Fredag 29.12.2023: Benfica v Famalicao
Sammen med min mor og min bror befant jeg meg i Portugals hovedstad, Lisboa, der vi skulle tilbringe fire dager i romjula. Litt fotball klarte jeg selvsagt også å få klemt inn, og torsdag kveld hadde jeg fått fullmakt til å se oppgjøret mellom Estrela da Amadora og Arouca, men det var ytterligere en kamp på agendaen, og det med en langt mer navngjeten klubb som hjemmelag. Denne fredagen skulle nemlig selveste Benfica i aksjon på Estádio da Luz. Det hadde også mitt reisefølge sagt seg interessert i å være med på, men så gjaldt det bare å få kloa i billetter. Da tiden var kommet for å forlate Norge på onsdagen, var billettene som lå ute fortsatt kun tilgjengelige for betalende medlemmer, men Benfica har flere sjapper rundt om i den portugisiske hovedstaden, så jeg valgte å sjekke det ut nærmere da vi kom dit ned.
Billetter kunne vi strengt tatt få kjøpt, men etter flere runder innom en av klubbsjappene rett ved hotellet vårt i løpet av torsdag formiddag, viste det seg at det ikke var så lett å få tre billetter ved siden av hverandre. Da vi etter frokosten på hotellet stakk innom, fikk vi beskjed om at det fortsatt ble lastet opp billetter som sesongkortinnehaverne sier fra seg, og ble anbefalt om å komme tilbake om en times tid. Da vi gjorde det, var beskjeden fortsatt den samme, med anbefalinger om å vente 2-3 timer, så vi bedrev i stedet litt turistvirksomhet i et par timer før vi prøvde oss igjen. Alle gode ting var denne gang ikke tre, for beskjeden var fortsatt den samme. Vi kunne få billetter på samme seksjon, men ikke ved siden av hverandre, og min mor bestemte seg for at hun ikke var så interessert i å dra om vi ikke kunne sitte sammen. Jeg foreslo å vente litt til, men hun forsikret om at hun ville ha det minst like bra på hotellet med en bok hun hadde kjøpt med.
Dermed ville det kun bli min bror og meg på Benfica-kamp, men først hadde vi mesteparten av fredagen til rådighet. Etter frokost tok vi metroen ut til Oriente og besøkte Oceanário da Lisboa, som er et av Europas største akvarier. Inngangsbilletten vi hadde kjøpt gjaldt også for taubanen Telecabine Lisboa, og etter en tur med den, hygget vi oss med et måltid i denne delen av Lisboa før vi etter hvert returnerte til sentrum. Da det omsider var på tide for min bror og meg å sette kursen mot Estádio da Luz, tok vi metroen til stasjonen Alto dos Moinhos, der det yret av liv på utsiden. Folk hadde samlet seg rundt et utall av vogner som solgte både mat og øl, og vi unnet oss et glass øl der før vi gikk den korte veien derfra til Estádio da Luz, hvor det viste seg å være enda flere slike vogner på utsiden. Vi fant etter hvert ut hvorfor det var på utsiden at folk samlet seg snarere enn ved stadionets serveringssteder, for der inne viste det seg å ikke være alkoholsalg selv om de reklamerte med øl (de solgte kun alkoholfritt øl, til stor skuffelse for blant annet min bror).
Benfica – eller Sport Lisboa e Benfica, som er klubbens offisielle fulle navn, bør være nokså velkjent, men den ble stiftet i 1904, og driver med en hel rekke idretter i tillegg til fotball. De er rett og slett den største og mestvinnende klubben i portugisisk fotball, og både 38 ligatitler og 26 portugisiske cuptitler er rekor. To ganger på rad – i 1960/61 og 1961/62 – vant den gjeveste europacupen. Den første av de titlene i europacupen for serievinnere sikret de seg ved å slå Barcelona 3-2 i finalen, og at det ble gjort med et lag utelukkende bestående av portugisere er et tegn på at tidene har forandret seg. Ytterligere et tegn på dette er det faktum at Benfica allerede dagen etter skulle spille ny kamp i den portugisiske cupen. De stilte riktig nok reservepreget, men den kampen er av betydning fordi det var Benfica-debuten til deres største spiller, Eusébio.
Med ham på laget forsvarte Benfica europcaup-tittelen året etter, og Eusébio scoret finalens to siste mål da selveste Real Madrid ble beseiret 5-3. Sistnevntes Ferenc Puskás scoret for øvrig alle spanjolenes tre mål, og ble den første spiller til å score hattrick i en europacupfinale men likevel være på det tapende laget. Men det var altså Benfica som på andre år på rad kunne heve fotball-Europas gjeveste trofé. De fortsatte også en grådig trofé-sanking hjemme i Portugal, og må i så måte sies å være den største av ‘de tre store’ i portugisisk fotball. Sammen med Porto og Sporting Lisboa har de dominert totalt, og faktum er at disse tre siden ligaens oppstart i 1934 har vunnet hele 87 av 89 mulige ligatitler, og er de eneste tre som har spilt samtlige sesonger i toppdivisjonen uten å noen gang rykke ned. Det var ikke overraskende disse tre som nå også ledet an på toppen av tabellen, for før denne runden toppet Sporting ett poeng foran Benfica, med Porto på tredje to poeng bak der igjen. Benficas gjester denne kvelden var Famalicao, som befant seg på en sjuendeplass.
Estádio da Luz er Portugals største fotballstadion, og etter å ha blitt bygget til fotball-EM i 2024, åpnet det høsten 2023. Det deler imidlertid navn med et tidligere stadion med samme navn (klubbens hjemmebane i årene 1954-2003), og begge disse hadde det offisielle navnet «Estádio do Sport Lisboa e Benfica». På folkemunne var det dog navnet Estádio da Luz som satt seg, og det kan enkelt forklares med anleggets beliggenhet i et område av byen som heter nettopp Luz. Dagens utgave er et flott og moderne anlegg med en tilskuerkapasitet på 64 642, og vi befinner oss for øvrig i den nordvestlige delen av Lisboa. Våre plasser var temmelig høyt opp på på øverste nivå på den ene langsiden, og derfra kunne vi snart bevitne et lysshow av dimensjoner. Da også ørnen som er klubbens maskot hadde flydd en runde inne på stadion og landet på klubbemblemet, var vi etter hvert klare for kamp.
Hjemmelaget Benfica startet friskt, og Tiago Gouveia var farlig frempå i kampens femte minutt, da han tvang frem en god redning fra Famalicao-keeperen. Kun et lite minutt senere var det Rafa Silva sin tur til å prøve seg fra god posisjon, men hans avslutning traff ikke innenfor stengene. Familicao kom etter hvert litt mer med, men uten å skape de største farlighetene foran Benfica-målet, og det virket egentlig litt skumlere når Benfica kom fremover. Om vi hopper litt frem til en halvtime ut i kampen, kom Benfica fossende, og Rafa Silva fikk tredd ballen videre til Arthur Cabral, som fant nettmaskene og utløste jubel blant de 58 725 betalende tilskuerne. Cabral prøvde seg igjen noen minutter senere, men uten like stor suksess denne gang, og da heller ikke gjestene fant veien til målet, sto det 1-0 til pause.
Etter pause var kampbildet nokså likt, men Famalicao kom med et par skremmeskudd. Ikke minst var det tilfelle om vi spoler frem til kampens 72. minutt, da deres bestemann, Zaydou Youssouf traff stolpen med et skudd fra drøyt tjue meter. Sekunder senere hadde gjestene også en heading like utenfor. Begynte Benfica å leve litt farlig? Nja, i det 85. minutt slo de til igjen etter godt angrepsspill, og ballen ble lagt tilbake til Rafa Silva som med en fin avslutning doblet ledelsen til 2-0. Dette var for øvrig et av få mål jeg så i løpet av de to kampene på min Portugal-tur som ikke skulle dobbeltsjekkes av VAR. I kampens nest siste ordinære minutt fjernet Petar Musa all tvil ved å fastsette sluttresultatet til 3-0 etter fint forarbeid av Rafa Silva. Benfica gjorde dermed jobben og tok de tre poengene.
Vi unnet oss litt snadder fra en av matbodene på utsiden før vi lot metroen skysse oss tilbake til sentrum. Vi hadde også hele lørdagen til rådighet i Lisboa før vi skule fly hjem grytidlig på søndagen (som for øvrig også var nyttårsaften). Lørdagen ble benyttet til en utflukt til den vakre turist-byen Sintra, som viste seg å være en skikkelig turistfelle, samtidig som det er noe de besøkende absolutt bør få med seg, for det er ikke helt uten grunn at den med sine slott og mauriske festningsverk står på UNESCOs verdensarvliste. Turen til Portugal og Lisboa hadde i det hele tatt vært en suksess, og egentlig kunne vi tilbragt noen dager til i byen, for det var mer å se og gjøre. Portugal ble land nummer 34 som jeg ser fotball i, og nå er spørsmålet hva som blir det neste i den rekken. En aldri så liten nedtur var det for øvrig også å komme fra Portugal og hjem til snø og is og klin her hjemme i Norge.
Portuguese ground # 2:
Benfica v Famalicao 3-0 (1-0)
Primeira Liga
Estádio da Luz, 29 December 2023
1-0 Arthur Cabral (31)
2-0 Rafa Silva (85)
3-0 Petar Musa (89)
Att: 58 725
Admission: 45 euro
Next game: 19.01.2024: Askim Fotball v Sparta (@ Østfoldhallen)
Next portuguese game: ???
Previous game: 28.12.2023: Estrela da Amadora v Arouca