygget boligområde med bygårder som bakteppe. Det kanskje mest spesielle med anlegget er at det på vinteren også er Danmarks eneste arena for hurtigløp på skøyter; som ikke akkurat kan sies å være noen dansk paradegren. Skøytebanen hadde visst av en eller annen grunn også vært stengt i 2019/20-sesongen, og aktørene som nå befant seg på stedet hadde fotballsko på beina – ikke skøyter.

Da jeg entret anlegget fra Hulgårdsvej, levnet klubbens navn over inngangen i gjerdet liten tvil om at jeg hadde kommet til rett sted, og vel innenfor kunne jeg ta en nærmere kikk i påvente av kampstart. Genforeningspladsen har ikke akkurat voldsomt med tilskuerfasiliteter, men på den ene langsiden er det en voll hvor man har anlagt noen avsatser som tilskuere kan stå eller sitte på. Ellers er det rundt på anlegget en og annen benk av typen man gjerne finner på eksempelvis rasteplasser. Selve banedekket ble dessverre byttet ut med kunstgress i 2013, og det jeg først et lite sekund trodde var løpebaner rundt banen er nok heller de nevnte ‘fasiliteter’ for skøyteløp. Som ventet var det intet kampprogram og heller ikke inngangspenger for å få komme inn. Vel innenfor kom jeg dog i prat med den danske banehopper Klaus, som via Twitter hadde fått med seg at jeg var på en tur rundt i Danmark.

Sammen med ham så jeg lagene innta banen, og bortelag denne formiddagen var en annen ‘fælledklub’ – nemlig BK Skjold. Jeg nevnte at BK Union spiller i Danmarksserien, som er inndelt i fire puljer, og i deres Pulje 2 hadde de kun Greve bak seg på tabellen. BK Skjold på sin side befinner seg på nivået under, i Københavnsserien, men la der beslag på andreplassen, så det var kanskje ingen soleklar favoritt før denne treningskampen. Disse to spiller altså begge nivåer som på dette tidspunktet ikke hadde startet opp igjen med vårsesongen, og kampen skulle da også bære preg av å være en treningskamp eller oppkjøringskamp.

Som en av det jeg etter hvert talte meg frem til å være 46 fremmøtte tilskuere fikk jeg se en kamp som må kunne sies å ville gå inn i glemselen nokså raskt, og da jeg ikke heller hadde noen forutsetning for å sette meg inn i de to lags utvalgte, skal jeg begrense kampreferatet til å si at det skjedde nokså lite foran de to målene. Jeg fikk tidlig en følelse av at dette kunne bli et målløst oppgjør, og det viste seg å stemme da ingen av lagene klarte å overliste motstanderens keeper. Det meste foregikk mellom de to 16-meterne, og jeg kan vel i ettertid ikke huske mange ganger jeg overvar en situasjon der jeg så muligheter for nettsus.

Det endte altså 0-0, men forhåpentligvis fikk de to lagenes trenere litt mer ut av formiddagens dont. Nå ble det jo slik at disse to aldri kom i gang med sin vårsesong som planlagt. Så gjenstår det å se om disse nivåene i det hele tatt kommer i gang igjen og får fullført sesongen eller ikke. Det vil vel overraske meg, i og med at de etter planen skal starte en ny sesong allerede i august. Jeg har ikke sjekket ut hvordan de tenker å gjennomføre dette, men det går sikkert an å finne ut av med et søk på nettet for de som måtte spesielt interessert. Uansett takket jeg Klaus for godt selskap og travet av gårde til togstasjonen Fuglebakken for å komme meg mot neste kamp, og det var som nevnt en kamp der jeg måtte frem med en plan B.

Danish ground # 21:
BK Union v BK Skjold 0-0 (0-0)
Friendly
Genforeningspladsen, 7 March 2020
Att: 46 (h/c)
Admission: Free
Programme: None

Next game: 07.03.2020: Frederiksberg Alliancen 2000 v Skovshoved IF
Previous game: 06.03.2020: FC Helsingør v Brønshøj BK

More pics

This trip on a map

Fredag 06.03.2020: FC Helsingør v Brønshøj BK

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Turen skulle avsluttes med en helg i København, så nå var det bare nok en gang krysse både Lillebælt og Storebælt for foreløpig siste gang. Reisen fra Randers skulle igjen foregå med tog, og jeg hadde på forhånd betalt 106 kroner for en billett som tok meg helt fra Randers til den danske hovedstaden. Med innkjøpt frokost fra en Netto tok jeg plass på 08.59-toget og fikk meg litt ekstra søvn på veien. Snaut fire timer senere kunne jeg stige av i kongens by og spasere ut av hovedbanegården. Jeg unnet meg en Krenkerup IPA på Jernbanecafeen mens jeg ventet på at klokken skulle nærme seg 14.00 slik at jeg kunne sjekke inn, og litt før den tid rundet jeg hjørnet til Istedgade og fikk sjekke inn på City Hotel Nebo, der jeg hadde betalt den nette sum av 860 kroner for to netters overnatting.

Med unntak av situasjonen ved mine to overnattingssteder de to foregående dager, hadde jeg overhodet ikke merket noen verdens ting til konsekvenser av Corona-viruset hittil, og var foreløpig ikke engang inne på tanken om at det skulle påvirke noen av mine kamper. Men nå var åpenbart hysteriet i ferd med å bre seg, for jeg skal innrømme at jeg på dette tidspunktet fortsatt anså det som fullstendig hysteri. I BTs gratisavis hadde jeg kunnet lese at en Superliga-klubb hadde minst én av sine spillere smittet, og da var det selvsagt grunn til bekymring rundt hvorvidt man nå ville gjennomføre kampene og på hvilken måte. Mens jeg hadde sittet på toget hadde man ganske riktig også bestemt seg for at kamper i de to øverste divisjonene nå skulle spilles uten tilskuere, og da begynte jeg virkelig å få bange anelser.

Ikke bare ville det påvirke mitt kampprogram både lørdag og søndag, men selv om det denne kvelden var snakk om 2. divisjon, fryktet jeg også for fredagskampen i Helsingør, i og med at det var ventet en del tilskuere. Den nevnte avgjørelsen fikk også konsekvenser for Kolding-fansen, som var på vei til en bortekamp mot Roskilde. Sistnevntes bane var visst ennå ikke klar for spill denne våren, og dermed hadde man lånt banen til Fremad Amager og flyttet den til fredag klokken 15.00. På det tidspunktet man bestemte seg for at kampene skulle spilles uten tilskuere, var allerede Kolding-fansen godt på vei, og jeg synes nå man kunne sluppet de inn da de likevel endte opp med å måtte se kampen fra utsiden av Sundby IP, der de klatret opp på containere etc.

Med tanke på min kamp måtte jeg nå sjekke status, og fant ut at man der ville slippe inn publikum, men at man ville begrense tilskuertallet til 1 000. Således ble man oppfordret til å kjøpe billett på forhånd via hjemmesiden til FC Helsingør, og det var akkurat det jeg gjorde før jeg gikk til innkjøp av et 48 timers City Pass Large som ville være gyldig helt til Helsingør, Da var det bare å komme seg på toget igjen, med Helsingør som neste destinasjon, og der ville jeg naturligvis benytte litt tid til å forlyste meg i et lite utvalg av byens vannhull. Som sagt så gjort, og da jeg ankom Helsingør stasjon med fortsatt noen timer til kampstart, var det ingen grunn til å ikke kose seg i det som nå også var et deilig vær til tidlig mars å være.

Helsingør bør være kjent for de fleste, og mange har sikkert tatt ferje mellom Helsingborg og Helsingør; spesielt før man fikk Øresundforbindelsen med bro. Byen ligger der Øresund-stredet er på sitt smaleste, og er også kjent for Kronborg slott som på 1400-tallet ble bygget rundt fortet Krogen. Det var viktig å ha et fort her for å kontrollere innseilingen til Østersjøen, og Kronborg går også for å være et av de viktigste renessanseslottene i det nordlige Europa – noe en plass på UNESCOs verdensarvliste bekrefter. Handlingen i Shakespeares skuespill Hamlet skal også utspille seg her (Elsinore er byens engelske navn), og årlig settes dette skuespillet opp på nettopp Kronborg. Innføringen av Øresundstollen på 1400-tallet bidro til sterk vekst, og byen var på et tidspunkt Danmarks tredje største. Da denne tollen ble fjernet i 1857 ble det økonomisk krise, men snart fulgte industrialisering med skipsverft. I dag bor det drøyt 47 000 i selve byen, og kulturturisme virker å ha tatt over som en viktig næringsvei.

Mitt første stopp ble Københavneren, før jeg forflyttet meg til uteserveringen på Axelhus Bodega. Da sola forsvant bak skyene og det begynte å dryppe litt fra oven, tømte jeg glasset med Lagunitas IPA og tok meg videre til et sted jeg hadde sett frem til å besøke; nemlig SKUM Ølbar. Stedet svarte til forventningene, og valget falt på en Yakima IPA som falt godt i smak. Nesten like god var Union Jack IPA, men deretter var det på tide å komme seg mot kveldens kamparena, så jeg tuslet bort til en bussholdeplass et steinkast unna for å la en av de lokale bussene skysse meg ut til FC Helsingørs nye bane. For ja, jeg måtte dessverre innse at klubben ikke lenger spiller på gamle Helsingør Stadion som jeg hadde sett flotte bilder fra. I august 2019 innviet man nemlig nytt stadion, så da måtte jeg ‘ta til takke med’ et besøk her til deres nye hjemmebane.

Bussen slapp meg av rett på utsiden av Helsingørhallen; et steinkast fra banen. Med en halvtimes tid til kampstart kunne jeg vise frem billetten jeg hadde betalt 85 kroner for og passere innenfor portene. På innsiden fant jeg borte ved matutsalget stativ der man kunne forsyne seg gratis med kveldens kampprogram. Det var en nokså enkel 8-siders affære som dog hadde det viktigste av informasjon, som en tabell og en side med noen ord fra trener Morten Eskesen før kampen. Det lå som vanlig også fristende pølser på grillen, så jeg benyttet anledningen til å få litt påfyll av næring ved å kvittere ut en pølse og en øl som ble inntatt mens jeg leste i programmet og kikket meg litt rundt på kveldens kamparena.

FC Helsingør føyer seg inn i rekken av dansk fotballs etter hvert mange fusjonsklubber, og med fare for å måtte vaske munnen min grundig med grønnsåpe, kan det hele minne litt om et slags dansk svar på Sarpsborg 08. Byens tradisjonelle klubb er Helsingør IF som ble stiftet i 1899. I 1933 fikk de selskap av Helsingør FC, og man kan tenke seg at dette til tider kanskje har vært litt av et derby? I 2005 fusjonerte disse to klubbene sammen med Vapnagaard FK 72 og stiftet dagens satsningsklubb under det ikke spesielt sjarmerende navnet Elite 3000. Siden den gang har de i tur og orden har fått med seg Hornbæk IF, Frem Hellebæk, Espergærde IF, Borsholm Skibstrup IF, Snekkersten IF, Tikøb IF, Kystgaard IF og Gurre IF, så det er sannelig litt av et sammensurium av klubber som nå er involvert – spesielt når man vet at de i tillegg også har en rekke lokale samarbeidsklubber.

Elite 3000 skiftet i 2012 navn til dagens FC Helsingør, og de spilte seg etter hvert opp i 1. division – altså nivå to. Der hadde de oppholdt seg i to sesonger da de i 2017 kunne feire opprykk til Superligaen etter å ha fulgt opp en tredjeplass med å beseire Viborg i kvalik. Det endte med umiddelbart nedrykk tilbake til 1. division, og sannelig fulgte de ikke opp med å i 2019 rykke ned for andre sesong på rad, slik at de nå er å finne i 2. division. Den er som kjent delt inn i to avdelinger, og FC Helsingør spiller denne sesong i Pulje 1, som de toppet suverent. På 16 kamper sto de med imponerende 13-2-1, og hadde henholdsvis 11 og 12 poeng ned til toer Vanløse og treer Brønshøj. Nå skulle de imidlertid opp mot nettopp Brønshøj, og FCH-trenerens påstand om at dagens gjester var et meget godt lag kunne slå alle andre i divisjonen ble bekreftet av det faktum at det var de som påførte Helsingør deres foreløpig eneste ligatap denne sesongen.

Det var som sagt først under planleggingen av denne turen at jeg oppdaget at FC Helsingør har fått ny hjemmebane, da jeg så denne fredagskampen og rutinemessig sjekket ut kamparenaen. Helsingør Stadion hadde vært hjemmebane for Helsingør IF siden åpningen i 1923, men 2017/18-sesongen i Superligaen bekreftet nok at den ikke var ideell til spill på et slikt nivå. Selv om planene om nytt stadion skal ha strukket seg lenger tilbake i tid, var det nok dette som var den utløsende faktor, og Nye Helsingør Stadion åpnet altså i fjor høst. Planen er visst at den nå skal oppfylle kravene for 1. division, for senere å oppgraderes med høyere kapasitet for også å oppfylle krav for Superligaen. Hva gjelder den gamle stadion, så bruker så vidt jeg ble fortalt det danske landslag den som treningsbane ved landslagssamlinger, og det kan også se ut som om minst én av fusjonsklubbens moderklubber fortsatt benytter den til kamper for sine lag under egne navn langt nedover i divisjonene.

Når jeg på nytt kikker på bilder av gamle Helsingør Stadion, er det nok den fine gamle hovedtribunen som har gitt meg litt vann i munnen. Rent bortsett fra den – og selvsagt naturgresset der – er det nok liten tvil om at klubben har oppgradert seg og fått et fint nytt stadion som bedre passer deres behov og ambisjoner. Foreløpig er tribunefasilitetene begrenset til en sittetribune på den ene langsiden der klubbhuset står med et tak som strekker seg litt utover uten å gi le til altfor mange av tilskuerne her, samt avsatser for stående tilskuere på motsatt langside. På begge kortsider er det voller man beveger rundt banen på toppen av, og her kan man enkelt bygge ut nye tribuner for å ferdigstille anlegget slik planene har vist. Dette var på ingen måte noe dårlig sted å se fotball, selv om dagens kamp dessverre skulle spilles med kunstgress som underlag. Det var for øvrig tydelig at jeg ikke var på norgesferie, for det var først nå på turens niende dag med kamper hver dag at jeg støtte på en kunstgressbane.

Helsingør og Kronborg er kjent som det siste hvilestedet til den danske sagnhelten som ifølge historien skal våkne opp og hjelpe Danmark når landet er i den ytterste nød, men FC Helsingør ser ikke ut til å trenge hans hjelp denne sesongen. Også denne kvelden tok de initiativet og førte kampen, og hadde hatt flere sjanser da Nikolaj Steen Hansen i det 22. minutt headet inn 1-0 på et hjørnespark. Noen minutter senere så det ut til at Nicolas Mortensen hadde doblet ledelsen, men linjemannen vinket for offside, og i stedet gikk gjestene rett i angrep og scoret i motsatt ende av banen; om enn med litt hjelp ra hjemmelaget. Andreas Holm sitt tilbakespill til FCHs debutant-keeper Kevin Stuhr Ellegaard var altfor løst, og ble snappet opp av Mads Rønne som utlignet til 1-1. To minutter senere fikk FCH også Daniel Norouzi utvist da han i forbindelse med litt tumulter på idiotisk vis sparket ut etter en motspiller. Hjemmelaget måtte nå spille over en time med ti mann, og Brønshøj må ha øynet et håp om å kunne gjenta bedriften fra forrige møte.

Brønshøj-trener Michael Madsen hadde før kamp varslet at han ville se sitt lag angripe FCH og spille om seieren, men inntil utligningen og utvisningen hadde det vært lite som tydet på noe slikt da de lå lavt og avventende. Nå når de var i overtall kom de imidlertid høyere i banen og begynte å styre mer, og det kampbildet fortsatte både frem til pause og etter oppstarten av andre omgang, men sjansene uteble foreløpig i begge ender av banen. Det måtte et selvmål til da Nicolai Mortensen sendte ballen inn foran Brønshøj-målet og Nikolai Clausen var uheldig og satt ballen i eget mål. 2-1 til FCH. Selv mot ti mann hadde gjestene problemer med å bryte gjennom i jakten på ny utligning, og med et drøyt kvarter igjen sto det 3-1 etter at toppscorer Mortensen hadde blitt felt, tatt straffen selv og scoret sitt mål nummer 18 for sesongen. Med ti minutter igjen fikk Brønshøjs Jacques Bang Sørensen noe strengt sitt andre gule slik at begge lag nå spilte med ti mann, og helt på tampen fastsatt Hans Christian Bonnesen sluttresultatet til 4-1 på iskaldt vis etter et flott raid fra sin venstreback.

Topplaget fosset altså videre, og heller ikke restriksjonene på antall tilskuere hadde bydd på nevneverdige problemer da 908 tilskuere var vel innenfor. Noen av disse så tydeligvis likevel sitt snitt til å få ut litt aggresjon, for mens jeg gikk ned til bussholdeplassen for å vente på bussen tilbake var det passerende politibiler med sirener og blålys. Min sidemann i busskøen mente det nok måtte dreie seg om personer fra supportergruppen ‘Kronborgdrengene’ som ifølge ham var nokså beryktet. Det ble uansett en lang ventetid i og med at den oppsatte bussen aldri kom, men etter rundt tre kvarter i duskregnet og kveldskulda kom en buss som skysset meg tilbake til Helsingør stasjon der jeg kunne hoppe på første tog til København. Tilbake i hovedstaden ble kvelden avsluttet med en tur på Freddy’s Bar og til slutt sannelig også en kikk innom Thai Corner Bar.

Danish ground # 20:
FC Helsingør v Brønshøj BK 4-1 (1-1)
2. Division, Pulje 1
Nye Helsingør Stadion, 6 March 2020
1-0 Nikolaj Steen Hansen (22)
1-1 Mads Rønne (27)
2-1 Nicolai Clausen (og, 58)
3-1 Nicolas Mortensen (pen, 74)
4-1 Hans Christian Bonnesen (88)
Att: 908
Admission: 85 DKK
Programme: Free

Next game: 07.03.2020: BK Union v BK Skjold
Previous game: 05.03.2020: Randers FC v SønderjyskE

More pics

This trip on a map