vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

Fredag 05.05.2023: Åsebro IF v Färgelanda IF

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Denne fredagen hadde jeg egentlig siktet meg inn på lokaloppgjøret Selbak v Begby, som også skulle være dette årets første gresskamp på Selbak Stadion, og en kamp det hadde vært knyttet en del forventninger og spenning til. Men den planen endret seg plutselig da Jon Erik ringte og lurte på om vi ikke heller skulle ta en tur over til Sverige for å se en kamp der. Han hadde når sant skal sies ikke en altfor vanskelig oppgave med å overtale meg, og jeg var også med på å dra litt tidlig for å hygge oss litt på veien. Ikke så lenge etter var vi derfor nok en gang mot svenskegrensen for å se kamp hos ‘söta bror’.

Jon Erik hadde opprinnelig tittet mest på hjemmekampen til Eds FF, men hadde tatt til orde for en rådslagning angående dette på veien. Vi ble temmelig raskt enige om en annen destinasjon som vi hadde blitt tipset om. Da vi en måneds tid tidligere hadde vært i Lilla Edet og sett Göta BK i aksjon, hadde vi kommet i prat med det som viste seg å være en sportsjournalist fra avisen TTELA (Trollhättans Tidning – Elfsborgs Läns Allehanda), som dekker kommunene Trollhättan, Vänersborg, Lilla Edet og Mellerud. Resultatet ble en sak om min ‘banehopping’, men i løpet av samtalen hadde Jon Erik også spurt journalisten Ulf om det var noen andre sjarmerende stadioner i området vi burde besøke. Opp av hatten hadde han dratt Åsebro IF og deres hjemmebane Rudevi, og det husket vi nå.

Derfor var det Åsebro som til slutt ble vår destinasjon denne dagen, og det ble raskt bestemt allerede lenge før vi kom til grensen, siden vi registrerte at de hadde hjemmekamp mot Färgelanda IF. Det ble etter hvert en stopp i nettopp Ed, der vi både var en tur innom Systembolaget, fikk oss noe å spise, og fikk tatt ut noen svenske kontanter til bruk på kveldens kamp. I tillegg benyttet vi også anledningen til å svippe innom begge banene til Eds FF for å ta en titt, før vi kjørte videre østover i Dalsland. Det vil si, nå gikk turen rettere sagt sørøstover, og Jon Erik valgte også en ørliten avstikker for å kjøre om Dals Rostock, siden han var fascinert av det stedsnavnet. Kanskje vi får til et besøk hos stedets fotballklubb, Kroppefjälls IF, en gang.

Men fortsatt litt tid til kampstart kom vi frem til Åsebro, som er et lite sted som ligger et lite stykke sør for Mellerud – eller mellom Mellerud og Vänersborg, om man vil. Det er heller ikke spesielt langt østover til Sveriges (og EUs) største innsjø, Vänern, herfra. Åsebro tilhører Mellerud kommune, og ligger i landskapet Dalsland, men i Västra Götaland län. Da vi parkerte utenfor Rudevi, skuet vi over på en fin hovedtribune og registrerte nokså umiddelbart at journalisten ved navn Ulf Thuresson ikke hadde lurt oss, men at det ganske riktig var et meget trivelig anlegg vi nå skulle se kamp på.

Åsebro IF ble stiftet i 1963, og spilte seg ganske raskt oppover, med opprykk til Division 4 Bohuslän Dalsland i 1966. Den gang var det faktisk også ensbetydende med nivå fire, men det ble med én sesong der, og det var først i 1982 at de sikret opprykk tilbake dit. Denne gang varte oppholdet i tre år før de rykket ned igjen i 1985, og ytterligere et år senere gjorde en omstrukturering av ligaen med nye divisjoner på trinn tre at Division 5 gikk fra å være nivå 5 til nivå 6. I 1993 rykket de opp til Division 3 (Nordvästra Götaland) som nå hadde blitt til nivå 4, og selv om de rykket rett ned igjen, returnerte de i 2001. I forkant av 2006-sesongen hadde det igjen kommet til nye divisjoner på nivå tre, slik at Division 3 nå ble nivå 5, men Åsebro holdt seg der frem til 2010, da de rykket ned.

Nevnes kan vel forresten også cupinnsatsen Åsebro IF gjorde i 2000/01-utgaven av den svenske cupen, da de tok seg helt til fjerde runde. Etter at Stenungsunds IF ble slått i andre kvalifiserings-runde, tok de seg av både Dals-Långed IK og Vänersborgs IF, før Degerfors IF ble beseiret klart med 3-0 i den tredje runden. Det var selvsagt en finfin skalp å ta, men det ble imidlertid bråstopp i runden etter, da de omsider måtte gi tapt for Västra Frölunda IF med samme sifre. Så vidt jeg kan se har Åsebro IF aldri tatt seg lenger i den svenske cupen enn nettopp dette, og nå har den jo også blitt gjort om til å inkludere gruppespill.

Etter 2014-sesongen trakk Åsebro seg fra ligaen, og da de dukket opp igjen den påfølgende sesongen, var det med spill i Division 6 Dalsland, som er nivå 8. Derfra rykket de opp på første forsøk, og selv om jeg deretter ikke har voldsom oversikt over de påfølgende sesongene, er det i hvert fall ingen tvil om at de nå er tilbake i Division 4 Bohuslän Dalsland. Der skulle de denne kvelden møte et annet lag fra Dalsland; nemlig Färgelanda IF. Det kan vel kanskje kalles et aldri så lite lokaloppgjør, men nå er det vel i så fall en god del av de i denne divisjonen. Vi betalte oss inn med 60 kroner, og fikk et gratis ‘program’ utdelt; en enkel 4-siders affære i A4-format.

Rudevi er som nevnt en suveren plass å se fotball, og etter å ha gått gjennom det fine inngangspartiet, slo vi av en prat med en lokal kar som kunne fortelle litt mer om anlegget her. Jeg er i ettertid ikke kar om å huske hvor gammel han sa at tribunen var, men den står i hvert fall midt på den ene langsiden og byr på sitteplasser i form av benkerader i tre. På den andre siden står laglederbenkene, og litt tilbaketrukket på utsiden her har man et klubbhus. Bak den bortre kortsiden var det en festplass men en scene, og jeg kunne nærmest se for meg ansamlingen her når det skal feires midtsommer med markblomster, maistang, sild og snaps, akkompagnert av trekkspill-musikk fra scenen. Mer svensk kan det vel neppe bli. Men nå var det altså fotballen vi hadde tatt turen til Dalsland og Åsebro for å titte på.

Status etter fire serierunder av Division 4 Bohuslän Dalsland var at IF Viken toppet med full pott, to poeng foran Högsaters GF og tre poeng foran Eds FF. Åsebro IF hadde startet med hjemmeseier over IFK Åmål, og deretter tapt borte for Högsater, vunnet hjemme mot Groheds IF og tapt borte i lokaloppgjøret mot Melleruds IF. Ergo sto de med to seire og to tap, og hadde følgelig seks poeng. Färgelanda IF var som nevnt kveldens bortelag, og de lå på en 12. og sisteplass uten poeng; bak også poengløse Groheds IF på målforskjell. De hadde tapt borte for Ödsmål IK, og deretter tre strake hjemmekamper mot henholdsvis IF Viken, Skärhamns IK og Henån-Gilleby IF som alle hadde endt med nederlag.

Ut fra tabellen skulle det derfor være naturlig å tro at Åsebro IF var en aldri så liten favoritt denne kvelden, men en av de lokale advarte mot at Färgelanda muligens var bedre enn tabellposisjonen var bud om. Det var også gjestene som slo til først, for etter et kvarters spill fant Filip Fransson nettmaskene for Färgelanda, og det sto dermed 0-1. Det er alltid herlig med kamp på naturgress, men en bane som tydeligvis fortsatt var litt humpete passet visst ikke helt til det spillet Åsebro prøvde å få til, eller i hvert fall var det det en lokal herremann hevdet. Hjemmelagets trener beskrev da også i ettertid første omgang som en omgang med ‘skit’ fra hans utvalgtes side. Det sto 0-1 til pause.

Etter at vi hadde vært en tur i kiosken, så vi at Åsebro etter hvert så ut til å få litt mer dreis på ting utover i andre omgang, men de stanget mot et Färgelanda som heller ikke var ufarlige. Det var helt på slutten at det ble drama og ‘kalabalik’. Det hadde til tider blitt litt oppstykket, og flere kort ble delt ut, og det resulterte i godt med tilleggstid. Det var det Åsebro som dro nytte av, for i det sjuende tilleggsminuttet ble ballen slått inn i boksen, og der var Argjend Mollapolic. Han satt ballen opp i nettaket og utlignet til 1-1. Åsebro ville ha spillet fort i gang igjen for å jakte et vinnermål, mens Färgelanda-keeperen la seg på ballen, og det ble tilløp til håndgemeng. Før man tok avspark igjen, hadde en av hjemmelagets spillere fått sitt andre gule, og det haglet nå med gule kort.

Utligningen til Åsebro kom sent men godt for hjemmelaget, men noe seiersmål fikk de aldri tid til å score, for det gikk ikke altfor lang tid før dommeren nå blåste av med 1-1 som sluttresultat, og dermed poengdeling. Vi hadde i hvert fall hatt en svært trivelig aften på Rudevi, der det offisielt var 92 tilskuere, og vi hadde også vært heldig med været. Om ikke kampen var den mest velspilte, fikk vi i hvert fall litt spenning og ikke minst litt sent drama, så vi var fornøyd med dagens dont da vi satt oss i bilen og vendte snuta hjemover mot Norge og Østfold, med en liten rast på en Max på veien.

Swedish ground # 35:
Åsebro IF v Färgelanda IF 1-1 (0-1)
Division 4 Bohuslän Dalsland
Rudevi, 5 May 2023
0-1 Filip Fransson (16)
1-1 Argjend Mollapolic (90+7)
Att: 92
Admission: 60 SEK
Programme: Free

Next game: 07.05.2023: Lisleby 2 v Kråkerøy 2
Next swedish game: 12.05.2023: Reymersholms IK v IFK Aspudden-Tellus
Previous game: 03.05.2023: Aremark v Torp 2 / Borgar
Previous swedish game: 12.04.2023:  Fjällbacka / Grebbestad 2 v IFK Strömstad 2 (@ Tanums IF)

More pics

Onsdag 03.05.2023: Aremark v Torp 2 / Borgar

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Da Østfold-kretsen omsider også slapp terminlistene for sine 7. divisjons-avdelinger, bet jeg meg raskt merke i hjemmekampene til Aremark. Av de faste banene som ble benyttet av kretsens klubber i fjor, var det nemlig kun Aremark Stadion jeg manglet å se kamp på. Når har jo også Slitu kommet til, men én ting om gangen. Dagen før hadde Trond Sæterøy tatt kontakt og uttrykt planer om dra til Aremark for å få med seg oppgjøret mellom Aremark og Torp 2 / Borgar, og tilbød meg i den forbindelse skyss. I mellomtiden hadde imidlertid også Jon Erik bestemt seg for å bli med, og dermed slapp Trond også det han mener er en omvei.

Jon Erik fikk en idé om at vi for så vidt kunne møtes et sted og samkjøre. Rasteplassen ved ‘Fossefallets klubbhus’ – også kjent som Solbergtårnet – ble foreslått, men det viste seg at Trond ikke kunne dra før litt senere, mens Jon Erik var litt utålmodig og gjerne ville ha en litt tidligere avreise for å ta det som en tur og blant annet også spise litt på veien. Dermed ble det til at Jon Erik og jeg dro av gårde og avtalte å heller møte Trond på kamparenaen. Som sagt, så gjort, og vi satt derfor kursen mot Aremark og Fossby, der Aremark IF nå skulle sesongdebutere hjemme på naturgresset sitt.

Aremark Stadion ligger rett nord for Fossby, som er administrasjonssenter i Aremark kommune, og vi var faktisk såpass tidlig ute da vi parkerte at vi rakk å ta imot dommeren og deretter spillerne da de begynte å strømme på noen minutter etterpå. Bortespillerne kom anført av trener Terje Jonassen, og snart kom også Trond. Sistnevnte var klar som et egg for å teste en vaffel som en del av sin o’ så store ‘Østfold-breddeklubb-vaffel-test’ anno 2023. Han var derfor strålende fornøyd med at det var åpen kiosk. Selv sto jeg og forsøkte å mimre tilbake for å huske om det var her på denne banen at jeg spilte aldersbestemt fotball mot Aremark på midten av 1980-årene, slik jeg hadde ment bestemt at det var.

Hjemmelaget Aremark, som for øvrig ble stiftet i 1912, har spilt de seneste sesongene i 7. divisjon, og det var altså i dens avdeling 1 at det skulle kjempes om poeng i kveldens oppgjør. Mitt inntrykk var at ingen av de to vil være noen direkte avdelingsfavoritt, og Aremark hadde startet med firemålstap i begge sine kamper hittil. Begge hadde blitt spilt på bortebane, mot henholdsvis Greåker 2 og Berg 2, sannsynligvis fordi gressbanen i Aremark ikke hadde vært klar tidligere. Torp 2 / Borgar på sin side hadde tapt knepent hjemme for både Skiptvet og Skjeberg Sport, men rullet over stakkars Veum med 15-1 i bortekamp på Merkur.

Det er deilig med kamper på skikkelig naturgress, og banen i Aremark er også stor. Vi mistenkte at det ville bli mange slitne ben, da den også virket nokså tung. Det er for øvrig intet av tribunefasiliteter her, for den som måtte lure på det. Det var Aremark som tok ledelsen i det tiende minutt ved Jens Øivind Lie, men sju minutter senere utlignet Viktor Tillberg til 1-1 med et skudd nesten fra midtbanen. Vi nærmet oss halvspilt omgang da gjestene tok ledelsen på en corner som ble headet inn. Jeg lurte på om det var et selvmål, men Muawia Al-Senvar har blitt kreditert. 1-2 sto seg også til pause, og det var nok også de som hadde skapt mest foran motstanderens mål, selv om det var forholdsvis jevnspilt.

Det virket utover i andre omgang som om aremarkingene skulle ta over, og spesielt etter at Fredrik Breistein Lund utlignet til 2-2 i det 65. minutt. Bortelaget i sine blå Borgar-drakter klarte imidlertid å samle seg og holde trykket oppe, og ti minutter senere tok de igjen ledelsen signert René Johansen. Da Emil Thorvaldsen satt inn 2-4 i kampens nest siste ordinære minutt, var det spikeren i kista og en fastsetting av sluttresultatet. Vi takket for oss og vendte snuta hjemover etter en trivelig aften i Aremark, og med en ny bane på samvittigheten. Nå gjelder det bare å få besøkt Slitu etter hvert også..

Norwegian ground # 221:
Aremark v Torp 2 / Borgar 2-4 (1-2)
7. divisjon Østfold avd. 1
Aremark Stadion, 3 May 2023
1-0 Jens Øivind Lie (10)
1-1 Viktor Tillberg (17)
1-2 Muawia Al-Senvar (21)
2-2 Fredrik Breistein Lund (65)
2-3 René Johansen (75)
2-4 Emil Thorvaldsen (89)
Att: 46 (h/c)
Admission: Free

Next game: 05.05.2023: Åsebro IF v Färgelanda IF
Next norwegian game: 07.05.2023: Lisleby 2 v Kråkerøy 2
Previous game: 02.05.2023: Torp v Trøgstad/Båstad

More pics

Tirsdag 02.05.2023: Torp v Trøgstad/Båstad

Det hadde egentlig vært veldig liten tvil om hvor jeg skulle se fotball denne tirsdagen. På Sportsplassen på Torp skulle nemlig Torp være vertskap for Trøgstad/Båstad, og dette var de to lagene jeg nok først og fremst så for meg skulle kjempe om tittelen i 6. divisjon Østfold avdeling 1. Jeg skulle denne kvelden få selskap av både Jon Erik og Pål på Sportsplassen, der det var sol og nokså deilig temperatur denne kvelden, og således det man tross alt må kunne kalle en fin aften for litt fotball i lokalområdet.

Torp-trener Terje Jonassen hadde under forrige hjemmekamp ymtet frempå om at jeg burde bli med til Aremark, dit Torp 2 / Borgar nå skulle dagen etter, og det var jo en av svært få baner jeg mangler i Østfold-fotballen. Jeg hadde derfor tenkt å forhøre meg med Terje om mulighetene for skyss, men tidligere på dagen hadde Trond Sæterøy tatt kontakt og fortalt at han tenkte seg dit og tilbød meg skyss, så da hadde det allerede ordnet seg. Men nå var det A-laget til Torp det dreide seg om denne kvelden, og de hadde fikk altså besøk av det jeg følte var en vrien motstander i Trøgstad/Båstad.

I 6. divisjon Østfold avdeling 1 hadde Torp startet med full pott på sine tre første kamper, etter å ha slått Fredrikshald og Hafslund borte, samt feid over Spydeberg hjemme på Sportsplassen. Gjestene fra Indre Østfold hadde på sin side 2-1-0 etter tre kamper. De hadde startet med klare seire borte mot Hafslund og hjemme mot Rolvsøy, men kom nå fra poengdeling mot overraskelseslaget NMNUI., som også hadde fått en god start. I tillegg hadde også Ørje fått en perfekt start, og sto i likhet med Torp med full pott hittil.

En seier her ville derfor komme godt med for torpingene, og vi følte at de etter hvert tilrev seg et aldri så lite initiativ selv om det var en nokså jevnspilt første omgang. Det måtte etter hvert et straffespark til for at Torp kunne ta ledelsen, og det var kaptein Andreas Jonassen som tok ansvar og sendte de sortkledde i føringen med 1-0 mens jeg var ute på en liten runde rundt anlegget og således var godt plassert. Dermed var det med en knepen ledelse til Torp at de to lagene gikk i garderoben halvveis, men her var det fortsatt helt åpent og ingenting var avgjort. Det begynte dog å se lyst ut for hjemmelaget da Emil Thorvaldsen kriget inn 2-0 fra en corner fem minutter ut i andre omgang. Men så…

Kun to minutter senere hadde Lars Erik Ludvigsen redusert til 2-1 for Trø/Bå, og det var virkelig kamp igjen. Da det var gjestenes tur til å få straffespark med et kvarter igjen av ordinær tid, var det Ludvigsen som steg frem og utlignet til 2-2. Torp hadde imidlertid ikke latt seg knekke, for kun to minutter senere sendte Daniel Willadsen vertene tilbake i ledelsen 3-2 til stor jubel. Nå gjaldt det bare for Torp å holde ut, og de levde farlig mot slutten, da bortelaget hadde noen enorme sjanser. Torp-keeper Chrisse Hansen måtte blant annet varte opp med en kjemperedning, og man fikk både én og to ganger blokkert nesten helt inne på streken. Men det holdt, og Torp tok seieren 3-2 og de tre poengene etter en spennende og underholdende fotballkamp. Ørje hadde også vunnet, og toppet sammen med Torp med fortsatt full pott.

Revisit:
Torp v Trøgstad/Båstad 3-2 (1-0)
6. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen, 2 May 2023
1-0 Andreas Jonassen (pen, 39)
2-0 Emil Thorvaldsen (51)
2-1 Lars Erik Ludvigsen (53)
2-2 Lars Erik Ludvigsen (pen, 76)
3-2 Benjamin Willadsen (78)
Att: 43 (h/c)
Admission: Free

Next game: 03.05.2023: Aremark v Torp 2 / Borgar
Previous game: 01.05.2023: Kråkerøy v Kvik Halden 2

More pics

Mandag 01.05.2023: Kråkerøy v Kvik Halden 2

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det hadde vært en helg der jeg faktisk følte meg litt ‘slått ut’ og ikke engang klarte å få ut fingeren tidsnok til å komme meg på lørdagens toppkamp i 4. divisjon mellom Råde og Drøbak/Frogn. Sannsynligvis hadde jeg heller ikke gjort det denne mandagen om det ikke var for at Jon Erik ringte og ga meg et aldri så lite tupp i ræva og beordret meg til å gjøre meg klar og bli med på Kråkerøy Stadion, der Kråkerøy skulle være vertskap for Kvik Halden 2. Det var bare å adlyde, og snart var vi på vei over til ‘Blomsterøya’ for å se kamp etter noen dager der mitt fotball-fokus hadde vært på playoff i diverse divisjoner av engelsk non-league.

Til å være en såpass lokal bane, begynte det nå å bli en stund siden mitt forrige besøk til Kråkerøy Stadion, og en rask sjekk bekreftet at min forrige kamp her ganske riktig var cupkampen mot Fredrikstad i juli 2021. Da vi kjørte forbi klubbens andre bane rett nedenfor (Kråkerøy KG2) tok jeg meg selv i å humre at over min banehopper-kompis Stig-André Lippert hadde sendt forespørsel til Kråkerøy om ikke deres andrelag kunne spille noen kamper der så man fikk huket den av, og hadde fått til svar at de var usikre på om alle spillerne på andrelaget var innenfor maksimal vektgrense. Nå var det uansett hovedbanen som var åsted for dagens kamp, og vi parkerte på oversiden av den med kun rundt fem minutter til avspark.

Lagene kom sekunder senere inn på banen, klare for kamp. Kråkerøy kom på en solid andreplass bak Råde i fjorårets 4. divisjon Østfold, og selv om jeg har vært litt tvilende til om de vil kunne klare å gjenta den bedriften, har jeg hatt tro på at de vil ende blant de 3-4-5 første. De hadde imidlertid sesongåpnet i serien med hjemmetap mot Moss 2, men fulgte opp med 2-1-seire borte mot Tistedalen og hjemme mot Lisleby. Kvik Halden 2 på sin side sto uten poeng etter tre kamper, og hadde tapt hjemme for både Sprint-Jeløy 2 og lokalrival Tistedalen, samt fått 0-8 i sekken borte mot Moss 2 mellom der. Selv om man aldri vet helt hva disse hersens andrelagene kommer med, skulle Kråkerøy være favoritt denne kvelden, men jeg forventet egentlig ikke helt en kamp av den typen vi fikk se.

I det niende minutt måtte Kvik-keeperen gi retur på et langskudd, og Bendik Hovde var frempå og satt inn 1-0. På det tidspunktet hadde allerede Kråkerøy hatt et skudd i tverrliggeren. I det 16. minutt hadde Kråkerøy en avslutning i stolpen, men minuttet etter var det likevel 2-0 da Bendik Hovde doblet ledelsen. Første omgang var godt og vel halvspilt da et frispark fra Eirik Laabak sørget for 3-0, og i det 37. minutt sto det 4-0 signert mannen de kaller Pogba. Fem minutter før pause fikk vi kveldens vakreste scoring da et herlig innlegg ble headet i mål på minst like herlig vis av Bendik Hovde, som dermed noterte seg for hattrick og sørget for at det sto 5-0 ved pause.

Etter å ha konstatert at Kråkerøy-trenger Bakkehaugen var fornøyd på vei inn i garderoben, var jeg ikke like fornøyd etter en tur i kiosken. Toasten jeg bestilte var fortsatt iskald inni, og jeg måtte ty til en vaffel også. Ute på banen fortsatte Kråkerøy kjøret, men vi måtte nå vente til det 64. minutt før Mathias Bertelsen økte til 6-0. I det 78. minutt utnyttet Isac Jonsson hasardiøst keeperspill og satt inn 7-0. Eirik Laabak scoret deretter sitt andre med fem minutter igjen av ordinær tid, før Fredrik Arni Bjørgulfsen fastsatt sluttresultatet til 9-0 helt på tampen. En maktdemonstrasjon av Kråkerøy, men Kvik 2 var også svake, og hadde lite å stille opp med. Ikke minst hadde det vært godt å komme seg ut og se litt fotball igjen.

Revisit:
Kråkerøy v Kvik Halden 2 9-0 (5-0)
4. divisjon Østfold
Kråkerøy Stadion, 1 May 2023
1-0 Bendik Hovde (9)
2-0 Bendik Hovde (17)
3-0 Eirik Laabak (24)
4-0 Mohammed Jalal Nail Bour (37)
5-0 Bendik Hovde (41)
6-0 Mathias Bertelsen (64)
7-0 Isac Jonsson (78)
8-0 Eirik Laabak (86)
9-0 Fredrik Arni Bjørgulfsen (89)
Att: 61 (h/c)
Admission: Free

Next game: 02.05.2023: Torp v Trøgstad/Båstad
Previous game: 28.04.2023: Greåker v Selbak

More pics

Fredag 28.04.2023: Greåker v Selbak

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Sammen med Jon Erik hadde jeg kikket litt på de planlagte kampene over grensen i Sverige denne fredagen, men da han måtte jobbe, var det bare å heller ta en ny kikk på terminlistene her hjemme. Mine venner i Selbak skulle til Moa for å møte Greåker, og det var den jeg hellet mot allerede for min kompis Anders Askedal ringte og spurte om jeg ville bli med dit. Han er en av oppmennene i Selbak, og måtte dra litt tidlig oppover, uten at det stoppet meg fra å bli med. Han hadde fått sin søster til å svippe oss dit opp, og vi ankom i meget god tid før avspark, klare for å se om Selbak kunne fortsette sin gode sesongstart.

Det hadde vært spenning knyttet til sesongavslutningen i fjor, da Greåker rykket ned fra 4. divisjon på sesongens siste dag etter å ha tapt hjemmekampen mot Ås mens en seier ville betydd fornyet kontrakt. Siden den gang er nå også Raymond Kvisvik borte fra laglederbenken, og Greåker hadde startet 2023-sesongen med to tap, men kom nå fra borteseier over Lisleby 2. Selbak på sin side sto med full pott etter tre kamper, etter å ha feid over Trosvik og Gresvik hjemme, samt vunnet knepent borte mot Råde 2, og var fortsatt min fremste kandidat til å vinne årets 5. divisjon og rykke opp igjen.

Etter å ha slått av en prat med noen av de andre oppe ved klubbhuset, var det bare å gå ned den lange trappa og slå oss ned på en av benkene i hjørnet borte ved kiosken. Da det var klart for avspark, kom man som vanlig ut av kiosken med en mopp for å dra tilbake viseren på kampuret og gjøre seg klar til å slippe den idet dommeren blåste i gang kampen. Selbak var et lite hakk bedre, men Greåker hang lenge godt med. En spiller jeg har stor sans for i denne divisjonen er Selbak-spiller Hans-Ludvig Lutnæs, og det var han som etter en halvtime sendte Selbak i ledelsen 0-1. Det sto seg også til pause.

I andre omgangs femte minutt doblet Emil Skåksrud ledelsen fra lerpæddene med en avslutning som gikk via en motspiller og i mål. Greåker hang fortsatt nokså godt med spillemessig, men virket å få det stadig tyngre utover i omgangen, og da innbytter Herman Blystad økte til 0-3 i det 79. minutt, var det egentlig ingen tvil. På overtid tegnet Ole Bergh seg også på scoringslisten, og det var fortsatt tid nok igjen til at Blystad rakk å gjøre sitt andre for kvelden før dommeren blåste av med 0-5 som sluttresultat.

Selbak vant en fullt fortjent borteseier, men noen 0-5-kamp var det egentlig ikke, for Greåker klarte seg nokså bra lenge, men det raknet litt helt på slutten. Apropos det, så så jeg jo selv flere kamper her på Moa i fjor der de tapte verdifulle poeng i sluttminuttene. Jeg var nå fortsatt litt usikker på hvor vi hadde Greåker i år, men følte at det er flere som skal få problemer mot de. For Selbak sin del holdt jeg de fortsatt som en favoritt i divisjonen, og det største spørsmålet er kanskje hvorvidt de kan unngå en skadeliste som i fjor og en dårlig periode etter ferien som da ødela for de. Nå hadde Askedal fått sin frue til å hente oss, så det var uansett bare å komme seg hjemover.

Revisit:
Greåker v Selbak 0-5 (0-1)
5. divisjon Østfold
Moa, 28 April 2023
0-1 Hans-Ludvig Lutnæs (31)
0-2 Emil Skåksrud (50)
0-3 Herman Blystad (79)
0-4 Ole Bergh (90+2)
0-5 Herman Blystad (90+4)
Att: 78 (h/c)
Admission: Free

Next game: 01.05.2023: Kråkerøy v Kvik Halden 2
Previous game: 27.04.2023: Larvik Turn v Halsen 2

More pics

Torsdag 27.04.2023: Larvik Turn v Halsen 2

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Denne torsdagen var det duket for nok en utflukt til Vestfold, og destinasjonen var en arena som min banehopper-kompis Stig-André Lippert og jeg har tittet på en god stund. Det dreide seg om Larvik, den gamle fotball-storheten Larvik Turn, og deres ærverdige Lovisenlund Stadion, og det er som jeg var inne på en destinasjon som har figurert på radaren vår en stund. Vi var nære på å ta turen mot slutten av fjorårets sesong, men vi kom da frem til at det kunne være en fordel å vente til litt lysere tider av året da man bedre kunne sette pris på det gamle anlegget. Nå var imidlertid tiden kommet, og vi avtalte at jeg skulle møte Lippert på Bastøferga, så jeg tok toget til Moss og kom meg på båten, der jeg slo meg ned i kafeteriaen..

Det gikk ikke lang tid før jeg fikk selskap av Lippert som planlagt, og han var nok fornøyd med å få en ørliten pause fra tilværelsen som småbarnsfar for å få huket av en norsk bane jeg vet har stått på ønskelisten hans en stund. Etter overfarten over Oslofjorden gikk også ferden videre fra Horten ned til Larvik gikk som planlagt, og med opplevelsen til Jon Erik og undertegnede friskt i minne frarådet jeg et stopp på Ra Pizza, der vi hadde vært innom på vår vei til kampen Halsen v FFK 2 kun ti dager tidligere. Nå var det altså en annen Larvik-klubb som skulle besøkes, og det slo meg at dette ville bli min tredje nye bane i Larvik hittil i 2023.

Det var med rundt tjue minutter til kampstart at vi parkerte utenfor Lovisenlund, som ligger ved den kjente Bøkeskogen i Larvik. Det skal faktisk være Norges første offentlige friområde, skjenket i 1884 av godseier Treschow til Larvik bys befolkning. Bøkeskogen ble i 1980 vernet etter den daværende Naturvernloven, og er nok Larviks fremste symbol. Ellers er jo byen også kjent for Farris og Farrisvannet, samt bergarten larvikitt som utvinnes i stor skala og eksporteres. Selve Larvik by har nå rundt 27 000 innbyggere, mens storkommunen med samme navn har rundt 48 000 innbyggere.

Det er altså her ved Bøkeskogen at Larvik Turn holder til, og det hele startet helt tilbake i 1865 med opprettelsen av Larvik Turnforening. Turnbevegelsen kom fra Tyskland, der den oppsto som en politisk bevegelse og i utgangspunktet var en del av motstandsbevegelsen mot okkupasjonsmakten Frankrike under Napoleonskrigene, og på den tiden da Larvik Turnforening ble stiftet, ble ikke det å drive med kroppsøvning nødvendigvis sett på som det samme som å bedrive idrett. Fotball var i hvert fall ikke på programmet ennå, selv om de drev med med en helt del andre ting enn kun turn. På begynnelsen av 1890-årene hadde det imidlertid vokst frem flere lokale fotballklubber i Larvik, gjerne stiftet av gutter i tenårene. Til tross for at de mer konservative turnerne var tvilende, var det andre som mente man måtte følge med i tiden, og således kom fotballen på programmet også hos Larvik Turn.

Det var den lokale fotballklubben Idun som ble deres vei inn i den nye sporten, og denne klubben hadde blitt stiftet i 1898 og holdt til på Lovisenlund. I 1904 vedtok de å slå seg sammen, og Larvik Turn måtte utvide navnet til Larvik Turn og Idrætsforening. Ettersom Idun hadde blitt medlem av NFF allerede i 1903, kan Larvik Turn regne seg som et av de eldste medlemmene av fotballforbundet. For øvrig var det i årene som fulgte flere av spillerne hos de lokale lagene som meldte overgang til Turn, men siden det var stor skepsis mellom fotballspillerne og turnerne, ble det stilt krav om at det skulle opprettes en egen fotballavdeling, og det skjedde omsider i det herrens år 1906.

Larvik Turn hadde sin storhetstid i 1950-årene, da de tre ganger ble seriemester. Hovedserien, som det øverste nivået av norsk fotball het den gang, besto av to avdelinger, der de to avdelingsvinnerne møttes til en finale om ligatittelen. I 1952/53-sesongen var det Larvik Turn som triumferte ved å slå Skeid 3-2 i finalen. To år senere tok de sin andre tittel da Fredrikstad ble beseiret 4-2, og ytterligere et år frem i tid var det igjen FFK som var motstander da Larvik Turn vant 3-2 og sikret seg sitt tredje seriemesterskap på fire år. I 1956 spilte de seg også frem til cupfinale på Ullevaal Stadion, men måtte der gi tapt 1-2 for Skeid. Larvik Turn tok farvel med toppdivisjonen med nedrykk i 1962, og senere har det gått tyngre.

Larvik Turn valgte å stå utenfor prosjektet rundt samarbeidsklubben Larvik Fotball, der Fram, Nanset, Sporty, Nesjar, Stag, Tjølling og Halsen i 1999 samlet kreftene for å få til en slagkraftig Larvik-klubb igjen. Det gikk for øvrig under i 2005, men det har ikke gått bedre med Turn av den grunn, og i fjor høst rykket de ned fra 4. divisjon, slik at kampen vi nå skulle se var i 5. divisjon. Larvik Turn har dog fostret noen gode fotballspillere opp gjennom årene. Gunnar Thoresen har fått veien utenfor Lovisenlund oppkalt etter seg, og skal ha scoret 425 mål for Turn i løpet av sin karriere. Hans sønn Hallvar bør også være kjent for de fleste, og de to er nokså unike der både far og sønn har over 50 landskamper. Ellers vil mange på min alder huske Tom Sundby, og de litt yngre også Gunnar Halle, for å nevne noen.

Lovisenlund var faktisk kamparena for den norske cupfinalen i 1931, da Odd slo Mjøndalen 3-1 foran 13 000 tilskuere. Publikumsrekorden er imidlertid fra en Turn-kamp i september 1956, da FFK var motstander i femte runde av cupen, og hvordan man klarte å presse inn over 17 000 tilskuere kan man jo lure på i dag. Det kan jo også tyde på at Lovisenlund ikke nødvendigvis er helt det stadionet det var i Turns storhetsperiode(?). For oss her hjemme som er vant til mye kjipe og spartanske kunstgressanlegg, er Lovisenlund uansett et trivelig sted å se fotball. På den ene langsiden er en nokså stor og åpen sittetribune i tre, mens jeg mistenker at det har skjedd noen endringer på den andre langsiden, der en litt mindre variant er snekret opp. Det er heldigvis naturgress ute på banen, og da kan jeg leve fint med at det også er løpebaner rundt den.

Dette var faktisk serieåpningen i 5. divisjon Vestfold, og det må jo sies at det er litt trist å se en gammel storhet som Larvik Turn helt nede på et slikt nivå – på nivå seks av norsk fotball. Innenfor portene traff jeg snart på to lokale karer som jeg også hadde kommet i prat med da jeg sammen med Jon Erik gjestet Halsen ti dager tidligere. De er vel først og fremst Frem-tilhengere, men liker tydeligvis å se lokal fotball, og kunne fortelle litt mer om Larvik Turn og ikke minst rivaliseringen med byrival Frem Larvik. En av de innrømmet nå å bo i dette området, men påsto at det ikke ville spesielt enkelt da rivaliseringen var på det heftigste. De tippet for øvrig at Larvik Turn ville kunne bli for sterke for Halsen 2, som de skulle opp mot denne kvelden, og det viste seg tidlig nokså tidlig at det ikke var et dårlig tips.

Jonas Evensen sendte vertene i ledelsen 1-0 etter fem minutter, og det var Turn som styrte ute på gressmatta. Tjue minutter ut i kampen hadde Turn fått straffespark, og Petter Holand gjorde ingen feil da han steg frem og doblet ledelsen. I det 27. minutt var det duket for nytt straffespark til hjemmelaget, men nå med ny eksekutør. Haakon Gulla Pedersen ville imidlertid ikke være noe dårligere, og økte til 3-0. Kun et par minutter etter holdt Turn på å surre det til for seg selv i forsvar, men avslutningen fra Halsen-spilleren gikk via en forsvarer og over. Ti minutter før pause var det klart for ny scoring og 4-0, og denne gang var det Vegard Jørgensen som noterte seg på scoringslista. Det sto seg også frem til pause, og det virket jo egentlig avgjort allerede da vi benyttet pausen til å ta en tur i kiosken.

Andre omgang ble i stor grad en slags transportetappe mot full tid, men Turn hadde tidlig en god mulighet til å øke ytterligere da en av deres spillere kom alene gjennom. Den duellen var det imidlertid Halsen-keeperen som vant med en herlig redning. Det skulle likevel bli 5-0, men vi måtte vente til det 84. minutt før vi fikk se Oliver Abrahamsen sende ballen i nettmaskene. 5-0 sluttet det også, og med en overbevisende seier, fikk Larvik Turn en god start på årets sesong. Med Lovisenlund omsider huket av, var det bare for oss å ta farvel med de lokale karene og komme oss hjemover mot Østfold. Etter fergeturen over, ble det tog videre fra Moss til Fredrikstad for min del, og siden bussene da hadde sluttet å gå for kvelden, unnet jeg meg også en taxi hjem.

Norwegian ground # 220:
Larvik Turn v Halsen 2 5-0 (4-0)
5. divisjon Vestfold
Lovisenlund, 27 April 2023
1-0 Jonas Evensen (6)
2-0 Petter Holand (pen, 21)
3-0 Haakon Gulla Pedersen (pen, 27)
4-0 Vegard Jørgensen (35)
5-0 Oliver Abrahamsen (84)
Att: 82 (h/c)
Admission: Free

Next game: 28.04.2023: Greåker v Selbak
Previous game: 26.04.2023: Torp 2 / Borgar v Skjeberg Sport

More pics

Onsdag 26.04.2023: Torp 2 / Borgar v Skjeberg Sport

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Etter en fotballfri tirsdag var det på’n igjen med ny kamp denne onsdagen. Jeg hadde opprinnelig blinket meg ut denne datoen som en god mulighet til å få huket av Slitu Idrettspark, der Slitu etter planen skulle ta imot Badebyen Drøbak til årets første kamp på gressmatta der. Jeg hadde nå imidlertid allerede noen dager vært klar over at den kampen hadde blitt flyttet til august. Derfor hadde jeg i stedet valgt meg oppgjøret mellom Ise og Yven, men også den endte opp med å bli flyttet da gressbanen på Ise ikke var klar. Det betød en ny sjekk på terminlistene før jeg valgte meg en litt mer lokal kamp som skulle spilles som planlagt.

Skjønt, som planlagt er kanskje å ta i, for kampen mellom Torp 2 / Borgar og Skjeberg Sport var egentlig tenkt spilt på hjemmebanen til Borgar, men gressmatta på Gråvollen var visst heller ikke klar, så derfor hadde den blitt flyttet ned til kunstgresset på Torp. Det var således bare å komme seg opp til Sportsplassen på Torp, der jeg ankom et lite kvarter før avspark i denne kampen i 7. divisjon avdeling 1. Borgar (som jeg for enkelthets skyld velger å kalle de) hadde startet med hjemmetap for Skiptvet og fulgt opp med storseier borte mot Veum, mens Skjeberg Sport hadde vunnet sin hittil eneste kamp borte mot Berg 2.

Det var for øvrig hyggelig av Kenth Børresen å komme bort og gratulere meg med nylig overstått 50-årsdag før kamp, men han påstå han ikke hadde planer om å spille selv denne kvelden, og la til at han i hvert fall håpet han slapp å komme innpå. Det så heller ikke ut som om det var noe voldsomt behov for det da Robin Nyberg sendte det blåkledde hjemmelaget i ledelsen i det 28. minutt, og 1-0 sto seg også til pause til tross for sjanser og halvsjanser begge veier. Skjebringene hadde dermed en jobb å gjøre i de siste 45 minuttene om de ville ha med seg poeng hjem fra Torp denne kvelden.

I andre omgangs femte minutt utlignet de imidlertid til 1-1 med et frekt hælspark signert Sander Olseng Stordal, og kampen sto deretter og vippet litt. Kenth Børresen begynte etter hvert å bli utålmodig på benken, dro av seg jakka og ba Terje Jonassen om å bytte ham inn så han kunne avgjøre det. Terjes svar om at han måtte varme opp ble avfeid med at han allerede var varm, og det gikk faktisk ikke mange minuttene før han holdt på å sende vertene tilbake i ledelsen med et solid skudd som keeperen var både dyktig og ikke minst heldig nok til å stå i veien for. Da avgjørelsen falt i det 80. minutt, var det i stedet gjestene som tok ledelsen og dermed snudd kampen ved å krige inn 1-2 på et hjørnespark. Det sto seg, og dermed ble alle poengene med til Skjeberg, mens jeg gikk for å ta bussen hjem.

Revisit:
Torp 2 / Borgar v Skjeberg Sport 1-2 (1-0)
7. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen Torp, 26 Spril 2023
1-0 Robin Nyberg (28)
1-1 Sander Olseng Stordal (50)
1-2 Martin Andresen (80)
Att: 9 (h/c)
Admission: Free

Next game: 27.04.2023: Larvik Turn v Halsen 2
Previous game: 24.04.2023: Mjøndalen v Fredrikstad

More pics

Mandag 24.04.2023: Mjøndalen v Fredrikstad

Helgen – eller i hvert fall søndagen – hadde gått med til en stille og rolig markering av min 50-årsdag, der jeg sammen med den nærmeste familien var ute en tur for å spise i Fredrikstad. Nå var det ny uke og nye muligheter, som det så fint heter. Selv om de (for mange) forhatte mandagskampene har blitt færre for FFK i år, skulle de denne mandagen i aksjon borte mot Mjøndalen. Selv om jeg må innrømme at engasjementet rundt klubben har fått seg en real trøkk takket være den nåværende FFK-ledelsen og deres løgner og uakseptable behandling av andre mennesker. For øvrig har man foreløpig ikke funnet bevist med 100% sikkerhet (for å bruke deres egen sjargong) at det foregår eksempelvis korrupsjon der, men det har uansett blitt et skikkelig ormebol som ikke er den stolte klubben verdig.

Likevel lot vi ikke hverken det eller andre ting hindre oss i å bli med Plankehaugens buss til Mjøndalen denne mandagen. Sammen med Jon Erik, Christian og Pål booket jeg plass og dro inn til sentrum for å møte ved avtalt sted, klare for tur. Det ble nær sagt som vanlig en pause på ‘vekta’, og deretter var det utrolig nok ikke noe kluss i Oslofjordtunnelen (kryss i taket!), så vi kom oss vel til Mjøndalen sånn noenlunde innen planlagt tid. Det betød at vi hadde tid til å springe av gårde for å finne en pub for å unne oss en rask øl eller to, og det vi fant var Olsen På Hjørne, der vi slo oss ned en stakket stund inntil vi brøt opp og hastet tilbake til Nedre Eiker Stadion.

Som følge av noen ‘episoder’ (og elendig vakthold og arrangementsledelse) ville det ifølge FFKs såkalte supporterkoordinator være svært streng kontroll ved inngangen til bortetribunen, men det merket vi lite til der vi vaktene skannet våre billetter og slapp oss inn uten å kaste stort mer enn et raskt blikk nedi posene våre. Vi kom oss inn i grevens tid, da lagene var på vei ut på banen, og holdt fortsatt på å henge opp flagg da kampen ble sparket i gang. FFK hadde startet årets sesong i 1. divisjon med borteseier mot forhåndsfavoritt Kristiansund BK og deretter et noe skuffende uavgjortresultat hjemme mot Moss. Mjøndalen på sin side hadde sesongstartet med et målløst oppgjør hjemme mot Åsane, og hadde deretter tapt bortekampen mot et Kongsvinger ledet av deres gamle trener Vegard Hansen.

De 1 051 tilskuere skulle først og fremst få se en aldri så liten demonstrasjon i sjansesløseri av FFK, men i motsetning til det FFK-publikummet skulle bli vant med i løpet av vårsesongen, så det ut som om rødbuksene ville gå i angrep og i hvert fall kom seg til en rekke sjanser. Bak mye av det FFK skapte offensivt sto Thomas Drage som hadde blitt flyttet frem i en slags spissrolle. FFK hadde allerede skapt (og misbrukt) et par farligheter i kampens første ti minutter da Julius Magnusson skjøt like over etter rundt halvspilt omgang. Simen Rafn la deretter inn til Håvard Åsheim som tilsynelatende hadde en enkel jobb med å tuppe ballen i mål, men Mjøndalen-keeper Thomas Kinn klarte på utrolig vis å blokkere. Åsheim gjorde forarbeidet da Lucas Lima fikk den neste enorme sjansen like før pause, men igjen sto Kinn i veien. 0-0 halvveis.

Det fortsatte i samme spor etter hvilen, for allerede før halvminuttet var spilt av andre omgang, kom Lima alene med Kinn, men igjen var det de brunes sisteskanse som vant duellen. Julius Magnusson var centimetere unna da han deretter avsluttet i stolpen. FFK hadde stanget og stanget, men så steg en danske frem og viste hvordan man skal stange. Færøyske Joannes Bjartalid var omsider skadefri og viste visse lovende ting etter at han hadde kunnet debutere som innbytter. Det var han som vant et frispark som i det 73. minutt ble slått inn i feltet av Ludvig Begby, og der inne stakk Mads Nielsen frem pannebrasken og headet inn 0-1. Etter dette prøvde Mjøndalen å sette inn en sluttspurt mens FFK så ut til å legge seg bakpå i et forsøk på å forsvare ledelsen. Det klarte de, for det ble egentlig aldri noen veldig store farligheter foran FFK-målet. Dermed kunne vi etter hvert reise hjem igjen til Fredrikstad med tre poeng.

Revisit:
Mjøndalen v Fredrikstad 0-1 (0-0)
1. divisjon
Nedre Eiker Stadion, 24 April 2023
0-1 Mads Nielsen (73)
Att: 1 051
Admission: 80 NOK (concession)

Next game: 26.04.2023: Torp 2 / Borgar v Skjeberg Sport
Previous game: 21.04.2023: Selbak v Gresvik

More pics

Fredag 21.04.2023: Selbak v Gresvik

Jon Erik og jeg hadde benyttet torsdagen til en utflukt til Bohuslän og det gamle stenbrudds-samfunnet Krokstrand for å ta en kikk på Krokstrand IS sin flotte hjemmebane Idefjordsvallen, som nå dessverre ligger ubrukt etter at klubben tilsynelatende har lagt ned driften. Dette er en bane mange i vårt distrikt visstnok ble godt kjent med i tidligere år, for jeg har hørt flere fortelle om treningskamper der på en fin gressmatte som ofte var nokså tidlig klar. Den ligger også idyllisk til med utsikt over fjorden og over til Norge, og det hadde vært artig om det etter hvert ble blåst liv i Krokstrand IS slik at man kunne sett fotball der igjen.

Men det får eventuelt bli en annen gang. Denne fredagen var det snarere en kamp på kunstgresset til Selbak som sto i fokus, og det var Gresvik som var bortelaget som skulle komme på besøk og stå for motstanden. Etter to runder av Østfolds 5. divisjon sto Selbak med full pott etter seiere både hjemme mot Trosvik og borte mot Råde 2. Det gjorde imidlertid også Gresvik, som hadde slått Berg borte og Lisleby 2 hjemme. I fjor var Selbak en av de som ledet an tidlig, men man kan vel si de mistet opprykket grunnet en dårlig periode etter sommerferien. I år har jeg igjen tro på at det kan bli opprykk for ‘lerpæddene’. Gresvik endte i fjor på en sjetteplass i denne divisjonen.

Gressmatta på Selbak Stadion var tydeligvis ikke helt klar ennå, så kveldens kamp skulle altså spilles på kunstgresset, men man håpet at gresset kunne tas i bruk til neste hjemmekamp når Begby skulle komme på besøk til et lokalderby. Det hadde allerede møtte om en del folk da jeg ankom, og jeg ble stående på skyggesiden til kampen ble sparket i gang for å ta et par bilder, før jeg etter hvert fortsatte runden over på den andre langsiden (mot gressbanen), der Pål og et par andre kjente allerede hadde installert seg i sola og til og med tatt med egne stoler kjøpt på Europris for anledningen.

Innen den tid hadde allerede Hans-Ludvig Lutnæs gikk de grønnkledde vertene ledelsen 1-0 i det tredje minutt, så stemningen var god blant hjemmefolket langs sidelinjen da jeg som nevnt sluttet meg til noen kjente, mens noen tilreisende klaget over at Selbak spilte ‘ræva-fotball’. Det får stå for deres regning, men ble til tider også litt småampert i visse situasjoner både ute på banen og på sidelinjen. Og uansett hva man velger å kalle det Selbak driver med, ser de temmelig gode ut på vårsesongen også i år. Drøyt fem minutter før pause måtte Gresvik-keeperen gi en retur, og Lutnæs var frempå igjen og doblet Selbaks ledelse med sitt andre for dagen. Gresvik hadde dog hengt ok med i løpet av de første 45 minuttene, men det sto 2-0 halvveis.

I det 57. minutt var det store Selbak-sjanser. Gresvik fikk med nød og neppe blokkert på streken, returen gikk i tverrliggeren, før ballen til slutt ble kjempet i mål av Thomas Kolseth som dermed økte til 3-0. Jeg sto med en følelse av at Gresvik ikke ville klare å komme tilbake fra dette, og innbytter Herman Blystad fjernet all tvil da han i det 78. minutt headet inn 4-0. Samme mann satt på overtid spikeren i kista ved å fastsette sluttresultatet til 5-0 fra straffemerket. Summa summarum; en fortjent seier og tre nye poeng til Selbak til slutt. Og min spådom var fortsatt at de skal bli vanskelige å stoppe i år.

Revisit:
Selbak v Gresvik 5-0 (2-0)
5. divisjon Østfold
Selbak kunstgress, 21 April 2023
1-0 Hans-Ludvig Lutnæs (3)
2-0 Hans-Ludvig Lutnæs (41)
3-0 Thomas Kolseth (57)
4-0 Herman Blystad (78)
5-0 Herman Blystad (90+3)
Att: 102 (h/c)
Admission: 50 NOK (optional)

Next game: 24.04.2023: Mjøndalen v Fredrikstad
Previous game: 19.04.2023: Veum v Torp 2 / Borgar

More pics

Onsdag 19.04.2023: Veum v Torp 2 / Borgar

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

På dagen 37 år etter at jeg så oppgjøret Torp v Borgar (som for øvrig endte 3-0 til Torp), skulle Torp 2 / Borgar spille bortekamp mot nyoppstartede Veum på Merkurbanen. Både Borgar og Torp 2 slet med å stille lag også i år, og i likhet med i fjor stiller de derfor altså som Torp 2 / Borgar. Hva gjelder Veum, hadde det jo vært knyttet stor spenning til hvor de skulle spille sine hjemmekamper, og de hadde håpet å kunne spille på Veumbanen, men det har ikke latt seg gjøre. Det ble etter hvert klart at de skulle spille på Kongstenbanen, men inntil den var klar måtte de bruke en av banene på Merkur, og da ble det den kommunale Merkur 1.

I skrivende stund har vi jo nylig også blitt informert at samtlige av Veums hjemmekamper nå har blitt omberammet dit, da en udugelig kommune tydeligvis ikke klarte å sørge for spill på Kongstenbanen. Det som skulle vært den første kampen på Kongstenbanen i mai, måtte flyttes inn i Østfoldhallen fordi kommunen ikke har klart å få tak i mål til Kongstenbanen! Senere har altså alle deres hjemmekamper blitt omberammet til Merkur. Synd for alle de som hadde gledet seg til kamper på gresset på Merkurbanen, men dette er i forbindelse med akkurat denne kampen uansett å foregripe begivenhetenes gang.

Da jeg denne kvelden busset inn til Fredrikstad for å se kamp, var jeg nemlig vel vitende om at jeg denne gang måtte ta til takke med en revisit og kunstig banedekke. Etter å ha hoppet av buss nummer 116, spaserte jeg bort til Merkurbanene. På plass på Merkur 1 var allerede Jan Roar, som fortalte at oss Hilde ville dukke opp etter hvert, for å se den unge håpefulle. Dette dreide seg om en kamp i 7. divisjon Østfold avdeling 1, der Torp 2 / Borgar en uke tidligere hadde serieåpnet med å tape 1-2 hjemme for Skiptvet. Veum på sin side skulle nå spille sin første seriekamp, men ut fra blant annet treningskampene var alle klar over at de ville få det svært tøft.

Det fikk vi også et prov på nokså tidlig, for allerede etter seks minutter tok Borgar (som jeg for enkelthets skyld kaller de) ledelsen ved Mario Thornquist Berntsen, og to minutter senere hadde Simon Olsen doblet ledelsen med en heading etter en aldri så liten keepertabbe der sisteskansen muligens fikk sola i øynene. Espen Davidsen økte til 0-3 etter et kvarter, og René Johansen lobbet inn 0-4 i det 25. minutt, før samme mann var frempå igjen og la på til 0-5 fem minutter senere. Mario Thornquist Berntsen puttet på til 0-6, og i det 40. minutt skjøt Simon Olsen i stolpen og i ryggen på keeperen og inn. Et minutts tid senere sørget Robin Nyberg for at det sto hele 0-8 til pause.

Simon Olsen noterte seg for hattrick med et flott skudd i det 52. minutt, og nå begynte jeg å komme ut av tellinga når også René Johansen noterte seg for hattrick og sørget for tosifret fem minutter senere. Timen var akkurat passert da Mikkel Wernersen økte til 0-11, og deretter scoret Simon Olsen sitt fjerde for kvelden. Snaut halvveis ut i andre omgang headet Robin Nyberg inn 0-13, og etter at Hans-Martin Wehler hadde økt til 0-14, noterte også Nyberg seg for hattrick ved å øke til 0-15. Det var fortsatt nesten tjue minutter igjen, så jeg mistenkte at dette kunne bli veldig, veldig stygt (det kan man jo for så vidt si at det var allerede), men det ble faktisk ikke flere mål for bortelaget. I stedet fikk vi faktisk se en Veum-scoring.

Den kom med noen minutter igjen, med Tom André Ludvigsen som målscorer, og utløste dagens største jubelbrøl samt banestorming fra noen av de fremmøtte. Artig for Veum-gutta, og man får for deres del håpe at de klarer å holde motivasjonen oppe og fortsatt synes det er moro selv om det nok vil bli noen slike tap gjennom årets sesong. Jeg hadde som sagt kommet litt ut av tellingen på et tidspunkt, og trodde først det hadde endt 1-16 da jeg forlot Merkur. Det var først da jeg satt på bussen hjem at jeg oppdaget feilen og innså at det ble 1-15. Som sagt, det gjelder nok bare for Veum-gutta å ikke miste motet.

Revisit:
Veum v Torp 2 / Borgar 1-15 (0-8)
7. divisjon Østfold avd. 1
Merkur 1 (kommunal), 19 April 2023
0-1 Mario Thornquist Berntsen (7)
0-2 Simon Olsen (9)
0-3 Espen Davidsen (16)
0-4 René Johansen (25)
0-5 René Johansen (29)
0-6 Mario Thornquist Berntsen (37)
0-7 Simon Olsen (40)
0-8 Robin Nyberg (41)
0-9 Simon Olsen (52)
0-10 René Johansen (57)
0-11 Mikkel Wernersen (61)
0-12 Simon Olsen (64)
0-13 Robin Nyberg (66)
0-14 Hans-Martin Wehler (72)
0-15 Robin Nyberg (73)
1-15 Tom André Ludvigsen (88)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free

Next game: 21.04.2023: Selbak v Gresvik
Previous game: 18.04.2023: Torp v Spydeberg

More pics