Lørdag 05.09.2020: Flekkerøy v Levanger
Det var tid for en langtur igjen, i den grad en dagstur kan kalles det. Min groundhopper-kompis Stig-André Lippert hadde tatt initiativ til å dra en tur ned til Sørlandet for å se kamp på Flekkerøya, og vi hadde begge fått ordnet oss billetter til Fløy-Flekkerøy v Levanger. Han skulle kjøre ned, og planen var at jeg skulle ta toget til Moss og deretter møte ham på Bastø-ferja vi hadde blinket oss ut. Selvsagt skulle Vy stikke kjepper i hjulene for vår plan med sin udugelighet, for toget hadde klart å bli rundt 20 minutter forsinket på sin vei fra Halden til Fredrikstad. Jeg hadde i utgangspunktet beregnet god tid, men da jeg ankom Moss stasjon var det kun 3 minutter til avgang for ferja. Jeg hadde selvsagt holdt dagens sjåfør løpende orientert om dette, og vi hadde derfor uansett valgt å ta en neste ferje en halvtime senere.
Slik sett kunne turen startet bedre, men vi hadde ikke veldig dårlig tid. Jeg satt allerede og gomlet på en svele da Stig-André kom tuslende opp i kafeteriaen på ferja for et hyggelig gjensyn. Det hadde nå vært en god stund siden siste felles utflukt. Mon tro om vi ikke må tilbake til februar og en iskald kveldskamp i Fetsund-traktene..? Overfarten gikk nokså raskt der vi satt i trivelig passiar, og over på vestsiden av Oslofjorden merket vi etter hvert hvor raskt og greit det nå går nedover mot Sørlandet etter at veien dit ned har blitt utbedret. Vi unnet oss en stopp for å fylle drivstoff og få oss noe mat på veien ned, og ankom Kristiansand med et par timer til kamp ute på Flekkerøya. Litt av tiden slo vi i hjel med en ørliten spasertur i sentrum og en rast på Christiansand Brygghus.
Det var etter hvert på tide å bryte opp og farte videre, og nå måtte jeg frem med Google Maps og gjøre nytte for meg som kartleser. Etter å kjørt gjennom Vågsbygd, gjensto bare tunnelen som i 1989 avløste ferjetrafikken mellom Møvig i Kristiansand og Lindebøkilen på Flekkerøya. I dag er ikke bare Flekkerøy den største øya i Kristiansand kommune, men også en slags bydel i sørlandets største by – kanskje først og fremst takket være veiforbindelsen med den nevnte Flekkerøytunnelen. Flekkerøy var allerede på 1500-tallet en viktig havn for skipstrafikken mellom Nordsjøen og Østersjøen, og en av de mest benyttede havnene i Norge.
Det er selvsagt også derfor man finner flere gamle festningsanlegg i området. Dagens Christiansø festning ble i 1555 anlagt under navnet Flekkerhus festning. På 1600-tallet hadde nederlenderne hadde en markant tilstedeværelse på øya, og siden de var i krig med Storbritannia, beordret danskekongen via lensherren ytterligere befestninger for å beskytte seg mot et mulig britisk angrep. I dag er det langt mer stille og rolig her, og vi hadde ikke opplevd hverken fiendtligheter eller problemer av annen art da vi med en snau halvtime til kampstart parkerte utenfor anlegget til Flekkerøy IL. Eller var det Fløy IL? Eller kanskje Fløy-Flekkerøy IL??
Som vanlig er det ikke alltid like lett å finne god og utfyllende historisk informasjon om fotballklubbene her til lands, men det ser ut til at Flekkerøy IL ble stiftet i 1950, og at de også driver med noen andre idretter i tillegg til fotball. På et eller annet tidspunkt har nok kallenavnet Fløy fått et såpass godt fotfeste at det nærmest har blitt et klubbnavn i seg selv. Noen steder omtales klubben som Flekkerøy, andre steder som Fløy, mens man i logoen nå har med begge navn. Også på NFF sine sider ligger den inne som Fløy-Flekkerøy, men som den tradisjonalisten jeg er velger jeg meg vel i utgangspunktet det som må være originalen. Uansett hvilket navn man foretrekker, skulle i hvert fall hjemmelaget opp mot trøndersk motstand i form av Levanger denne lørdagen.
Igjen viste det seg å ikke være altfor enkelt å finne informasjon om hva klubbens fotballag har bedrevet i sitt første halve århundre, men det er på det rene at klubben i 1999 rykket opp ved å vinne sin 4. divisjons-avdeling. I 2004 ble det ytterligere opprykk, og Fløy ble etablerte snart på øvre halvdel i sin(e) 2. divisjons-avdeling(er). Både i 2010 og 2012 endte de på andreplass i sin avdeling, og det er det nærmeste de hittil har kommet opp rykk til nest øverste nivå, til tross for at 2. divisjon den gang besto av fire avdelinger uten noen kvalik for toerne. Etter 2015-sesongen fulgte som kjent en omstrukturering der blant annet antall 2. divisjons-avdelinger ble halvert fra fire til to, og alle på nedre halvdel ville rykke ned. Fløy endte ikke bare på nedre halvdel, men også helt sist, og måtte derfor ned.
De slo imidlertid fryktelig tilbake ved å vinne sin 3. divisjons-avdeling suverent med hele 14 poeng ned til toer Pors. Tilbake i 2. divisjon endte 2018-sesongen imidlertid med umiddelbart nedrykk da kun målforskjell skilte de og Stjørdals-Blink på plassen over streken. Igjen slo de tilbake, og det enda mer suverent enn sist. Ved sesongslutt 2019 hadde de registrert 23-3-0 og vant avdelingen overlegent med hele 19 poeng ned til toer Mandalskameratene. Fløy hadde nå rykket opp eller ned fire år på rad, og har før 2020-sesongen kanskje hatt en målsetning om å holde seg denne gang. Den eventuelle målsetningen hadde nok muligens endret seg noe i løpet av sesongen da vi nå gjestet Flekkerøy, for de hadde slått godt fra seg i det siste og var så absolutt med i kampen om en god plassering på øvre halvdel som betyr sluttspill i denne spesielle sesongen.
Vi parkerte som sagt utenfor Flekkerøy Stadion, og gikk bort til inngangspartiet. Der oppga vi våre navn til damene som fant oss på lista og dermed lot oss passere. En kikk på Google Maps viser at man har to baner i nokså umiddelbar nærhet av hverandre, men det er den østligste av disse A-laget benytter seg av. Når vi først er inne på kompassretninger og fotball, ville dette også være den sydligste banen jeg har besøkt i norsk fotball, og det spørs om ikke det må et besøk hos Mandalskameratene eller Giv Akt til for å slå den..? Uansett, vi tok oss innenfor og kunne kikke oss rundt mens spillerne var i ferd med å avslutte sin oppvarming.
Foran oss på venstre hånd hadde vi den ene langsiden der man har klubbhus og også en åpen tribune i form av noen betongtrinn der man har boltet fast et antall seter. Denne siden domineres også noe av en hall som ligger her. Da vi dreide mot høyre kunne vi se det vi først lurte på om var en tretribune som står nokså tilbaketrukket på kortsiden ved inngangspartiet. Det viste seg imidlertid å være en gammel scene som ikke lenger er i bruk. Da vi kikket over mot bortre langside, så vi at groundhopperen Marius Helgå allerede hadde ankommet, der han vinket til oss fra toppen av en åpen tribune som igjen er betongavsatser med seter. Det er nok her det er best plass, og vi gikk opp dit for å hilse på. Bak det bortre målet er det for øvrig heller ingenting av tilskuerfasiliteter.
Flekkerøy Stadion ligger temmelig fint til, og bak denne tribunen var det en stor knaus som nok kan gjøre flott nytte som ‘gratishaug’. Mellom denne og tribunen gar det faktisk også en asfaltert gangvei som vi ble fortalt var del av en populær rulleski-løype. Helgå hadde allerede menget seg med hjemmelagets supportere, Rægestimen, der han visstnok hadde en kjenning, og en av disse kunne fortelle at de har foreslått å flytte den nevnte scenen opp på toppen av deres tribune. Imidlertid var det visst ikke særlig populært å sette opp den nærmest som en sperring på den nevnte gangveien/løypa. Det dro seg uansett mot kampstart, og Rægestimen delte ut sine sanghefter som jeg mener inneholdt over 70 hymner til klubben.
Da kampen startet viste de da også at repertoaret var imponerende, og i et norsk supporterlandskap der veldig mye handler om trommer, «ole-ole-ole» og «sha-la-la» etc, var det forfriskende å høre Rægestimen, som faktisk fremsto som et mannskor med flerstemte sanger og full trøkk. Artig! Ute på banen var det Levanger som styrte spille, men uten å skape de største farlighetene, selv om Fløy-keeper Ante Knezovic måtte i ilden med gode involveringer ved et par anledninger. Til tross for Levanger-dominans var det hjemmelaget som fikk omgangens største sjanse, men Kristian Strømland Lien satt ballen rett på Levanger-keeper Elias Hadaya fra god posisjon. Eller var det egentlig Rægestimen som var beholdningen da lagene gikk til pause på stillingen 0-0.
Etter pause var vertene langt mer med også i banespillet, og tok etter hvert også over da Levanger tilsynelatende begynte å få tyngre ben. Dardan Deshaj kom innpå for hjemmelaget, og snart ble han mål for en ball som havnet inn i feltet. Han la seg bakover og brassesparket ballen over keeper og i mål. Gleden var dog kortvarig, for linjemannen hadde (jeg mener fortsatt feilaktig) vært oppe med flagget. Like etter avsluttet en annen Fløy-innbytter, Kaj-Stian Aspeland, knallhardt i stolpen. Det gikk mot 0-0, og vi begynte å gjøre oss klar for en lang hjemtur uten mål da Dreshaj var på farten igjen i kampens siste ordinære minutt. Ballen ble headet frem og tilbake i feltet før han la opp til seg selv brassesparket i mål vis stolpen. Hans andre brasse-scoring for dagen, og i motsetning til den første, ble denne også tellende.
Levanger rakk aldri å samle seg før dommeren blåste av med 1-0 som sluttresultat foran det som ble opplyst å være 189 tilskuere. Det var ingen vits med å vente for lenge med å komme seg i bilen, for vi hadde en lang vei hjem, så ikke altfor mange minuttene etter at sluttsignalet gikk, startet vi hjemturen. Det gikk radig oppover E18 selv om vi også på returen unnet oss en stopp for å få litt mat i kroppen. Med en sen retur til Moss med ferja, tilbød Stig-André seg å kjøre meg helt hjem, og det må man jo si er service. Det ble imidlertid enda senere da vi besluttet å dra innom vår kompis Jon Erik, og etter at dagens sjåfør hadde sluppet meg av og sett min nye ringe bolig, var det langt på natt da han omsider kunne sette kursen hjemover.
Norwegian ground 133:
Flekkerøy v Levanger 1-0 (0-0)
2. divisjon avd. 2
Flekkerøy Stadion, 5 September 2020
1-0 Dardan Dreshaj (90)
Att: 189
Admission: 50 NOK (concession)
Next game: 12.09.2020: Fredrikstad v Alta
Previous game: 29.08.2020: Eidsvold Turn v Fredrikstad
