Så var det klart for helg igjen, og denne fredagskvelden skulle det være kamp på Selbak Stadion. Sammen med Pål hadde jeg bestemt meg for å ta turen for å se 5. divisjons-oppgjøret mellom Selbak og Berg for å se om hjemmelaget kunne fortsette sin gode sesonginnledning. Nå hadde de riktignok gått på et tap sis, borte mot et sterkt Drøbak/Frogn 2, og sto nå med 6-1-1, men vi forventet at de nå skulle reise seg igjen mot et Berg som på sin side sto med 3-0-5. Vi ankom i god tid til avspark, og slo oss ned ved siden av tribunen for å se lagene avslutte oppvarmingen på gressmatta. Selbak-trener Flemming Johansen kom bortom for å slå av en prat før han gikk i garderoben for en siste prat med sine utvalgte, og dermed var på snart klar for avspark.
Gjestene fra Halden-området hang egentlig godt med i store deler av første omgang, og Selbak slet tilsynelatende med å få i gang spillet sitt. I det 30. minutt tok hjemmelaget likevel ledelsen, og det var Ole Olsen som styrte inn 1-0. Nå fikk Selbak mer fart på sakene i omgangens siste 10-15 minutter, og med fem minutter pause sto det 2-0. Det ble på akrobatisk vis feiret med salto, og da var det Sander Heieren som var målscorer. Det sto 2-0 halvveis, men likevel var det misnøye blant noen av de fremmøtte, for det var ikke alle som satt pris på at man opplyste om at man ville slutte å offentliggjøre dagens pizzavinner (som blir trukket blant de som vippser den frivillige inngangsbilletten) i løpet av kampen men i stedet offentliggjøre det dagen etter.
Selbak startet andre omgang bra, og hadde allerede vært frempå flere et par ganger da Sander Heieren headet inn 3-0 og feiret med ny salto. Timen var passert da Ola Kopperud reduserte til 3-1 for Berg, men kun et par minutter senere hadde Selbak et hjørnespark. Ballen ble av Sander Heieren skrudd rett i målet, som ventet idet spillerne deiset inn i nettet. Det sto 4-1. I det 70. minutt traff Selbak tverrliggeren, og Berg-keeperen måtte varte opp med en god redning på returen. Fem minutter senere noterte Ole Olsen seg for sitt andre, og mot slutten raknet det rett og slett litt for Berg. Kaptein Sebastian Silde økte til 6-1 med et langskudd som suste i mål, Thomas Kolseth la på til 7-1, og innbytter Berat Haliti fastsatt sluttresultatet til 8-1. Det var muligens ikke noen 8-1-kamp sett under ett, men Berg kollapset litt utover i andre omgang.
Revisit: Selbak v Berg 8-1 (2-0) 5. divisjon Østfold Selbak Stadion, 2 June 2023 1-0 Ole Olsen (30) 2-0 Sander Heieren (41) 3-0 Sander Heieren (52) 3-1 Ola Kopperud (62) 4-1 Sander Heieren (64) 5-1 Ole Olsen (75) 6-1 Sebastian Silde (82) 7-1 Thomas Kolseth (84) 8-1 Berat Haliti (88) Att: 78 (h/c) Admission: 50 NOK (optional)
Etter at Fredrikstad tok seg av Sprint-Jeløy i første runde av cupen, var det knyttet en viss spenning til hvem NFF skulle velge å sette opp som motstander for rødbuksene i andre runde. Det endte opp med å bli Ørn Horten, og dermed var det duket for en tur over fjorden. Selv var jeg lenge veldig usikker på om jeg skulle ta turen til Vestfold, men endte til slutt opp med å bestemme meg for å gjøre nettopp det. Den planlagte supporterbussen måtte for øvrig også avlyses grunnet svært laber interesse, men slik har det blitt med en rekke intriger i supportermiljøet og ikke minst en skandaløs ledelse.
Sammen med flere kompiser tok vi turen, og vi kjørte to biler, parkerte de i Moss, og tok deretter ferga over til Horten, der vi spaserte bort til puben Kroa Vår for å lade opp til kamp med litt drikke. Her har visst en gruppe faste stamkunder selv tatt over sitt stamsted da det sto i fare for å bli nedlagt, og det var et hyggelig sted å kose seg med et glass eller to før vi gikk videre bort til Lystlunden Stadion. Den ligger tilknyttet parken med samme navn, og det var den vi kom gjennom da vi ankom dagens kamparena. De som ikke var utestengt betalte seg inn med 150 kroner – eller 75 kroner for honnør – mens noen tok plass på utsiden på den ene kortsiden, der man kan se fra utsiden gjennom et gjerde.
Ved mitt forrige besøk i Lystlunden var jeg lettere sjokkert over ‘vandaliseringen’ av anlegget, og det var ikke noe bedre nå. Det var et møte mellom to klubber med stolte cuptradisjoner. FFK er med sine elleve norgesmesterskap en av de mestvinnende i så måte, mens Ørn Horten har fire cuptitler. Alle fire kom imidlertid i perioden 1920-1930, så det begynner å bli veldig lenge siden. Senere var Ørn Horten klubben som fostret blant annet Italia-proff Per Breden. Sist gang Ørn var å se på nest øverste nivå var i 2003, og de har i senere år vekslet mellom spill i 2. og 3. divisjon, men hører nå til i 2. divisjon, slik at de var én divisjons forskjell mellom de to lagene denne dagen.
Det så man lite til i første omgang, for det var tett og jevnspilt, og FFK slet igjen med å skape sjanser. Hjemmelaget var fullt på høyde, og hadde også et mål annullert da dommeren mente at ballen ble sparket ut av hendene på FFK-keeper Håvar Jenssen. FFK tok mer grep om banespillet etter hvilen, men igjen var det langt mellom de skikkelige sjansene. Det gikk mot ekstraomganger, men på overtid fant færøyske Joannes Bjartalid nettmaskene og sørget for 0-1. Det satt langt inne, men avansementet ble til slutt sikret. Vi samlet troppene og la kursen om Horten Mikrobryggeri, der jeg nøt et glass av deres herlige Passion sour før vi kom oss tilbake med 20.50-ferga.
Så får det være en annen sak at FFK-ledelsen fortsetter sin forskjellsbehandling. Mens de deler ut drakoniske straffer til supportere de har et horn i siden til fordi de blant annet har satt fokus på deres løgner, overser de glatt andre regelbrudd, som da en idiot invaderte banen på overtid i Lystlunden rett foran øynene på personer fra FFK-ledelsen som satt få meter unna. Unnskyldningen for dette i ettertid var først at det ikke er deres ansvar fordi de er bortelag. Dette er selvsagt feil, for reglementet sier tydelig at klubbene er ansvarlige for sine spilleres, lederes og supporteres opptreden og oppførsel, også på bortebane. Da dette ble påpekt, ble i stedet unnskyldningen at “de første rundene i cupen er spesielle” og ofte spilles på baner der de er vanskelig å håndheve reglementet. Dette faller også på sin egen urimelighet, for i tilfellet Ørn Horten, er det ikke en breddeklubb, men en klubb som også spiller på et avsperret anlegg der man ikke kommer seg inn uten å betale. Men hvem er overrasket..?
Revisit: Ørn Horten v Fredrikstad 0-1 (0-0) Norwegian Cup, 2nd round Lystlunden, 1 June 2023 0-1 Joannes Bjartalid (90+2) Att: 562 Admission: 75 NOK (concession)
I denne delen av Østfold bestod kampmenyen denne dagen av kamper med andrelag involvert, men jeg valgte meg til slutt en kamp der i hvert fall hjemmelaget for et førstelag. Lite visste jeg at det skulle vise seg å bli hjemmelagets siste kamp på i hvert fall en stund. Det dreide seg om Navestad og deres kamp mot Askim Fotball 2 i 6. divisjon Østfold avdeling 2, og etter at jeg for siste gang hadde slått fra meg en tur til Vestfold, busset jeg oppover i retning mot ‘den andre byen’. Det siste stykket gikk jeg til fots, men hadde ikke før ankommet før jeg så et kjent fjes. Trond Sæterøy hadde også tatt turen, og snart fikk vi også selskap av haldenseren André Wauthier.
I denne avdelingen av 6. divisjon var det Tune som hadde tatt initiativet, sammen med lag som nettopp Askim Fotball 2 og HSV. Askim-reservene sto med 6-0-1 på sine sju første. Navestad slet på sin side igjen i bunnen, og hadde tapt seks av sine sju kamper hittil – flere av de ganske med ganske stygge sifre. De eneste poengene hadde kommet fra en borteseier mot Skogstrand. Jeg må innrømme at jeg har følt med Navestad, for det er vel nå tre år på rad at de har endt på nedrykksplass for deretter å bli ‘benådet’ fordi diverse andre- og tredjelag har trukket lagene sine. Dette mot Navestads eget ønske, og de ville nok også hatt gått av en tur ned for å ta ‘samling i bånn’. Dette er bare nok et argument for få disse hersens reservelagene over i en egen reserveliga.
På deilig naturgress så vi lagene entre Navestadbanen, og forventet at Navestad skulle få problemer mot Askim-reservene. Vi mistenkte også at det kunne bli en del nettsus, men Navestad hang overraskende godt med lenge, og hadde til og med en stor sjanse til å ta ledelsen på stillingen 0-0. Det var imidlertid gjestene som hadde mest ball, og etter halvspilt omgang var det de som tok ledelsen ved Bawan Husseini. Hjemmelaget klarte seg imidlertid bedre enn forventet i store deler av første omgang, men fikk to til i sekken mot slutten av omgangen, slik at det sto 0-3 til pause. Vi benyttet da anledningen til nye innkjøp fra det jeg mistenker må være kretsens billigste kiosk.
Det var mer klasseforskjell etter pause, og Askim 2 dunket inn to mål tidlig i omgangen. Da sjefen selv, Kawan Husseini, økte til 0-6 med et kanon av et skudd, var det en time spilt. Fem minutter senere puttet han sitt tredje for dagen, og det rant på ytterligere, slik at det i det 83. minutt hadde blitt tosifret. Kawan Husseini satt selv kronen på verket med 0-11 i kampens siste ordinære minutt, og det ble også sluttresultatet på Navestadbanen denne onsdagskvelden. Navestad hadde som sagt overrasket meg litt positivt en stund, men falt etter hvert sammen.
Ikke altfor mange dager senere kom den triste nyheten om at Navestad trekker laget sitt i årets sesong. Det var ikke bare synd for Vansjø/Svinndal som også sliter, og som nylig hadde tatt sine første poeng for sesongen med seier over nettopp Navestad, men selvsagt mest av alt for Navestad selv. Det blir jo spekulasjoner, men som jeg var inne på, er jeg ikke overbevist om at dette hadde blitt resultatet dersom de hadde fått rykke ned i 7. divisjon og kanskje få litt bedre resultater der heller enn å gå på stadige stortap. Det gjør jo noe med motivasjonen. Forhåpentligvis vil Navestad returnere til neste år, og bli å se i 2024-utgaven av kretsens 7. divisjon. Alt dette var vi imidlertid uvitende om da Trond ga meg skyss tilbake til en bussholdeplass slik at jeg slapp å gå og kom meg litt raskere hjem.
Revisit: Navestad v Askim Fotball 2 0-11 (0-3) 6. divisjon Østfold avd. 2 Navestadbanen, 31 May 2023 0-1 Bawan Hussaini (23) 0-2 Mustafha Moussa Traore (40) 0-3 Theo Fredriksen (43) 0-4 Kawan Hussaini (48) 0-5 Jacob Sebastian Erøy (49) 0-6 Kawan Hussaini (62) 0-7 Kawan Hussaini (67) 0-8 Jacob Sebastian Erøy (72) 0-9 Ole Magnus Tveita Skjolden (78) 0-10 Theo Fredriksen (82) 0-11 Kawan Hussaini (90) Att: 31 (h/c) Admission: Free
Det ville seg slik at jeg for andre dag på rad endte opp med å se kamp på Østsiden Stadion, men det var litt tilfeldig. Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta turen til Skogstrandbanen for å se oppgjøret Skogstrand v Tune i 6. divisjon, men 7. divisjons-oppgjøret Østsiden 2 v Yven hadde blitt flyttet fra onsdag til tirsdag og var satt opp med kunstgresset som kamparena. Der hadde jeg fortsatt til gode å se kamp, og det var ene og alene grunnen til at jeg derfor valgte å igjen gå ned til Østsiden Stadion for å huke av den banen.
Ved ankomst registrerte jeg imidlertid umiddelbart at de varmet opp på gressmatta, og jeg fikk også bekreftet at det var der kampen skulle spilles, siden den tross alt var ledig og i fin skikk. Det var jo for så vidt en aldri så liten strek i regningen; i hvert fall når det nå var for sent å dra videre til Skogstrandbanen for å heller se to førstelag. Men likevel tenkte jeg som så at jeg aldri skal klage når det går den veien at det spilles på gress snarere enn plast, for det er selvsagt aldri feil. Østsiden 2 sto med 2-0-4 på sine seks kamper, mens Yven hadde 2-1-2 på sine fem kamper hittil. Det var ubeseirede Ise som foreløpig ledet an sammen med Begby 2 og Hvaler.
Øssia 2 stilte med et lite knippe spillere som også hadde spilt for førstelaget dagen før, og disse herjet i perioder litt med Yven. En av de var Benjamin Gangfløt som i kampens femte minutt sendte Øssia 2 i ledelsen 1-0. I det 18. minutt doblet Martin Wikland Hansen til 2-0, og et par minutter senere måtte Yven gjøre et keeperbytte etter at deres sisteskanse fikk seg en smell. Yven hadde deretter et skudd i stolpen, før Wikland Hansen økte til 3-0 med sitt andre etter godt forarbeid av Gangfløt. I det 27. minutt slapp Øssia 2 til altfor enkelt igjen, og Arbnor Maki økte til 4-0. Det virket allerede avgjort,
Med et flott skudd fra distanse reduserte Håkon Edvardsen til 4-1 i det 33. minutt, men fire minutter senere ble Magnus Andresen spilt frem, runder den utrusende keeperen, og økte til 5-1. Gangfløt noterte seg også for sitt andre for dagen da han økte til 6-1 med fem minutter til pause, og nå gikk det virkelig unna, for et lite minutt senere reduserte Heine Jensen til 6-2, som også ble resultatet til pause. Etter målfesten i første omgang ble det mindre nettsus etter hvilen. I andre omgangs tiende minutt reduserte Jonas Asklien til 6-3. Drøyt halvveis ut i omgangen hadde Øssia 2 en heading i tverrliggeren, mens Yven var nære på med et skudd like over ti minutter før slutt. Det ble ikke flere mål, og dermed endte det med 6-3 til Østsiden 2.
Revisit: Østsiden 2 v Yven 6-3 (6-2) 7. divisjon Østfold avd. 3 Østsiden Stadion, 30 May 2023 1-0 Benjamin Gangfløt (6) 2-0 Martin Wiklund Hansen (18) 3-0 Martin Wiklund Hansen (26) 4-0 Arbnor Mjaki (29) 4-1 Håkon Edvardsen (33) 5-1 Magnus Andresen (39) 6-1 Benjamin Gangfløt (41) 6-2 Heine Jensen (42) 6-3 Jonas Asklien (55) Att: 27 (h/c) Admission: Free
Denne mandagen var det andre pinsedag, men det var ingen grunn til å ikke starte den nye uka med nok en kamp. Jeg valgte å holde meg i lokalområdet, og hadde fått med meg både Pål og Anders Askedal ned til Østsiden Stadion der hjemmelaget skulle ta imot Kråkerøy. Vi ankom i god tid til avspark, og betalte oss inn med 50 kroner hver. Østsiden hadde vært litt vanskelige å bli kloke på hittil i sesongen, og jeg var ikke bare imponert over det jeg hadde sett hittil, men de hadde virket gode da jeg to uker tidligere så de valse over et riktignok svakt Moss 2. Nå kom de imidlertid fra det de selv beskrev som et pinlig 0-4-tap mot Tistedalen, og sto med 2-1-5.
Nå skulle de altså opp mot et Kråkerøy, som sto med omvendt statistikk. Med 5-1-2 var de som forventet med rett bak tetduoen Råde og Drøbak/Frogn, der de jaget sammen med Askim Fotball. De kom nå fra tap 1-6 borte i Drøbak, og hadde etter det også røket ut av cupen med 1-2 hjemme for Kvik Halden. Inne foran klubbhuset traff vi på Filip Kristiansen, som ofte er å se på Øssia sine hjemmekamper, og ut fra det vi hadde sett hittil i sesongen, hadde vi vel alle Kråkerøy som en knepen favoritt denne kvelden. Men som sagt er det litt vanskelig å bli spesielt klok på årets Øssia-lag.
Det skulle nemlig vise seg at Øssia skulle spille en god kamp denne kvelden, og de var nok det beste laget i en første omgang der de skapte flere sjanser. Det skal sies at Kråkerøy også var farlig frempå ved et par anledninger, men det var slett ikke ikke ufortjent da Enal Hasurdzic sendte hjemmelaget i ledelsen 1-0 i omgangens siste minutt. Dermed gikk også vertene i garderoben med en knepen ledelse halvveis, men ville de klare å holde på den kampen ut, eller ville gjestene fra Kråkerøy klare å reise seg etter hvilen?
Kråkerøy var i hvert fall nære på utligning da Bendik Hovde headet i stolpen et drøyt kvarter ut i andre omgang, men allerede et lite minutt senere var det i stedet Øssia som doblet ledelsen. Det var Magnus Andresen som økte til 2-0 etter fint forarbeid av Ola Øystad og Enal Hasurdzic. Etter dette virket det som om hjemmelaget hadde en viss kontroll, men nervene begynte kanskje å melde seg da Mathias Bertelsen reduserte til 2-1 i det 79. minutt. Øssia hadde rotet bort en rekke poeng mot slutten av kampene i det siste, og noen var nok bekymret for at det skulle gjenta seg. Denne gang klarte de imidlertid å ri seieren i land, og langt inne i overtiden satt innbytter Anri Selimovic spikeren i kista da han etter et gjennomspill fra Enal Hasurdzic fastsatt sluttresultatet til 3-1. En fortjent hjemmeseier, kunne vi konstatere da vi forlot anlegget.
Revisit: Østsiden v Kråkerøy 3-1 (1-0) 4. divisjon Østfold Østsiden Stadion, 29 May 2023 1-0 Enal Hasurdzic (45) 2-0 Magnus Andresen (63) 2-1 Mathias Bertelsen (79) 3-1 Anri Selimovic (90+6) Att: 69 (h/c) Admission: 50 NOK
Denne lørdagen hadde jeg tatt morgentoget ned til Göteborg etter å ha sett mulighetene for en dobbel og omsider bestemt meg for en aldri så liten dagstur. Første akt bestod av kamp med Västra Frölunda på Ruddalens IP, der de beseiret sine gjester IK Tord, og dermed var det nå klart for andre akt av dagens Göteborg-dobbel. Det betød at jeg hadde en drøy time på meg til å komme meg fra Ruddalen til Valhalla IP, der min andre kamp for dagen skulle gå av stabelen. Der skulle Qviding FIF være vertskap for Halmstad-klubben BK Astrio, og min svenske kompis Johan hadde uttrykt interesse for å møtes for å si hei.
Jeg spaserte mot trikkeholdeplassen Musikvägen, men forsto der etter hvert at noe var galt da linjen jeg ønsket ikke kom. Det viste seg at det var sporarbeide på deler av akkurat den linjen, slik at jeg måtte ty til en plan B. Jeg ble med en trikk til Botaniska Trädgården, og byttet der til en ny trikk som via en litt lenger rute enn opprinnelig planlagt tok meg til Scandinavium, der jeg steg av og møtte Johan og hans ene sønn. Herfra var det et steinkast til Valhalla IP, der jeg etter hvert betalte meg inn med 100 svenske kroner, og Johan valgte å bli med inn da han fikk beskjed om at Swish-systemet for tiden var nede og at man kunne betale senere.
En jeg derimot egentlig ikke forventet å se var min banehopper-kompis Stig-André Lippert, som var på familietur og koste seg som småbarnsfar på fornøyelsesparken Liseberg, som ligger rett ved siden av. Han hadde imidlertid fått poden til å sove, og hadde nå også fått innvilget søknaden om å få ta en liten tur over til Valhalla IP med en sovende junior i vogna, selv om det for hans del dreide seg om en revisit. Dermed bli vi en trio (ikke inkludert Lippert jr i vogna) som ble stående og skravle litt på den ene kortsiden, inntil Johan fikk en telefon og måtte dra i pausen for å se til familiære plikter. Men det er uansett å foregripe begivenhetene noe.
Dagens hjemmelag var Qviding FIF, og det er en klubb som har sitt opphav i Sävenäs, i de østre bydelene av Göteborg. Det var her at BK Qviding ble stiftet i 1952. Før dette, i 1938, hadde Fräntorps IF blitt stiftet. Det var disse to klubbene som i 1987 slo seg sammen av stiftet Qviding FIF. De klatret sakte men sikkert oppover i divisjonene, og i 2005 sikret de seg opprykk til Superettan for første gang ved å slå Syrianska FC i kvalifisering. Debutsesongen endte med nedrykk, men de returnerte umiddelbart, og registrerte i 2008 en 10. plass i Superettan, som fortsatt står som deres bestenotering. Siste sesong på nivå to var i 2011, og i 2017 ble de degradert to divisjon til Division 3 – tilsvarende nivå 5.
To strake opprykk fulgte, og Qviding var tilbake i Division 1, men i 2022-utgaven av Ettan Södra endte med med nedrykk tilbake til Division 2 Västra Götaland, der de også fortsatt befinner seg. Begge av mine kamper denne dagen dreide seg altså om oppgjør i nettopp denne divissjonen. Det var til og med et toppoppgjør jeg nå skulle se. Før dagens kamper hadde tabellen blitt toppet av Onsala BK, som sto med 5-2-1 og 17 poeng på sine åtte kamper. De hadde ett poeng ned til toer BK Astrio, og to poeng ned til treer Qviding FIF, og det var altså de to sistnevnte som jeg nå skulle se møtes på Valhalla IP.
Qviding FIF spilte tidligere sine hjemmekamper på Torpavallen i Sävanäs, men den ble revet i 2008. Det var da de flyttet inn på Valhalla IP, og har spilt her siden. Valhalla IP stå på sin side ferdig i 1964. Det var i 2006 at spilleunderlaget her ble nedgradert til kunstgress, så det hadde allerede skjedd da Qviding flyttet inn. Anlegget har i dag en kapasitet på 4 000, og tribunefasilitetene består av en sittetribune på den ene langsiden og en ståtribune på den andre. Johan kunne forresten fortelle at det hadde vært snakk om en oppgradering av dette stadionet som var hjemmebane for det som tydeligvis var et av de beste lagene i svensk kvinnefotball, og han mente at det i så måte ville kunne blitt en perfekt hjemmearena for hans GAIS, som sliter med å fylle Gamla Ullevi. Men dette falt visstnok i fisk da det aktuelle kvinnelaget ble en del av BK Häcken.
Nå sto det imidlertid viktige poeng på spill når Qviding og Astrio entret banen, og jeg vil denne gang oppsummere nokså raskt. Vi fikk se en nokså jevnspilt affære, men første stikk gikk til bortelaget da de fikk et straffespark som Sten Preuss omsatte i scoring i det 33. kampminutt. 0-1 var også stillingen til pause, men vertene fikk en nokså tidlig utligning i andre omgang, da Gaizka Barassa Perez sørget for 1-1 i det 53. minutt. Begge lag jaktet et vinnermål, men det ble ikke ytterligere scoringer, og jeg kunne ved full tid haste mot trikken for å komme meg tilbake til Göteborg Centralstation og ta plass på 18.10-toget tilbake til Fredrikstad.
Swedish ground # 46: Qviding FIF v BK Astrio 1-1 (0-1) Division 2 Västra Götaland Valhalla IP, 27 May 2023 0-1 Sten Preuss (pen, 33) 1-1 Gaizka Barrasa Perez (53) Att: 142 Admission: 100 SEK
Jeg hadde i noen dager vurdert en utflukt denne lørdagen, og hadde i så måte tittet litt på oppgjøret Nøtterøy v Flint i 4. divisjon Vestfold. Samtidig registrerte jeg etter hvert også at det var muligheter for en fin dobbel nede i Göteborg.. Siden Jon Erik skulle jobbe, kikket jeg på mulighetene for å gjøre det ved hjelp av offentlig transport, og det lot seg faktisk gjøre om jeg kom meg med 09.11-toget fra Fredrikstad og hjem igjen med 18.10-toget fra Göteborg. Jeg bestemte meg for å sove på det og ta en beslutning etter å ha våknet lørdag morgen, men i løpet av natten hadde faktisk toget dit ned blitt utsolgt!
Jeg bestemte meg for å likevel dra inn til Fredrikstad stasjon for å høre med konduktøren ved togets ankomst, og regnet egentlig med at det skulle gå greit. Det gjorde det også, for han sa at selv om det var et nokså fullt tog og han ikke kunne garantere noen sitteplass, var det bare å hoppe på og huke tak i ham når han kom gjennom toget. Det skulle vise seg at jeg aldri så noe mer til ham, så jeg fikk aldri betalt, og fikk dermed en gratis tur ned til Göteborg. Det kan man jo velge å se på som en ørliten kompensasjon for alle gangene de har kludret det til for meg. Men uansett ankom vi Göteborg et lite kvarter før klokken slo tolv.
Fra sentralstasjonen var det bare å komme seg med riktig trikk, og det gikk smertefritt, men snart kom jeg på at jeg hadde glemt å ta ut litt svenske kontanter. Jeg hoppet av ved holdeplassen Axel Dahlströms torg, der jeg så at det var en minibank i nærheten av trikkestoppet, og kom meg videre igjen med neste trikk. Ved stoppet Positivgatan gikk jeg av, og hadde derfra et kvarters tid å gå til Ruddalens IP, som er hjemmebanen til Västra Frölunda IF, og hvor den første av mine to kamper denne dagen skulle finne sted. I det ene hjørnet fikk jeg betalt meg inn med 100 svenske kroner, og samtidig fikk jeg et gratis ‘kampprogram’ delt ut.
Västra Frölunda IF ble stiftet i 1930, og vil nok for de fleste først og fremst være kjent for ishockey, men de spiller også blant annet fotball (ishockeyklubben brøt for ordens skyld ut i 1984, og har vært en selvstendig forening siden den gang). Om vi holder oss til fotball, har også de vært å finne på høyeste nivå i Sverige. Det var i 1986 at klubben sikret seg opprykk til Allsvenskan for første gang, og selv om det ble nedrykk i 1989, rykket de opp igjen i 1992. I 1995 rykket de ned selv om deres spiss Niklas Skoog ble divisjonens toppscorer, og det i seg selv er jo ganske godt gjort. I 1997 rykket de opp igjen, og som nyopprykket lag ledet Thorbjörn Nilsson de til femteplass i 1998, som er klubbens bestenotering.
I 2000 ble det nedrykk igjen, og det ble fulgt opp av ytterligere nedrykk i 2005, 2010 og 2012. Det sistnevnte nedrykket betød at klubben var nede i Division 3, som nå er ensbetydende med nivå fem av svensk fotball, og der ble de værende frem til de høsten 2019 rykket opp til Division 2. Som nyopprykket endte de 2020-sesongen på kvalik-plass, og slo der Åtvidaberg på bortemål etter at det sto 3-3 sammenlagt etter de to kampene. Åtvidaberg leverte imidlertid inn en protest på at Västra Frölunda hadde benyttet en spiller som skulle ha sonet karantene, og de fikk medhold i klagen, slik at Västra Frölunda mistet opprykket til Åtvidaberg og således fortsatt er å finne i Division 2 Västra Götaland.
Jeg vet ikke hvor gammel Ruddalens IP er, men den første fotballkampen som ble spilt her skal i hvert fall ha vært et oppgjør mellom Västra Frölunda og IFK Malmö i april 1985, så da er det vel kanskje nærliggende å tro at svaret kan ligge nokså tett opp mot dette. Stadionet har helt siden 2003 hatt kunstgress, og er for øvrig en del av et større idretts-kompleks. Bak den ene langsiden bygges det nå en hall, og en lokal helt kunne fortelle at dette var en ny innendørs hall for bandy. Selve fotballstadionet har en nokså stor tribune på hver langside – den ene en sittetribune, og den andre en ståtribune. Bak målene begrenser fasilitetene seg til en liten og åpen tribune av litt midlertidig utseende på den ene kortsiden, mens jeg bak motsatt mål fant en kiosk og en kar som hadde fyrt opp grillen.
På toppen av tabellen for Division 2 Västra Götaland tronet Onsala BK med 5-2-1 og 17 poeng på sine åtte kamper, og de hadde ett poeng ned til toer BK Astrio, og to poeng ned til treer Qviding FIF (de to sistnevnte skulle jeg senere på dagen se i innbyrdes møte). Västra Frölunda lå før denne kampen på en 10. plass (av 14 lag) med 2-3-3 og ni poeng. Bortelaget IK Tord fra Jönköping hadde hatt en noe bedre start, og med 4-1-3 og 13 poeng la de beslag på sjetteplassen før denne helgens runde. Jeg forventet vel derfor egentlig en nokså tett og jevn kamp mens jeg kjøpte meg en pølse og en brus og bladde litt raskt i det enkle ‘programmet’ før avspark.
Min spådom om en tett og jevn kamp viste seg å holde stikk, for etter drøyt halvspilt første omgang hadde det vært jevnspilt og med kun et par halvsjanser begge veier. Nærmest hadde IK Tord kommet, men de fikk ikke helt styrt ballen i mål, og den ble klarert til et hjørnespark. I det 40. minutt smalt det plutselig, og det hjemmelagets Arjanit Sumiqi som styrte inn en innlegg og sørget for 1-0. Kun to minutter senere var samme mann på farten igjen, og doblet ledelsen til 2-0. Västra Frölunda avsluttet omgangen godt og tok et lite grep i dens siste seks-sju minutter. De var rett før pause nære på igjen, med et skudd som gikk like utenfor. Det sto 2-0 halvveis.
Andre omgang føltes lenge som en stillingskrig der hjemmelaget var stadig mer fornøyd med tingenes tilstand mens gjestene slet med å skape de helt store sjansene. Så fikk plutselig IK Tord et straffespark, og med tjue minutter igjen reduserte Linus Lyck til 2-1. Kun to minutter senere hadde IK Tord en heading i tverrliggeren, så vertene levde nå litt farlig. Det ble stadig mer ampert mot slutten, og det var spennende der ute på plastsavannen, hvor gjestene jaktet utligning. På overtid kontret i stedet vertene, og de fikk straffe da Tord-keeperen meiet ned en motspiller. I det tredje overtidsminuttet satt Billy Nordström straffesparket i mål via tverrliggeren, og dermed endte det med 3-1 og hjemmeseier. For min del var det bare å komme seg tilbake mot trikkeholdeplassen for å sette kursen mot neste kamp.
Swedish ground # 45: Västra Frölunda IF v IK Tord 3-1 (2-0) Division 2 Västra Götaland Ruddalens IP, 27 May 2023 1-0 Arjanit Sumiqi (40) 2-0 Arjanit Sumiqi (42) 2-1 Linus Lyck (pen, 71) 3-1 Billy Nordström (pen, 90+3) Att: 133 Admission: 100 SEK Programme: Included
Torsdagen hadde jeg hatt til hensikt å se Torp 2 / Borgar på Gråvollen, og jeg skal innrømme at jeg der og da ikke var videre blid etter å ha ankommet et folketomt anlegg som føølge av at Berg 2 ikke hadde klart å stille lag. Det er for så vidt greit, men det jeg reagerte på var mangelen på informasjon utad fra klubbene, så det ble en bomtur og en bortkastet kveld. Det var uansett glemt når det denne fredagen kom noe muligheter. Jeg hadde tittet litt på blant annet lokaloppgjøret mellom Borgen og Sarpsborg FK, men også registrert at det var flere kamper over grensen i Sverige, og nå hadde det seg slik at Jon Erik var lysten på en tur over grensen.
Det var som sagt en god del å velge mellom, men Jon Erik hadde tilsynelatende tidlig blinket seg IFK Valla, som holder til nord på øya Tjörn. De skulle ta imot Tanums IF til kamp i Division 6 Bohuslän, så det var mot Tjörn vi satt kursen etter å ha stoppet for å unne oss et måltid på veien. Det betød at vi muligens måtte over Tjörnbron som forbinder øya med fastlandet ved Stenungsund. Denne brua erstattet den gamle Almöbron som i januar 1980 ble påkjørt av det norskeide bulkskipet Star Clipper og raste sammen. Sju biler kjørte utfor brokanten før man fikk stengt veien, og åtte personer døde. Nå endte vi uansett med å ta av ved Uddevalla og kjøre over naboøya Orust på vei ned.
Tjörn er ellers Sveriges sjuende største (og sjette største naturlige) øy, med et areal på 1487 kvadratkilometer. Øyas største tettsted er Skärhamn, og næringslivet på Tjörn har hatt i stor grad vært preget av skipsfart. Noen av Europas største rederier har gjennom årene holdt til her på Tjörn. På sommeren øker folkemengden fra rundt 15 000 til nesten 45 000 grunnet turismen. Som de historieinteresserte herrer vi er, fant også denne gang Jon Erik og jeg noe å titte på under vår utflukt til Tjörn, med det var når sant skal sies på Orust, og det var også litt tilfeldig at jeg plutselig så et skilt som viste vei til en runesten. Jon Erik reagerte raskt og tok av slik at vi kunne ta en titt på hva dette dreide seg om.
Hogastenen er den eneste kjente runestenen på Orust, og den antas å ha blitt reist rundt år 800, men har vært kjent siden 1643. Rett i nærheten er det også både gravfelt og stenringer fra jernalderen, og Jon Erik var selvsagt ikke snauere enn at han benyttet sjansen til å huke tak i en lokal dame som vi passerte for å forhøre seg om hva hun visste om disse fornminnene og om det eventuelt var andre i her i nærområdet. Etter en prat, og å ha tuslet rundt og tittet oss litt rundt, kom vi oss etter hvert videre og fikk krysset over til Tjörn, der IFK Valla sin hjemmebane Fjällebrovallen nå var vår neste destinasjon.
Det var fortsatt rundt tre kvarters tid til avspark da vi parkerte utenfor Fjällebrovallen, betalte oss inn med 50 svenske kroner hver, og fikk slått av en rask prat med to karer som for øyeblikket betjente inngangspartiet. IFK Valla holder som nevnt til nord på øya Tjörn, og ble stiftet i det herrens år 1930, men det er heller ikke altfor mye mer enn det jeg kan berette om klubben, annet enn at de for noen år siden spilt i divisjonen over, men nå altså opererer i Division 6. Fjällebrovallen har kunstgress som underlag, men det trekker i hvert fall opp at de midt på den ene langsiden har en fin tribune som byr på sitteplasser i form av benkerader i tre.
Bortenfor dette har man innerst i det ene hjørnet et stort klubbhus med både garderober og annet. Det inkluderte også en kiosk, der vi fikk oss noen forfriskninger mens vi ventet på kampstart. Etter at to lag trakk seg, er det kun åtte lag i årets Division 6 Bohuslän, og tabellen ble foreløpig toppet av Morlanda GoIF som sto med 4-1-0 og 13 poeng. Bak jaget imidlertid Hogstorps IF / Skredsviks SK som kun hadde spilt tre kamper og sto med full pott hittil. På tredje fulgte Stala IF med 3-0-1 og ni poeng på sine fire kamper. Kveldens bortelag var Tanums IF, og de lå for øyeblikket på en femteplass med 2-0-2 og seks poeng. For IFK Valla sin del hadde også de kun spilt tre kamper, og lå på en sjuendeplass med 0-1-2 og ett enkelt poeng.
Den første sjansen tilfalt hjemmelaget, men skuddet fra Viktor Saeternes snek seg utenfor bortre stolpe. Like etter ble Tanums Sebastian Eliasson spilt gjennom, men Valla-keeperen fikk blokkert. I det 19. minutt ble det nettsus, og det var vertene som tok ledelsen da Patrik Hagström fyrte av og sendte ballen i det nærmeste krysset. 1-0, men Tanum startet umiddelbart jakten på en utligning. Viggo Hidalgo Casablanca skjøt imidlertid over da han ble spilt gjennom, og samme skjebne led avslutningen til Felix Kallin da han fikk skutt fra god posisjon. Med fem minutter til pause var nevnte Casablanca nære på da han dro seg forbi sin oppasser og fra skrått hold avsluttet i tverrliggeren. Valla fikk klarert, og ledet 1-0 halvveis.
Allerede i andre omgangs første minutt headet Tanums innbytter Edin Kruskic like utenfor, og i det 55. minutt var det Casablanca som igjen ble stoppet av en god redning. I det 59. minutt hadde vertene en stor sjanse med et hælspark som gikk i stolpen, men i det 67. minutt utlignet Tanum. Et frispark gikk i stolpen, men returen ble kranglet inn av Gholamreza Mohammedi, slik at det sto 1-1. Valla hadde en stor sjanse til å gjeninnta ledelsen i det 74. minutt, men den ble misbrukt, og i stedet var det gjestene som snaut ti minutter senere avgjorde. Edin Kruskic scoret fra skrått hold, og sørget for 1-2. Det ble også sluttresultatet, og vi kunne etter hvert driste oss over den nye Tjörnbron på vei hjem.
Swedish ground # 44: IFK Valla v Tanums IF 1-2 (1-0) Division 6 Bohuslän Fjällebrovallen, 26 May 2023 1-0 Patrik Hagström (19) 1-1 Gholamreza Mohammadi (67) 1-2 Edin Kruskic (83) Att: 60 Admission: 50 SEK
Denne dagen skulle det spilles kamper i første runde av årets cup, og FFK hadde blitt satt opp med bortekamp mot Sprint-Jeløy. Det var likevel en annen kamp i Østfold jeg først og fremst hadde vurdert denne onsdagen, for Veum skulle i følge planen spille sin kamp mot Skjeberg Sport på Kongstenbanen, og det hadde det vært knyttet interesse til i groundhopper-miljøet. Imidlertid skulle det vise seg at så ikke ville skje, for Fredrikstad kommune hadde faktisk ikke klart å ordne mål på Kongstenbanen, så noen dager i forveien kom beskjeden om at kampen ville bli spilt inne i Østfoldhallen. Det var på ingen måte like interessant, så da begynte jeg i stedet å vurdere en tur til Jeløya likevel.
Sammen med Jon Erik satt jeg kursen mot Moss og Jeløya, og vi hadde beregnet god tid, for han hadde tatt til orde for å lade opp med en matbit et sted på Jeløya. Valget falt til slutt på Café Røed, der vi i hyggelige omgivelser fikk servert god mat og drikke. En herlig club sandwich ble skylt ned meg cider, før vi etter hvert kom oss tilbake mot Bellevue, som var dagens kamparena. Vi parkerte et lite stykke unna, og traff noen kjente som vi gikk sammen med til banen, der de som ikke var utestengt av FFK betalte seg inn med 100 kroner. Andre tok til takke med en plass på utsiden av gjerdet.
Sprint-Jeløy er som kjent en sammenslåing av SL Sprint og Jeløy IF, og førstnevnte dominerte en periode Arbeidermesterskapet med seks titler på sju år i årene 1928-1934; inkludert fem strake. I tillegg var de tapende finalist i 1939, mens Jeløy IF var tapende finalist i 1937. Nå skulle 3. divisjons-klubben opp mot elleve ganger Norgesmester Fredrikstad Fotballklubb, og bortelaget var en naturlig favoritt. Hjemmelaget ble tidlig spilt lave, og FFK tok ledelsen i det 10. minutt da Joannes Bjartalid slo innlegg. Philip Aukland fikk avsluttet fra kloss hold, og det så først ut som han scoret, men Sprint-keeperen fikk reddet. På returen var uansett Brage Skaret og satt inn 0-1.
FFK-keeper Ole Langbråten måtte i aksjon på et overraskende skudd fra rundt 40 meter, men det var FFK som like etter doblet ledelsen etter et flott angrep der Noa Williams avsluttet i mål til 0-2. Sprint hadde nå nokså lite å svare med, og både Lucas Lima og Patrick Metcalfe var nære på å øke ytterligere, men det sto 0-2 til pause. Store deler av andre omgang var et eneste langt gjesp, men et kvarter før slutt fikk vertenes Fredrik Wasenius direkte rødt etter en takling, og fem minutter senere satt Thomas Drage spikeren i kista. 0-3 og avansement for FFK. Nå var spenningen knyttet til hvem de skulle få i neste runde av cupen. Det ble Ørn Horten.
Revisit: Sprint-Jeløy v Fredrikstad 0-3 (0-2) Norwegian Cup, 1st Round Bellevue, 24 May 2023 0-1 Brage Skaret (10) 0-2 Noa Williams (28) 0-3 Thomas Drage (79) Att: 650 Admission: 100 NOK
Også denne kvelden hadde jeg valgt å holde meg lokalt, selv om det betød en kryssing av Glomma. Kampen jeg hadde blinket meg ut var oppgjøret mellom Rolvsøy og Fredrikshald i 6. divisjon avdeling 1. Ville gjestene klare å stoppe Rolvsøys storscorer Andreas Sørensen, eller ville han notere seg for ytterligere nettkjenninger? Kanskje var det det også Pål ville finne ut av, for han bestemte seg for å være med, så derfor ble vi i stedet en duo som satt kursen mot Rolvsøy og Evjeplassen, der vi ankom med et kvarters tid til avspark.
Tabellen ble toppet av Torp, som fortsatt var min største favoritt til opprykk fra denne avdelingen sammen med Trøgstad/Båstad. Rolvsøy på sin side sto med 3-0-3 etter å ha vunnet sine tre hjemmekamper og tapt sine tre bortekamper. For Fredrikshald sin del hadde de startet sesongen traurig med tre strake tap, men hadde deretter registrert en seier og to uavgjorte, slik at de nå sto med 1-2-3. Pål oppdaget for øvrig til sin store overraskelse at hans fastlege faktisk spiller for Fredrikshald og var i startoppstillingen.
Rolvsøy tok raskt et lite grep, og i det 12. minutt tok de også ledelsen etter fint spill. Målscorer var selvsagt Andreas Sørensen. Noen minutter senere var hjemmelaget nære på å doble med et saksespark like utenfor. Sørensen var involvert i det aller meste som Rolvsøy skapte fremover, og i det 25. minutt var det han som doblet ledelsen til 2-0 med sitt andre for kvelden. Ti minutter senere hadde gjestene fra Halden en stor sjanse til å redusere da de kom alene gjennom, men Rolvsøys keeper reddet, og det sto dermed 2-0 til pause.
Da kom også regnet, og de fremmøtte måtte søke tilflukt under overbygget til kiosken. Derfra så vi at vertene var uhyre nære en tredje scoring fem minutter ut i den andre omgangen. Sørensen dro av en forsvarer og keeper, men for nærmest åpent mål gikk avslutningen i tverrliggeren. Tre-fire minutter senere hadde han også en i stolpen, og idet vi var halvveis ut i omgangen fikk han en ny mulighet alene med keeper, som imidlertid reddet. Fredrikshald sendte på overtid opp sin keeper på en corner, og han headet faktisk like utenfor, før det sekunder senere ble blåst av. Påls lege hadde kort tid i forveien blitt skadet, og måtte bæres i garderoben av lagkamerater, så Pål lot ikke sjansen gå fra seg til å utbasunere at det nå var han som måtte sykemelde legen, som tross alt tok det med et smil. 2-0 til Rolvsøy endte det, og det burde vel strengt tatt vært mer, men de hanket i hvert fall inn tre poeng og fortsatte sin fine hjemmestatistikk hittil i 2023.
Revisit: Rolvsøy v Fredrikshald 2-0 (2-0) 6. divisjon Østfold avd. 1 Evjeplassen, 23 May 2023 1-0 Andreas Sørensen (12) 2-0 Andreas Sørensen (25) Att: 17 (h/c) Admission: Free
